Da snakker jeg om teateroppsetningen Eplene i Messehagen som fikk terningkast 6 av Trønderavisa i år for sin jubileumsforestilling, 10 år. Nå er det over for denne gangen, flere supre forestillinger er spilt og jeg var der på fredag kveld. Første gangen dette velskrevne og musikalske stykket ført i pennen av Rasmus Rohde etter idelansering av Malmbyggen Evy Kasseth Røsten-Haga ble oppsatt var i 2008. Evy Kasseth Røsten-Haga fikk forøvrig kommunens kulturpris for sitt fokus på arbeiderne i gruva og Eplene i Messehagen dette året, prisen ble utdelt nå under en av forestillingene. Etter sin spede start i 2008 har det blitt spilt annethvert år siden. Rasmus Rohde har tatt for seg dette med redselen for alt som er nytt, og det å ta kontakt over grenser eller prøve noe ingen har gjort før. I ei bygd er en gjerne smidd inn i samme mønster, og det går i arv. En må ikke skille seg ut for da blir en sett ned på. Janteloven lever sterkt. I Eplene i Messehagen har vi alle de fantastiske barna fra grunnskolealder og opp i videregående som farger denne forestillingen med sine skuespillerkunster. Riktig så dyktige alle som en. Å få til en slik forestilling krever godt lagspill mellom alle, både på og utenfor og i rundt scena. Jeg var så heldig å være skuespiller i en sesong også, det var i 2014. Så artig å synge slik en vakker sang og tekster. I år kom jeg til det at det er en ganske lang vei fra Levanger til Malm, og en må møte ofte i øvingsperioden og ellers utover i forestillinger, så jeg måtte dessverre velge det bort. Min far har dessuten vært syk i sommer.

Det handler om gruvesamfunnet Malm, ja du skjønner nok hva de hentet ut av gruven, stedet heter Malm, he-he. Her var det et sterkt klasseskille mellom gruvearbeiderne (sluskene) og funksjonærene eller de som var i ledelsen av gruva. Den gang var dette så tydelig at en journalist fra Dagbladet tok turen og fikk snakket med gruvearbeiderne, med overskriften Sterkt klasseskille i Malm. En elv delte Malm i to, og oppe i Korea som stedet kaltes (heter det i dag også), der bodde arbeiderne, mens på den andre siden bodde funksjonærene i sine kakseboliger, også noe arbeiderbarna kalte Latterlia. Det var knuffing og missunnelse mellom barna i skolegården og mobbing, og ingen menget seg med andre enn de som tilhørte “den rette siden av elva”, ellers ble man uglesett. 

Hovedpersonen er en gutt, Anton, som kommer fra en arbeiderfamilie, der hans far er meget politisk aktiv. I år spilt av Vetle Røsten Granås. I alle år har denne rollen blitt gestaltet av dyktige unge skuespillere med store røster. Men det ligger til navnet hos årets hovedperson, en kan faktisk døpe han om bare til Røsten. Fordi han begynner å ha en modenhet over sangstemmen verdig en stor kunstner. Hans skuespillererfaring og skuespillerkunstner er også av stor rang. Jeg har vært heldig å lære denne fornuftige og meget dyktige gutten å kjenne gjennom flere oppsetninger på Innherred. En aldeles likanes kar, som vi sier i Trøndelag. Regissøren Paul-Ottar Haga har gjort om sur eplekart til reineste “gullepler” av en forestilling. Hvor det er helt klart og tydelig hva det handler om, og hva som er budskapet ut.

Hovedpersonen Anton i stykket er en gutt som går egne veier. Han er opptatt av sang og da helst opera, lytter til sine grammofonplater så ofte som mulig. Noe faren misliker sterkt, da det er musikk forbeholdt fiffen, og funksjonærene, etter hans mening. Når hovedpersonen forelsker seg i den nyinnflyttede funksjonærdatteren Kate og tar turen over elven, blir dette for mye for hans far. Jeg kommer fra nabobygda Follafoss, 13 km. lengre ut i Beitstadfjorden, også et arbeiderklassesamfunn, der 1. maifeiring var like stort som 17. maifeiring. En kunne nok ha skrevet samme stykket for denne bygda, hvor Folla Tresliperiet lå. Her hadde vi også arbeiderbarna og funksjonærbarna. Husker selv at jeg var meget stolt da jeg ble venninne med noen av funksjonærdøtrene oppe på Rønningen i Follafoss. Skillet var nok ikke så stort, men det var der. Handlet nok om misunnelse og avmakt fordi noen hadde så gode kår og tok dyre ferier og hadde god råd, mens noen aldri hadde råd til noe. Jeg kjenner meg igjen i noe av de følelser som hovedpersonen i stykket strir med, uten at jeg langt på nær hadde det så tøft. Men jeg ønsket i min ungdom å satse på maling / tegning / kunst, men fikk høre av mine foreldre at jeg ikke kunne bli til noe da, det kunne en jo ikke tjene penger på. Så jeg tok etterhvert sykepleierutdanning. Tror nok dette med kunst virket alt for høythengende for mine jordnære arbeiderklasseforeldre i ei lita bygd, den gang. Helt naturlig det. Det var en annen tid, skal vi huske. Jeg skal ikke røpe mer om innholdet, men håper at du tar turen til den lille bygda Malm på denne tiden om to år for å se dette flotte fullkomne stykket!

Nedenfor noen bilder jeg tok underveis, denne gang med iphonen. Her får du se at det også er med proffe skuespillere. Jeg skriver litt under hvert bilde:

 

Flinke skuespillere og i stykket arbeiderklassebarn, tidsriktig antrukket 1960-tallsstil 

 

Den engasjerte “bygdamannen” Henry Skevik som i mange år har jobbet i malmgruva, forteller historien som innledning. Meget bra! stykket spilles her under gruvetårnet og inngangen til gruva

 

Anton får kjøpt sine opera grammofonplater av polakken ombord på båten som gjester havna i Malm

 

Dette er en humoristisk del i stykket, rett og slett fornøyelig

 

Gruvearbeiderne kommer ut av berget syngende klassikeren “Hør hvor det klinger i Berget”. Musikalsk leder er Asgeir Skrove, en eminent sådann og godt kjent for alle i Innherredsmiljøet, som en dyktig dirigent, komponist og arrangør

 

Det er møte på samfunnshuset (eller kalt samfe)og stedets kor stemmer i. LEVE SOSIALISMEN

 

Dette foregår som det heter i sangen og på kav trøndersk: I ei bøgd som ingen ainnan

 

Arbeiderbarna skuler bort til funksonærbarna

 

Hovedpersonen Anton omringet av likesinnede arbeiderbarn

 

Eplene i Messehagen, arbeiderklassebarna drar på epleslang. Nydelig sang!

 

På skola

 

I stykket presenteres Anton og Kate fra både nåtid (som her) og på 1960-tallet. Her er de litt mer proffe skuespillerne, Britt Langlie som Kate (mest kjent for meg i alle fall som Josefine i Bør Børson med Rolv Wesenlund som Bør selv) og Ståle Bjørnhaug, Anton, (kjent stor sanger og skuespiller)

 

Her ser vi inn i et funksjonærhjem, forøvrig med Kate (Rebekka C. Opdal) og hennes mor operasangerinnen Eleonore spilt av Eir Inderhaug, også stor operasangerinne i sitt opprinnelige liv. Mye vakker sang i stykket 

 

For gruvearbeidere fantes det slike høyfjellssoler i form av lamper med ultrafiolette stråler for at helsa skulle forholde seg så god som mulig, da de sjelden så dagslys

 

Her også muntre innslag med gruvearbeiderne som gjør narr av funksjonærer og byråkrater som bare flytter papir. Fin koreografi

 

Damene også med

 

Flytter papir altså

 

Herlig!

 

I pausen ble det servert “Slusksup” eller ei god varm ertesuppe, som kom etter skinner og med denne gruvedoningen. Det er anledning også til kjøp av øl / vin, kaffe med kakestykker m.m. Det er en helaften

 

Et innblikk i familien Jønsons hjem på 60-tallet. Her er det foreldrene til Anton, Walter og Mildrid. Kjent svensk skuespiller Joakim Nätterqvist og den norske kjente skuespillerinnen Evy Kasseth Røsten-Haga (Malmbyggen) som har et fint innslag hverdagsliv

 

Kjærlighet og alvor

 

Mildrid hadde blitt en fin venninne med fru Stenersen hadde det vært bare kvinner i verden (forøvrig et noe dårlig foto)

 

Ung kjærlighet, Anton og Kate

 

Messa

 

Tradisjonell julekonsert i arbeiderklassen

 

Et dårlig foto av høydepunktet; O Helga natt ved funksjonærenes julekonsert. Hvor Anton som er ung lovende operasanger har fått innpass i fiffen. Han har dratt til feil side av elva

 

Mobbing og alvor med trøst av foreldre

 

På nevene løs

 

Alvoret og sviktende helse

 

Damekoret

 

Det ender ikke alltid godt

 

Ærbødighet over fallen kamerat

 

Den kjente operasangerinnen Eir Inderhaug er mektig i den siste versjonen av “Eplan i Messehagen” der hun ruver høyt til værs (nok et dårlig foto, he-he)

 

Så er det over og alle går hver til sitt i to år, før en ny “Eplekart” blir lagt, med øvinger og forestillinger. Jeg gleder meg allerede. Selv har jeg sett tre forestillinger og vært med i en, så det er et høydepunkt

 

 

 

#teater #theathre #musikk #music #musikkteater #malm #verran #norge #norway #skuespill #epleneimessehagen #fantastisk #arbeidere #funksjonærer #klasseskille #60tallet

 

 

 

 

 

 

 

 

    

På søndags ettermiddagen og kvelden, i forgårs, ble det en fin stund med historie og teater på meg. Min mann og jeg reise med guidet buss, hvor historien om en krigshendelse fra 40-årene og om teaterstykket; Operasjon Oleander, ble fortalt på vei ut til teaterforestilling. Det historiske teaterstykket med et foredrag i forkant ble vist på gården Ner-Killingberg i Leksvika. Første del som vi så i år er kalt “Flukten”. Det vil komme enda to deler i denne trilogien. Urpremieren var på lørdag. Det ble en helaften på søndag, hvor vi var hjemme nokså seint. I forkant fikk vi høre et foredrag med tittel: Kan krigserfaringer arves? Psykiater og sønn av en som ble tatt til fange under Operasjon Oleander, Randolf Vågen holdt foredraget. Et bra innlegg. Jeg berømmer dyktige Marte Hallem som har skrevet manus og setter fokus på denne hendelsen. Videre en trampeklapp til dyktige skuespillere, voksne som yngre, samt for musikere og ellers alle i og rundt scenen. Så gir jeg all honnør til de som kjempet i krigen, som motstandsfolk og også til alle andre som ga en skjerv for å hjelpe andre mennesker i nød. Det synes jeg er en plikt, også i dagens samfunn. 

Operasjon Oleander betegnes som en av tyskernes største aksjoner mot norsk sivilbefolkning under andre verdenskrig. Min farfar som var bestyrer på en butikk i området (Trongsundet), ble arrestert i ringvirkninger etter Operasjon Oleander av tyskerne. Etter arrestasjonen måtte farfar tilbringe vel ett år i fengsel inntil krigens slutt. Uskyldig dømt, i alle fall etter det jeg vet. Jeg vet at farmor og farfar ofte ga mat til utsultede jugoslavere, serbere som kom forbi på veien fra Ørlandet og Austrått fangeleir, de som klarte å rømme innover til Verran. Etter at farfar ble arrestert, satt han først på Falstad fangeleir her i Levanger, og siden på Grini på Østlandet. Heldigvis fikk vi han hjem, men de hendelser han opplevde i fengsel satt i han for resten av livet. Han døde på slutten av 80-tallet. Jeg tok ett og annet bilde underveis, men hadde kun mobil med meg. Så kvaliteten ble heller dårlig med den lyssettingen som var. Velger likevel å ta de med. Ellers litt informasjon helt til slutt her om teaterstykket og operasjonen.

 

Her fra sluttscenen med alle skuespillere i sang

 

I starten, mange jødiske barn og voksne fikk hjelp på gården Moan i Leksvik

 

I dette bildet ser vi (ser og ser, et meget dårlig foto) den jødiske kvinnen Irene Klein og datteren Anne-Ruth Klein. Sann historie og reelle personer

 

Snøstorm på fjellet under losing av mor og barn Klein over til Sverige. Gode effekter på scena

 

Det er viktig å være støttespillere og hjelpe andre! <3

 

Operasjon Oleander

Dette står å lese om stykket i programbladet:

Den historiske hendelsen Operasjon Oleander fant sted på Fosen i 1944, og betegnes som en av tyskernes største aksjoner mot norsk sivilbefolkning under andre verdenskrig. Vår trilogi tar for seg hendelser som ledet fram til denne aksjonen. Det er en rystende og gripende beretning om empati, folkemord og angiveri på ei tid da hverdagsmennesker fra Trøndelag ble sentrale brikker i et stort, internasjonalt krigsspill.

Første episode spilles på Ner-Killingberg i Leksvik, og har fått navnet «Flukten». Vi er på gården Moan i Leksvik, og familien får et brått møte med holocaust når jødiske kvinner og barn på flukt fra Trondheim inntar gården.

Det er Foreningen Operasjon Oleander som er ansvarlig produsent for trilogien i samarbeid med Scene Midt AS. De tre ulike episodene skal spilles årlig fram mot 2020. Foreningen Operasjon Oleander består av ulike representanter fra kultur- og organisasjonsliv i Indre Fosen kommune. Marte Hallem har skrevet manus, Espen Løvås regissør og Knut Ola Vang komponist.

Operasjon Oleander er støttet av Trøndelag fylkeskommune, Indre Fosen kommune, NTE, og Sparebank1 SMN.

*Forestillingen varer i ca 90 min, og kjøres uten pause. 

*Amcar Leksvik har matsalg før og etter forestillingene. Det selges lapskaus og rømmegrøt, kaffe og kaker.

WIKIPEDIA: Aksjonen startet pinsehelgen, 26. mai 1944 og varte ut i en hel uke i begge Trøndelags-fylkene. Gestapo hadde mange SS soldater og 8 medlemmer av Rinnanbanden var med og en av lederne til Gestapo. Gestapo beordret og sende ut tre båter fra Trondheim med Fosenhalvøya som mål. Båten som nådde Leksvik het “Lydia”.

Berørte kommuner var: Leksvik, Rissa, Stjørna, Bjugn, Ørland og Åfjord.

Det var ca 60 personer som ble arrestert. De fleste fra Stjørna der motstandskampen på Fosenhalvøya var stor. De som ble arrestert ble sendt til Vollan fangeleir, Grini fangeleir og Falstad fangeleir.

Ifølge historien var det mange motstandsfolk tyskerne aldri fikk tak i. De fleste flyktet over til Sverige eller holdt seg i skjul fra omverdenen til freden kom i mai 1945. Det var også andre personer som ble arrestert før Operasjon Oleander ble iverksatt. Flere ble tatt og satt i fengsel til krigen var over. Noen av dem var Kåre Nesset og Halvdan Gjelvold begge fra Ørland. Aksjonen ble satt i gang dagen etter at Johan Moan fra Leksvik klarte å rømme fra Rinnanbandens hovedbase Bandeklosteret etter nesten dødelig tortur.

Årsakene til aksjonen[rediger | rediger kilde]

Forløpet til Operasjon Oleander strekker seg over lang tid gjennom flere år. Motstandskampen mot Tyskland var stor i Norge, i den forbindelse var det mange patrioter som jobbet mot tyske interesser. Flere av dem hadde sendere, stasjonert på Fosenhalvøya etter endt opplæring i England. Andre hjalp flyktninger og andre utsatte med å rømme over til Sverige, eller holdt ulovlig våpenlagre. Rinnanbanden og angiveren Karl Ludvig Adding hadde klart å spore opp flere av motstandsgruppene og fått kjennskap til sabotasjene mot tyskerne gjennom sin virksomhet. På denne måten ble store nettverk rullet opp og kjent for tyskerne.

En annen side av saken var flyktningetraffikken fra Ørland og innover Stjørnfjorden til Rødsjøen. Tyskerne fattet mistanke om transporten med rømte jugoslaviske partisanfanger fra Austråttleiren over til Sverige og ville stoppe det. Det var ett av leddene til Operasjon Oleander, men de fant ikke beviser mot sivilbefolkningen. Lokalbefolkningen som hjalp til i dette nødarbeidet holdt alle kort for seg selv til freden kom. Året før, i april 1943, hadde tyske offiserer sendt en håndtlanger etter dem: en mann i skiløypa inn mot Stjørna for å finne spor. Dette ble oppdaget i tide av gode norske hjelpere med hjelp fra jugoslaviske partisaner, og dramatikken i Serberhytta endte med henrettelse av provokatøren. Guttene avverget på denne måten en dramatisk situasjon for folket som bodde oppe i Rødsjøen.

 

#teater #operasjonoleander #musikk #theatre #music #krigen #war #andreverdenskrig #verdenskrig #leksvika #trøndelag #motstandsmann #flyktningelos #krig #jøde #fangeleir #falstad #grini

 

 

Vi kunne samstemt sunget: “Kom september du skjønne milde…..”. Helt utrolig godt vær enda, og vi skriver 04.09. i dag. Opp mot 18¤C og litt overskyet + litt sol her i Trøndelag. Vi plantet i juni ut flere ferdige planter med blomkarse og den har vært enestående vakker i hele sommer, etter at den begyte å blomstre. Det er en nydelig plante synes jeg, og blomstene kommer i ulike gul-,oransje og rødtoner. Det er ikke ofte en planter en plante og får ulike fargevarianter på blomstene. Med slik er det altså med blomkarsen. En kan også velge å så denne planten selv tidlig om våren. Jeg gjorde det et år, men jeg skilte de fra hverandre alt for seint, Det er en krypplante og har en tendens til å vokse seg inn i de andre plantene, rett ved siden av, så de blir umulige å skille fra en annen. Jeg skriver ellers nedenfor til slutt her litt om blomkarsen, forøvrig hentet fra wikipedia.  

 

Blomkarsen bugner. Dette bildet er tatt 03.08.

 

Først på sommeren, sjekk til høyre. Dette før blomkarsen fikk blomster, bildet er tatt 13.06.

 

Dette var status i går, 03.09. Fremdeles fin, men “gartneren” har nok streiket litt i det siste mht. vanning, så noe tørr

 

Dette tror jeg blir en slager framover i denne kassen, så fornøyd 🙂

 

#blomster #flower #blomkarse #nasturtiums #urt #farger #colors #fargerik #loveit

 

BOTANISK BESKRIVELSE Blomkarse er en ettårig urt som dyrkes mye som prydplante. Planten blir ca. 20 cm høy, men sprer seg vidt utover med krypende stengler som er sprø og saftige. Bladene er mer eller mindre runde og med tydelige bladnerver. Den lange bladstilken er festet midt under bladet, noe som forekommer sjelden i planteriket. Blomstene er store og hjelmformede med en lang nektarspore. Blomsterfargen er gul, oransje eller rød, og en del sorter av blomkarse har fylte blomster. Blomkarse plantes helst i en veldrenert jord i sol eller halvskygge. Hvis jorda er for næringsrik, vil det bli for mye bladverk og lite blomster.

UTBREDELSE Naturlig hjemmehørende i Sør-Amerika, særlig i Peru og Bolivia. Dyrkes nå over hele verden som prydplante.

DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER Tropaeoli herba: Blomkarseurt. Drogen består av friske eller tørkede blad, blomster og/eller frøkapsler. Av blomkarseplanten er både bladene, blomstene og frøene spiselige. Blomstene plukkes når de nylig har sprunget ut, og bladene plukkes ved behov. Frøene høstes med det samme de er modne, for eldre frø får gjerne en besk smak. Blomkarse er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å regne som legemiddel.

INNHOLDSSTOFFER Glykosid (glukotropaeolin, som spaltes til bakteriedrepende svovelforbindelser, bl.a. sennepsolje), spilantol, myrosin (et enzym), oxalsyre, jern og vitamin C.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING Antibiotisk, desinfiserende, antibakteriell, sopphemmende, sårhelende, slimløsende, gallestimulerende, avførende, urindrivende og menstruasjonsfremmende.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER Luftveisinfeksjoner, forkjølelse, dårlig hals, urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner som candida, skjørbuk, håravfall, skader, utslett og muskelsmerter.

OMTALE AV BLOMKARSE Litt om blomkarsens kulturhistorie Det var i 1580 at blomkarse for første gang ble innført fra Peru til Europa. Til å begynne med ble blomkarse dyrket utelukkende som prydplante. Siden plantenyheter spredte seg langsomt i eldre tider, kom ikke blomkarsen til Nederland før drøyt 100 år seinere, i 1684. Planten har gjerne blitt kalt kapucinerkarse, fordi blomsten med den store honningsporen ligner en hette, en såkalt kapusjong som hørte til kapusinermunkenes klesdrakt. Siden planten kom så seint til Norden, er det få opplysninger å finne om den i gamle urtebøker. Urten har imidlertid en del interessante egenskaper som gjør den aktuell både som medisin og mat. Medisinsk bruk av blomkarse I Sør-Amerika har blomkarse lenge vært i bruk som medisinplante, mens urten i Vesten har hatt relativt liten anvendelse som medisin. Blomkarse kan fungerer som en desinfiserende og sårhelende plante. Alle delene av planten synes å ha antibiotisk virkning og urten brukes først og fremst som middel mot urinveisinfeksjoner og infeksjoner i luftveiene. Te av blomkarse kan brukes til å øke motstandskraften mot bakterieinfeksjoner og til å fjerne katarrer i nese og bronkier. Tilsynelatende virker planten både ved å dempe katarrene og ved å bidra til at slim løsner slik at det kan hostes opp. Pulveriserte blomkarsefrukter har en kraftig avførende virkning. Til forskjell fra konvensjonelle bakteriedrepende midler, skader ikke blomkarse tarmfloraen. Ved urinveisinfeksjoner er urten virksom bare hvis urinen er basisk, noe som lett kan kontrolleres med pH-papir. Hvis urinen er for sur (under pH 7,0) kan man øke inntaket av rotfrukter eller basiske mineraler som kalsium og magnesium. Blomkarse har ellers ry for å fremme dannelsen av røde blodlegemer. Planten har et høyt innhold av jern og vitamin C, og kan brukes i maten hvis man vil forebygge forkjølelse og dårlig hals. Blomkarse ble brukt i folkemedisinen som middel mot skjørbuk. Utvortes bruk av blomkarse Ved utvortes bruk er blomkarse effektivt som desinfiserende middel og urten har vært brukt ved mindre skader og hudutslett. Dessuten har den vært anvendt som middel mot håravfall og for å stimulere hårveksten. Påført utvortes virker blomkarse også mot ulike soppinfeksjoner, inklusive candida, og dessuten på muskelsmerter. Blomkarse kan spises Bladene, blomstene, blomsterknoppene og nektarsporene på blomkarseblomstene kan spises rå. De har en skarp, karselignende smak og kan sette en fin spiss på salater og smørbrød. Opphakkede friske blad gir en pepperlignende smak på kremoster og eggretter. Fruktene kan hakkes og brukes i stedet for pepperrot (Armoracia rusticana) i tartarsaus. Modne frø kan males til et pulver og brukes som en peppererstatning. De umodne og ikke helt utvokste, grønne fruktene har en kraftigere smak enn blad og blomster. De kan sursyltes og være en fin erstatning for kapers. Vanligvis sitter to-tre frø sammen, og de deles fra hverandre, skylles og legges i saltvann over natten. Deretter fylles frøene på flasker med vineddik, og ifølge gamle oppskrifter bør flaskene stå et år før frøene er blitt nesten like gode som ekte kapers. På grunn av den kraftige smaken må blomkarse brukes med forsiktighet i matlagingen. Blomstene tar seg ellers godt ut som garnityr.   Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner  Ikke innta mer enn 30 g frisk blomkarse daglig.

 

 

 

Det første stedet verdt å ta turen innom på vår lille ferietur oppover kystriksveien var det lille stedet Sømna. Ta turen innom kan vel knapt sies, da veien går rett forbi butikk, kirke, omsorgssenter, hotell, idrettshall og Sømna bygdetun, det kalles Vik der. Skolen ligger lengre nord. Men stedet er langstrakt og det er nok jordbruk som er største næringa der. Du kan lese mer om kommunen nedenfor. Her kommer altså et lite reisebrev fra det lille stedet Sømna på Helgelandskysten. Akkurat nøyaktig den 25. juli satte vi snuten nordover på en liten bilferie. Jeg hadde planer om å se litt av Sømna, da min tippoldemor- og far kommer derfra. Distansen dit hjemmefra er omtrent 180 km, så ikke så langt dit. Egentlig var det ikke så mye å se egentlig. Det er en meget lite sted. Da vi kom dit var det “Sommardagan i Sømna”. Noe som byr på kunstutstillinger, messetelt med bodsalg og markeder med diverse husflid. Dessuten er det fiskefestival og forskjellige aktiviteter på bygdetunet. Vi stod over alt dette, men stoppet ved Kirka og gikk inn for å prøve å finne gravstedet til mine tippoldeforeldre. Videre så var vi på bygdetunet ved kirka og de hadde nydelig rømmegrøt, noe vi gjerne ville ha da. 

Når jeg skriver innledningsvis, verdt å ta turen innom, så er det nok fordi jeg har aner herfra. Min tippoldefar ligger begravet her på Vik kirkegård. Hans navn var Jæger Angel Johannessen, født i 1859 og død i 1937, og gravlagt i samme grav ligger Hanna Alise P. Sivertsen, som jeg antar var min tippoldemor. Jeg skriver antar, da vi innad i familien har stusset på hvorfor det ikke står samme etternavn på gravsteinen. Derfor er jeg noe usikker på hvem det er, faktisk og hvordan det henger sammen. Jeg vet også at min oldefar fikk småsøsken etter at han nærmest var blitt voksen. Men med hele ni søsken er vel ikke det uvanlig heller. Vi mener og tro at Hanna er min tippoldemor. Det er det nok vanskelig å få svar på i dag, vil jeg tro. Det finnes også en bygdebok der hvor hele familien er avbildet. Men jeg har altså ikke etternavnet Johannessen, det har seg slik at min oldefar Julius (altså sønn av Jæger) byttet etternavn i sin tid. Ikke fått forklaring på hvorfor, men jeg er fornøyd med mitt navn jeg. Min oldefar Julius dro hjemmefra som 15-åring og fikk jobb på Midjo gård ved Steinkjer. Men under Getz ved By bruk senere, steg han i gradene og ble til slutt sliperimester på Byafossen ved Steinkjer. Tror det skrives By Brug, ved nærmere ettertanke. Det kan være at han som sliperimester ved By Bruk på Steinkjer, Byafossen i sin tid, ikke likte å hete Johannessen, som var et så vanlig navn. Det er så kjekt med historier om slekt og slikt. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å vite mer. Derfor en oppfordring til folk som lever i dag; vær flink og del historier videre med de som er yngst i familiene, og videre dere som er ung må gjerne spørre de eldste i familien, og skrive opplysninger ned. Under her noen få bilder fra vårt opphold på Sømna. Dessverre kunne jeg ha vært flinkere og tatt flere. 

 

Intet slående førstebilde akkurat, he-he. Vi sitter her på terrassen på bygdetunet på Sømna. Jeg tok egentlig ikke masse bilder på Sømna. Her spiste vi en tallerken rømmegrøt som lunsj. Det var “Sommardagan i Sømna” når vi var innom, og de solgte rømmegrøt der. Det eneste jeg så som skjedde på den dagen, var at brannmannskapene hadde noen aktiviteter for barn. Ellers var det en meget koselig butikk i tilknytning til bygdetunet med meget tradisjonelle bakevarer, gode brød, lefser og annen bakst + hjemmelaget godteri med andre suvenirer, ting og tang

 

 Men dette er utsikten fra terrassen på bygdetunet på Sømna. En litt grå dag dette.

 

Tippoldefar. Nesten en ikke kan lese hva som står på gravstenen. Noe slitt etter mange år. Men artig at den fortsatt finnes

 

Her er nok noen søstre av Jæger på nabograva. De som har stelt disse gravene heter Småeng er borte nå, så det blir lite stell framover

 

Men jeg måtte innom stedets butikk og kjøpe med to blomster å plante på min tippoldefars grav. Jeg satte også ned tre blomsterløker på yttersiden, og i mellom disse blomstene. Så jeg håper det kommer opp noen fine stauder som kan pynte grava enda litt til

 

Takk for alt! <3

 

Måtte skrive noen ord i gjesteboka på bygdetunet

 

Ja, ikke mye å se, men jeg tok de fleste bilder mens vi satt og spiste rømmegrøt. Ikke ett bilde av kirka, he-he (?) Hvor var jeg i “hodet mitt” 😉

 

 

Kjenner du din slekt, arv og historie fra langt tilbake?

 

 

 

Litt om Sømna kommune:

Sømna kommune er en av fem kommuner på Sør ? Helgeland og ligger helt sør på Helgelands-kysten. Kommunen har ca 2008 innbyggere (12. des 2017) fordelt over 193 km2, hvor landarealet utgjør 189 km2.

Tettsteder

Kommunesenteret Vik, ligger midt i kommunen og her finner du blant annet bibliotek, Sømna bygdetun, butikk, idrettshall, hotell, omsorgssenter, pensjonistskole og Helgeland rehabilitering. Kommer du fra sør, er Vennesund ditt første møte med kommunen. Stedet har lange tradisjoner som handelssted, og her finner du campingplass, kiosk, båtutleie, kulturminner og restaurert brygge. Berg er tettstedet som ligger nord i kommunen på grensen mot Brønnøy kommune. Her finner du blant annet barneskole, allbrukshall, bank, butikker, bensinstasjon, bilverksted, småbåthavn og restaurant.

Næring

Sømna kommune er en av Nordlands største jordbrukskommuner og har et aktivt landbruk. I tillegg er offentlig tjenesteyting en stor sysselsetter i kommunen. Nord-Norges største meieri ligger på Sømna.

Friluftsliv

I Sømna finner du fine muligheter for friluftsliv. Her kan du gå på fjellturer etter merkede løyper, fiske i fjellvann eller bruke en av landets vakreste skjærgårder til bading og fisking. Båt kan du leie hos Vennesund Camping eller Bjørnvika natursenter.

I Vennesund finner du Sømnas “Fotefar mot nord”: Olavskilden, og ikke langt unna ligger Kvennvika som kan by på en fantastisk strandopplevelse.

I Berg sentrum kan du spasere langs promenaden ved sjøen. Her er det også tilrettelagt en fiskeplass for bevegelseshemmede. Vest for Berg finner du Sømnes, et flott sted for friluftsaktiviteter i skog eller ved sjøen.

Ved Øyvannet og Holandsvannet er det mulighet for bading og fiske ved fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Her kan du lese mer om friluftsliv i Sømna.

Kommune i utvikling

Sømna er en kommune i utvikling, både når det gjelder tilrettelegging av kultur og natur for allmenheten, og etablering av ny næringsvirksomhet. 

 

#reise #trip #ferie #holiday #vacation #sømna #norge #norway #aner #slektsforskning #vikkirke #helgeland

Jeg har jo holdt på med noen reisebrev fra sommerens lille ferietur her på bloggen i det siste. Det går jaggu meg ikke fort for tiden, he-he. Men travelt har jeg det heller ikke. I dag vil jeg skrive et lite reisebrev fra øya Ylvingen eller også kalt “Himmelblåøya”. Det var her den populære serien fra NRK “Himmelblå” ble produsert. Derfor dagens overskrift her på bloggen. En TV-serie jeg aldri fulgte med på forøvrig. Det var på ferjetur utover til øya Vega på Helgelandskysten at vi valgte å ta en avhopper i Ylvingen. Vi sa i fra allerede til billettkontrolløren på ferja at vi ønsket å kjøre av på denne øya. Da sa han at vi skulle kjøre til sides og slippe alle de andre bilene ombord først, så skulle vi rygge ombord på ferja helt til slutt. Det var vi og en bil til som valgte denne avhoppingen. Dessuten måtte vi gi beskjed via telefon når vi ønsket å “hoppe på” ferja igjen fra Ylvingen. Det gikk meget greit. Ylvingen er liksom de bryggene, cafèen og det tettstedet med noen hus tett i tett. Vi kjørte også langs den ene veien som finnes der, forbi skoler, kirka og samfunnshus der. Det ble den lange, smale og strake veien, men med asfalt fra 70-tallet minst med gresstuster midt på. Så øya er ikke så verst stor, men intet å se eller oppleve etter den lange kjøreturen. Annet enn at vi støtte på heimen til en kunstner, Tore Engen (som du kan lese litt om under bilde av plakaten vi så, som du finner her på bloggen). Vi kjørte derfor tilbake til cafèen og tok en lunsj der. Er smørbrød med salat av reker og kreps + en god øl til. Etter dette ble det til at vi ringte ferja, og dro ned til kaia for å vente på denne. Vi hadde liksom sett det som var å se. Det var bare vi og den lokale postbilen som ventet der på kaia. Men jeg fikk da tatt med fotoapparatet litt ut for litt macrofoto på vegetasjon der, mens vi venta. 

Nei, nå skal jeg gå opp på loftsrommet å male litt. Videre blir det vel å titte litt på TV antageligvis, og bare slappe av i kveld. I morgen skal jeg og min mann reise med guidet buss, hvor historier om en krigshendelse fra 40-årene; Operasjon Oleander, blir fortalt på vei ut til teaterforestilling om hendelsen, som blir vist ute i Leksvika. Første del som vi skal se i morgen er kalt “Flukten”. Urpremieren er i kveld. Det blir en helaften i morgen, hvor vi er hjemme nokså seint. All honnør til dyktige Marte Hallem som har skrevet manus og setter fokus på denne hendelsen. Min farfar som var bestyrer på en butikk i området (Trongsundet), ble arrestert i ringvirkninger etter Operasjon Oleander av tyskerne. Etter arrestasjonen måtte farfar tilbringe to år i fengsel inntil krigens slutt. Uskyldig dømt. Han satt først på Falstad her i Levanger, og siden på Grini på østlandet. Heldigvis fikk vi han hjem, men de hendelser han opplevde i fengsel satt i han for resten av livet. Han døde på slutten av 80-tallet. Skal forsøke å ta bilder fra morgendagens opplevelse også. Litt avsporing i reisebrevet dette, he-he 😉  

 

 

Her ser vi ut mot en av bryggene i tettbebyggelsen

 

Fra ferjeturen utover

 

Skilting i “knutepunktet”. Vi så hvor Engen gård var. Vi besøkte ikke Tyskhåjen, men så hvor avkjørselen var. Vi var nesten ut til Sørodden. 

 

Ylvingen kirke

 

Snakk om langstrakte strekninger, med intet nytt under blå himmel. Asfaltert først på 70-tallet sikkert

 

 

Vi kjørte forbi Engen gård. Her skal visstnok være et galleri. Det så øde ut, nærmest frareist. Men dette skiltet stod ved avkjørselen. Vi valgte å ikke stikke innom

 

Ned mot det gamle Samvirkelaget og kafèen. Ja, det er vår bil på bildet 

 

Litt informasjon om øya

 

“Himmelblåserien” er sterkt i fokus enda på øya

 

 

“Himmelblåinnslag” ble vi møtt med inn til kafèen på øya. På innsiden var det fullt opp med bilder av skuespillerne

 

Det var flott å sitte ute på terassen / bryggen utenfor kafèen

 

En Mack på kaia, tsjekkisk til og med. Heldig jeg som fikk denne, mens min mann ville kjøre bil….ja, det var hans valg, he-he 🙂

 

Geitramsfotografering mens en venter på ferja

 

Litt macrofoto

 

Men jeg fikk aldri med den flotte sommerfuglen som vimset rundt her. Den likte tydeligvis ikke å bli fotografert, for så fort som jeg kom nærme nok, forsvant den som dugg for solen

 

Med dette nærbildet av geitrams oppsummerer vi turen til Ylvingen, med denne setningen. Ja, om du har tid og lyst, avlegg gjerne Ylvingen et besøk!

 

Fulgte du med på TV-serien Himmelblå?

 

#reise #tur #trip #ferie #holiday #vacation #ferietur #holidaytrip #foto #photo #nikon #bilde #picture #himmelblå #nrk #tvserie #ylvingen #visitnorway #norge #norway