Da jeg var på Vega tidligere i sommer rigget jeg meg til med fotostativ og skikkelig utstyr på et sted ut mot øya Søla, for å få fanget måneformørkelsen. Det var skrevet masse i media om den. Jeg hadde lest meg opp på hvordan stille kameraet og greier. Men ingen måne var å se. Derimot var det en kule på himmelen som ville “gå til sengs”. Da ble det til at jeg istedet fulgte sola helt ned i havet. Et vakkert skue det også. Her ser dere hvordan den stadig står lavere og lavere på himmelen, blir mindre og mindre for så å forsvinne ned i havhorisonten. Det krever litt tålmodighet, men verdt det. Vakkert!
Fjellet Søla lå litt langt unna der sola gikk ned, så det ble dessverre ikke med i bildet
Som en UFO
Som et strek
Der forsvinner den. Hvorfor det siste bildet her fikk litt lysere preg beror nok på at jeg stilte kameraet i en annen retning ei kort stund, og muligens stilte jeg litt på kameraet også
Jeg synes solnedganger er virkelige vakre, synes ikke du?
Hvis du ser på mitt forrige blogginnlegg, så skriver jeg der at det vil komme et macrofotoinnlegg snarlig, og her er det. På søndagen gikk turen til Abelvær som ligger i Nærøy ute ved kysten av Trøndelag. En liten tur sammen med min søster og mannen hennes + min mann. Selvsagt var fotoapparatet med, og da var det macrobilder som var tingen. Ikke helt optimalt fordi det blåste noe. Men fikk fanget den sjeldne orkidearten flueblomst, som vokser et sted på Abelvær. Den var liten og jeg fant bare en. Tenk å gå seg på den på det store området. Utrolig heldig var jeg. Ellers så må jeg si meg fornøyd med den “nye” macrolinsen min. Jeg skriver nye i hermetegn, da jeg kjøpte den brukt gjennom finn.no. sist på mai.
Her kommer en norsk “flue” + flere andre blomster på min ferd, dessuten får du litt info. om den enkelte (info. hentet fra Wikipedia). Alle bilder har jeg tatt selv:
Info.: Ser ut som et insekt, og hanninsektene lures. Så den er meget utspekulert. Det er fort gjort å gå forbi en flueblom, om den har aldri så fascinerende blomster. For i likhet med andre orkideer er blomstene små, og planten er heller ikke så stor. Selve planten raget bare ca. 15 cm. opp av krattet. Orkideene regnes som dronningene i planteverdenen. Det ofte så forunderlige utseendet på selve blomsten skyldes at de er spesialister. Hver enkelt art tiltrekker seg ofte et spesielt insekt for pollinering. Ikke minst gjelder det flueblom. Blomsten til denne orkideen ser ut som et insekt. Norges mest utspekulerte plante gir seg ut for å være en gravevepshunn, for å lure hannene, som så pollinerer blomsten.
Utbredelse: Det er om å gjøre å lære seg hvordan disse forunderlige plantene ser ut, og hvor de vokser. Når en blir bevisst orkideene, så ser du dem snart overalt, noen også høyt til fjells. Orkideer vokser fra kysten og høyt til fjells. Med dagsturer fra Oslo vil det kunne finnes rundt 35 arter, mens Bergen og Trondheim har et par-tre mindre, og Tromsø kommer opp i nær 25. Videre nordover synker antallet raskt. Flueblom finnes i sørøst fra Fredriksad og Kragerø til Ringerike og Kongsberg, videre noen steder nord i Trøndelag (Snåsa, Steinkjer, Nærøy) og spredt i Nordland (Gildeskål, Beiarn, Fauske, Bodø)Den er den eneste norske representanten for denne store orkideslekta som med sentrum rundt Middelhavet er utbredt fra Irland i vest til Iran og Russland i øst og fra Nord-Afrika i sør til Skandinavia i nord. Slekta består av rundt 40 arter, men artsavgrensning er som i mange orkideslekter svært problematisk. Felles for alle taksa er de oppsiktsvekkende blomstene som etterlikner bestemte insekter av utseende og ofte også i duftsignaler. Flueblom er norsk floras klareste eksempel på seksuell narrepollinering.
Annet: For å ta vare på disse plantene, er det nødvendig at folk som forvalter utmark kjenner dem. Bli gjerne orkidéjeger, men forlat plantene like uberørt som da du kom!
Potensmiddel og prydplante
Det var stor interesse for orkideer alt på 1500-tallet, av helt spesielle årsaker. Mange arter har to rotknoller; en død med mørk farge, mens fjorårets er lys og spirer til en ny plante om våren. Knollene ligger nær hverandre og ligner på testikler. Latinnavnet på orkidéfamilien (Orchidaceae) kommer fra det greske ordet for testikler. I datidens legevitenskap bestemte utseende av plantedeler hvilken medisinsk funksjon man tilla dem.
De lyse knollene skulle stimulere kjønnsdriften og øke fruktbarheten. Saften ble drukket i vin eller strøket på underlivet.
Tilsvarende bruk av døde knoller svekket driftene. Kanskje var det en placeboeffekt, orkideer brukes naturlig nok ikke lenger slik. Noen er foredlet til prydplanter for bruk innendørs og setter som regel ikke frø.
Mange orkideer er sjeldne, så sjeldne at 13 av dem er fredet:
Hvit skogfrue
Marisko
Purpurmarihand
Søstermarihand
Narrmarihand
Myrflangre
Huldreblom
Knottblom
Svartkurle
Flueblom
Sibirnattfiol
I tillegg kommer:
Rød skogfrue
Honningblom
Disse er såkalte prioriterte arter og også fredet. Selv om ikke alle orkideer er fredet, er det anbefalt å la de skjøre blomstene stå i fred. De lever lengre i naturen enn i en blomstervase.
Før markjordbæra kommer har vi en vakker blomst
Markjordbærblomst, Fragaria vesca.
Info.: Den er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører Rosefamilien. Den er 10-25 cm høy, har flikete, trefingrede blader, og dyprøde, små jordbær med søt smak. Blomstene er helt hvite, med fem runde eller svakt spissede kronblader. Pollenbærerne er mange og helt gule.
Utbredelse: Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet. Den vokser vilt i Eurasia og i Norge.
Annet: Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær (Fragaria ananassa). Markjordbær er heller ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries (stråbær). En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken.
Tyttebær i anmarsj, Vaccinium vitis-idaea.
Info.: Tyttebær er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.
Utbredelse: Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nord-Amerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter. Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 *C eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder (rhizomer).
Annet: Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark. I et område på Holleia vokser det hvit tyttebær. Bæra skal smake som vanlig tyttebær.
Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen
Skrubbær, Cornus suecica
Info.: Plante i kornellfamilien
Utbredelse: Skrubbær er utbredt i nordlige strøk, både ved Atlanterhavet og Stllehavet (amfipasifisk), men arten mangler i det meste av Sibir og Canada. Den vokser i lyngheier og skog med sur jord.
Annet: Planten er en flerårig plante med teppedannede vekstform.
Skogfiol, viola riviniana.
Info.:
Etymologi: Det latinske namnet Riviniana er planten oppkalt etter den tyske botanikaren Rivini som levde på 1700-talet.
Voksested: Skogfiol vokser på skyggefulle steder i skoger og lunder, men også på bakker.
Utbredelse: Vanlig til Troms.
Annet: Skogfiol, engfiol kan dana hybrider slik at det er vanskeleg å skille dei.
Skogstjerne, Trientális europaéa
Info.: En av 13 arter i Stjerneblomstslekten.Skogstjerneblom har brede eller etterhvert smalere, lansett- til hjerteformede blader, og tynn, hårete stengel. Andre varianter av stjerneblomster har mindre kraftige og smalere blader. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad.
Det sitter gjerne flere (2-4) blomster på hver stilk. Blomsten har også begerblader, og tre griffeler. Frøkapslene sprekker i seks deler før spredning.
Den vakre blomsten har hvit stjerneform, den kan også være rødlig, med 5-7 tagger. Den vokser blant annet i skogområder. Skogstjerner kan dekke store områder i skogen. Skogstjerner er en del av nøkleblomfamilien.
Utbredelse: Skogstjerneblom vokser i skog, raviner og i bjørkeskog i fjellet opp til 1.400 moh. Den danner mattestrukturer ved at røttene spres horisontalt og skyter opp nye skudd.
Annet: Ved identifisering arten: Flere av artene i stjerneblomstslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre.
Finnstjernnelom (Stellaria fennica) ? voksested bare i Finland og Varanger
Gresstjerneblom (Stellaria graminea) ? grønn stilk, få blader bare nederst på planten
Lundstjerneblom (Stellaria holostea) ? rød jordstilk, få men meget lange og smale blad
Myrstjerneblom (Stellaria palustris) ? rød jordstilk, mange mellomlange og smale blad
Rusterneblom (Stellaria graminea) ? ru stilk, mange smale blad på halve stilken
Saftstjerneblom (Stellaria crassifolia) ? korte, smale blad på hele stilken, kronblad dypt spaltet
Skogstjerneblom (Stellaria nemorum) ? brede, hjerteformede og spisse blad
Storarve (Cerastium arvense) ? mange lange og smale blad, kronblad ca. 1/5 spaltet
Strandsmelle (Silene uniflora) ? jordstengel forvedet, rundt beger med 20 nerver
Skogmarihånd, Dactylorhiza fuchsii
Info.: Skogmarihand er blant de fargerike orkidéene i Norge. Den har lyst rosa blomster med mørkerosa tegninger og trefliket underleppe der midtfliken er lenger en sideflikene (viktig skille fra flekkmarihand). Blomstene er ordnet i lange aks. Skogmarihand kan bli opp mot 60cm. høy, og den har mørkegrønne blader med massevis av svarte prikker på.Skogmarihand tilhører orkidéslekta Dactylorhiza, som er en av de mest rotete planteslektene i norsk flora. Systematikken i slekta er problematisk, og de fleste artene krysser seg med hverandre og lager vanskelige mellomformer. Skogmarihand har en dobbeltgjenger som heter flekkmarihånd, men denne har færre og lysere blomster og vokser stort sett på annerledes habitat.
Utbredelse: Dette er nok en av de orkidéene det er vanligst å se i Norge. Ikke bare fordi den er alminnelig og lett å få øye på, men også fordi den har det med å opptre i vegkanter. Det er et kjennetegn for denne orkidéen som få andre orkidéer tar etter. I tillegg finnes den i næringsrik skogområder, på myrer og kulturmark. Skogmarihand finnes helt nord til Øst-Finnmark. Den vokser både i lavlandet og fjellet, men den er sjelden i sørlige og vestlige kyststrøk.
Annet: De ville orkideenes viktigste oppgave er derimot å spre sine gener til nye planter og dermed bevare arten i norsk natur. Selv om de ikke lager blomster for å pynte hjemmene våre, forhindrer ikke det at vi er mange som gleder oss ved å oppleve disse plantene ute. Deres blomster, duft og nektar er utviklet for å trekke til seg insekter og å få disse til å ta med pollen for å bestøve andre blomster.
Tveskjeggveronika, veronica chamaedrys.
Info.: Navnet tveskjegg (-veronika) kommer av at plantene har to («tve») tydelige striper av hår på stenglene. Tveskjeggveronika blir også blant annet kalt Jesu blå øyne, katteøye, blåveis, blåøye, pikeøyne, himmelblå, enkemannssorg, djevleøye. Det sier noe om hvor populær denne fine juniblomsten er.
Utbredelse: Tveskjeggveronika vokser i hele landet, i lågurtskog, skogkanter, veikanter, slåtteeng og beiter i lavlandet og i dalfører opp mot fjellet. Høyeste habitater i Sør-Norge er om lag 1.100 moh.
I helga var jeg på besøk hos min 14 mnd. yngre søster og hennes familie. Søsteren min, hun bor på et vakkert sted litt lengre nord i Trøndelag. Hun bor på Lauvøya utenfor Rørvik i Vikna. Ca. 25 mil fra oss. Egentlig var målet for turen og treffes, og også feire hennes to barns bursdager. En reiser liksom ikke dit uten å ta med kameraet, så fint som det er. Det var meldt dårlig vær med regn og vind, men vi var heldige da det været ikke slo til. Det var meget vakkert, solfylt og stemningsfullt på lørdag. Etter bløtkaker og bursdagsfeiring, ble det ett eller to glass hvitvin i godt selskap med min søster, hennes mann og min mann. Så når klokken nærmet seg 23.00 bestemte vi oss, min søster og min mann for å ta en tur ned til en strand for å ta solnedgangsbilder. Min svoger dro for å hente ett av barna som litt tidligere dro ut til Rørvik, som er byen på det lille stedet. “Myrull” nærmest ropte jeg da vi kom fram på makrellskjæret, som det heter. Det er så fin en plante, spesielt om sollyset for komme inn i den. Jeg lå på magen på svaberget i mosen mellom myrull, og fotograferte og fotograferte. Tok massevis av bilder som vanlig, og noen ble gode også. Brukte lang tid. Så fotoutflukten er jeg glad jeg gikk for. Vakre Vikna, og været var med meg denne lørdagskvelden. Dagen etter, søndagen gikk turen til Abelvær med fotoapparatet, og da var det macrobilder som var tingen. Ikke helt optimalt fordi det blåste noe. Men fikk fanget den sjeldne orkidearten flueblomst, som vokser et sted på Abelvær. Den var liten og jeg fant bare en, tenk å gå seg på den på det store området. Utrolig heldig der. Et macrofotoinnslag kommer i et senere blogginnlegg. Heng med!
I går hadde fotoklubben jeg er en del av avslutning for sommeren. Det gjorde vi med fotografering av masse flotte modeller og grilling av pølser. Fotoklubben heter Innherred fotoklubb.Vi var heldig, da vi hadde vakre og fotogene jenter med oss. Disse modellene var nok “plukket” blant familier og venner. Så var det også en familie der med et lite barn, og noen eldre damer visstnok. Jeg kom litt senere enn de andre, bare noen minutter, så jeg fikk liksom ikke helt oversikten over hvem som var modeller eller ikke. Endte derfor opp med å konsentrere meg om to jenter, og så vidt en tredje jente også. Det er noen fotoklubbmøter jeg har skippet også i det siste, så jeg trodde noen av modellene var medlemmer av klubben også kanskje. Dessuten var vi mange medlemmer av klubben som hadde møtt opp. Etter hvert fikk jeg jo en viss oversikt da. Noen dro litt tidligere også, så det ble de tre jentene. Men ikke dumt det, de var supre. De gjorde det vi sa, og var kjekke å ha med å gjøre. En av de; hun som er mørkest i håret hadde til og med jobbet litt som modell, og det merkes godt. Modeller med erfaring forandrer seg som en kamelon og lar lyset skinne inn i ansiktene sine. Det bedrer bilder betraktelig. Dessuten var de meget hyggelige. Bare synd det var litt kaldt. Det ble liksom ikke jenter i en hvit sommerkjole barbeint i en blomstereng. Det ble med ytterklær på. Kanskje dumt jeg ikke tok bilder med et sjal eller noe. Men pytt, pytt, jeg tenker å ta med meg noen “modeller” igjen ut i naturen for fotografering. Da må jeg bruke mer tid på stylingen, tror jeg. I det siste har det blitt mer og mer modellfotografering, og jeg kjenner på meg at dette er meget morsomt. Fra å ha konsentrert meg om natur- og gatefotoer, har jeg nå dreiet mer over til portrettfotografering. Jeg liker det, og håper på å kunne ta flere bilder framover. Modeller søkes herved, gjerne med knall rødt brusete hår. Alt i alt en vellykket og sosial kveld!!!
Her noen av mine bilder fra kvelden og jeg har satt tekst til eller foreløpig tittel som jeg synes kler det enkelte bildet:
En begivenhetsrik helg er over, og jeg er lykkelig over å ha blitt kjent med masse fine fotointeresserte venner. Vi har hatt forelesninger ved Håkon Grønning; Menneske i landskap, en fotoreise med modeller. Videre så var det forelesning ved Lars Andreas Dybvik; Bilder som ikke kan beskrives over en telefonsamtale. Så var det Kai Jensen, en av Norges største naturfotografer; Landsskapsfotografering. Timelaps var det også av Dag Røttereng. Så hadde vi besøk av selgere som Olympus og Japan foto eller også nå kalt CEWE. Det var uttesting av utstyr som kameraer, ulike linser, utstyr til bruk under portrettfotografering i studio og ellers, ulike fotobøker og andre fotorelaterte ting. Jeg så litt på de fotobøkene, men å begynne å teste utstyr det gjorde jeg ikke. Jeg har nok med mitt eget kamera jeg, med nesten null teknisk innsikt, he-he.
Så var det fotografering, både i landskap og med modeller. En modell var profesjonell, og virkelig dyktig. Hun kommer fra England. Så hadde vi en danser og en ung vakker lokal jente. Det var skikkelig artig. Men det var krevende med tanke på lysforhold. Vi hadde jo stekende sol, og det at vi var mange fotografer samtidig om en modell, var også utfordrende. Av 1200 bilder avfyrt, så var jeg da heldig med noen få. Slik bruker det å være, he-he.
Ellers var Sund Folkehøgskole på Inderøy vår base. Her overnattet de fleste langveisfarende. Det tar bare 20 – 25 minutter med bil utover fra mitt hjem, så jeg kjørte litt til og fra i løpet av helga. Det var heller ingen andre i Innherred fotoklubb som overnattet. Men det hadde sikkert vært kjekt og vært der hele helga, mindre stress. Så kunne en ha tatt vin til maten istedet for vann (brus var ikke et alternativ, liker best vann). Etter som det var masse fotografer ca. 90. personer på treffet. Det var den helga de vanlige Inderøydagene med konserter m.m. foregår, så det blir masse tilteisende, så det var nok greit at vi “lokalinnfødte” lot det være overnattingsplasser ledig, ved å reise hjem imellom.
Ei meget engasjerende, artig, slitsom og lærerik helg har det vært. Det frister å dra på slike fototreff igjen!
Her er noen bilder fra helga:
En meget dyktig modell! Hun er fra England. Men som sagt meget krevende lysforhold for en fotograf
Velkomsthilsen
Reklamemateriell m.m. i en veske som vi fikk utlevert ved ankomst
Fotografer overalt
Mer eller mindre bortgjemte fotografer
Overalt
Foreleser Håkon Grønning og hans fantastiske bilder
Slike bilder, som dette av foreleser og naturfotograf Kai Jensen, nydelig
Presentasjon av enda en modell, ung litt uerfaren som modell, og veldig vakker. Hun klarte seg likevel meget bra!
Den siste modellen, danserinnen. Hun hadde høye og luftige svev
Under landskapsfotograferingen dukket det opp masse “rare” ting (som i bildet her). Ellers var det masse flott landskap å se, og blomster, ting og tang
Kunne ikke klage på maten heller, her fra festmiddagen. 80 % av det på den lange buffèten var økologisk mat
Her en modell jeg ikke viet så mye tid på, men han fikk i alle fram latteren
Japan foto, CEWE. Bistår fotografer ved utstillinger bl. a. snakkes det om her
Så var det over til konkurransen. På forhånd sendte vi inn bilder med leveringsfrist, før 1. juni og jeg fikk aksept eller også kalt antatt på ett bilde, og rett under poenggrensen for å få med tre andre bilder også . Dvs. at jeg vil bli stående med 1 poeng fra denne konkurransen. Nedenfor her vises gjeldene regler for premiering i fotokonkurranser, og det bildet juryen syntes var best
Det var dette bildet jeg skåret poeng på “Lykken er rosa”
Om du vil kjenne til regler i fotokonkurranser, så blir det juryert etter denne modellen:
NSFF tildeler plaketter for oppnådde individuelle resultater i NM i Film (og NM i Foto) etter følgende skala:
Gullmedalje 10 poeng
Sølvmedalje 7 poeng
Bronsemedalje 5 poeng
Hederlig omtale 3 poeng
Antatt 1 poeng
Poengene i nasjonale konkurranser skal være oppnådd mens en var medlem i en klubb eller melder seg inn i en klubb i det inneværende året. Poengene i nasjonale konkurranser gjelder også i forhold til NSFF Hederstegn.
På bakgrunn av oppnådde poeng utdeles plaketter slik:
I går kom den lenge etterlengtede Årboka fra Norsk Selskap For Fotografi, NSFF, i posten. Det er bilder tatt i året 2017 som alle landets ivrige amatører og de litt mer proffe i klubber rundt omkring i Norge konkurrerer om å få med i boka. Du er heldig om du blir plukket ut. Jeg husker ikke helt fordi det er ei stund siden vi leverte, men jeg tror en kunne velge å levere to fargebilder under fritt motiv. Jeg blir både stolt, glad og ikke så lite ydmyk over å ha klart dette i to ulike år i det siste.
Det jeg vant med denne gangen var et foto av det vakre Kjeungskjær fyr, som ligger sør i Trøndelag. Min mann og jeg kjørte oss en liten biltur en helgedag, og jeg hadde dette fyret som mål for min stopp med fotoapparatet. Fotoet var meget skarpt over motivet, selve skjæret med fyret, men jeg gjorde det minimalistisk med å sørge for å få hvisket ut sjø og himmel en del. Så ble det bare fyret på skjæret + noen holmer og skjær ellers det som synes i horisonten i det fjerne. Meget artig da at det klaffet med mitt bilde for juryen, og bilde i boka. Til helga skal jeg delta på Foto- og filmtreff Midt på Inderøy. Her blir det masse forelesere, konkurranser og opplegg for fotografering, både landskap og med modeller i portrettfotografier. Gleder meg!
I går vandret jeg gater opp og ned med andre likesinnede. Det var Innherred fotoklubb som tok seg ut i det varme vårværet. Vi var vel rundt 10 entusiaster med fotoapparat ladet for innertiere og fotoblinker. Vi møttes først og drakk en kaffesup. Så loddtrakk vi temaer som medlemmer hadde kommet med forslag på. De temaer eller motiv for fotovandringen som vi fikk ble: FARGERIK, LINJER, SKYGGE, BEVEGELSE og NÆRT. Så var det bare ut å gå i ca. 2 – 3 timer på jakt etter gode motiver. Vi hadde en super dag, varmt ute som sagt, men litt grått. Det ble mest bilder under linjer og fargerik hos meg. Jeg tenkte å vise noen av mine fotoer her på bloggen i dag. Bildene får tale for seg selv. Her er detaljer fra Levanger <3 byen jeg er så glad i ! <3
FARGERIK:
Fint på øverste “hylle” (øverste etasje)
Blomster på fargerike vegger
Utenfor en frisørsalong
Utstilling hos en optiker
En dør
Noe av kunstteppene inne i rådhuset. Synes det ble stilig med refleksjon av det huset i vinduet i bakgrunnen
LINJER:
Fra fabrikken Tommen Gram (produserer plastembalasjer)
Benker i “lekeparken” Stadionparken
En vegg på en bygning
Med rødlig farge ytterst tar en vel ikke feil av trinnene i trappa
Trær som speiles inn i “jødestjerna” på jernbanebygningen
Mange fine detaljer på vegger
SKYGGE (Her hadde jeg få bilder, da solen ikke var fram. Om det er mer vannspeiling her enn skygger, kanskje):
En liten jente på sparksykkel nede på Stadionparken. Både hun og ventende foreldre skaper skygger
En fra fotoklubben som har funnet et motiv
BEVEGELSE:
Ventet til fergen fra Ytterøya kom inn i Levangersundet og prøvde meg på panorering. Ser i alle fall ut som den har fart der den kommer
Folk som trimmer opp trimtrappa. Kan vel passe under bevegelse. Tatt på lang avstand med håndholdt kamera
NÆRT:
Hva som er nært er et defisjonsspørsmål og kunst fra fotografen, måtte ha med bilen da. Men likte dette slitte fotgjengerfeltet
Detaljer fra en slitt benk
Det ble da litt av hvert i fotolinsa denne lørdagen med fotoklubben. Herlig med slike dager! 😉
I påsken tok vi med mine foreldre på “Blåtur”. Det ble en skikkelig trivelig tur. Vi havnet ute på Tautra i Frosta, og drakk kaffe der med ei skeibladkake til. Jeg har alltid med meg mitt Nikon D5300 og det ble det bruk for. På tur utover kjører vi forbi et mektig isskulptur som har bygd seg opp i et tre. Jeg sier umiddelbart til alle i bilen at på tur hjem er jeg nødt til å stoppe opp der å fotografere. Jeg fikk det som jeg ville, og jeg synes det var verdt det. Det så ut som om iskrystallfiguren hadde oppstått som følge av ei lekk rør. Stod og pøset ut vann mot treet. Det var kuldegrader på nettene enda i Trøndelag i påska, og skulpturen oppstod nok slik, vil jeg tro. Rundt omkring var det jo lite snø, nå på våren. Dette var nok den siste rest av kong vinters grep i vårlig landskap.Vakkert var det i alle fall ut i mot fjorden og med knallende sol på seg!
Ja, det kommer jo noen fotoutfordringer her i “blogglivet”. I dag er fargen svart i følge www.natheless.blogg.no Jeg følger opp da med noen utvalgte bilder her for anledningen. Svart er egentlig en dyster farge, synes jeg. Men om svartfargen kommer på klær, da synes jeg den er super. Hva er svartere enn natta? Så da ble det noen månebilder her. Månen er en meget dårlig modell, og det er vanskelig å få gode bilder, med mindre du har noen linser som forstørrer utrolig mye.
Jeg har da fått med meg at bloggeren Natheless hadde ei ny fotoutfordring i går, nemlig fargen HVIT. Fargen står for renhet, synes jeg. I går hadde jeg det for travelt til å innom her. Jeg hadde jo besøk av eldstesønnen og med begge sønner hjemme setter du deg ikke ned og blogger. Det blir for egoistisk, he-he. Men var innom såvidt før jeg la meg. Natheless kjører på med utfordringer basert på farger for tiden, og jeg følger opp. Men har også denne gangen dukket inn i mitt fotobibliotek. HVIT ble det.
