Da snakker jeg om teateroppsetningen Eplene i Messehagen som fikk terningkast 6 av Trønderavisa i år for sin jubileumsforestilling, 10 år. Nå er det over for denne gangen, flere supre forestillinger er spilt og jeg var der på fredag kveld. Første gangen dette velskrevne og musikalske stykket ført i pennen av Rasmus Rohde etter idelansering av Malmbyggen Evy Kasseth Røsten-Haga ble oppsatt var i 2008. Evy Kasseth Røsten-Haga fikk forøvrig kommunens kulturpris for sitt fokus på arbeiderne i gruva og Eplene i Messehagen dette året, prisen ble utdelt nå under en av forestillingene. Etter sin spede start i 2008 har det blitt spilt annethvert år siden. Rasmus Rohde har tatt for seg dette med redselen for alt som er nytt, og det å ta kontakt over grenser eller prøve noe ingen har gjort før. I ei bygd er en gjerne smidd inn i samme mønster, og det går i arv. En må ikke skille seg ut for da blir en sett ned på. Janteloven lever sterkt. I Eplene i Messehagen har vi alle de fantastiske barna fra grunnskolealder og opp i videregående som farger denne forestillingen med sine skuespillerkunster. Riktig så dyktige alle som en. Å få til en slik forestilling krever godt lagspill mellom alle, både på og utenfor og i rundt scena. Jeg var så heldig å være skuespiller i en sesong også, det var i 2014. Så artig å synge slik en vakker sang og tekster. I år kom jeg til det at det er en ganske lang vei fra Levanger til Malm, og en må møte ofte i øvingsperioden og ellers utover i forestillinger, så jeg måtte dessverre velge det bort. Min far har dessuten vært syk i sommer.

Det handler om gruvesamfunnet Malm, ja du skjønner nok hva de hentet ut av gruven, stedet heter Malm, he-he. Her var det et sterkt klasseskille mellom gruvearbeiderne (sluskene) og funksjonærene eller de som var i ledelsen av gruva. Den gang var dette så tydelig at en journalist fra Dagbladet tok turen og fikk snakket med gruvearbeiderne, med overskriften Sterkt klasseskille i Malm. En elv delte Malm i to, og oppe i Korea som stedet kaltes (heter det i dag også), der bodde arbeiderne, mens på den andre siden bodde funksjonærene i sine kakseboliger, også noe arbeiderbarna kalte Latterlia. Det var knuffing og missunnelse mellom barna i skolegården og mobbing, og ingen menget seg med andre enn de som tilhørte “den rette siden av elva”, ellers ble man uglesett. 

Hovedpersonen er en gutt, Anton, som kommer fra en arbeiderfamilie, der hans far er meget politisk aktiv. I år spilt av Vetle Røsten Granås. I alle år har denne rollen blitt gestaltet av dyktige unge skuespillere med store røster. Men det ligger til navnet hos årets hovedperson, en kan faktisk døpe han om bare til Røsten. Fordi han begynner å ha en modenhet over sangstemmen verdig en stor kunstner. Hans skuespillererfaring og skuespillerkunstner er også av stor rang. Jeg har vært heldig å lære denne fornuftige og meget dyktige gutten å kjenne gjennom flere oppsetninger på Innherred. En aldeles likanes kar, som vi sier i Trøndelag. Regissøren Paul-Ottar Haga har gjort om sur eplekart til reineste “gullepler” av en forestilling. Hvor det er helt klart og tydelig hva det handler om, og hva som er budskapet ut.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hovedpersonen Anton i stykket er en gutt som går egne veier. Han er opptatt av sang og da helst opera, lytter til sine grammofonplater så ofte som mulig. Noe faren misliker sterkt, da det er musikk forbeholdt fiffen, og funksjonærene, etter hans mening. Når hovedpersonen forelsker seg i den nyinnflyttede funksjonærdatteren Kate og tar turen over elven, blir dette for mye for hans far. Jeg kommer fra nabobygda Follafoss, 13 km. lengre ut i Beitstadfjorden, også et arbeiderklassesamfunn, der 1. maifeiring var like stort som 17. maifeiring. En kunne nok ha skrevet samme stykket for denne bygda, hvor Folla Tresliperiet lå. Her hadde vi også arbeiderbarna og funksjonærbarna. Husker selv at jeg var meget stolt da jeg ble venninne med noen av funksjonærdøtrene oppe på Rønningen i Follafoss. Skillet var nok ikke så stort, men det var der. Handlet nok om misunnelse og avmakt fordi noen hadde så gode kår og tok dyre ferier og hadde god råd, mens noen aldri hadde råd til noe. Jeg kjenner meg igjen i noe av de følelser som hovedpersonen i stykket strir med, uten at jeg langt på nær hadde det så tøft. Men jeg ønsket i min ungdom å satse på maling / tegning / kunst, men fikk høre av mine foreldre at jeg ikke kunne bli til noe da, det kunne en jo ikke tjene penger på. Så jeg tok etterhvert sykepleierutdanning. Tror nok dette med kunst virket alt for høythengende for mine jordnære arbeiderklasseforeldre i ei lita bygd, den gang. Helt naturlig det. Det var en annen tid, skal vi huske. Jeg skal ikke røpe mer om innholdet, men håper at du tar turen til den lille bygda Malm på denne tiden om to år for å se dette flotte fullkomne stykket!

Nedenfor noen bilder jeg tok underveis, denne gang med iphonen. Her får du se at det også er med proffe skuespillere. Jeg skriver litt under hvert bilde:

Flinke skuespillere og i stykket arbeiderklassebarn, tidsriktig antrukket 1960-tallsstil 

Den engasjerte “bygdamannen” Henry Skevik som i mange år har jobbet i malmgruva, forteller historien som innledning. Meget bra! stykket spilles her under gruvetårnet og inngangen til gruva

Anton får kjøpt sine opera grammofonplater av polakken ombord på båten som gjester havna i Malm

Dette er en humoristisk del i stykket, rett og slett fornøyelig

Gruvearbeiderne kommer ut av berget syngende klassikeren “Hør hvor det klinger i Berget”. Musikalsk leder er Asgeir Skrove, en eminent sådann og godt kjent for alle i Innherredsmiljøet, som en dyktig dirigent, komponist og arrangør

Det er møte på samfunnshuset (eller kalt samfe)og stedets kor stemmer i. LEVE SOSIALISMEN

Dette foregår som det heter i sangen og på kav trøndersk: I ei bøgd som ingen ainnan

Arbeiderbarna skuler bort til funksonærbarna

Hovedpersonen Anton omringet av likesinnede arbeiderbarn

Eplene i Messehagen, arbeiderklassebarna drar på epleslang. Nydelig sang!

På skola

I stykket presenteres Anton og Kate fra både nåtid (som her) og på 1960-tallet. Her er de litt mer proffe skuespillerne, Britt Langlie som Kate (mest kjent for meg i alle fall som Josefine i Bør Børson med Rolv Wesenlund som Bør selv) og Ståle Bjørnhaug, Anton, (kjent stor sanger og skuespiller)

Her ser vi inn i et funksjonærhjem, forøvrig med Kate (Rebekka C. Opdal) og hennes mor operasangerinnen Eleonore spilt av Eir Inderhaug, også stor operasangerinne i sitt opprinnelige liv. Mye vakker sang i stykket 

For gruvearbeidere fantes det slike høyfjellssoler i form av lamper med ultrafiolette stråler for at helsa skulle forholde seg så god som mulig, da de sjelden så dagslys

Her også muntre innslag med gruvearbeiderne som gjør narr av funksjonærer og byråkrater som bare flytter papir. Fin koreografi

Damene også med

Flytter papir altså

Herlig!

I pausen ble det servert “Slusksup” eller ei god varm ertesuppe, som kom etter skinner og med denne gruvedoningen. Det er anledning også til kjøp av øl / vin, kaffe med kakestykker m.m. Det er en helaften

Et innblikk i familien Jønsons hjem på 60-tallet. Her er det foreldrene til Anton, Walter og Mildrid. Kjent svensk skuespiller Joakim Nätterqvist og den norske kjente skuespillerinnen Evy Kasseth Røsten-Haga (Malmbyggen) som har et fint innslag hverdagsliv

Kjærlighet og alvor

Mildrid hadde blitt en fin venninne med fru Stenersen hadde det vært bare kvinner i verden (forøvrig et noe dårlig foto)

Ung kjærlighet, Anton og Kate

Messa

Tradisjonell julekonsert i arbeiderklassen

Et dårlig foto av høydepunktet; O Helga natt ved funksjonærenes julekonsert. Hvor Anton som er ung lovende operasanger har fått innpass i fiffen. Han har dratt til feil side av elva

Mobbing og alvor med trøst av foreldre

På nevene løs

Alvoret og sviktende helse

Damekoret

Det ender ikke alltid godt

Ærbødighet over fallen kamerat

Den kjente operasangerinnen Eir Inderhaug er mektig i den siste versjonen av “Eplan i Messehagen” der hun ruver høyt til værs (nok et dårlig foto, he-he)

Så er det over og alle går hver til sitt i to år, før en ny “Eplekart” blir lagt, med øvinger og forestillinger. Jeg gleder meg allerede. Selv har jeg sett tre forestillinger og vært med i en, så det er et høydepunkt

#teater #theathre #musikk #music #musikkteater #malm #verran #norge #norway #skuespill #epleneimessehagen #fantastisk #arbeidere #funksjonærer #klasseskille #60tallet

På søndags ettermiddagen og kvelden, i forgårs, ble det en fin stund med historie og teater på meg. Min mann og jeg reise med guidet buss, hvor historien om en krigshendelse fra 40-årene og om teaterstykket; Operasjon Oleander, ble fortalt på vei ut til teaterforestilling. Det historiske teaterstykket med et foredrag i forkant ble vist på gården Ner-Killingberg i Leksvika. Første del som vi så i år er kalt “Flukten”. Det vil komme enda to deler i denne trilogien. Urpremieren var på lørdag. Det ble en helaften på søndag, hvor vi var hjemme nokså seint. I forkant fikk vi høre et foredrag med tittel: Kan krigserfaringer arves? Psykiater og sønn av en som ble tatt til fange under Operasjon Oleander, Randolf Vågen holdt foredraget. Et bra innlegg. Jeg berømmer dyktige Marte Hallem som har skrevet manus og setter fokus på denne hendelsen. Videre en trampeklapp til dyktige skuespillere, voksne som yngre, samt for musikere og ellers alle i og rundt scenen. Så gir jeg all honnør til de som kjempet i krigen, som motstandsfolk og også til alle andre som ga en skjerv for å hjelpe andre mennesker i nød. Det synes jeg er en plikt, også i dagens samfunn. 

Operasjon Oleander betegnes som en av tyskernes største aksjoner mot norsk sivilbefolkning under andre verdenskrig. Min farfar som var bestyrer på en butikk i området (Trongsundet), ble arrestert i ringvirkninger etter Operasjon Oleander av tyskerne. Etter arrestasjonen måtte farfar tilbringe vel ett år i fengsel inntil krigens slutt. Uskyldig dømt, i alle fall etter det jeg vet. Jeg vet at farmor og farfar ofte ga mat til utsultede jugoslavere, serbere som kom forbi på veien fra Ørlandet og Austrått fangeleir, de som klarte å rømme innover til Verran. Etter at farfar ble arrestert, satt han først på Falstad fangeleir her i Levanger, og siden på Grini på Østlandet. Heldigvis fikk vi han hjem, men de hendelser han opplevde i fengsel satt i han for resten av livet. Han døde på slutten av 80-tallet. Jeg tok ett og annet bilde underveis, men hadde kun mobil med meg. Så kvaliteten ble heller dårlig med den lyssettingen som var. Velger likevel å ta de med. Ellers litt informasjon helt til slutt her om teaterstykket og operasjonen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her fra sluttscenen med alle skuespillere i sang

I starten, mange jødiske barn og voksne fikk hjelp på gården Moan i Leksvik

I dette bildet ser vi (ser og ser, et meget dårlig foto) den jødiske kvinnen Irene Klein og datteren Anne-Ruth Klein. Sann historie og reelle personer

Snøstorm på fjellet under losing av mor og barn Klein over til Sverige. Gode effekter på scena

Det er viktig å være støttespillere og hjelpe andre! <3

Operasjon Oleander

Dette står å lese om stykket i programbladet:

Den historiske hendelsen Operasjon Oleander fant sted på Fosen i 1944, og betegnes som en av tyskernes største aksjoner mot norsk sivilbefolkning under andre verdenskrig. Vår trilogi tar for seg hendelser som ledet fram til denne aksjonen. Det er en rystende og gripende beretning om empati, folkemord og angiveri på ei tid da hverdagsmennesker fra Trøndelag ble sentrale brikker i et stort, internasjonalt krigsspill.

Første episode spilles på Ner-Killingberg i Leksvik, og har fått navnet «Flukten». Vi er på gården Moan i Leksvik, og familien får et brått møte med holocaust når jødiske kvinner og barn på flukt fra Trondheim inntar gården.

Det er Foreningen Operasjon Oleander som er ansvarlig produsent for trilogien i samarbeid med Scene Midt AS. De tre ulike episodene skal spilles årlig fram mot 2020. Foreningen Operasjon Oleander består av ulike representanter fra kultur- og organisasjonsliv i Indre Fosen kommune. Marte Hallem har skrevet manus, Espen Løvås regissør og Knut Ola Vang komponist.

Operasjon Oleander er støttet av Trøndelag fylkeskommune, Indre Fosen kommune, NTE, og Sparebank1 SMN.

*Forestillingen varer i ca 90 min, og kjøres uten pause. 

*Amcar Leksvik har matsalg før og etter forestillingene. Det selges lapskaus og rømmegrøt, kaffe og kaker.

WIKIPEDIA: Aksjonen startet pinsehelgen, 26. mai 1944 og varte ut i en hel uke i begge Trøndelags-fylkene. Gestapo hadde mange SS soldater og 8 medlemmer av Rinnanbanden var med og en av lederne til Gestapo. Gestapo beordret og sende ut tre båter fra Trondheim med Fosenhalvøya som mål. Båten som nådde Leksvik het “Lydia”.

Berørte kommuner var: Leksvik, Rissa, Stjørna, Bjugn, Ørland og Åfjord.

Det var ca 60 personer som ble arrestert. De fleste fra Stjørna der motstandskampen på Fosenhalvøya var stor. De som ble arrestert ble sendt til Vollan fangeleir, Grini fangeleir og Falstad fangeleir.

Ifølge historien var det mange motstandsfolk tyskerne aldri fikk tak i. De fleste flyktet over til Sverige eller holdt seg i skjul fra omverdenen til freden kom i mai 1945. Det var også andre personer som ble arrestert før Operasjon Oleander ble iverksatt. Flere ble tatt og satt i fengsel til krigen var over. Noen av dem var Kåre Nesset og Halvdan Gjelvold begge fra Ørland. Aksjonen ble satt i gang dagen etter at Johan Moan fra Leksvik klarte å rømme fra Rinnanbandens hovedbase Bandeklosteret etter nesten dødelig tortur.

Årsakene til aksjonen[rediger | rediger kilde]

Forløpet til Operasjon Oleander strekker seg over lang tid gjennom flere år. Motstandskampen mot Tyskland var stor i Norge, i den forbindelse var det mange patrioter som jobbet mot tyske interesser. Flere av dem hadde sendere, stasjonert på Fosenhalvøya etter endt opplæring i England. Andre hjalp flyktninger og andre utsatte med å rømme over til Sverige, eller holdt ulovlig våpenlagre. Rinnanbanden og angiveren Karl Ludvig Adding hadde klart å spore opp flere av motstandsgruppene og fått kjennskap til sabotasjene mot tyskerne gjennom sin virksomhet. På denne måten ble store nettverk rullet opp og kjent for tyskerne.

En annen side av saken var flyktningetraffikken fra Ørland og innover Stjørnfjorden til Rødsjøen. Tyskerne fattet mistanke om transporten med rømte jugoslaviske partisanfanger fra Austråttleiren over til Sverige og ville stoppe det. Det var ett av leddene til Operasjon Oleander, men de fant ikke beviser mot sivilbefolkningen. Lokalbefolkningen som hjalp til i dette nødarbeidet holdt alle kort for seg selv til freden kom. Året før, i april 1943, hadde tyske offiserer sendt en håndtlanger etter dem: en mann i skiløypa inn mot Stjørna for å finne spor. Dette ble oppdaget i tide av gode norske hjelpere med hjelp fra jugoslaviske partisaner, og dramatikken i Serberhytta endte med henrettelse av provokatøren. Guttene avverget på denne måten en dramatisk situasjon for folket som bodde oppe i Rødsjøen.

#teater #operasjonoleander #musikk #theatre #music #krigen #war #andreverdenskrig #verdenskrig #leksvika #trøndelag #motstandsmann #flyktningelos #krig #jøde #fangeleir #falstad #grini

Ja, denne dama gitt, har blitt noe eldre. Dette bildet er tatt for over 30 år siden. Det bildet fant jeg fram da det skulle bli med i programbladet til den teaterproduksjonen jeg holder på med. Festen, Klassefesten er jo en reunion etter over 30 år, vel og merke på liksom.

Ellers lenge siden jeg tok en selfie nå. Så nå var det på tide å vise fram sjøla her, og si at hun ikke har forandret seg så mye siden sist. Et skikkelig nærbilde som sikkert gjør at bloggere der ute rykker ett skritt tilbake, he-he! Med det samme jeg har mikrofon på meg ønsker jeg dere alle som en ei riktig god helg! Det ble denne gang et ego-foto i sminket versjon, før jeg gå på scena og spiller Dordi fra Jentemafiaen. Det skjer i Lydhagen Studio i Verdal i kveld og lørdagskvelden denne helga, samt fredags- og lørdagskvelden neste helg. Det er i konseptet Festen, i år Klassefesten med Verdal Teaterkor Prima Vare. Det blir full energi og super forestilling, det kjenner jeg på meg. Billetter: http://www.kultar.no

Et hjertesukk til blogg.no / bloggmag.no / blogglisten.no : Når kommer kategorien teater (scene / skuespill) og kunst (maleri) eller kultur for den del? La denne under musikk, da det også er det. Eneste som forteller litt om hva det er jeg holder på med.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men nå må jeg stikke for å rekke stemmeoppvarminga.

Et bilde tatt på tidlig 80-tall

Dagens utgave, klar for å gå på scena

#selfie #foto #photo #iphone #image #nærbilde #teater #sang #scene #Festen2017 #acting #music #singing #artig #amusing #entertainment #musikk 

Premieren på musikkteateret Elden som spilles i Røros satt som et skudd på onsdag den 26. juli. http://elden-roros.no/ Min mann og jeg overvar premieren, og det angret vi virkelig ikke på. Det var første gang vi tok oss tid til å se det. Vel verdt å få med seg om du skulle vær interessert i friluftsteater med dyktige skuespillere, mye fin musikk og sang, og sist men ikke minst i vakre sceneomgivelser. Jeg visste etter å ha sett en del bilder fra tidligere innspillinger med Elden, at fotoapparat var et must. Da de flotte lyssettinger og de naturlige kulissene i form av slagghaugene (etter eldre gruvedrift) og toppen med spiret av Røros kirke utgjorde scenen for teateret. Virkelig et skue. Nesten så jeg ble så opptatt med å fotografere at jeg mistet tråden i handlingen, he-he 🙂 Nei da.

Ikke så lett å stille inn kameraet heller. Det starter klokken 21.30 på kvelden og er ikke ferdig før bort i mot 24.30, avbrutt av 1/2 times pause. Så musikkteateret starter i dagslys og går over til stummende mørke. Egentlig burde en ha hatt med seg en PC i full størrelse for å ha fått sett bildene etterhvert som en fotograferte. Inne på speilreflekskameraet er det håpløst å se om bildene blir skarpe eller ikke, bare ved å kikke på den lille skjermen. Jeg vil si at jeg var heldige med noen og mindre heldig med andre. Egentlig var jeg jo der helst for å se stykket. Men en kan jo kombinere min lidenskap for foto med slik kunst også. Jeg synes jo det er morsomt å drive med teater selv, og har stått på scenen sammen med både Paul Ottar Haga, Evy Kasseth Røsten og sønnen til Evy, Vetle, ved noen anledninger. Så det var stas og se.  

Her er en smakebit på Elden, ta turen og se det!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skal ikke røpe handlingen, men vakkert i sluttscenene spesielt

Folk strømmer til amfiet

Vakre kulisser som en kan se. Musikerne i bandet sitter inne i glasshuset. Sjekk kirkespiret i bakgrunnen over slagghaugene

Bandet. Melodier og sanger var vakre

Handlingen utspiller seg først i Sverige hvor midtsommeraftenen feires med dans, latter og sang

Ung kjærlighet, skuespillerne Astrid Sugaren og Eirik Lockert Rohde som Ellen og Kalle

De svenske karolinere, soldater

General Armfeldt i Paul Ottar Haga`s skikkelse, han er forøvrig også regissør. Videre har vi Johannes Joner som general De la Barre

Marsjen går mot Norge

Soldatene som gjør seg klare for å innta Røros danner vakre silhuetter på toppen av slagghaugene

Hærstyrken gjør seg klar

Historiefortelleren er samer, og de har jo viddene i sin hule hånd og fanger lett opp det som skjer

Lyssettingen gjør seg når nattemørket kommer sigende

Mektige visuelle scenebilder

Soldater står vakt på høyden

Nesten bare kvinner og barn er igjen i Rørosbygda. Mennene er jo dratt ut i krig 
 

Sterke uttrykk når general De la Barre inntar Røros og skal forsøke å ta fra folket kobberet, som de har skjult. Her Johannes Joner (general De la Barre), Evy Kasseth Røsten (Maren) og Vegar Dahl (Theodorus Bergmann)

General De la Barre spiller en grusom tyrann (Johannes Joner)

Slitne soldater blir drevet hjem til Sverige etter kamper på norsk jord
 

Den tunge strabasiøse ferden starter hjemover til Sverige. Nærmere 2000 soldater mistet livet, mange av de frøs ihjel på viddene i Tydalsfjellene da de møtte vinterstormen

To ledende roller som ble meget bra spilt (unnskyld litt utydelig bilde, men disse måtte med). Det blir isende kaldt på ferden, mer vil jeg ikke si……Kalle gestaltet av Eirik Lockert Rohde og Per Åke Lind gestaltet av Ralph Carlsson. Sistnevnte synes jeg forøvrig gjorde en eminent figur i Elden
 

Vakkert danser Elden (ilden) i sluttscenene

Magiske scenebilde

Du burde ta turen til Røros innen det er ferdig, seks forestillinger igjen. Siste spilles den 5. august

#Elden #musikkteater #teater #theathre #theater #utendørs #outdoor #Røros #Trøndelag #Trondelag #scene #kunst #art #musikk #music #songs #singing #sang #show #underholdning #entertainment #skuespillere #actors #sommer #summer #Norway #Norge
 

Linker til nyhetsbildet, stoff og bilder fra musikkteaterstykket Levva livet. Gå inn og titt da vel, så får du et bilde av hva jeg har vært med på!

http://www.t-a.no/kultur/2016/12/28/Se-bildegalleri-fra-%C2%ABLevva-livet%C2%BB-13989255.ece

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

http://www.t-a.no/kultur/2016/11/27/%C2%ABLevva-Livet%C2%BB-er-basert-p%C3%A5-%C3%85ge-sanger-13849811.ece

http://www.adressa.no/kultur/2016/11/27/Haga-har-ikke-skj%C3%B8nt-noe-som-helst-av-tekstene-mine-ha-ha…-13851187.ece

http://www.innherred.no/kultur/2016/12/28/En-merkedag-i-Verdal-Teaterlags-historie-13989830.ece

http://www.innherred.no/kultur/2016/09/20/N%C3%A5-starter-forsalget-til-Levva-Livet-i-Olavshallen-13407827.ece

http://www.t-a.no/kultur/2016/12/27/B%C3%A6rer-%C3%85ges-l%C3%A5ter-med-selvtillit-og-nerver-13984852.ece

http://www.t-a.no/kultur/2016/12/28/%C3%85ge-koste-seg-p%C3%A5-%C2%ABLevva-livet%C2%BB-13989266.ece#cxrecs_s

http://www.t-a.no/kultur/2016/12/16/Alle-vil-se-Levva-Livet-13944708.ece#cxrecs_s

http://www.t-a.no/kultur/2017/02/19/27-fulle-hus-med-Levva-livet-14280795.ece#cxrecs_s

http://www.t-a.no/kultur/2017/02/19/Konge-uten-land-14280373.ece

http://www.t-a.no/ekstra/2016/12/28/Abels-kamp-mot-Louis-og-de-m%C3%B8rke-kreftene-13989728.ece

http://www.innherred.no/debatt/2017/02/28/Punktum-med-stil-14324371.ece

Mars måned har såvidt banket på hos oss, og det lakker mot en likandes vår igjen. Det jeg vil blogge om i dag er sang-/ musikk-/ teaterliv. Det er musikkteateret “Levva livet” jeg vil ha fokus på. Musikkteateret med en fiktiv historie og med noen av Åge Aleksandersen`s sanger finurlig flettet inn i historien. Ikke rart med dette fokuset når det har dreid seg om det siden tidlig i høst og med forestillinger siden 28. desember for meg, og de i rundt meg i nær krets som også har blitt “rammet”, he-he.

Om Levva Livet står det skrevet i presse at det er en ny musikalsk teateropplevelse, skrevet av Arnulf Haga, med musikk og sangtekster av Åge Aleksandersen – presentert av Verdal Teaterlag og Teaterselskapet InnSpæll. Levva Livet handler om kjærlighetsbarnet, musikeren, låtskriveren, rabbagasten, soldaten, narkosmugleren, uteliggeren, elskeren og varsleren som gikk «the hard way» langs den smale sti og ble en mann av «hel ved» da han omsider fant ut hvordan han kunne klare å «levva livet». En historie, hvis eneste moral er nettopp kunsten å overleve.  Et menneskelig testamente om Satans uutholdelige tilstedeværelse og Gud fader som besluttet å se i nåde til en forvillet sjel; vår helt, Abel Mathisen. Levva Livet vil ha med 16-18 låter av Åge Aleksandersen, deriblant to helt nye sanger han skal skrive til stykket.

Nå har nettopp sceneteppet falt ned for siste gang. Hmm, vi hadde jo ikke sceneteppe. Mer et hypermoderne stålmiljø, uten spesielt mange stoffer. Jo vi hadde noen flott fargedekorerte og danderte stoffer hengende fra høyt under taket og nedover. Men ikke scenetepper altså. Scenemiljøet stod scenograf Monica Valsø Nestvold for. Sikkert i tett dialog med den gjennomsyra teatermannen og alles guru Arnulf Haga. Han har grep om det meste og er manus- og regiansvarlig. Det vil si har en finger med i alt.

For de som aldri ha spilt teater, så er hvert minste ansiktsuttrykk, følelse, bevegelse, plassering og timing for skuespillerne innstudert med Arnulf som veileder. I tillegg vet han hvordan han vil ha det musikalske uttrykket i nært samarbeid med musikalsk ansvarlig for solistsangere, orkester og korister, Asgeir Skrove. Videre har han god kunnskap om og masse å si sammen med koreograf / danseinstruktør Anett Hjelkem. Selvsagt må du som skuespiller gi liv til karakteren du spiller, men Arnulf vet hva han vil ha, om det ikke er “innafor” gir han beskjed. Hvis du ikke hører noe, jo, etter flere års jobbing under han, så er det vel OK da, he-he. Arnulf Haga mottok i går Den kongelige Norske St. Olavs Orden. Vel fortjent og jeg gratulerer!

http://www.t-a.no/kultur/2017/03/02/R%C3%B8rt-Haga-utnevnt-til-Ridder-14380780.ece#cxrecs_s

Wikipedia: Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som “belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten”.Søknad om tildeling av St. Olavs Orden stiles til H.M. Kongen og sendes til Fylkesmannen i kandidatens hjemstedsfylke. Se peker til høyre for nærmere informsjon om framgangsmåte. Fylkesmannen gjennomgår søknadene, gir sin anbefaling og oversender dem til Ordenskanselliet, som saksbehandler dem og legger dem frem for St. Olavs Ordensråd. Ordensrådet består for tiden av Eva Hildrum (kansler), Didrik Munch (visekansler), hoffsjefen (skattmester) og rådsmedlemmene Jorunn Bøe, Anne Husebekk og Gunnar Bovim. Ordensrådet møtes normalt to ganger i året. Ordensrådet gir innstilling til ordenens Stormester om tildeling. Stormester, H.M. Kongen, fatter deretter endelig beslutning om tildeling. 

De bilder jeg viser her i dag er et knippe utvalgte for å vise litt av det som foregår på scena, tatt av min rollefigur og noe fra bak scena tatt av meg. To bilder er hentet fra Trønderavisa. Ellers er det mange selfier med også flere aktører på scena som er tatt skuespilleren. Jeg var nærmest blodfan av artisten Abel Mathisen som spiller hovedpersonen, og jaktet på den optimale selfiesen sammen med artisten. Som en ser ut fra bilder er det heller vennegjengen og jeg det kommer bilder av. Så flere bilder er altså tatt som en del av teaterforestillingen av min rolleskikkelse. 

Her er jeg klar for scena

Gladgjeng på scena. Kvaliteten på bilder tatt på scena varierer. Det er ikke tid til å finstille. Men synes de er morsomme likevel

Bildet er hentet fra Trønderavisa ved fotograf / journalist Johan Arnt Nesgård Her fra Norge mitt Norge, på pub med artisten Abel

Her er mine bilder fra teaterscenen Norge mitt Norge, en Åge – låt

Hektisk aktivitet bak scena med sminking og hårstyling før forestillinger

Djevelen trer fram som en fiolinist, han spiller vakkert. Det er Abel som har han “sittende på sin høyre skulder”. Han har engelen på sin venstre. Høstsang av Åge Aleksandersen, utrolig vakker sang

Det er et talkshow i stykket også, her med “programleder Samantha Sejerstedt”. Jeg er jo fan av Samantha også og ivrig tilhenger av talkshowet. endelig har jeg billetter til å få være med på live – sendinga, så det er stas og må dokumenteres. Talkshowet presenterer Abel, låtskriveren og nye samarbeidspartnere. Samarbeidspartner er av de som befinner seg i gråsonen og driver med lysskye / kriminelle ting. Kameraten hans “Louis Bergmann”, som han har kjent fra barnsbein av og vært FN – soldat i Afghanistankrigen med er en skikkelig sleiping. 

Abel den store stjerna kommer. I håndjern, et lite pr. jippo. Han har jo nettopp sluppet ut av fengselet
 

Under talkshowet spilles Alkymisten av Åge Aleksandersen, med talkshowets husorkester

“Kulturpersonligheten Libakk i kommunen” deler ut stipend på 50 000 kr. til den lovende artisten “Abel” under showet. Selvsagt foreviget av “pressefotografen Storm”. Alle fiktive rollepersoner i teaterstykket

Talkshowet

Linselusa med venner på pub

Selfieser med flere bak scena også

Dette er koret som jeg var en del av. Her fra forberedelser før scena

Viktigste scena for koret, i alle fall sangmessig. Sangen; Va det du Jesus av Åge A. Den er vakker. Under begravelsen til ei ung kvinne som døde i teaterstykket. Det er mye drama i stykket. Det er et bilde brukt i Trønderavisa av fotograf / journalist Johan Arnt Nesgård

Etter 27 forestillinger i aulaen på Verdal videregående med stort sett fulle hus, ble det tre forestillinger til slutt i Olavshallen i Trondheim. Også fulle hus, Herlig!

I Olavshallen ble stykket filmet, så vi kunne følge med backstage

Slik så det ut i Olavshallen før vi skal inn. Dette er fra når salen fylles av folk etter pausen i stykket. Før jeg entrer scena som uteligger

Så fikk jeg den etterlengta selfiesen med stjerna, men det var bak scena, he-he 🙂

#Levvalivet #teater #theathre #musikk #music #dans #dance #sang #song #kor #choire #show #Verdal #Olavshallen #Trondheim #ÅgeAleksandersen #Åge 

Jeg elsker teater, det er gøy! På fredags kvelden fikk jeg med meg årets russerevy i Levanger og i kveld skal jeg se Malsåsspelet i en dal øverst i bygda Verdal, Helgådalen. Så om sceneteppet er gått ned, så ser jeg andres forestillinger.

Liker du å se på musikk- / sang- / dans- / teaterforestillinger?
 

Jeg kom på at jeg enda ikke hadde rukket å skrive noe om dette: Forrige helg spilte vi de siste forestillingene av “Festen 2016”, som var lagt til Barbara og Arnes bryllup. Fiktige navn på skuespillerne som innehadde rollen som brudepar. Vi har spilt hele sju forestillinger og gjester har stort sett vært på julebord i regi av ulike bedrifter. Så utrolig artig det ble, under kyndig ledelse og regi av Helga Haga. Hun er dyktig! Festen er opplagt slik at publikum er gjester på lik linje som de som har langbord på scena, i bryllupet. I salen er det dekket stilige langbord og på disse er det dekket med lys med påskriften Barbara og Arne, og sanger som seg hør og bør er der også. Så det avviker ikke så mye fra vanlig bryllup.

Det er teaterkoret Prima Vare, i Verdal teaterlag som satte opp dette. Vi både synger og er skuespillere. Jeg spilte brudgommens mor, Lill Trude. En dame som tar meget lett på livet og er nok klart en av 68 – generasjonens “overlevere” / blomsterbarn. En hippiemor, dog meget fint kledt. Make love, not war, sier jeg bare 😉 Denne rollen passer meg utmerket. Lill Trude, altså jeg, og brudgommens far, Arne Sigurd, er meget stolte over brudgommens mange damehistorier, og får så absolutt lagt fram det i talen sin. Litt kleint er det i et bryllup, men det var akkurat det som gjorde det så morsomt.

De mange karakterer som var gjester i bryllupet hadde alle noe eget ved seg. Vi hadde den homofile brudens bror, den kjedelige søsteren til bruden, så hadde vi de to venninnene til bruden som var to vidt forskjellige. Den ene traust og langdryg i sin tale, og som kommer fra Trones i Verdal. Så hun andre som var som et fyrverkeri av munterhet og skålte meget lett, hun som kom fra Australia. Så dukker plutselig ekskona til brudgommen opp, og gjør antrè i sin meget ettersittende røde kjole.

Det blir plutselig avslørt at brudgommen har en datter til, hun har forøvrig jobbet som servitrise hele kvelden. Så plutselig hadde vi fått et nytt barnebarn, Arne Sigurd og jeg, Lill Trude. Det er toasmaster Steinar, som til slutt ender opp med den kjedelige søsteren til bruden, Sunniva. Så har vi tante Ruth, som har laget den superlange sangen på tonen i Bamses fødselsdag, med hele 21 vers. Den er vanskelig å synge og stemmer ikke helt med tekst og melodier. Noen som kjenner seg igjen? He-he, er det ikke alltid slik? Så ha vi gamle onkel Ivan, som er noe dement og forøvrig fra Russland. Han snakker hele tiden om tradisjoner og glemmer og gjentar ting til det uendelige. Forviklinger, sier du!

De sangene vi synger er meget kule. Lill Trude, meg, og ektemannen min, Arne Sigurd, vi synger i etterkant av vår tale Bjelleklangs Gud hvor du er deilig. Det er flust opp med solister. Vi har sangene; Get Lucky (Daft punk), Cracy, You keep on moving, Happy, Brurmarsj (Tone Hulbækdal), All you need is love (Beatles), Den du veit (Marius Müller), Don`t you worry about a thing (Stevie Wonder) og så har vi Tradisjon (fra Spelemann på taket) m.fl.

Jeg synes det ble meget bra. Vi kan puste lettet ut å etter en god gjennomføring. Men nå er det nye prosjekter på gang for meg. Det er Levva livet, et musikkteater, som står for tur. Det er via Verdal teaterlags tradisjonelle “juleoppsetning” med premiere den 4. juledag. Et nytt manus er skrevet, og det er noen av Åge Aleksandersens sanger som blir benyttet, for å sette mening til manuset / skuespillet. Åge er selvsagt forespurt og liker at Verdal teaterlag setter opp Levva livet, med hans sanger. Det handler overhodet ikke om Åge, så det er klart. Men jeg garanterer at det blir råbra, som alt blir når teaterets Arnulf Haga har regien. Så ingenting å vente med, kjøp billetter:  http://kultar.no/ 

All you need is love! (I hjerteformasjon)

Her er min familie. Jeg er brudgommen Arnes mor, lill Trude og her ser dere mine to barnebarn, Sarah og Kirsti 

Her er brudens venninner, Sissel og Christina. Forøvrig et forlystelig innslag under bryllupsmiddagen

Et pent pyntet lokale i Nye Lydhagen Studio. Arne og rarara, ja, det ble noe feil med bokstavene, som det også ble gjort et nummer av

Kor / Skuespillere på scena

Når ekskona dukker opp, “who the fuck is Alice? Ja, men på privaten er vi de beste venner da. Her jeg og min mann, så har vi brudeparet til høyre

Avisomtale

Min premiererose

I kulissene, med linselusa fremst, he-he 😉

#Festen2016 #teater #theatre #musikk #music #artig #komedie #skuespill #amusing #bryllup #wedding

Teaterstykket Ronja Røverdatter går for fulle tribuner i Levanger. Alt går knirkefritt, og suksessen er i boks. Skuespillerne; både små og store, repetitør, koreograf, inspisient, lyd, lys, skuespillere, musikere, frivilligheten bak gigantarrangementet, byggearbeidere- / malere, montører, kioskarbeidere, klosettansvarlige, kaffekokere, tribunerenholdere, vakter, produksjonsteamet, ledelse, “billettører”, sminkører, kostymeansvarlige, parkeringsstyrere, regissør- / manusbearbeider, scenograf, programbladansvarlig, rekvisittansvarlige og scenearbeidere har levert 100 %, for å få til ei fantastisk forestilling. Håper jeg ikke glemte noen i min oppramsing her. Det er ikke så rent lite som skal til for å få ei slik forestilling opp å gå. Overskrifter i aviser gir teaterstykket virkelig bra kritikker. Det gir lønn for strevet etter ei lang tid med planlegging og øvinger, i alt slags vær i dette utendørsteateret. Det er lagspill i høy klasse og samhold + trivsel.

På premieren var været til og med magisk. Noen bilder er tatt fra den kvelden. For en stemning med vakre fargesjatteringer på himmelen, solnedgang og i det hele tatt lyssetting på de flotte steinmurer som en gang var et kloster i Munkeby på Levanger. Jeg er ydmyk og stolt over å få være med på dette teamarbeidet, som en liten brikke. Dog gjemt inne i ruinene, med ansvar sammen med flere andre, for at flere scener skyves sammen og fra hverandre. Videre så har jeg fått medvirke på rekvisittlaging og noen små malerarbeider. Herlig! Jeg var til stede nesten hver kveld hele uka før premieren, og er satt opp sju kvelder under forestillinger. Selv har jeg enda ikke sett stykket, men tenker på å benke meg en kveld. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her er plakatbildet, dyktig og vakker Ronja Røverdatter 

Kjøp billetter: http://kultar.no/referanser/ronja-roverdatter/

http://www.t-a.no/nyheter/2016/08/25/Se-bildegalleri-fra-Ronja-R%C3%B8verdatter-13237573.ece

https://www.facebook.com/LevangerBarneByTeater/photos/gm.1232736700078430/1417333901616061/?type=3

Stemningen er nydelig med solnedgangene sett “innenfra”. Her henger noen skinn, hver røver i Mattisborgen må jo ha en skinnfell å sove på
 

Rekvisittarbeider har jeg vært, gøy! Her males skinka som røverne spiser av. Det er en annen dyktig rekvisitør som har sydd med et gammelt gardinstoff, rundt et stykke isopor. Å sy kan jeg i alle fall ikke. Jeg har bare malt den, først med hvit primer / grunning, så to sorter rødbrunfarge og en litt gulbeige farge 
 

Ligner da kanskje litt
 

Dette bildet er tatt innenfra klosterruinene og beskriver stemningen. En røver sitter her i åpningen i klosteruinene. Det tåkediset er kunstig skapt av røyk-kanoner til teaterstykket. Det slo meg at jeg burde ha tatt med meg speilreflekskameraet. Ble ikke verst foto med en eldre Samsung heller. Min iphone var til reperatøren da bildet ble tatt. Samsungen var en lånemobil fra telenorbutikken

Vakkert ! 
 

Finere lyssetting finnes ikke 😉

Her ser vi røverne i Mattisborgen

Scenearbeidere + en røver

Trolsk stemning med vindkast en av kveldene

Bak den gamle klostermuren sitter det 500 – 600 publikummere. Men her inne er mitt “gjemmested” 

#teater #theatre #RonjaRøverdatter #scenearbeider #stagehand #rekvisitter #props #premiere #kunst #art #magisk #magic 

Da var et eventyr over, “Vinsjan på kaia”pakkes nå bort fra aulaen i Verdal. Musikkteaterstykket til Verdal teaterlag som er spilt for over 18000 publikummere på Verdal er nå over.  Det er spilt over to år med premierer i jula, 28.des. og med forestillinger langt ut i februar i fjor og langt ut i januar i år. Det har vært en eneste stor glede å få vært med på noe så stort. Jeg har “elsket” hvert sekund på scena, og hatt det helt toppers sammen med alle, både bak og på scena. Spesielt kjekt har det vært å være sammen med “the single ladies” i førtiåra, som dere kan se på bildet. Vi har spilt en gjeng single damer som har vært på pub og feiret skilsmissen til “Rakel” , en av damene. Med intet mindre en Don Perignon charme d`irene shampis fra 1979 i glassene har det riktig vært en glede å være på pub med damene. Både det å sjekke mannfolk (gjerne av det yngre slaget), den fine musikken og sprudlene drikke har gjort hver kveld til en festaften, he-he! Men nå er festen over. Jeg kommer aldri til å glemme tiden !!!

Her er vi som spilte “the single ladies”, he-he 🙂

Vi skal fortsette med små treff framover

Teaterkake

The single lady, Synnøve

På scena

#teater #theater #musikkteater #scene #sang #singing #musikk #music #DDE #Vinsjanpåkaia #Verdalteaterlag #Verdal #liv #pub #artig #trivelig

Er overlykkelig på alles vegne for en flott gjennomført teaterforestilling i går. Alle aktører både på og bak scena innfridde. Aviser skriver i dag at det var riktig å sette opp Vinsjan på kaia for andre år på rad og at energien + trykket er bevart også i den nye forestillinga. Verdal teaterlag ruler i musikkteateret Vinsjan på kaia. Vinsjan på kaia har et manus som har intriger, kjærlighet, humor og tristhet i seg. Så er sangene i stykket basert på musikken til DDE.

Mange ser sikkert på DDE som et band med festmusikk, men de er så mye mer. De har nydelige ballader og tekster til ettertanke også. Jeg liker DDE bare bedre og bedre. Så er bandmedlemmene meget likanes folk. I fjor overvar hele bandet premieren og vi var i etterkant på privat arrangert premierefest med dem. I år var låtskriveren til DDE-musikken, Frode Viken til stede på premieren. Han fortalte at han så stykket fire ganger i fjor. Regner med at flere DDE-band-medlemmer dukker opp etter hvert. Virkelig artig å spille teater.

Etter å ha vært på premierefest i natt er det fint å tilbringe dagen i sofakroken etter vel fordøyd Trøndersodd og iskake til dessert. Jeg har en nydelig dag før det bærer avgårde på nok en forestilling i morgen kveld. I går på formiddagen ladet jeg opp til forestilling med en liten tur ut for å fotografere. de bildene vil jeg vise i et eget blogginnlegg. Men har en oppfordring: om du er fjernt fra eller nært til aulaen i Verdal, gå inn på kultar.no og kjøp billetter nå! Ellers kan du bli for seint ute.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Premierekake

#Vinsjanpåkaia #teater #theater #DDE #musikk #music #Verdalteaterlag #Innspæll #skuespillere #sangere #dansere #produksjon #energi #energy

Gjør du noe på fritida som du liker godt?

Tenkte jeg måtte vise meg innom bloggen, så folk der ute vet at jeg lever. Jo, jeg lever i beste velgående. Befinner meg for tiden svært lite hjemme og nede i sofahjørnet. Nå går det i “Vinsjan på kaia”, årets teaterproduksjon fra Verdal Teaterlag. Jeg er med som skuespiller / sanger / danser sammen med en herlig gjeng med medspillere + folk i produksjonen for øvrig. For dere som ikke vet hva det er, så er det en “roadmovie musical med musikk fra DDE”, står det å lese på Verdal teaterlags sider. 

Vi har generalprøve i morgen med noe presse til stede. “Nypremiere” på stykket er 4. juledag (28.12.15). pga. at det blir noen dager i mellom generalprøve og forestilling blir det gjennomgang 3. juledag. Men etter i morgen kveld, senker juleroen seg her i huset. Kjenner at det blir litt godt det også.

Litt om handlingen. Det er låtene til DDE som brukes, men historien er helt ny, handler altså ikke om DDE overhodet:

Ronja Halvorsen Hunter er på vei nordover på sin Harley Davidson Roadking. Hun flyktet fra hjemplassen for åtte år siden fra et utilgivelig svik. Kjæresten hennes, Jan Helge ?Jannis? Olavsen gikk til sengs med bestevenninnen, Karoline Lykke, etter et fyllekalas på langfredagsnatta. Ronja bare reiste vekk, prøvde å glemme, legge sviket bak seg.

Hun dro på back-packing verden rundt. I to år opplevde hun oppgang og nedturer. Hun begravde sin far, country-sangeren Matthew Hunter, i Tennessee og kjørte videre i livet på farens Harley. Hun reiste til slutt tilbake til Norge. Begynte å studere og ble arkeolog. Nå jobber hun for Riksantikvaren og skal lede et utgravingsprosjekt nord for Namsskogan. Men når hun kjører fra Oppdal, og nedover inn i Trøndelag i den varme augustkvelden presser minnene seg på.  Minnet om Jannis.  Hun har aldri glemt han.  Han var den store kjærligheten. Hun vet hun ikke kan kjøre fra fortida. Hun har mye å hevne, gjøre opp for- eller tilgi?

Det er Happy Hour på den lokale puben ?Vinsjan på kaia?.

Ronja tenker at ?de gamle?; venninner, familie, Jannis og Karoline kanskje er der.

Ronja tar en beslutning. Fredag 29.august 2014 svinger hun av E6 og dobbeltparkerer foran inngangen på ?Vinsjan? og går inn. Det får store konsekvenser.

D.D.E gir ut eget album ifm. Vinsjan på kaia.Hør ?Sleike sine sår? som aldri tidligere er utgitt med D.D.E. Albumet blir kun å få kjøpt i Aulaen Verdal ifm. forestillingen.

?Vinsjan på kaia? er en bitter-sweet komedie om kjærlighetens tidvis brutale vilkår. En samtidsmusikal, med humor, mørke sider og menneskelige svakheter. En road-movie-musical. Helten ankommer ? det blir kaos ? og helten drar videre. Musikken og sangtekster kommer fra DDE og Frode Viken, men denne gangen i teatrets innpakning.

Det er tid for Happy Hour på ?Vinsjan på kaia?.

Produsent: Verdal Teaterlag i samarbeid med Teaterselskapet Innspæll
Manus og regi: Arnulf Haga ? etter ide av Frode Haugmark
Koreografi: Anett Hjelkrem
Musikk: Frode Viken
Musikalsk leder: Erling Helland
Scenografi: Erlend Haga

Les hva avisene skrev:
Trønder-Avisa: Tok publikum med storm fra første tone
Verdalingen: En story med tæl og futt
Levanger-Avisa; Verdalingene gjør det igjen!
Namdalsavisa: Vi er rett og slett overveldet
Adressa: Uimotståelig energi
Adressa: Se smakebiter fra forestillingen
Flatangernytt: Tora får strålende kritikk
NRK: Full fest når D.D.E.-låtene entrer musikalscenen
VG: Livet e? D.D.E

46 facebookvenner sier hvorfor du bør se forestillingen

 En liten smakebit, gå inn på linken under: