På forrige søndag ble det en tur ut med kaffekanne og fotoapparat blant vakre farger. Første vinterdag og gradestokken landet på 21,9 grader. Ja, helt riktig! Du leste ikke feil her. Jeg kledde meg i en treningsbukse i piratstil, de som går rett ned under kneet. Enn å ha bare legger og sitte ute å drikke kaffe, første såkalte vinterdagen. Vi satt like ved bredden av Levangerelva og hørte på fosseduren. Herlig!
Her ser du noen utvalgte bilder jeg tok på turen, skriver litt under hvert bilde:
Et stabbur på området oppe på Staup i Levanger
Fra Levangersundet
Her tok vi kaffepausen vår, min mann og jeg
Rosene blomstrer fremdeles på Staup (tidligere var det en gartnerskole her, men nå er det norskopplæring for innvandrere her. men mye av blomsterprakten oppe på området holdes i hevd, da det er masse turstier på området og et arbore. Vakkert område i Levanger
Noen trær har bare ett og annet blad igjen
Jeg er så heldig å ha kontor her sammen med tilsynslegen for innvandrere en dag i uka. Sitter da i dette bygget. Det femte vinduet fra venstre er mitt og det neste er legen sitt
Bak det buede vinduet sitter jeg. Det er meget fint her på låven som på toppen er restaurert som et stort kurs – og konferansesenter
Herskapelig på Staup
En praktfull ærverdig bygning
En liten vanndam finnes på området også. Nedenfor sees Levanger sentrum
Flotte farger, men de fleste stauder er nå beskjært
Så vannspruten står i kaffepausen
Det ble ikke til at vi satte oss her, tror ikke den ville ha holdt. Det trengs en ny benk her. Vi hadde med oss sitteunderlag, strikket, tovet og gitt i gave til oss av min mor. De er gode og varme og sitte på. Vi satt på berget ved elva
En del av dagen i dag har jeg viet til å rulle rundt på to hjul. Min mann og jeg dro på sykkeltur i dag. Så trivelig at jeg kunne få tatt en tur sammen med min spreke mann, som ofte sykler en tur i helgene. Fra før har jeg en eldre sykkel med tre gir, og den egner seg ikke til å holde følge med min mann. Men før helga kjøpte jeg meg en el-sykkel. Det er det mest fornuftige kjøpet jeg har gjort på lenge. Jeg har vært inne på nettet og sett, og planlagt det lenge. Valget falt på en HAIBIKE trekking 4,0 fra Sykkelhuset i Levanger. Praktisk om jeg trenger service på sykkelen, å handle den i nærheten. Kjøpte i tillegg to stk. sidevesker og et kraftig sykkellås til.
Det blir som å ta med seg trimsykkelen ut. Slike trimsykler som noen folk har på trimrommet hjemme, jeg tenker på. Du får jo trim, du må jo faktisk trø da. Du kan stille inn som du selv vil, med litt drahjelp til ingen drahjelp. Dessuten er det mange gir, og du kan trø tungt om du ønsker det eller lett. Alt etter hva du synes går greit i nuet, og hvor trent du er for tiden. Så mye bedre å være utendørs, nyte naturens lukter og lyder, enn å sitte hjemme å trø på en trimsykkel.
I sideveskene har jeg god plass til mitt fotoutstyr, drikkeflaske m.m. og jeg kan gjerne dra innom butikken å kjøpe med meg matvarer om det trengs. I dag var vi innom Staup Hageland og kjøpte med fire små krukker med blomster på turen, som fikk god plass i sidevesken. Vi dro innom kirkegården på turen og plantet på ei grav i familien. Vi visste at det trengtes da en blomst som mer var en vårplante (perleblomst) og hadde visnet nå. Måtte erstatte den. Etter dette syklet vi ned til Gråmyra, en stor bensinstasjon med cafè og utendørs benker. Vi visste at de solgte softis og kaffe. Det smakte fortreffelig før vi tok turen hjemover. Vi tok en annen rute hjemover, og fikk sett “nystranda” ved campingplassen i bygda, samt sett hvor fine idrettsanleggene stod der, med sandvolleyballbaner, tennisbaner, fotballstadion og friidrettsanleggene. Vi hadde en fin tur, og mannen min syntes det var trivsel å ha med meg på tur igjen. El-sykkel anbefales <3
Bilder fra turen
Den usminkede sannheten, sjøla på el-sykkeltur
Her står mitt nye vidunder
Stilig
Fornuftig kjøp. Motor i kranken
Fargerikt på grava
Her var det kjekt med en stopp
Det smakte med softis og kaffe
Varmt og godt i dag, og yrende liv på “nystranda”
Hvit “sydensand”
Vakkert i dag
Tilrettelagt for utendørs trivsel
Fra campingplassen like ved, bare 10 – 20 m. ned til sjøen ved “nystranda”
Idrettsanleggene i Levanger
Mange fine steder på turen
Så herlig tur. Det ble noen mil. El-sykkel anbefales! <3
Trønderdagen åpenbarte seg i dag med sol fra skyfri himmel. Opp i mot 10 minugrader og vind skulle ikke stoppe meg fra å ta turen over dørstokkmila. Nå ville jeg teste ut julegaven min; Fischer felleski. Etter å ha viet de siste helger til maling, så var det godt å lufte seg litt. Det ble vel mye luft slik med en gang. Da vi kom opp på toppen for å begynne å gå innover, var det en noe sur vind som møtte oss. Da tenkte jeg at dette blir for kaldt. Men etter å ha gått et stykke ble det en meget fin dag.
I dag valgte vi å gå innover mot Skjøtingstua. Vi må kjøre ca. 1 mil for å komme opp til skistadion, før vi setter skiene på. De nye skiene funka greit, men jeg måtte fremdeles yte noe selv, he-he! Hadde forhåpninger om at skiene skulle ha små motorer som trakk meg bortover, men den gang ei :))) Hadde som mål å gå halve distansen. Det var et lurt valg, da jeg er noe utrent. Skjøtingstua ligger 8,5 km. fra der hvor skituren starter. Jeg har vært der noen ganger, men det er svært lenge siden. På den “stuen” kan en få kjøpt kaffe og vaffel bl.a. Men vi gikk “kortdistansen” og tok vaffel da vi kom hjem i stedet. Mye varmere det etter en god varm dusj, he-he!
Ja, nå på søndagen hadde vi bestemt oss for fjelltur. Min mann hadde jo bursdag også på søndag. Men den har vi tenkt å feire om fjorten dager, nærmere min bursdag. Vi bruker alltid og slå to fluer i en smekk da våre bursdager er innenfor tre ukers tid. Så da ble det tur i stedet. Vi valgte en av de toppturene som Levanger kommune`s idrettsråd har på sin liste. Vi skulle ta den krevende Fjellhov, Igltjørna. Det står Igltjørna på skiltene, men det er et tjønn eller tjern på bokmål.
Tror dere ikke vi gikk vill hele to ganger. Vi hadde jo med de kartene vi hadde fått da vi meldte oss på “Ti på Topp”, men det var dårlig merket synes vi. Vi tok alternativ to når det gjelder vei til målet. Det stod ingen ting om at vi måtte gå i 200 meter bort over veien etter parkeringen. Bak en sving. Vi visste ikke i det hele tatt hvilken retning målet vårt lå. Om det lå på høyre eller venstre side av veien, og i hvilken retning, høyre eller venstre. Vi hadde fire alternativer og ikke noe merke å følge. Da var det min mann plutselig ropte; “Jeg tror det er her”, så labbet vi i vei rett oppover en traktorvei. Oppover og oppover inn i skog og over myr, men oppover, stadig oppover. Etter hver begynte stien og ligne på ingenting. I alle fall ikke en sti. Det lå trær som var falt ned og det ble bare mer og mer uframkommelig. Nei, dette kunne da ikke være riktig. Det var tungt å innse det og å gå ned igjen uten å ha kommet til målet.
Da vi var kommet ned til veien igjen, så vi så vidt snurten i noen andre turgåere oppe i en sti. Selvsagt helt på motsatt side av veien fra der vi hadde gått. Der måtte det nå være, vi kikket på hverandre. Da ble det igjen å gå oppover og oppover igjen. Jeg kjente at jeg allerede var litt sliten. Men vi tok oss god tid og jeg hadde ei fotostund ved en gård litt oppe i lia, med sommerfugler og det hele i solskinnet. Riktig så vakkert og idyllisk. Men hadde blitt kaffetørst og det ble også en kaffekopp før vi ruslet oppover og oppover igjen. Nokså bratt var det. Steinete og rett opp. Jeg måtte ta flere pustepauser i bakkene, da mine føtter var som gelè innimellom, av den lange omkroken vi hadde først.
Endelig var vi på toppen ved skiltene. Jo, det stod i kartene vi hadde at vi skulle holde til venstre. Noe også skiltet viste. Det stod og lese at vi skulle komme inn på den stien som alternativ en på turmålet hadde ifølge kartet. Noe vi da altså ikke gjorde. Etter å ha gått langt over våt myr, gikk det oppover på en stor berg- og tyttebærhaug, før vi skjønte at det var noe som ikke stemte. Hvor er den stien da? Tok noen rekogniseringsturer utpå haugen der, men så ikke noe som lignet et vann noen steder. Frustrasjonen steg. Nei, vi går da bare ned igjen, sa min mann. Men vi må da finne fram sa jeg. Vi kan da ta å drikke kaffe i det minste og spise brødblingsene vi hadde med. Det gjorde vi før vi gjorde endereis. Da vi kom langt nede på myra igjen, kommer det to turgåere som går midt over myren på tvers foran oss. Der er det, så hang vi oss på igjen. Det var aldri snakk om å gi opp for min del i alle fall. Jeg ville jo se det stedet jeg hadde hørt så mye fint om.
Men det jeg ikke visste på det tidspunktet var hvor langt det virkelig var før vi nådde målet. Hadde jeg visst det, så hadde vi absolutt ikke gått videre. Vi kjente jo “villgåinga” i føttene. Å gå oppoverbakker og over myrer er liksom ikke “a piece of cake”. Da vi kom på enda en topp og skimtet et vann, tenkte vi endelig nå er vi fremme. Men nei, det stod Krokvatnet på skiltene. Hvor er Igltjørna ropte jeg ut i frustrasjon? Men vi fortsatte. Det ble flere myrer på oss. Heldigvis denne gang med nedlagte planker for å gå på. Over noen topper og inn i en skog, så der, der lå vannet. Herlig, endelig! Det var riktig vann, Igltjørna. Vi skrev navnene inn i boken. Drakk siste rest av kaffen og delte den brødblingsen jeg ikke spiste på det forrige stedet. Fotograferte litt. Nøt solen og stunden, før vi returnerte. Den dagen ble det 11,3 km. 15 507 skritt og hele 35 etasjer opp, stod det å lese på “Helseappen” på min mobil. Min mann var noe i tvil om det var den beste bursdagsfeiringen dette, eller den verste.
Uansett noen bilder:
Ut på tur og blid……enda
Sommerfugl og fotografering. De er jo vakre skapninger
Denne myra, kunne jeg ha vært foruten, et villspor
Endelig fant vi riktig vei
Fjellplassen, en staselig gård / seter. Den er fra 1700-tallet
Informasjon om stedet
Idyllisk beliggenhet
En kjellerinngang
Driftsbygningen. Superlave dører. Enn at nordmenn var så lave av vekst før, på 1700-tallet?
Låveinngangen
Koster på meg enda et bilde av denne vakre skapningen
Stein på stein nedover stien, og også oppover for den sagts skyld
Fjellhov er retningen. Her står jeg og peker. Dette var før vi gikk villtur nummer to
Det finnes ikke vakrere øyeblikk, enn følelsen av å ha nådd målet. Igltjørna. Vakkert!
Der hang sannelig kassen også
Avslapning, endelig
Rasteplass med ildsted ved turmålet
Nydelige fotomål i vannet
En spesielt fin furu må foreviges
Helt herlig å sitte og nyte stillheten ved vannet
Så ble det hjemtur og vi forlater det vakre stedet
Ikke farlig å forsere myrer med slike planker å gå på. Ære være de frivillige som ordner det så fint for oss andre
Så inn i skog
Før en ny myr
Så masse skilt på turen. Vi turte altså ikke å følge skiltet som det står rundløype på. Tryggest å gå samme vei tilbake, fordi den kjente vi nå. Men det hører med til historien at to eldre damer på samme tur, var nede før oss. Uten å ha gått forbi oss noen steder.
Vakkert med flere vann
Krokvatnet på hjemtur
Nå går det i det minste nedover
Vi skimter et vann. Langt der nede på andre siden er parkeringsplassen og bilen vår
Vi passerer gården igjen
Vi skal på andre siden av den idylliske hytta der nede
Skiltet sier PRIVAT VEI, men vi har vært der og gått den
Da nærmer vi oss bilen, men måtta få dette gamle naustet i linsa
Full uttelling på oppoverbakketur på søndagen. Burtjønna som det heter her i Levanger er et meget vakkert sted. Navnet Burtjønna kan oversettes med Burtjernet, så alle som ikke kjenner til trøndersk innherredsdialekt, også kan forstå at det dreier seg om et vann eller tjern. Dette var den andre 10 på topp-turen vi la ut på siste søndagen. Før dette hadde vi kost oss ei lang stund på Reinsjøen med kaffe og kjeks + fotoaktivitet. Se forøvrig forrige innlegg i kategorien friluftsliv. Ikke farlig at turen gikk rett opp, når det er så mye vakkert å se på toppen. Turen er på bare 4 km. tur retur til sammen. Så fullt overkommelig. Det kan være vanskelig å finne den skogsveien en kjører siste stykket med bil til. Da det står i forklaringen på nettet at det er ca. 1 km. fra avkjørselen til Vulusjøen om en kommer om Okkenhaug, men i realiteten er det nærmere 2,4 km. Siste veien til høyre på bakketoppen før du kjører veien ned til og over elva. Det kan synes som om veien går inn til noen bolighus i området, men den fortsetter et stykke til. Kunne gjerne vært avmerket ved skilting. Fint terreng. Du kan gå dit i joggesko, da det normalt er tørt og fint etter skogsveien.
Yeeeesssss! Vannliljer for fotograføyet. Falt nesten ut i vannet for å komme nært nok på. Da hadde fotoutstyr for nærmere 10 000kr. vært en saga blott
Kveldssola skinner i tjernet
På tur oppover bakkene på skogsveien blir gårder stadig mindre der nede i bygda Buran
På tur opp bakkene. Unnskyld frisyren, men blid! Hadde hette på da den regnskura kom på forrige tur samme dag til Reisjøen
Våre følgesvenner
Det første synet som møter oss ved ankomst
En må på andre siden av tjernet for å finne 10 på topp-kassen og benker for å sitte på
Nydelige motiver dukker opp rundt vannet
Helt på motsatt side av der vi ankommer er det sitteplasser i form av benker av fjøl. Vi spiste her kjøpte pizzarester fra Siciliana i Verdal (som vi hadde lørdagskvelden. Første gang vi har bestilt pizza fra nabobygda, men med martna og fest med CC Cowboys i Levanger er det ikke så framkommelig som ellers for biltrafikk, så vi gjorde ett unntak) og så drakk vi selvsagt kaffe
Her henger 10 på topp-kassen
Min mann liker å se igjennom boka for å se hvem som nylig har vært hit til Burtjønna
Supre fotomotiver finner jeg, mens min mann leser i 10 på topp-boka
Ord blir fattige. Synes det er så vakkert. Men det er da grenser for hvor mange ganger jeg kan gjenta dette i teksten her, he-he 🙂
Fikk fanget lyset fra solen i vannet
To turgåere
Til og med bladene er spennende, da de har så mange fargenyanser
Burtjønna innfridde
Vi hørte torden i det fjerne da vi drakk kaffen, og fikk en åpenbaring på nedovertur
Koster på meg et svarthvittbilde av samme sak
En sauemor med to tenåringsbarn fulgte oss både på oppovertur og nedovertur. De syntes sikkert at det var trygt med selskap. Det er jo blitt observert bjørn innerst i Buran og opp mot Tromsdalen, så en kan aldri være sikker
Det begynner å bli kveld før vi rusler inn i bilen
Som om vi ikke hadde fått nok natur servert i løpet av dagens to turer. En til Reinsjøen og en til Burjønna. Så hoppet det jaggu et rådyr over veien og forsvant ned grøftekanten, da vi kom ned til mer sentrale strøk i Levanger igjen, Mule (til høyre i grøfta ved bakketoppen ser du det).
I går på søndagen fikk vi lyst til å bevege på oss. Skal vi ta turen til en av de toppene som er annonsert via Levanger idrettsråd, kanskje? Henvendte jeg meg til min mann. Hensikten med disse kartlagte og arrangerte toppturene er å få folk opp av “godstolen” og ut i Guds frie natur, står det å lese. Det med at naturen er Gudsskapt, det har jeg ingen beviser på, men at folks frie natur er et gode, det er jeg sikker på. I alle fall hadde min mann og jeg godt av en tur ut nå, etter å ha vært alt for rolig i ferien. Vi har fortsatt denne uken igjen av ferien.
Vi kjørte så opp i Vulusjøområdet og innerst inne i Heståsdalen, ved parkeringa til Roknesvollen. Der startet turen vår innover til Reinsjøen. Den hører inn under “10 på topp – turene”. Men den kan ikke karakteriseres som en topp da. Ferden går i nærmest flatt terreng innover myrene, 5 km. tur / retur til sammen. Jeg er virkelig glad for at noen “ildsjeler” har lagt to store fjøler med innpregnert materiale tett i tett bortover myrene, slik at vi lett kan forsere myra og ikke bli våt på føttene. Alle vet vel hvor tungt det er å vandre i våt myr. Nå slipper en det. Herlig! Likevel kan det være lurt med støvler står det å lese, da en må krysse en elv, Heståa. Men jeg så ingen grunn til dette i går, da det var bygd en plankebro, og det var lite vann i elva.
Det var vakkert rundt Reinsjøen. På hjemtur fikk vi en skikkelig regnbyge, eller det var noe hagl i den også. Men pytt, vi er vanntette og det er varmt i været. Her kommer bilder fra turen. Men først må jeg si at det jaggu ble enda en topptur på oss i går. Etter som turen ikke gikk oppover, og vi ikke ble svette en gang på tur til Reinsjøen. Fikk vi på impuls der og da lyst til å ta enda en av disse toppturene, og da ble det Burtjønna. Bilder fra den turen kommer senere. Ja, turlivets gleder vises i bilder; det er roen, naturen, kaffen i friluft og å få rørt seg.
Jeg holder på med oppdateringer etter en påske uten det store nett – og blogglivet. Må jo gjøre andre ting skal en ha noe å skrive om her, he-he. På langfredag dro vi, min mann og jeg til fjells Nærmere bestemt Åbofjellet, kloss inntil svenskegrensa i Verdal kommune. En kjøretur på ca.45 minutter hjemmefra. Vi tar ofte turen opp dit om vi skal kose oss på høyfjellet.
I vår kommune Levanger har vi Vulusjøen. Drar noen ganger dit også. Men der er det så masse med folk. Vi gidder ikke å gå i kø på fjellet. Jeg liker stillheten og roen det gir å sitte å nyte livet med svartkjelskaffe, bållukt og helst varmende stråler med sol. Superherlig!
Været var av variabel kvalitet. Surt og kaldt innimellom. Varmt og herlig når sola dukket opp. Men vi hadde noen deilige timer ute i friluft. Ingen påske uten en tur på fjellet. Mine ski er av eldre modell, smørefrie. Min mann sier at de snart går for å være veteranski og burde ha havnet på museum, he-he. Jeg ser nok også at skiene ikke er de beste om en skal ha det tempoet som andre har bortover viddene. Men de duger til meg, bruker jeg å si. Får se om det blir nye ski etterhvert.I alle fall gikk vi ikke for den store skituren. Bare noen hundre meter for å komme litt utenfor veien og biltrafikken. Det holder for ei fin dag.
Hva er vel påsken uten en grillpølse eller to ute i det fri på påskefjellet?
Svenskegrensa, bare hundre meter fra der vi parkerte
Mine flotte uslitelige bortoverski, Landsem. Vet jaggu ikke om det finnes Landsemski i dag
Herlig!
Ung og gammel furu, tett omslynget. Jeg elsker furuer. Dess mer krokete og gammel dess bedre
Konglefotografering
Virkelig kronglete grener. Her står jeg under og fotograferer rett opp i en furu
Et konglebilde til
Vi fant oss en fin plass å sitte for å nyte stunden
…. og om litt er kaffen klar. Hadde med ved i en sekk hjemmefra, så det gikk fort å ordne bål. Dessuten slapp vi å knekke grener fra de fine trærne. Satte svartkjelen rett på vedlompene, og løftet den opp med en litt større kjepp
Så må den klarne. det ble omsider kaffe og kvikklunsj. Ingen påske uten
Ja, først nå kommer et blogginnlegg fra aktiviteter forrige helg. Nei, det blir ikke bare hendelser fra den helga. Men mer et innlegg om gleden av å gå tur og være ute i frisk luft, samt oppleve vakker natur. Det er så deilig å ta på seg joggeskoene og legge i vei på en frisk gåtur. Spesielt var det det forrige helg med et nærmest vårlig vær her i Trøndelag. Det sies at søndag 5. februar er “kom-deg-ut-dagen” for 2017, og undertegnede var da også på tur må vite. Det er Den norske turistforeningen som står bak “kom-deg-ut-dagen. I det flotte været med skinnende sol, ble det tur både lørdag og søndag. Det var så herlig at det ble en laaaaang tur begge de dagene. På lørdag sier helse-appen min at jeg gikk 7,5 km./ 11 117 skritt og på søndag ble det 10,4 km. / 15 331 skritt. Det er vel godkjent. Turene foregikk i nærområdet.
Etter gåturene de to dagene ble det middagsordning sammen med familien før en hastet seg videre til aulaen på Verdal, hvor jeg spiller i musikkteateret “Levva livet” https://kultar.no/referanser/levva-livet/. Så forrige helg ble en særdeles aktiv helg. Når jeg drar på tur liker jeg å lufte mitt speilreflekskamera, NIKON D 5300. Men mot normalt ble det hjemme disse to dager. Så bildene her er tatt med min iphone. Min turkamerat var min mann.
Det blir nok mange turer framover når det blir bedre tid. Til jul i år fikk jeg flotte julegaver, nemlig 10 på topp-turer. Det koster rundt 150 kr. og da får du kart og veibeskrivelser til flere utflukter som er oppsatt. I tillegg fikk jeg også Kjentmannsmerket for Verdal kommune, eller også kalt 10 på topp, i julegave. Du lurer kanskje på hva det er? Det er Levanger- og Verdal idrettsråd via bedriftsidrettslaget som står bak dette her. En håper med dette å skape sunne vaner og bedre helse hos folk. De har valgt ut flere turutfluktsområder på topper og ellers som det blir litt konkurranse blant befolkningen om å nå innen året er omme. På de ulike stedene er det oppmontert en kasse med ei bok som du skriver navnet ditt inn i. Det vanker også premier til de som har betalt og registrerer seg. Litt misvisende er det at det kalles 10 på topp, da det egentlig er 20 topper i Levanger. På Verdal gjennom Kjentmannsmerket er det hele 37 steder og besøke. Da får jeg litt å gjøre framover, he-he! Men det er så mye vakkert og se, samt deilig å gå tur, at jeg gleder meg. Nå den 1. februar gikk tursignalet for Levanger, mens for Verdal starter det i gang den 10. mai. Det er facebooksider for begge steder, og masse fine bilder fra turer florerer der. Jeg vet at det i alle fall er en person som siden startsignalet gikk for Levanger 1. februar allerede har tatt alle de 20 toppene. Jeg lover ikke ut noe om hvor mange jeg kommer til å passere dette året, men jeg strekker meg så langt jeg kan og har tid til. Jeg tar det som avkobling og rekreasjon med nistepakke og fotoapparat. Her står det litt om hvilke topper Levanger har i år. http://www.innherred.no/nyheter/2017/01/13/Her-er-de-nye-toppene-14054886.ece
Se det flotte vårværet da, ja jeg kaller det vår, nesten ikke snø. Kjørte til Magneten kjøpesenter fra hjemmet i Mulelia. For lesere som er kjent i disse områder, kan jeg fortelle at det ble tur om sjeteen, arboret på Staup og ned i Nordsiveien og om sjøbadet, passerte bare trappetrinnene opp til Staupshaugen. Tok ikke sjansen på å ta den lange trappa opp, skulle jo videre på kvelden og både danse og bevege meg på en scene. Jeg tror at om jeg hadde tatt den opp, ville jeg ikke vært gangfør, he-he 🙂
Sjetebrua i Levanger
Ender i sola
Lang, lang rekke inn til Levanger by
Dette var totalen på lørdag
Ny tur på søndag i nærområdet til vårt hus. Her passeres isformasjoner i berg. For kjentfolk: Gikk hjemmefra, om Skånes, en liten stopp i Djupvika, opp i Børsåsen, om utsiktsposten / gapahuken mot Levanger og Gamle Kongevei hjem
Hestespor ved Skånes
Enda flere spor. Googlet og tror det er rev, men meget lik ulvespor også, men det er meget usannsynlig for stedet. Vet ikke, kanskje det er hundespor? Noen som vet?
I Djupvika som ligger enda lenger inn etter Skånestangen, om du går mot Børøya og Levanger, henger det en kasse for å skrive navnet inn. Men den er ikke med på 10 på topp for Levanger i år. Den har vært med før, vet jeg
Så var det søndagens aktivitetskartlegging, ikke verst av meg nei
I går hadde vi en alle tiders dag i Trøndelag når det gjelder været. Sol fra nærmest skyfri himmel, stille uten et vindtrekk og utrolig varmt for årstiden. Gradestokken krøp noen grader over 20-tallet. Selvsagt kunne vi ikke sitte inne. Så da måtte vi velge en tur-rute ut i naturen. Jeg ville ha både litt utfordrende trimming og synsopplevelser jeg kunne sette i linsa. Ja, kameraet var selvsagt med. Mitt Nikon D 5300 kunne jo ikke bare bli igjen hjemme, det formelig skrek etter å bli “luftet”.
Det jo høst og på fjellet begynner det å synes bedre enn nede i lavlandet. Det er fargerikt. Høsten har vært lun og i lavlandet er det enda meget grønt å se. Mens på fjellet har naturen og årstiden høst satt seg, med alle mulige farger. Det var min mann som foreslo Kråksjøen i Verdal. Bare drøyt 20 – 30 minutter i bil hjemmefra i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Stedet har eller er med på Verdal kommunes “Ti på topp”, men vi fant bare en kasse der gjennom bedriftsidrettslaget for å skrive navnet i. Gåturen opp dit var angitt å være 4,1 km. en vei. Masse folk var ute denne dagen og vi hadde det skikkelig trivelig med medbragt matpakke og kaffe i det flotteste høstvær.
Den siste uka har vært travel, men alt har vært frivillig selvsagt. Så det gjorde godt med den rekreerende turen ut i friluft i går. Jeg har rukket på to ulike kvelder (tirsdag og torsdag) med fotoforedrag siste uka. Det første foredraget var gjennom fotoklubben jeg er medlem av; Innherred Fotoklubb. Da var naurfotograf Dag Røttereng på besøk, og han tok for seg mest et prosjekt han hadde hatt på Smøla. Her var både fotoer, videoer satt sammen av mange hundre stillbilder og formet som en timelaps. Det var fugler i vakkert naturmiljø, solned- og oppganger, kunstneriske måkebilder, svaberg, sjø, himler, vinmøllepark, fraflyttede hus, forfall og rust, båter trær og blomster. Nydelig forestilling!
Så arrangerte Saga fotosenter på Inderøy på torsdagskvelden et fotoforedrag med den anerkjente fotografen William Ropp. Han kan portrettfoto, mer er ikke å si. Men kan ikke helt slutte å si noe heller, he-he. Så jeg må si helt fantastiske bilder av levd liv og uttrykk som tar pusten av en. Så er alle menneskene kunstnerisk satt inn i miljø som speiler personen + at komposisjonen i bildene er magiske, med også matchende fargespill.
Snart blir det å dra på korøvelse. Vi øver fram mot kabareten “Bryllupet”. Jeg skal hente Levangsbyggen og kjøre i dag, så bør vel logge meg av ganske snart, men er på plass igjen senere i kveld her på bloggen 🙂
Så er jeg heldig som fant disse flotte motivene fra turen i går (alle bilder er selvtatte som alltid)
Kunne gjerne ha eid denne hytta jeg. Egen badestrand også, ett stort pluss. Denne hytta ved Kråksjøen eies av Verdalsbruket og er for utleie, så det kan en vel alltids gjøre, leie den altså
Nydelig ved Kråksjøen, mer er det ikke å si
Et naust ved Kråksjøen
Stille vann
Krokete fjelltrær
Her fra Kråksjøkrysset altså, fra parkeringsplassen
Nydelig med solskinn i fargeglade trær
Slik ser det ut når en endelig ser ned til Kråksjøen
Fin sti opp dit, enkelte gjørme- eller myrhull, men kan godt bruke joggesko på en dag som denne
Ikke et vinddrag kruset sjøen, helt blikkstille
Populær sitteplass med bålpanne. Noen unger kledde av seg og vadet i vannet i dag
En flott hytte Verdalsbruket har der for utleie
Utrolig vakkert i går
Et par barn fisket fra denne steinen og jeg var lykkelig over fotofangsten, men noen fiskefangst så jeg ikke det ble. Silhuetter gjør seg i vakker natur 🙂
Her fra et annet tjern på turen innover
Et tre ved vannet
Flere tjern på turen, se så flott fargespill
Nesten nakent fjell
Vel hjemme og fin avslutning på turdagen. Fårikål som er min favoritt blant middagsretter. Jeg liker mye saus, det er så godt !
Nå er vi jaggu inne i siste dagen av juli. Jeg har vært på flere turer ut i friluft i det siste, men deler først her et innlegg som har ligget i bloggarkivet siden mai måned, uten å bli publisert. Jeg tok jo velfortjent ferie fra “blogglivet” i vår / sommer. Når en har jobbet med ett innlegg, bør en også få det ut til folk, så her kommer det. Den 21.05. var jeg og min mann ut på tur. Jeg har jo vært noen få turer på Bokkhaugen i Skogn – Levanger før også, men først denne dagen gikk jeg rett opp uten noen form for pauser.
Jeg er jo med på noe som heter 10 på topp her i Levanger, og det går ut på å bestige eller gå ned til flere merkede turmål i området her. Enten er det mye stigning eller så kan turen gå til en post ved sjøen. Det er meget godt å være med på dette, fordi du har jo egentlig lyst til å nå alle de avmerkede postene på kartet. Så kan en jo bli en tanke sprek av det 🙂 Et kart og beskrivelse fikk jeg etter å ha betalt inn 150 kroner. Utsalgsstedet jeg kjøpte min deltagelse på var ved en sportsbutikk her i Levanger. 10 på topp er i regi fra Levanger Idrettsråd.
Ellers i mitt fravær fra “blogglivet” så har jeg møtt på mange personer som sier at de hver gang leser mine innlegg på bloggen, og det er utrolig hyggelig !!! Setter stor pris på hver og en, ha en stor TAKK !!!
Jeg legger innlegget om turen på kategorien “Friluftsliv”, men noen bilder hører inn under fotografier også, men, men, et valg må tas 🙂
Turbilder (jeg har alltid selvtatte bilder her på bloggen)
En åpenbaring fra turen. Meget vakkert med silhuetter av skog mot denne spennende himmelen. Dette er fra turen ned, noe senere på dagen
“Så skimrande var aldri havet”, synger Evert Taube, den svenske visesangeren. Bortsett fra at dette faktisk er et vann eller lite tjern, så synes jeg beskrivelsen i sangen passer godt
Her har jeg allerede besteget en lang motbakke fra parkeringsplassen. “, 2,2 km igjen til toppen. Her på skiltet står det Bokkhaugen med o, mens på informasjonen + kartet står det Bukkhaugen med u. Det siste høres mest riktig ut, synes jeg. Hva er riktig tro? Noen som vet?
Jeg begynner alltid med en stopp her for å fotografere denne trolske tørre furua. Dette er min totalt tredje tur opp til Bokkhaugen. Ja, ja, en liten stopp ble det, he-he 😉
Det er flere hytter rundt dette vannet
Det var en del folk på toppen og vi møtte mange kjenninger i stien. Et flott og meget populært område. tenk, det er noen pensjonerte som på eget initiativ og på dugnad har laget en toppers sti, slik at en godt kan få en rullestol opp også. de bringer til og med ved opp, og det er flere bålplasser
Utsikt fra toppen. Du kan se stien langs med vannet der nede
Jeg kan nesten se helt hjem. Kværner skimtes med sine stålkonstruksjoner og kraner, og vi bor bak åsen foran
Her ser en Skjøtingstua, dit har jeg vært på ski et par ganger, også et populært turmål, spesielt på vinters tid
Vakre Tomtvatnet, fra Bokkhaugen
Tror dette er Tvårråsjøen, kanskje?
Levanger sentrum
En kan se ned i sentrum av Levanger, med Sykehuset Levanger (den store blokklignende bygningen)
Usikker her også, på hvor det er. Noen som vet?
Så ser en bygda Skogn. Herfra kommer min mann
Så ser en helt ut til Mosvikbroa
På vei ned igjen. En passerer toppen av Torsbustaden alpinanlegg. Levanger har alle fasiliteter 🙂 Men er enkelte vintre i manko på snø, men mye kan reddes med snøkanoner. Det er så morsomt når det er snø, fordi da blir skibakkene flittig brukt
