I kveld måtte jeg hente fram sigarene jeg kjøpte da jeg besøkte Cuba tidligere i år. En markant lederfigur er gått bort, og en epoke er over. Derfor tar jeg en sigar i kveld til Fidel`s ære. Jeg vil ikke si hva jeg mener om hans lederstil, men bare markere det som har skjedd i dag på et vis. Så nå blir det sigar 🙂
Her fra Revolusjonsmusèet i Havana som vi besøkte. Her er Fidel
Jeg tar en sigar
Vi har da noen sigarer igjen. Røyker normalt ikke her i huset. Men bare ved spesielle anledninger
Jeg kom på at jeg enda ikke hadde rukket å skrive noe om dette: Forrige helg spilte vi de siste forestillingene av “Festen 2016”, som var lagt til Barbara og Arnes bryllup. Fiktige navn på skuespillerne som innehadde rollen som brudepar. Vi har spilt hele sju forestillinger og gjester har stort sett vært på julebord i regi av ulike bedrifter. Så utrolig artig det ble, under kyndig ledelse og regi av Helga Haga. Hun er dyktig! Festen er opplagt slik at publikum er gjester på lik linje som de som har langbord på scena, i bryllupet. I salen er det dekket stilige langbord og på disse er det dekket med lys med påskriften Barbara og Arne, og sanger som seg hør og bør er der også. Så det avviker ikke så mye fra vanlig bryllup.
Det er teaterkoret Prima Vare, i Verdal teaterlag som satte opp dette. Vi både synger og er skuespillere. Jeg spilte brudgommens mor, Lill Trude. En dame som tar meget lett på livet og er nok klart en av 68 – generasjonens “overlevere” / blomsterbarn. En hippiemor, dog meget fint kledt. Make love, not war, sier jeg bare 😉 Denne rollen passer meg utmerket. Lill Trude, altså jeg, og brudgommens far, Arne Sigurd, er meget stolte over brudgommens mange damehistorier, og får så absolutt lagt fram det i talen sin. Litt kleint er det i et bryllup, men det var akkurat det som gjorde det så morsomt.
De mange karakterer som var gjester i bryllupet hadde alle noe eget ved seg. Vi hadde den homofile brudens bror, den kjedelige søsteren til bruden, så hadde vi de to venninnene til bruden som var to vidt forskjellige. Den ene traust og langdryg i sin tale, og som kommer fra Trones i Verdal. Så hun andre som var som et fyrverkeri av munterhet og skålte meget lett, hun som kom fra Australia. Så dukker plutselig ekskona til brudgommen opp, og gjør antrè i sin meget ettersittende røde kjole.
Det blir plutselig avslørt at brudgommen har en datter til, hun har forøvrig jobbet som servitrise hele kvelden. Så plutselig hadde vi fått et nytt barnebarn, Arne Sigurd og jeg, Lill Trude. Det er toasmaster Steinar, som til slutt ender opp med den kjedelige søsteren til bruden, Sunniva. Så har vi tante Ruth, som har laget den superlange sangen på tonen i Bamses fødselsdag, med hele 21 vers. Den er vanskelig å synge og stemmer ikke helt med tekst og melodier. Noen som kjenner seg igjen? He-he, er det ikke alltid slik? Så ha vi gamle onkel Ivan, som er noe dement og forøvrig fra Russland. Han snakker hele tiden om tradisjoner og glemmer og gjentar ting til det uendelige. Forviklinger, sier du!
De sangene vi synger er meget kule. Lill Trude, meg, og ektemannen min, Arne Sigurd, vi synger i etterkant av vår tale Bjelleklangs Gud hvor du er deilig. Det er flust opp med solister. Vi har sangene; Get Lucky (Daft punk), Cracy, You keep on moving, Happy, Brurmarsj (Tone Hulbækdal), All you need is love (Beatles), Den du veit (Marius Müller), Don`t you worry about a thing (Stevie Wonder) og så har vi Tradisjon (fra Spelemann på taket) m.fl.
Jeg synes det ble meget bra. Vi kan puste lettet ut å etter en god gjennomføring. Men nå er det nye prosjekter på gang for meg. Det er Levva livet, et musikkteater, som står for tur. Det er via Verdal teaterlags tradisjonelle “juleoppsetning” med premiere den 4. juledag. Et nytt manus er skrevet, og det er noen av Åge Aleksandersens sanger som blir benyttet, for å sette mening til manuset / skuespillet. Åge er selvsagt forespurt og liker at Verdal teaterlag setter opp Levva livet, med hans sanger. Det handler overhodet ikke om Åge, så det er klart. Men jeg garanterer at det blir råbra, som alt blir når teaterets Arnulf Haga har regien. Så ingenting å vente med, kjøp billetter: http://kultar.no/
All you need is love! (I hjerteformasjon)
Her er min familie. Jeg er brudgommen Arnes mor, lill Trude og her ser dere mine to barnebarn, Sarah og Kirsti
Her er brudens venninner, Sissel og Christina. Forøvrig et forlystelig innslag under bryllupsmiddagen
Et pent pyntet lokale i Nye Lydhagen Studio. Arne og rarara, ja, det ble noe feil med bokstavene, som det også ble gjort et nummer av
Kor / Skuespillere på scena
Når ekskona dukker opp, “who the fuck is Alice? Ja, men på privaten er vi de beste venner da. Her jeg og min mann, så har vi brudeparet til høyre
Det begynner som sagt å nærme seg advent og i den forbindelse ble det til at jeg her om dagen anskaffet meg en boks med papperkaker. Jeg var på Rema og kikket rundt. Du verden, det var mange bokser med pepperkaker å velge i. Så falt øynene mine på Bertil, og det var forelskelse ved første blikk, he-he! Det er Berthas pepperkaker det er snakk om. Jeg visste jeg hadde lest noe om at de var kommet best ut på en test, TV2`s best i test. Videre sjekket jeg kalori-innhold og så så jeg at det var uten palmeolje. De måtte jo være best.
Etter å ha kommet hjem passet det bra med ettermiddagskaffe, og jeg skulle unne meg en pepperkakekjekse, til tross for at jeg er på Grete Roede kur. Jeg tok opp en pepperkakemann. “Herregud, den mangler jo en fot”, utbrøt jeg til min mann. Så kikket jeg på en pepperkakemann til. Du verden, den manglet også en fot, samme høyre fot. “Er det noen som har bitt av kjeksen, tro”, sa jeg til min mann. Men det ser jo likedan ut det bittet på alle pepperkakemennene. Nå syntes jeg at jeg ikke hadde fått uttelling for de kroner jeg hadde brukt på pepperkakeboksen. Jeg ville da ha en hel mann, ikke en som manglet en fot, he-he.
Det fikk meg til å tenke på den gangen, da jeg med mitt tidligere damekor Corevi var på Sykehuset Levanger og holdt konsert i kantina der. Da sang vi en sang som heter “Alle mann hadde fota, men min mann hadde ingen”. Nedenfor er sangteksten. En meget fin sang og melodi.
Alle mann hadde fota
min mann hadde ingen
tok je mei bjørkerota
gjore min mann fota
min mann dansa fram fot i hosa
hadde han liksaa
vel som ein anna mann.
Alle mann hadde arma
min mann hadde ingen
tok je mei et par tarma
gjore min mann arma
min mann dansa fram tarme arma
hadde han liksaa
vel som ein anna mann.
Alle mann hadde aua
min mann hadde ingen
tok je mei et par saua
gjore min mann aua
min mann dansa fram saue aua
hadde han liksaa
vel som ein anna mann.
Men tror dere ikke at på første rad under konserten, satt en mann i rullestol, som hadde amputert begge føttene. Vi syntes alle det var kleint å synge den sangen da. Men konserten var i gang, og det var det sangvalget som var satt. Noen kormedlemmer syntes det var ekkelt, mens noen kjempet mot latteranfall. Jeg er så dum at jeg var i sistnevntes gruppe, he-he. Ja, sånn kan det gå. Synes pepperkakemannen Bertil er fin jeg. Artig å høre at meningen med den manglende fot, er at de er så god at den som har bakt den ikke greide å la være å ta et bitt, he-he! Men det visste ikke jeg……….
Nå skriver vi jaggu meg den 25.11. Hu og hei, hvordan tiden løper. Ja, da mener jeg virkelig løper. Usain Bolt blir bare blåbær i forhold til hastigheten jeg synes døgnet har, he-he 🙂 Når vi kommer ut i november og det utendørs muligens kommer noe hvitt i fra himmelen, da er det på tide å bytte fra lyse “sommergardiner” til litt mørkere “vintergardiner”, gjerne ispedd noen av julens farger. Når de rutede, røde og flerfargede gardinene er på plass, ja da føler en det nærmer seg advent og jul her i huset. Til helga er det sannelig meg første søndag i advent. I dag har jeg hatt feriedag og bare slappet av. I morgen har jeg også feriedag. Da tenkte jeg meg ut på en Trondheimstur i “BlackFriday-kaoset”, håper jeg kommer levende fra det 🙂
Ja, for meg må bare adventstiden begynne, for nå er noe vesentlig på plass.
I mine bilder nedenfor, ser du at forandring fryder:
En krok på kjøkkenet
Før
Etter
Jeg har tre vinduer og en altandør med vindu på, på kjøkkenet
Kjøkkenbenken. Jeg holder på å lage mat i dag. Jeg har hatt feriedag i dag og bare hvilt meg, herlig!
Koselig før også, men litt for lyst til den årstiden vi har nå
Jeg gleder meg til den tiden vi nå står foran. Fordi jeg minnes den som en herlig tid med nybaktduft, travelhet på kjøkken, juleverksted hjemme, og shoppingturer, samt en rekke julebesøk like inntil julekvelden
I går dro min mann og jeg hjem til min far for å feire farsdag. Min mamma disket opp med nydelig middag og så ble det kaffe og farsdagskake etterpå. Ei riktig trivelig stund. Min far er jo enda nokså sprek, vel 81 år gammel, om få dager fyller han år.
Men det jeg ønsker med dette innlegget er å fokusere på alle de eldre minner som har vært i familiens eie over flere år. Dette er artige minner som mine foreldre er flinke til å ta vare på. I dag tok pappa meg og min mann til side. Han ville vise oss de mange eldre ukeblader som finnes i familiens eie den dag i dag. Her finnes Hjemmet, Illustrert, Magasinet, Alle Kvinner, Norsk dameblad, Vi Menn, Det nye m.fl. Artig å se at Knoll og Tott + Finbeck og Fia finnes i blader fra 1939, disse tegneserier har vært med ei stund. Det var min oldemor Kaia som har samlet disse, altså moren til min farfar, eller da også farmora til min pappa.
Videre så fikk jeg ved et annet besøk se både min oldemor Olga`s broderier laget på skolen, og også min farmor Reidun`s, nesten likedanne laget noen tiår etterpå. En fin måte å lære alfabetet på. Et tips til dagens førsteklassepensum! Sy bokstaven, og du glemmer den ikke, he-he 🙂 Ellers finnes det eldre konfirmasjonskort, fra min farfar Rolf`s konfirmasjonstid og også visittkort, slike som de som finnes i dag.
Ellers foruten å jobbe, så går det i teater og sang om dagen. Festen 2016 som er Verdal teaterlag og da koret Prima Vares oppsetning denne høsten, har blitt meget populært. Det er utsolgte billetter til nest helg. Men det er fortsatt noen billetter igjen til onsdag og torsdag denne uka. Du trenger ikke å kjøpe middag for å dra på dette, det går fint både med og uten.
Det blir lite blogging for tiden, da jeg er med på enda et prosjekt i samme kategori. Derfor er de fleste kvelder okkupert med en aktivitet. Men i kveld har jeg “fri”, i alle fall var jeg det helt til jeg ble bedt på bursdag her like før helga. Så i kveld blir det bursdag for en 25-åring. Vi snakkes mer når alt roer seg. Da vil blogglivet ta seg opp. Det verste er at jeg ikke rekker å komme meg ut for å fotografere før det blir mørkt for tiden. Så da blir det lite med det også. Men sang og teater er artig da, jeg elsker å stå på scenen 🙂
Her er et utvalg av eldre ting og tang vi har liggende “hjemme”, men det er bare en brøkdel altså. Jeg synes det er morsomt å ta vare på enkelte nostalgiske minner fra en svunnen tid 🙂
Forside på et eldre ukeblad; Hjemmet
Ja, nokså gammelt 6. mai 1939
Finbeck og Fia anno 1939
Knoll og Tott fra 1939
Her er oldemor (mor til farmor med broderi fra skolentiden. Alfabetet, både blokkbokstaver og formskrift, selvsagt + tall. broderiet er datert 1898. Vakkert!
Så er det farmor Reidun`s broderier fra Vatne skole, datert 1921, herlig!
Norsk dameblad fra 1957
1968 – utgave av Alle Kvinner
I denne gamle sigareska som min farfar har eid, ligger det masse konfirmasjonskort og visittkort
Fine forseggjorte konfirmasjonskort
Her en konfirmasjonshilsen til min farfar Rolf. Vet ærlig talt ikke om det er en skrivefeil på etternavnet eller om det er en gammel skrivemåte
Magasinet fra 1954
Eldre tegneserier i hefter, Jens von Bustenskjold
Det Nye. Det bladet likte jeg også å lese da jeg var yngre. Denne utgaven er fra før jeg ble født, 1961 står det
