Ja, nå på søndagen hadde vi bestemt oss for fjelltur. Min mann hadde jo bursdag også på søndag. Men den har vi tenkt å feire om fjorten dager, nærmere min bursdag. Vi bruker alltid og slå to fluer i en smekk da våre bursdager er innenfor tre ukers tid. Så da ble det tur i stedet. Vi valgte en av de toppturene som Levanger kommune`s idrettsråd har på sin liste. Vi skulle ta den krevende Fjellhov, Igltjørna. Det står Igltjørna på skiltene, men det er et tjønn eller tjern på bokmål.

Tror dere ikke vi gikk vill hele to ganger. Vi hadde jo med de kartene vi hadde fått da vi meldte oss på “Ti på Topp”, men det var dårlig merket synes vi. Vi tok alternativ to når det gjelder vei til målet. Det stod ingen ting om at vi måtte gå i 200 meter bort over veien etter parkeringen. Bak en sving. Vi visste ikke i det hele tatt hvilken retning målet vårt lå. Om det lå på høyre eller venstre side av veien, og i hvilken retning, høyre eller venstre. Vi hadde fire alternativer og ikke noe merke å følge. Da var det min mann plutselig ropte; “Jeg tror det er her”, så labbet vi i vei rett oppover en traktorvei. Oppover og oppover inn i skog og over myr, men oppover, stadig oppover. Etter hver begynte stien og ligne på ingenting. I alle fall ikke en sti. Det lå trær som var falt ned og det ble bare mer og mer uframkommelig. Nei, dette kunne da ikke være riktig. Det var tungt å innse det og å gå ned igjen uten å ha kommet til målet. 

Da vi var kommet ned til veien igjen, så vi så vidt snurten i noen andre turgåere oppe i en sti. Selvsagt helt på motsatt side av veien fra der vi hadde gått. Der måtte det nå være, vi kikket på hverandre. Da ble det igjen å gå oppover og oppover igjen. Jeg kjente at jeg allerede var litt sliten. Men vi tok oss god tid og jeg hadde ei fotostund ved en gård litt oppe i lia, med sommerfugler og det hele i solskinnet. Riktig så vakkert og idyllisk. Men hadde blitt kaffetørst og det ble også en kaffekopp før vi ruslet oppover og oppover igjen. Nokså bratt var det. Steinete og rett opp. Jeg måtte ta flere pustepauser i bakkene, da mine føtter var som gelè innimellom, av den lange omkroken vi hadde først.

Endelig var vi på toppen ved skiltene. Jo, det stod i kartene vi hadde at vi skulle holde til venstre. Noe også skiltet viste. Det stod og lese at vi skulle komme inn på den stien som alternativ en på turmålet hadde ifølge kartet. Noe vi da altså ikke gjorde. Etter å ha gått langt over våt myr, gikk det oppover på en stor berg- og tyttebærhaug, før vi skjønte at det var noe som ikke stemte. Hvor er den stien da? Tok noen rekogniseringsturer utpå haugen der, men så ikke noe som lignet et vann noen steder. Frustrasjonen steg. Nei, vi går da bare ned igjen, sa min mann. Men vi må da finne fram sa jeg. Vi kan da ta å drikke kaffe i det minste og spise brødblingsene vi hadde med. Det gjorde vi før vi gjorde endereis. Da vi kom langt nede på myra igjen, kommer det to turgåere som går midt over myren på tvers foran oss. Der er det, så hang vi oss på igjen. Det var aldri snakk om å gi opp for min del i alle fall. Jeg ville jo se det stedet jeg hadde hørt så mye fint om. 

Men det jeg ikke visste på det tidspunktet var hvor langt det virkelig var før vi nådde målet. Hadde jeg visst det, så hadde vi absolutt ikke gått videre. Vi kjente jo “villgåinga” i føttene. Å gå oppoverbakker og over myrer er liksom ikke “a piece of cake”. Da vi kom på enda en topp og skimtet et vann, tenkte vi endelig nå er vi fremme. Men nei, det stod Krokvatnet på skiltene. Hvor er Igltjørna ropte jeg ut i frustrasjon? Men vi fortsatte. Det ble flere myrer på oss. Heldigvis denne gang med nedlagte planker for å gå på. Over noen topper og inn i en skog, så der, der lå vannet. Herlig, endelig! Det var riktig vann, Igltjørna. Vi skrev navnene inn i boken. Drakk siste rest av kaffen og delte den brødblingsen jeg ikke spiste på det forrige stedet. Fotograferte litt. Nøt solen og stunden, før vi returnerte. Den dagen ble det 11,3 km. 15 507 skritt og hele 35 etasjer opp, stod det å lese på “Helseappen” på min mobil. Min mann var noe i tvil om det var den beste bursdagsfeiringen dette, eller den verste.

Uansett noen bilder:       

 

Ut på tur og blid……enda

 

Sommerfugl og fotografering. De er jo vakre skapninger

 

Denne myra, kunne jeg ha vært foruten, et villspor

 

Endelig fant vi riktig vei

 

Fjellplassen, en staselig gård / seter. Den er fra 1700-tallet

 

Informasjon om stedet

 

Idyllisk beliggenhet

 

En kjellerinngang

 

 

Driftsbygningen. Superlave dører. Enn at nordmenn var så lave av vekst før, på 1700-tallet?

 

Låveinngangen

 

Koster på meg enda et bilde av denne vakre skapningen

 

Stein på stein nedover stien, og også oppover for den sagts skyld

 

Fjellhov er retningen. Her står jeg og peker. Dette var før vi gikk villtur nummer to

 

Det finnes ikke vakrere øyeblikk, enn følelsen av å ha nådd målet. Igltjørna. Vakkert!

 

Der hang sannelig kassen også

 

Avslapning, endelig

 

Rasteplass med ildsted ved turmålet

 

Nydelige fotomål i vannet

 

En spesielt fin furu må foreviges

 

Helt herlig å sitte og nyte stillheten ved vannet

 

Så ble det hjemtur og vi forlater det vakre stedet

 

Ikke farlig å forsere myrer med slike planker å gå på. Ære være de frivillige som ordner det så fint for oss andre

 

Så inn i skog

 

Før en ny myr

 

Så masse skilt på turen. Vi turte altså ikke å følge skiltet som det står rundløype på. Tryggest å gå samme vei tilbake, fordi den kjente vi nå. Men det hører med til historien at to eldre damer på samme tur, var nede før oss. Uten å ha gått forbi oss noen steder. 

 

Vakkert med flere vann

 

Krokvatnet på hjemtur

 

Nå går det i det minste nedover

 

Vi skimter et vann. Langt der nede på andre siden er parkeringsplassen og bilen vår

 

Vi passerer gården igjen

 

Vi skal på andre siden av den idylliske hytta der nede

 

Skiltet sier PRIVAT VEI, men vi har vært der og gått den

 

Da nærmer vi oss bilen, men måtta få dette gamle naustet i linsa

 

Har du noen gang gått deg vill på tur?

 

#tur #friluftsliv #outdoor #trim #gåtur #skog #forest #fjell #mountain #myr #swamp #hike 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen dager starter helt forferdelig og kan ende godt. Jo, faktisk. På lørdag hadde vi her i huset planlagt en tur ut i naturen. Kanskje en tur til en av de toppene i nærområdet hadde vært noe? Så var det inn i klesskapet. Jo, først må en ha noe under som puster, slik at en ikke blir for svett og klam. På med en god ull-undertrøye. Men hva ser jeg? Jo, et par tre små hull midt over brystet på den ene trøya. Jeg tar den neste, og neiiiiii, en revne ved skulderen, og det er jo den jeg satte fast i en kjepp så den fikk en diger revne også i siden. Nei, begge de to må jeg forkaste. Så var det bukse. Jeg har gått litt opp og ned i vekt i det siste. Nå er jeg mer på stadiet opp igjen, he-he. Hadde ikke lyst til å tre på meg de “slimme” som følger føttene som en kompresjonsstrømpe, fra hofter til fot. Fant fram en Craftbukse. Nei, alt for varm, dessuten ser den stor ut. Så var det fram med “Bjørn – Dælie – buksa”. Den er nokså behagelig, men Bjørn Dælie går jo på ski, og det er jo ikke snø ute en gang. Er det en skibukse? Da passer ikke det nå i det været vi har. Den eldre modellen av Bergansbuksen min er også for varm på en god dag som på lørdagen. Solen skinte i frisk god høstluft. Så er det goretex tur- og joggeskoene som alltid har vært for små, de fristet heller ikke å ikle seg. Det er spesielt vondt å gå i nedoverbakker med for små sko. Dessuten begynte de nå og bli nokså slitte. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det går å være så dum og kjøpe skoene for små? Uæææhhh! Begynte å miste lysten på fjelltur, og var desperat.

Nei, tenkte jeg. Ikke om klær skal stoppe meg fra å dra på fjellet. Så da ble kjøpesenteret og sportsbutikken mitt turopplegg for lørdagen. Så fikk jeg heller legge ut på tur dagen etter i stedet, når klær var i boks. Bestandig likt og følge med på trender / moter, og alltid villet kle meg pent. Å komme drassende i hva som helst, er ikke for meg. Da vil jeg heller sitte hjemme. Det er ikke rent lite folk som er ute i de turstier og terreng vi har rundt oss her. Så alene blir en aldri. En blir definitivt sett. Som sagt så gjort. Kjøpesenteret Magneten i hjembygda er stort, fikk jaggu gått meg svett og varm der i stedet. Ikke mindre svett av små prøverom, av- og påkledning. Fikk da i det minste dagens trim, he-he. Heldigvis var det salg på G-sport. Men egentlig er jeg litt uviss på om jeg kapret noe på salg. Tror jeg fant det jeg lette etter mer på ordinære priser. Ikke skoene da, de var noe nedsatt på pris. Ble meget godt fornøyd. Jeg endte opp med noe supre lette og fine goretex tur- og joggesko, i merket Asics. Videre så ble det en stilig Kari Traa – trøye for å ha under, på meg. Så til slutt rundet jeg av handelen med en fin grå turbukse fra Bergan. Det ble ei trivelig stund til slutt fordi det ble cafèbesøk med en god venninne til slutt. Vi satt utendørs på cafèen i det fine været. Solen skinte over en svært vellykket dag. På søndagen ble det tur. Mer om den turen kommer i neste blogginnlegg. Mine utgifter til klær, kan forsvares med at jeg snart har bursdag og ønsker meg penger til gave, he-he.

 

 

Fra gårsdagens tur til Igltjørna. Det står ikke på utstyret. I går kunne en gjerne ha gått i shorts og T-skjorte pga. varmen. Helt herlig høstvær. Men det visste jeg ikke på forhånd

 

Fangsten fra G-sport. Snart bursdag også, så står for den

 

 

Fornuftig investering

 

#klær #clothes #turklær #sportsklar #friluftsliv #outdoor #mountains #fjell #fjelltur #tur #turbukse #goretex #sko #ulltrøye #Bergans #KariTraa #shopping    

Det er bestandig trivelig å komme til Røros. Liker så godt å ta med fotoapparatet og rusle rundt. Min mann og jeg dro til Røros siste del av juli i år. Vi skulle bare finne på noe for noen få dager. Det var allerede tidlig i juni at vi bestilte billetter til musikkteateret Elden som spilles på Røros hvert år. Det var ett av målene for turen, og vi overvar premieren. Du finner forøvrig bilder fra musikkteateret Elden under kategorien musikk / teater her på min blogg. I dag fikk jeg endelig tid til å vise noen bilder fra turen vi hadde i sommer til Røros. Her er et utvalg fra Norges triveligste by.

Ellers så er det samme travelheten her i huset. På jobb holder jeg på å lære et nytt datasystem, og ting tar derfor naturligvis lengre tid ved dokumentasjon. Men det er bare å trå til og komme seg gjennom den første tiden nå, så er det snart i boks, og det går lekende fort. en må bare tørre å prøve, ellers lærer en det aldri. Så får en håpe at alle mulige tilgjengeligheter blir lagt inn slik at det fungerer optimalt til mitt og også samarbeidende leges bruk.

Når det gjelder fritiden min, så fylles den i kveld med korøvelse. Koret holder på med både sang og teater for tiden. Begge mannfolka her i huset jobber ettermiddagsskift denne uka. Så etter jobb er jeg alene. Synes det også er hyggelig jeg. Trives godt i eget selskap.   

 

  

Her er piken på broen

 

Røros kirke

 

Olavsgruva

 

Sitter til og med i bilen under knipsingen, sjekk i bilspeilet

 

Reinsdyrene ligger 

Trivelige Røros dukker opp

 

Hus langs gatene i Røros

 

Utrolig fine dører 

 

Røros sin bakside

 

Sjøla på slagghaugene foran Røros kirke

 

Vi lå ved Bergstaden hotell

 

God mat på hotellet

 

Dessert må det også være

 

Mye kunst i Røros. Jeg trives med å gå på kunstutstillinger her

 

Favorittkunstneren min på Røros, Grethe Solemsløkk

 

Ragnhild Bjerkan er også dyktig 

 

Et koselig vindu på Røros

 

 

Torvtak på rekke og rad

 

De gamle håndlaftede husene er så flotte, her med undertegnede

 

Helt inntil slagghaugene står de

 

Noen minner meg om hytter

 

I vinduspostene hollandske krukker med planter på rekke og rad

 

Velkommen inn i Røros kirke

 

Hyggelige stuelån midt i byen

 

Kirken er lett synlig fra alle kanter

 

Et hyggelig dørspeil

 

Blomster og kunstatelier overalt

 

Elven som renner gjennom byen

 

Villblomster inne i et galleri

Vi tok en pubrunde en kveld også, Skanchebua

 

Nedover hovedgata

 

Har du vært i Røros?

 

#reise #travel #Røros #by #town #SørTrøndelag #Norge #Norway #trivelig #trehus #Røroskirke #kunst #art #galleri #gallery

 

 

 

 

 

I år kan en trygt si at det er plommeår. I alle fall til oss. Treet bugner av plommer. Jeg synes det er best og bare gå å småspise plommer slik de er jeg. Det var ett år for noen år siden at jeg hermetiserte / syltet plommene. Men det gikk ikke så bra. Etter en periode stående nede i kjelleren på glass, begynte plommene å svelle og den søte kraften veltet ut fra glassene. Tror nok at en gjæringsprosess var på gang. Jeg forstod ingenting, da jeg hadde fulgt oppskriften punktlig. Skulle nok da bare ha tømt alt i en vinballong og fortsatt med vinsetting. Men i stedet ble jeg så skuffet at jeg tømte alt i søppelet. Derfor hadde jeg ingen planer om slik prosess i år. Men noe måtte jeg jo gjøre med noe av plommene i alle fall. Jeg kom på at jeg kunne rense plommene for stein og ha de i langpannen, deretter bake de med sukker og kanel. Det måtte da kunne være fint og ta opp fra fryseren om en trengte en saus til vaniljeisen eller for å ha noe frukt å bake inn i en pai / kake f.eks. Som tenkt, så gjort. 

 

Plommetypen opal synes jeg er meget god, den har vi. Dette er ei skål som står på bordet her, “snavel”, NAM!

 

 Dette er andre gangs innhøsting i år

 

Plommene renses for stein og has i langpanne med et sukker- og kanellag

 

Et lag med plommer, så et dryss med sukker og kanel

 

Nærbilder

 

Klar for baking i ovn

 

Utrolig lekkert, spesielt god lukt sprer seg i huset under bakingen

 

Klappet og klart for fryseren

 

Har du plommetre?

Hva gjør du med plommefangsten?

 

#plommer #plums #innhøsting #harvest #pai #fruktsaus  

I helga har det vært stor festivitas pga. den nylagte asfalten på veien inn til Roaldmarka. Den var nylagt nå på onsdag i uken som gikk. Det skal ikke mye til før vi som holder til i dette byggefeltet øyner sjansen for en liten markering og fest. Liten og liten, he-he! Når det da endelig ble lagt asfalt på den humpete “kjerreveien” vår, måtte det jo feires. Ære være vår Velforening med Lise i spissen, de er oppfinnsomme, og lager mange herlige stunder i byggefeltet for både små og store.

Vi stablet på føttene Roaldmarka blandakorps for anledningen. Forøvrig bestående av en mann i nabolaget på baryton, nærmeste nabokaren til huset vårt på skarptromme, nærmeste nabokjerring på tamburin og meg selv på trompet. Vi hadde nette drilljenter i rosa strutteskjørt. He-he, jo det var to nabokarer. Jeg tror nok ungene syntes det var stas med ett korps i tyllskjørt. Klokken 15.00 marsjerte fanebærerne med det resterende korpset nedover mot veien med den nylagte asfalten. Skarptromma spilte opp og Gamle jegermarsj strømmet ut i den “høytidige” seansen.

Mange hadde da samlet seg for arrangementet; Tour de Mulelia 2017, som snart skulle gå av stabelen. Det første slike i Roaldmarka`s historie. Mange små sykler med hver sin hjelmbærende lille jente eller gutt på, stod oppstilt for start.  De virket superspente og så framover asfaltveien, som for anledningen var pyntet med ballonger på hver side hele den løypa touren gikk. Først var det klasse førsskolebarn som syklet, så grunnskole og så var det også tre tenåringer som stilte til start. Alle som var med ble behørig premiert etterpå. Det vanket medaljer (med sjokolade inni), ballonger, vannflasker (sponset av Levanger kommune), reflekser (sponset av den danske bank) og bøff (sponset av et et regnskapsfirma) m.m.

Etter sykkelløpet marsjerte hele prosesjonen oppover til friarealet / lekeplassen til toner fra Gamle jegermarsj. Greit å holde seg til den vi nesten greide å spille riktig, he-he. Så kom pizzabilen med 20 stk. store pizzaer. Så ble det matstund i den store gapahuken bygd på dugnad her i Roaldmarka. Etterfulgt av hjemmebakte kaker og kaffe. For ikke å glemme bålpannekos etter at de minste beboerne var lagt med godt drikke til ut i de små timer, for de som holdt ut lengst. En meget vellykket lørdagsstund. Så flott med ny asfalt!!!   

  

 

Jeg måtte fram med trompeten som har ligget nede i kjelleren. Forøvrig kjøpt på slutten av 70-tallet da jeg var med i korps og hadde stor interesse av det. Til tross for alderen er det god lyd i den. Sjekk så fint skjørt, he-he 🙂

 

Fanen, lenge leve kreative sjeler

 

Ivrige syklister med nummer på ryggen. Ja, sparkesykkel også tillatt

 

Ingen ting å si på farkostene. Viktig og matche med antrekk og farger osv. 

 

Proft opplegg

 

Motto: Kan du gå, kan du sykle

 

Ny asfalt satte fart på syklistene

 

Stort oppmøte

 

Premiebordet med ting og tang

 

Prosesjonen på vei til toner fra Gamle jegermarsj

 

#sykkelritt #sykkel #bicycle #korps #musikkorps #fest #party #asfalt #vei #road

 

Mine kreative gener forteller meg at å velge og legge penger i konvolutt som gave er lite oppfinnsomt. Det var min vakre fadder- og tanteunge, Sanna, som stod konfirmant nå først på september. Jeg liker å utfordre meg selv mer. Hvis jeg har tid da. Det hadde jeg flust med denne gang, da invitasjonen kom i god tid. Jeg kjøpte tidlig en sølv teskje som fikk graveringen; Sanna 02.09.17. på, altså datoen for konfirmasjonsdagen. Tenkte i tillegg å ordne med en pengegave fra familien. Da falt valget denne gang på å lage en krans, istedet for den tradisjonelle konvolutten. Jeg hadde ikke sett noen før. Men jeg dro ned på panduro på kjøpesenteret i bygda, og fikk kjøpt med meg noe “stæsj”. Valgte også å skrive på papp et vers som jeg limte inn i kransen. Jeg leste forøvrig opp det verset av Hans Olav Mørk, Våg å være under konfirmasjonsmiddagen. Det passer så fint til en ung konfirmant, synes jeg.

Slik ble gaven fra oss:

 

Konfirmanten er fornøyd. Her er sølvskjegaven plukket av.  Men selve kransen består av isopor. Så har jeg limt på noen blomster, hjerter og andre limemerker. Så har jeg skrevet verset “VÅG Å VÆRE” av Olav (Det er forøvrig gjengitt i sin helhet nedenfor i innlegget)

 

Ting og tang til “pengekrans”

 

Brukte blomstertråd / streng til feste av penger. Så etterhvert at for å få sommerfugler av brettede penger, må du bruke to sedler i en streng. Da ble det i utgangspunktet her satt på litt for mange strenger. Men jeg fikk tatt de overskytende av etterhvert 

 

Jeg brukte limpistol til blomsterpynten m.m.

 

Sølvskjeen er også festet på med limpistol, den er innpakket. Her begynner sommerfugl-sedler å bli satt på. I kransen henger 1100 kr. til sammen

 

Ferdig krans. Sølvskjegaven henger på og også et passende vers i anledning dagen, Våg og være

 

Nærbilder

 

Det blir dekorativt som en ser

 

Store pengesommerfugler, sammen med bier og blomster

 

VÅG Å VÆRE

av Hans Olav Mørk (1956-

Våg å være ærlig 
våg å være fri 
våg å føle det du gjør 
si det du vil si. 
Kanskje de som holder munn 
er reddere enn deg? 
Der hvor alt er gått i lås 
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar 
ingen er av stein. 
Våg å vise hvor du står, 
stå på egne bein. 
Sterk er den som ser seg om 
og velger veien selv. 
Kanskje de som gjør deg vondt 
er svakest likevel?

Våg å være nykter 
Våg å leve nå. 
Syng, om det er det du vil ? 
gråt litt om du må. 
Tiden er for kort til flukt, 
bruk den mens du kan. 
Noen trenger alt du er 
og at du er sann!

 

#tips #hjemmelaget #håndarbeid #kreativ #pengegavekrans #krans #gave #gift #homemade  

Sanna heter min vakre unge tanteøyensten. Hun ble konfirmert for to helger siden den 02.09.17. Min mann og jeg er faddere til henne, så hun har en spesiell plass i våre hjerter. Sanna er en sporty tenåring som holder på med fotball. Hun elsker det. Turene med familien sin er mange til Lerkendal og Rosenborgkamper. De drar oftere enn vi, enda de bor meget langt unna, 35 mil unna Trondheim. Da bor de ei helg på hotellet ved Lerkendal.

Videre så er hun opptatt av moter og sminke. Da hun var meget yngre sa hun til meg at hun ønsket å bli stylist. Så i gaver opp igjennom har hun fått sminke, sminkeskrin og løshår, og diverse andre styling-produkter. Jeg har ikke spurt henne om hva hun liker best nå. Vi treffes ikke så ofte pga. store avstander, men det blir da noen ganger i året. Enten kommer de i vår retning på besøk eller vi drar oppover. Det er i alle fall vakkert på Lauvøya ved Rørvik, i Vikna kommune. Sist men ikke minst så er unge Sanna opptatt av sosiale medier. Hun er på instagram og på snap med mange følgere. 

Hennes far er fisker, han og faren hans eier fiskebåt sammen. Jaggu ble det ikke en tur ut med lille-båten for gutta på søndagen, for å ta opp krabbefangst fra teiner ute i skjærgården. Slekta fikk med seg levende krabber med i bil-lasten for koking vel hjemme. Moren hennes, min 14 mnd. yngre søster jobber i barnehage. Hun har en storebror og en lillebror.

Vi var så heldige med været. Det var litt grått og trist da vi ankom Lauvøya klokken 12.30 på lørdagen. Hun ble konfirmert i Garstad kirke. Rett etter kirketida skinte solen opp og slik ble det hele resten av helga. Konfirmasjonen var klokken 14.00 og vi fikk dermed tid til innsjekking av ei rorbu som vi leide fra lørdag til søndag. Rorbuene er det Kvalpsundet rorbuer som leier ut. Ei venninne av moren til Sanna er eier. Litt dumt å sitte i bunad i bilen alle milene hjemmefra. Så da ble det til ombytting og siste finish før kirka og konfirmasjonen, da vi ankom. Det var mange nok fra slekta som bodde i hjemmet til Sanna og familien. Så greit det. Vi var bare en kort rusletur på 5 minutter unna huset deres likevel.

Konfirmasjonsdagen ble meget vellykket som en kan se på bilder nedenfor. På kvelden etter konfirmasjonen på lørdag hadde vi ei koselig stund med litt vin og øl, med gitar og sang. Min lillesøster Marthe spiller både trekkspill / torader, gitar, trommer og det meste. Det er bare å ønske seg sanger / låter, og hun spiller opp. Mine foreldre, begge mine søstre med familier og familien min var da samlet. Meget trivelig sammenkomst. Artig og treffes alle på et brett. 

På søndagen ble det foto-utflukt i bunad og med ferdig sminke, i lag med Sanna og moren. Fotograf var undertegnede. Vi dro litt rundt på øya og fant passende steder fot fotosession. Vi hadde litt dårlig tid, da Sanna var bedt i konfirmasjon ti en venninne denne dagen. Men fikk da tatt noen. Spennende å se om hun velger noen av mine bilder som takkekort eller om hun velger å dra til ordentlig fotograf.

Det har blitt lite blogging i det siste, har vært mye opptatt. lange arbeidsdager, kor / teater, politikk / valgkamp og familiebesøk. Når jeg har blogget har det dreid seg om politikk i det siste, men det blir annerledes framover. Nå er jeg back in business again, for å si det på engelsk. Noe jeg egentlig ikke liker å gjøre. Altså skrive på engelsk. Men synes det låter bra når en beskriver tilværelsen nå, her jeg sitter og blogger.    

   

 

Ja, dette er selveste bløtkaken. Det er storebror til Sanna som jobber innen programmering / hjemmesider; databransjen som har mikset bildene som de senere fikk laget i marsipan. Sanna er aktiv på både snap http://sanna123321 og instagram http://sannaaaolsen.vsco.com 

 

Sanna får prestehånda på hodet

 

Utenfor kirka etterpå

 

Kvalpsundet rorbuer, http://www.facebook.com/kvalpsundet/ . Her bodde vi i den ene rorbua. 

 

Nybygde, stod ferdig i år

 

Virkelig vakkert. Her skinner solen inn

 

Broen i mellom skjærgårdsidyllene

 

Fin utsikt i begge retninger

 

Fornøyd konfirmant når dagen oppsummeres

 

Borddekningen i forsamlingshuset (gammelskolen / “skolhuset”) på Lauvøya

 

Stilig!

 

Gratinert kamskjell til forrett

 

Jeg trodde vi skulle fortsette med enda mer fisk, men tror du ikke konfirmanten hadde ønsket seg thaimat, og slik ble det

 

Sanna ved kakebordet. Sjekk de karamellpuddingene. hjemmelagde og supergode

 

Kaffe og kaker + frukt

 

Fotografering med tante som fotograf dagen etter konfirmasjonsdagen. Sola var sterk

 

#konfirmasjon #Garstad #Garstadkirke #Vikna #Rørvik #Norge #Norway #tenåring #teenage #bunad #Floanbunad #Trøndelag

 

 

 

Nå har valgdagen kommet. Jeg er meget spent på årets valgresultat. Valget engasjerer meg. Det er viktig å ta stilling til hvilket Norge en vil bo i, og også hvordan en som nasjon vil framstå for de som bor utenfor Norges grenser. Jeg tror det kan bli jevnt i kveld.

Det jeg ikke liker med denne valgkampen forut for dagen i dag, er at presse og folk på sosiale medier får det til å høres ut som om det er et valg mellom statsministerkandidater. Altså at det er hvilken kandidat av Jonas og Erna vi vil ha som statsminister etter valget. Jeg mener at vi må tenke hvilken politikk som føres. Det er politikken som avgjør. Hvilken politikk vil du ha?

I dag er dagen kommet til å finne ut om en vil ha politikken til Erna eller til Jonas.Jeg tenker på forskjellen: Når Erna og makkeren Siv snakker om å gi til de som trenger det mest, er det rike bedriftseiere de har i tankene. Mens når Jonas og makkeren Audun bruker samme ord; de som trenger det mest, så er det de fattigste her i landet de tenker på. En vesentlig forskjell.

Så bør en til slutt sette seg inn i hvilke partier som sier at de vil danne regjering sammen. Altså de som sammen får flertallet av stemmene. Hvis du vil at den regjeringa som sitter i dag skal fortsette i fire nye år, bør du stemme Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Venstre (V). Ja, det er rart at Høyre og Venstre går sammen. Egentlig skulle en tro at de lå langt fra hverandre. Slik tenkte jeg også da jeg var yngre. Nei, politikk er ikke enkelt. De nevnte tre er i alle fall nokså sikre samarbeidspartnere. Kristelig folkeparti er også en del av denne koalisjonen, men vi vet ikke helt hva de vil gjøre. Det er slike ting som er så skummelt, og da er det kanskje bedre å velge de bort enn å gå for de, om en ønsker annet utfall enn dagens realiteter. Disse partier danner blå regjering. På den andre siden danner Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (Sv) og Senterpartiet (Sp) det andre laget. Det er de på rød side, eller rødgrønn side. Sistnevnte, Sp har en gang før dannet regjering med den blå fløya også. Det er litt skummelt å tenke på om du vil ha forandring fra dagens regjering. Men de har vært i regjering sammen med de to førstnevnte i den forrige regjeringa. De har sagt at de denne gangen samarbeider på den rødgrønne siden. Så er det småpartiene Miljøpartiet de grønne (MDG) og Rødt (R). MDG er jeg sannelig ikke sikker på hvilken side de tar, derfor er dette et skummelt parti. Etter som de ligger til venstre kan de gjerne tenkes de går mot blå fløy. Mens Rødt mest sannsynlig er på rødgrønn side. 

 

 

 

#politikk #politics #valg #election #stemme #stemmerett #storting #regjering #partier