I dag var ikke været like bra som i går her i Trøndelag, men det er ikke noe hinder for å ta seg ut. I dag ble min mann med også. En blir litt lei av å gå i nærområdet til bostedet mitt, selv om det er toppers natur her altså. Men fotoapparatet mitt ville gjerne oppleve noe nytt. Så jeg foreslo og ta bilen å kjøre inn til byen Levanger, og så parkere bilen ved bryggestua, så ta beina fatt rundt Eidsbotn. Dette er en tur på ca. 1 mil, det skulle nå gå greit. Jeg synes det er hyggelig å gå tur, og så får en så mange sanseinntrykk under veis. Det være seg lukter, syns- og hørselsinntrykk. vann som renner, lukt av tare / tang og sjø. Supert er det ! Det var noe surt og kaldt på runden i dag. Her er mine fotoshoot fra turen rundt Levangersundet / Eidsbotn.
Hester på gård nær Nossum travbane
Nettopp startet runden, ny bro er under byggeing ved sjetèen, stilig !
Nybroen ved sjetèen og inn mot byen
Spennende liten pir ut i sjøen
Nesten alt fanger oppmerksomhet hos et våkent øye
Som disse mosedekte trærne, vakkert
En skimter Alstadhaug i det fjerne
Et gløtt opp mot byggefeltet på Julsborg
Alstadhaug kirke
En forflytter seg litt og vips får en en annen stemning i bildet
Flere nybygg ved Nossum
Nærmer oss byen igjen
Broanlegget fra andre siden, nå aner en snart slutten på gåturen
Ærverdige #gamle skolen”
Nesten kommet fram til bilen, da kom det en snøbyge. Skikkelig bra “tima” tur
Da vi kom hjem smakte det godt med saltkjøtt og rotgraut som vi sier her. Det heter vel kålrabistappe noen steder. Det ble ikke feittirsdagsmat på tirsdagen som var, pga. hektisk hverdag på jobb. Men smakte like godt i dag.
På lørdag fikk jeg lyst til å pakke med meg fotoapparatet på gåtur ut i Norges og nærmere bestemt Nord-Trøndelags vakre natur. Turen gikk hjemmefra og utover til et sted ved sjøen som heter Djupvika. Blir vel ca. 8 km. gåtur til sammen hjemmefra. Mannen min ville heller sitte hjemme og se på TV, det er jo VM i Falun. Jeg er ikke så interessert i det, mye bedre å komme seg ut. Det er deilig å komme seg litt ut i friskluft. Jeg er svært heldig som har så flott natur i rundt meg her jeg bor. En må passere et sted som kalles Skånes og det er et yndet utfarssted for folk som vil ut i naturen og ved sjøen. Det er flere sitteplasser og ildsteder på stedet. Jeg tror de fotoer jeg har tatt vil vise hvor flutt det er. Så var ikke været så verst heller her i Trøndelag. Det er jo så lite snø på fjellet for tiden at sjøliv blir tingen denne vinterferien. Utrolig vårlig til å være i februar.
Et landskap på turen, nesten ikke snø her i lavlandet. Men det var ekstremt høy flo
(Jeg setter “hjemmelaget” med anførsler, da jeg er meget glad i Toros pizzafyllblanding med tomat og løk som basis for fyll)
På fredags kvelden hadde vi “hjemmelaget” pizza her i huset og da ble det litt fotografering, samt oppmålig av ingredienser for å lage en oppskrift her på bloggen.
INGREDIENSER :
(mangler ost på bildet, men er selvsagt siste ingrediens i pizza):
Deig:
1 l. mel Alle ingredienser blandes og knas (jeg bruker fingrene)
3 dl. varmt vann Deigen trykkes ned i smurt langpanne (jeg smør formen med melange)
1 dl. matolje
1/4 ts. salt
1 pk. tørrgjær
Deigen ferdig i formen
Langpannen dekkes med klede og så får deigen heve i ca. 30 – 45 minutter
Fyll:
2 pk. Toro pizzafyll med tomat og løk
(men tomat kan også brukes eller tomatpurre)
Videre tar jeg
800 g. karbonadedeig
2 stk. løk
2 stk. paprika
1 liten boks mais
Karbonadedeigen brunes i stekepanne med olje / smør
Løken kuttes og brunes i stekepanne med smør / olje
Jeg steker til slutt alle ingredienser i fyllet litt
Alle ingredienser blandes og kokes sammen med pizzafyllpakkene / med tomater
Fyllet has utover deigen. Jeg bruker å strimle litt vanlig Idun ketshup over deigen først
Den beste pizzaen har godt med fyll
Godt med ost og pizzakrydder som topping
Stekes så i stekeovnen på 250 ¤C på midterste rille i ca. 20 – 30 minutter / til toppen er passe gyllen
Etter som jeg digger å fotografere, og ofte drar ut i naturen på fotoutflukter på jakt etter lyset og flotte motiver, er det på tide med et foto for dagen. Jeg er nok snart tilbake i god gammeldags “bloggeform”, nå da jeg plutselig har fått bedre tid. Da måtte jeg jo bare dele et bilde med leserne. Dette bildet er tatt en dag det var litt ruskete vær og delvis null sikt innover i landskapet. Fotoet er tatt på Støreshøgda i Skogn, Levanger. Nord-Trøndelag for dere som ikke er så kjent her i distriktet. På den høgda står det en trerekke som jeg ofte finner tilbake til. Et flott fotomotiv i skiftende årstid, lys, vær og stemning. Så står det en furu der som ligner veldig på den furua som finnes bak på fyrstikkeska, særlig om en ser den fra en viss vinkel. Vakkert !
Så skriver en 19.02.15. Hui og hei hvordan tiden går. Med de temperaturer vi har utendørs her i Trøndelag nå, så aner en at det nokså snart er vår i emning også. Det er jo godt om det samtidig kunne ha vært sol. Men det vinterværet jeg liker best er stabilt snøføre, og da uten salt på E-6, og 5 – ¤C. Det hadde vært fint det, 50 cm med snø i lavlandet, og den kan gjerne ligge i trærne, så det blir som et flott julekort over vinterværet. Men jeg har da levd lenge nok til å vite at været rår jeg ikke over, og ikke andre på to føtter heller. Egentlig prøver jeg ikke å være så opptatt av været, da jeg likevel ikke kan gjøre noe med.
Min mann er på ettermiddagsjobb og min 18-årige lærlingesønn på Kværner har jobbet overtid utover, så i dag fikk jeg spise favorittmat, nemlig sushi, ikke hjemmelaget nei, men like fullt smakfullt. Jeg har til og med lært meg å spise med pinner. Men ikke uten at en arbeidskollega av meg har stått på for at jeg skal bruke pinnene i stedet for bestikket. Hun bruker å si: “Tenk hvor kjekt er det ikke å imponere om du er på restaurant, å ta opp pinnene og spise med de. Ser mer eksklusivt ut da,” sier hun Det hender at vi to “sushielskere” har sushi til lunsj på jobb. Jeg elsker sushi ! Nedenfor et koselig bilde av sushibordet.
Ellers av aktivisering etter jobb har jeg sjekket resultater etter VM i Falun. Enda jeg absolutt ikke har noen interesse for sport i det hele tatt. Men på jobben til min mann blir alle involvert, både de som jobber der og partnere, i VM.tipping. Vi bruker også å tippe under OL, når det er det. Det går ut på at hver enkelt betaler inn 50 kr. og leverer et ferdigutfylt skjema med navn på nasjoner rangert som nummer 1, 2 og 3. Det er en på jobben til min mann som bestemmer oppsettet / hvilke øvelser som blir representert, og vi fyller inn. Så leverer vi det inn og blir registrert, så får vi pr, mail jevnlige oppdateringer. Tror dere ikke at jeg fikk full score på første øvelse, nemlig sprint klassisk for kvinner, hele 10 poeng. Det ergrer meg at min mann leder med 2 poeng, da han faktisk hadde satt inn den samme plasseringer som meg på sprint kvinner, men han fikk inn Norge på bronseplass på mennenes sprint og fikk der for 2 poeng for dette. Men dette tar jeg vel glatt igjen. Jeg må innrømme at jeg googler litt før jeg tipper, så jeg har en viss peiling. En får 5 poeng for gull, 3 poeng for sølv og 2 poeng for bronse. På grunn av spenningen blir jeg dratt inn i det, altså sportens verden. Når andre snakker om en kar ved navn Petter, bruker jeg å spørre Petter hvem, og se passe dum ut, he-he ! Jeg følger jo egentlig ikke med. Når det er sagt så synes jeg denne Petter og Mullar Krekar får alt for stor plass i medier. Det er da viktigere ting enn dette som bør på forsidene av aviser, etter min mening. Nå ble det nok noen lesere her som gikk ut og ikke ønsker å lese mer av dette blogginnlegget, men det får så være, he-he ! På bildet nummer 2 vises skjemaet / mitt oppsett. Kan dette være en god løsning å innføre også på andre arbeidsplasser? Meget sosialt og spennende, samt en kan jo vinne over 1000 kroner på sammenlagtseieren. Alt etter hvor stor innsats / pengesum en legger i, og hvor mange arbeidstakere som er med.
På det siste bildet er nok en favoritt hos meg når det gjelder “kosemat”, nemlig croissant. Jeg er så glad i croissant at jeg burde ha vært født inn i denne verden som franskmann. På – 89 – 1990-tallet, husker ikke helt, var jeg på studietur til Frankrike, Paris, med mine medstudenter på sykepleierhøgskolestudiet. Det jeg husker ganske godt er første gang jeg smakte croissant. Det var jaggu meg nydelig. På hotellet vi lå på var det fast innslag under frokosten å få servert croissant. Selvsagt savnet jeg grovbrødet etter flere dager med denne kosten. Men jeg synes det er mye bedre å få det en sjelden gang i blant, her hjemme i Norge.
Ellers bør jeg få sagt at denne damen nå begynner å normalisere hverdagene mer og mer nå, da teaterperioden er over for denne gang. Jeg håper virkelig jeg får flere oppdrag i teatersammenheng og går bare og venter på mail eller telefon, he-he !
Å feire Valentines Day er ikke en skikk jeg har et supert forhold til. Men det er da hyggelig å kunne gi sin kjære litt oppmerksomhet i hverdagen. For noen år tilbake eksperimenterte jeg litt med lys og ulike stillebein i forhold til denne dagen, så fikk jeg tatt noen bilder av det. Fotoene jeg vil vise i dag kommer fra dette eksperimentet + at jeg har lagt med et bilde som også passer på dagen, som har vært Innherred fotoklubbs presentasjon i årboka til NSFF (Norsk Selskap For Fotografi).
Ellers dagen i dag, jo den er viet teater om litt. Det er “Vinsjan på kaia” igjen med Verdal teaterlag. Har nå bare denne i kveld og to forestillinger i morgen. Det har vært en suksess. Artig ! Men når jeg kommer hjem har jeg et stort sushibrett stående, så vil det bli litt vin og hygge med min mann.
I kveld vil jeg legge ut et foto som fikk delt førsteplass ved Innherred fotoklubbs uhøytidelige fotokonkurranse som går hver måned. Vi hadde klubbmøte med årsmøte i går kveld. I klubbmøter bruker vi å stemme over månedens bilde. Denne gangen var gitt oppgave på forhånd, altså temaet; “TRE”. Fotoet jeg tok er fra i høst, da jeg var nede på Rinnleiret ved badeplassen på Levangersiden av området. Det var en ettermiddag med tykk tåke og fuktig luft. Så fikk vi tolke fotooppgaven fritt. I går kveld kåret vi også vinneren av alle de 10 måneder i året konkurransen går, altså sammenlagtseieren. Sammenlagtseieren gikk til en mann som er superflink og kreativ til å få frem det beste i fotoet. Han fikk et gavekort ved Japan Foto i Trondheim for bragden på 800 kr. I går etter årsmøtet fikk jeg tulipaner fra styret og klubbens medlemmer for to år som leder i klubben. Det har vært ei fin tid og kjekt, men samtidig skal det bli godt å gi “roret” videre til flinke menn og kvinner i det nye styret. De har min aller største tillit. Det blir bra for fortsettelsen. Det er alltid morsomt og vinne en konkurranse. Nå vurderer jeg å levere noe bilder i internasjonale konkurranser og Norgesmesterskapet.
I kveld har jeg spilt teater i stykket “Vinsjan på kaia”med Verdal Teaterlag, nok en super kveld på “pøbben”, men nok av godt drikke og skikkelig lagånd. Det gikk da like bra som før. Skikkelig trykk og flott publikum. Inne i vår siste spilleuke for nå, men det kan godt hende det kommer flere versjoner av denne suksessen som har hatt godt over 13000 publikummere. UTROLIG GLEDELIG !!!
Men nå skal jeg lene meg tilbake i sofakroken å bare kose meg for ei stund. I morgen er nok en arbeidsdag. Den blir sikkert fin, med akkurat passe med utfordringer 🙂
Her kommer bildet; “TRE SAUER UNDER TRE” (Altså godt innenfor oppgaven “TRE”:
Fredag og helg den første helgekvelden siden 28.12. jeg tilbringer i kosekroken i sofaen, supert. Dette på grunn av teateroppsetningen “Vinsjan på kaia” gjennom Verdal teaterlag. Til nå har vi spilt teater for 13000 publikummere, tenk det, en blir ydmyk og glad. Så megabra med helg nå, og tror dere ikke at min første hele dag fri siden først på nyåret blir i morgen, med jobb fem dager i uka blir det det. Den er uten program, det er sikkert. Først tenkte jeg meg en tur til Trondheim, men den tar jeg på mandagskvelden i stedet. Fordi det er så godt å ha en hel dag fri, heeeelt fri, he-he. Fra neste uke er siste forestillingsuke; med teater både onsdag, fredag, lørdag og to forestillinger på søndag. Det etterfølges med festlig lag med aktører og apparat på Stiklestad. Det er jo vinterferie her i Nord-Trøndelag uken etter, så mange har fri dagen etter. Nå kom jeg på at jeg må spørre sjefen min om fri dagen etter, altså mandag 16.02. trolig en “fleksdag”, basert på minutter jeg har til gode eller bør skaffe meg til gode.
I dag har jeg vært på nettverkssamling med helsesøstre og sykepleiere som jobber med asylsøkere og flyktninger på rådhuset i Steinkjer. Dette er meget nyttige dager der en lærer mye nytt, og det er av hverandres erfaringer en høster den beste lærdom. På slutten av dagen så jeg at de store søyleaspene en kunne skimte ut vinduet i femte etasje fra rådhuset på siden mot Grand Hotell begynte å svaie sterkt. Helt i tråd med ekstremvarselet som er sendt ut for Trøndelag for i morgen. Det begynner som smått nå. på vei hjemover måtte jeg stoppe to ganger å forevige med foto, den mørke himmelen og den hvittoppede dramatiske sjøen. Da fikk jeg prøvd ut min nye Samsung Galaxy S 5. Fra før av har jeg som mobil brukt iphone, men synes fotoer er blitt “rævva” med det kameraet som den hadde innbygd. Men er meget fornøyd med min Samsung, men skal jeg på såkalt fototur er det nok speilreflekskameraet mitt, et Nikon D5300 som blir med på turen.
Hvis det blir uvær, som varslet i morgen. Men ikke fare for liv og helse blir det nok en fototur / gåtur, tenker jeg. Det er rekreasjon på høyeste plan !
Her er resultatet fra “photoshootene” på vei hjem fra Steinkjer med mobilkameraet:
Her fra Trondheimsfjorden, ved Røra / Koa
Uværet herjet verre ved Steinkjer og i Beitstadfjorden:
Så hadde “sjøla” tid til et aldri så lite blogginnlegg igjen. Jo, jeg er en travel dame, men trives kjempegodt med det 🙂 På jobb i dag har jeg snakket med en familie fra Syria, med tolk selvsagt. Jeg synes jeg har en passe utfordrende og super jobb som sykepleier på dette området. Hensikten med samtalene er å finne ut om de nyankomne asylsøkerne, direkte bosatte flyktninger via FN og familiegjenforente, har noen sykdommer, og så samarbeide med tilsynslegen om å få dem videre undersøkt, om så er. En blir ydmyk når en føler presset, fluktsituasjoner og de tap som mange der ute i verden opplever. Tenk deg, noen går gladelig ombord i en liten overfylt båt, med de farer som er forbundet med overfarten mellom Afrika og Europa, for å komme til noe bedre for seg og sine. Hvis de overlever ferden (som nesten er det samme som å vinne i lotto) burde de mottatt en stor belønning. Som det å få opphold i et europeisk land, etter hvert jobb etter skole / skolegang for sine barn, nok mat og et tak over hodet. Men i stedet blir de fleste returnert tilbake til det livet de hadde før, enten det var på gata som prostituert, som slavearbeider på en plantasje, som ufrivillig militær, til fattigdom, nød og sykdommer, samt rett i ynkelige fengsel. Nei, vi nordmenn vet ikke å verdsette det livet vi er født inn i. Vi har det alt for godt. Mye vil ha mer. De største truslene mot fred og en levelig verden er ulik fordeling av goder + at vi ikke tar nok vare på klimaet / miljøet vårt. Vi vil ikke gi slipp på vår høye levestandard her i den vestlige verden, før vi ligger og snapper etter luft. Eller til freden blir brutt av en krig hvor alle våpen som finnes kan bli brukt. Det kan skje !
Nei, på en fredagskveld var planen å snakke om noe hyggelig, men så smalt det bare i tastene på PC`n og dette kom ut, he-he ! Men jeg har det best når jeg får holde på med det jeg liker. I kveld har jeg spilt teater, det er en drøm, for nå har vi passert 11 000 billetter og snart er det ikke ledige billetter igjen til “Vinsjan på kaia” med Verdal Teaterlag. Lederen for laget sa at de siste billetter vil være blåst bort etter denne helga. Så løp og kjøp, for deg i området ! Vær ikke for sikker på at ikke teaterstykket kommer til et sted i nærheten av hvor du enn bor i landet. Mange planer diskuteres med folk som ønsker å sette opp stykket andre steder. Så kanskje…….I alle fall er vi en sammenspleiset og herlig gjeng som holder på med teater, og vi elsker det vi gjør, det er nok derfor suksessen kommer. For det som speiles fra oss, smitter over på publikum, så er jo historien, sangene og trykket noe som gjør helheten. Er også ydmyk over å få være i lag med masse dyktige folk.
Etter at jeg kom hjem i kveld har jeg rukket å innta et lite ferdigkjøpt sushifat og vin. Hva skal egentlig drikkes til sushi, er det noe som vet? Jeg synes rødvin passer godt. Sitter nå og nyter roen og freden, med å få ut noen tanker via tastene her. Jeg liker å skrive og kunne ha holdt på i evigheter. Har alltids noe som faller ned i hodet, som kan festes til PC`n.
I morgen, altså lørdag etter at jeg har vært på “Vinsjanshow”, blir det Hollywood og glam, med rød løper. Jo, innvandrertjenesten og kollegaer av meg skal ha det årlige Nyttårsballet. Årets tema er Hollywood. Det gleder jeg meg mye til, og kostymet er klart. Kanskje kommer det noen bilder etter hvert. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt ut noe annet antrekk, men da jeg vil komme noe senere enn alle de andre på nyttårsballet, som følge av forestilling på Verdal, kjøpte jeg noen få effekter, så var kostymet en realitet. Jeg røper det ikke, men noen får se. Dette blir en super helg, det er jeg overbevist om.
HURRA FOR MEG ! Jeg har sagt nei til mitt første forespurte verv for dette året. Dette bør jeg gratuleres for å greie og si nei til, he-he 🙂 I kveld ble jeg forespurt pr. telefon om å bli med i aktivitetsutvalget for Nordtun Grendehus igjen. I det laget har jeg før sittet som styresmedlem i ett år og vært leder i ett år før. Men nå altså så vil jeg ha noen vervfrie år. Jeg har da så mange interesser og så mye annet å bruke tiden min på. Synes da jeg har da gjort min plikt opp gjennom åra nå.
Jeg bare ramser opp interesser som kor / teater / fotografering / akvarellmaling / gå på tur / skrive i blogg / familie / venner + mye mer. En vet da hva en skal gjøre framover på ettermiddag / kveld i alle fall. Er på scena i aulaen i Verdal fire kvelder i uka. Det er så digg med storsuksess for teateroppsetningen “Vinsjan på kaia”. Jeg har blitt utrolig glad i folkene jeg har møtt gjennom stykket og i tillegg liker jeg å ikle meg en annen rolle. Min rolle er som singel 40-årig dame ut på pub, ikke så mye nærmere definert rolle. Så regissør har gitt frie tøyler på hva en legger i det. Men en er vel på “jakt” etter mannfolk da, he-he. Ellers synger vi og danser. ARTIG !
Det er travle tider på jobb også, nye asylsøkere kommer, mens andre drar. Slik er det. Men jeg trives, bevares! Denne uka har jeg vært å fått Hepatitt – B – vaksine ved bedriftshelsetjenesten. En bør være vaksinert når en møter mennesker fra hele kloden, med helt andre helseutfordringer enn oss. “Just in case”. Men det er en myte at flyktninger drar med seg masse sykdommer hit. F. eks. fra jeg startet å jobbe i 2007 med flyktninger / asylsøkere, har i underkant av 10 tilfeller av HIV-infeksjon vist seg, altså på 7 – 8 år. Alle tar rutine blodprøver her i Levanger, så smittsomme sykdommer er lite utbredt. En trenger ikke å frykte noe i så måte, og burde i alle fall ikke være tema, ved evt. frykt for det som annerledes eller ved rasistiske holdninger. Mennesker er mennesker, som deg og meg. med de samme ønsker for seg og sine. Noen få ekstremister kan ikke snu min holdning til det. Jeg behandler alle likt uansett rase / tro / legning / evt. kriminell bakgrunn m.m. Mennesker formes i den sosiale kontekst, noen får mindre og noen får mer. Med sosial kontekst mener jeg ved den familie en blir født inn i, de kulturelle verdier en oppdras til å ha, det miljø og samfunn en lever i og venner en skaffer seg, har påvirkning. Dette former en som menneske på godt og vondt.
Det står på nettsider for tiden fra nyhetsbildet, at folk svarer på spørreundersøkelser at de sjelden orker å lese blogger. Jeg kan ikke se hvem som leser bloggen min, men vet via statistikker jeg har oversikt over at jeg har fra 30 lesere til over 100 lesere i gjennomsnitt, alt etter hva jeg presenterer. Ligger ellers representert blant de 10 på topp beste bloggere mht. lesere for Levanger kommune, i gjennomsnitt.
Ellers så kan jeg aldri legge ut et blogginnlegg om hva som opptar meg, uten å samtidig ha noen fotoer her på bloggen. Det første bildet jeg legger ut under her er ei skål med tomater som bestandig står fremme på benken på kjøkkenet. Tomater oppbevares best utenom kjøleskap, det er sikkert. De blir mye bedre, saftigere og beholder smaken god. Så får dere se hva vi hadde til middag på tirsdag, spekesild eller “spitjisild”, som vi sier her i Trøndelag. vi har det ikke ofte, men fikk så lyst på det.
