I går dro jeg ut med fotoapparatet, mitt NIKON D5300 på jakt etter de gode fotomotiver. Jeg hadde bare rundt 2 timer på meg så da dro jeg dit jeg som regel pleier å få brukbare bilder. Jeg liker Levanger meget godt. Opprinnelig er jeg ikke ekte Levangerjente, men har forelsket meg i stedet etter å ha bodd her siden før jula 1987. Jeg begynte nemlig på Innherred Sykepleierhøgskole i Levanger i januar 1988, og traff etter hvert min mann, en skogning. Så da ble jeg boende her. Det har jeg aldri angret på.
Levanger er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Administrasjonssenteret Levanger fikk bystatus i 1997, men har også tidligere hatt slik status medkjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.[1][2] Bygrensene er ikke nærmere definert, og omfatter derfor i prinsippet hele kommmunen. Tettstedet Levanger har 9 395 innbyggere per 1. januar 2014[3]. Det bor totalt 19474 innbyggere i Levanger, i følge tall basert på året 2014.
Kommunen er et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet går til kornproduksjon.[4] Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.[4] Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn.[4] Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.[4] I kommunen finnes også Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
Er overlykkelig på alles vegne for en flott gjennomført teaterforestilling i går. Alle aktører både på og bak scena innfridde. Aviser skriver i dag at det var riktig å sette opp Vinsjan på kaia for andre år på rad og at energien + trykket er bevart også i den nye forestillinga. Verdal teaterlag ruler i musikkteateret Vinsjan på kaia. Vinsjan på kaia har et manus som har intriger, kjærlighet, humor og tristhet i seg. Så er sangene i stykket basert på musikken til DDE.
Mange ser sikkert på DDE som et band med festmusikk, men de er så mye mer. De har nydelige ballader og tekster til ettertanke også. Jeg liker DDE bare bedre og bedre. Så er bandmedlemmene meget likanes folk. I fjor overvar hele bandet premieren og vi var i etterkant på privat arrangert premierefest med dem. I år var låtskriveren til DDE-musikken, Frode Viken til stede på premieren. Han fortalte at han så stykket fire ganger i fjor. Regner med at flere DDE-band-medlemmer dukker opp etter hvert. Virkelig artig å spille teater.
Etter å ha vært på premierefest i natt er det fint å tilbringe dagen i sofakroken etter vel fordøyd Trøndersodd og iskake til dessert. Jeg har en nydelig dag før det bærer avgårde på nok en forestilling i morgen kveld. I går på formiddagen ladet jeg opp til forestilling med en liten tur ut for å fotografere. de bildene vil jeg vise i et eget blogginnlegg. Men har en oppfordring: om du er fjernt fra eller nært til aulaen i Verdal, gå inn på kultar.no og kjøp billetter nå! Ellers kan du bli for seint ute.
Verden består av enkeltindivider, ikke kategoriserte grupper av folk. Jeg er et individ, du er et individ og det er alle andre som bor på denne kloden. Folk på flukt er enkeltindivider, alle med forskjellige ståsteder. For å skape forståelse og tillit mellom individer, så bør en kommunisere. Altså ha dialoger med hverandre. For å løse et problem må parter komme sammen å drøfte løsninger. Å løse problemer med hat det går ikke. Men likevel synes jeg hatet står sterkest for tiden, om en leser og går inn på sosiale medier, i nyhetsbildet og kommentarer fra den menige mann. Jeg forstår altså ikke hvor så mye hat kommer fra? Eneste fornuftige tanken er at det bør være folk fra partier på ytterste høyre fløy eller folk fra nasjonalistiske grupperinger som nører oppunder på sosiale medier og i nyheter. Men plutselig kommer det små ytringer, gjerne innpakket i humor også fra fullt voksne mennesker, liketil noen fjerne venner av meg på sosiale medier.
Det er da jeg finner det modent med et innlegg her for å rette fokus mot det som er realiteten. Jeg er ikke naiv på noen som helst måte, så det er sagt. Prøver heller ikke å være en såkalt bedreviter, men jeg har lest mye, leser / ser alle nyheter jeg kommer over, kjenner mange flyktninger og det de strir med eller gleder seg over. Jeg kjenner til flukt / asylsystemet / bosettinger til kommuner, samt har en del landkunnskap gjennom min jobb. Jobber forøvrig som sykepleier i innvandrertjenesten og intervjuer / kartlegger helsen på alle de som kommer på asylmottaket eller blir bosatt direkte fra et annet land inn til min kommune.
Så til det viktigste jeg har lært i livet; nemlig tenke selv. En trenger ikke følge folkemasser som mener det ene eller andre. Jeg kan godt stå alene, ha egne meninger og være nysgjerrig på andre mennesker på godt og vondt. Respekt og empati, er ord til etterfølgelse, og som kan føre til noe godt mellom individer. Skape dialoger hvor vi kan nærme oss hverandre. Den strategien fungerer i de fleste tilfeller om en er lydhør for den andre part. Å møte folk med hat, trigger den annen part også til hat.
I de første måneder på denne siden av sommeren var det et sterkt og brennende ønske om å hjelpe folk i nød som kom i skrøpelige båter over havet. Det gjaldt flyktninger fra Syria og fra andre land. Folk som ville hjelpe valfartet til øyer i Hellas og Italia. Alle syntes synd på de små barna som kom og som ikke hadde så mye med seg. De fleste fikk med seg at små barn druknet og ble skylt opp på strender. Kanskje noen av barna heller ikke hadde voksenpersoner å finne trygghet i under flukten. En så hvordan folkemasser i kulde slet seg gående nedover i Europa. Både voksne og barn i en endeløs rekke. En ble vitne til grenser som ble lukket, piggtrådgjerder som ble satt opp og passkontroller som ble innført der de enda ikke hadde det, slik som her hjemme.
Det var da medias oppmerksomhet ble rettet inn på at kanskje ikke alle som kom hit hadde behov for beskyttelse, spesielt de som kom fra Russland over grensen til Norge. De var såkalte lykkejegere, som Fremskrittspartiets talsmenn ynder å kalle de. Jeg hadde også blitt lykkejeger om jeg hadde manglet bolig, utdanning, jobb, helsetilbud og mitt land var i krig. Hva er galt i å flykte fra det som er elendig og kanskje ha tro på å finne noe bedre. Det ligger latent i alle om du mangler håp der du er, drar du ut for å finne noe bedre. Dette vil det bli mye mer av, også med de klimaendringer som truer i nær fremtid. Her kan en som kjent dra paralleller til nordmenn på 1800- og tidlig 1900-tall som dro i hopetall til Amerika for å søke lykken.
Jeg synes folk her hjemme bør ta inn over seg at vi faktisk ikke er alene her i verden. Folk beveger på seg. Jeg var i Geiranger som turist i forfjor og det var ikke et sted der som ikke hadde ungdommer fra andre nordiske land, russere eller østeuropeere ansatt hos seg. Det være seg på hoteller, i souvenirbutikker, på restauranter, på turistkontoret og liketil på en seter oppe på fjellet var driverne fra et annet land enn Norge.
Altså når ordet lykkejegere blir brukt, gjerne som propaganda, da vender nesten hele det norske folk ryggen til, samt viser forakt og hat til alle flyktninger. Ja, alle flyktninger blir dratt over en kam. Vi tror de kommer for å ha sugerør ned i vårt gode velferdstilbud. Sugerør er et annet negativt ord framsatt av Fremskrittspartiets talspersoner. Her er det snakk om å hjelpe mennesker i nød med å få dekket de mest basale behov. Jammen sa jeg sugerør. Fra nyttår blir basisutbetalinger til asylsøkere igjen redusert, dette er andre gang siden den “blå” regjeringen kom til makten. Får håpe alle får være friske, sier jeg bare, for en regning hos lege / sykehus vil tippe lasset for de som er asylsøkere, da blir det mindre å spise de to ukene inntil utbetaling. De som ikke har behov for beskyttelse bli sendt hjem, slik er det. Det kan gjerne drøye noe tid, men det er masse betraktninger som skal gjøres rundt hver sak. Ikke bare ett apparat som skal bidra på ferden i et nytt land, men mange.
Alle skal gjennom “kverna” med klarering på helse. Går saker for fort, rekker en nesten ikke å få de inn på timer ved våre sykehus og hos spesialister. Dette gjelder de tilfeller hvor noen har en positiv blodprøve med spor av tuberkulose. Ikke alle trenger behandling, men en bør gjennomføre tilleggsundersøkelser hos spesialist, og klarere. Å sjekke for tuberkulose er lovpålagt i Norge, heldigvis, og en gratis tjeneste for de som kommer. Selvsagt er den gratis, fordi den tjenesten kommer oss til gode ved å sikre gode rutiner for å forhindre smitte videre, samt for å gi behandling for å sikre folk ute i verden ved en evt. retur av flyktningen. Vi deler på ingen måte ut penger i øst og vest. Bare til det aller nødvendigste.
Det eneste som kan nevnes i den forbindelse er at noen aktører vil tjene seg rike på asylsøkere- og flyktninger som kommer. Det er på høy tid å se på disse systemer, fordi jeg vil forhindre at folk tjener seg rike på de skattepenger jeg bidrar med inn til “felleskassa”. Det er flyktningene som får skylda for galskapen, noe som er langt fra berettiget. Det gjelder ikke bare ved ankomst og bosted for asylanter / flyktninger, at store private aktører tenker profitt. Det er flere private aktører i Norge som skor seg og tjener seg rike. Det kan være private institusjoner for vanskeligstilte ungdommer, private aktører som driver rusomsorg, legemiddelfirmaer og de som driver hospits for bosetting av de svakeste i samfunnet, for å nevne noen skor seg på systemer, som vi er avhengige av. De tar stadig ut millioner i profitt. Jeg vil at det jeg betaler inn i form av skatter skal komme de som trenger det til gode. Med de styrende makter nå for tida, så kan det hende at vi til slutt ikke har noen velferdstilbud, som de “fæle” flyktninger kan ha sugerørene sine ned i. Tenk på det du!
Heldigvis jobber jeg ved et mottak drevet kommunalt. Bygningene ved mottaket jeg jobber ved er det UDI som eier fra over 25 år tilbake. De rom vi har til disposisjon har nøktern standard, og blir bare pusset opp ved tvingende nødvendighet. Men vi har enerom. Det en evt. får av overskytende midler en sjelden gang, blir brukt tilbake på de som bor der i form av aktivisering på ulike måter. Så har folk som jobber der høy kompetanse, og gjør en meget god jobb. Det skal også sies at mye av aktivitetstilbudene er basert på ekstramidler, forskjellige støtter fra lag- og foreninger eller fra frivillige. Lediggang er som kjent roten til alt vondt.
Med regjeringens strenge asylpolitikk for tiden og med snarlige returer av mange nyankomne, ser en at nå minsker ankomsttallet for flyktninger. Stadig færre kommer hit til Norge, og noen har til og med trukket sin asylsøknad tilbake. Slik står det i alle fall å lese i medier. Om det bare er propaganda framsatt av noen eller sannhet i det, ja det vet ikke jeg. Slik er det med mye for tiden. Jeg blir usikker på om det jeg leser stemmer med virkeligheten. Det er en kjent sak at det spres propaganda, også rasistiske uttalelser for å skape fremmedfrykt. Dette for å oppnå gunst, goder og støtte i folk. En vet heller ikke hvilken tilhørighet personer som kommenterer på artikler i aviser, på andres blogger, facebookinnlegg og i twitter-meldinger har. Det kan være folk fra nasjonalistiske grupperinger, tilhengere av en tro eller politikk, og i verste fall folkevalgte innenfor politiske partier i Norge. Ja, alle der ute kan vel tenke seg hvem som kan sko seg på det. Jeg synes vårt samfunn blir mer korrupt og kaldt. Tenk det, Norge, verdens rikeste land og nylig også kåret til verdens beste land å bo i, har ikke råd til å ta i mot flyktninger. Ser ut til at flertallet roper entusiastisk: “Jippi, de snur, de snur, de kommer ikke hit!” “Fy, skam oss!”, sier jeg.
Tror dere virkelig at de båtflyktninger som kommer og har kommet hit har forsvunnet i løse luften? De som flykter fra et annet land har vel ikke “gått opp i røyk”? De som stod bak piggtrådgjerdene og manglet det meste, hvor er de? Er det slik at ingen har behov for beskyttelse? Er verden rosenrød og et deilig sted for alle? Fremskrittspartiet skor seg på hatet som bor i folk, og arbeider for strengere regler for å sikre at et fåtall kommer hit til Norge. Med høyre som velvillige bivånere, uten å ta de store ord i munn. De sitter vel i samme regjering? Det er jo innlysende for enhver at de både ønsker å legge ned opparbeidede velferdsgoder, de vil jo fjerne skatter, som nettopp betaler for disse. Så vil disse på høyresiden at de som f.eks. er brukere av NAV-systemet blir tvunget i større grad. De vil bli tvunget til både å registrere seg ved oppmøte, jobbe for trygden og flytte på seg om jobben finnes annet sted. Folk flest greier nok dette, det er jo ikke synd på de. Men i de fleste tilfeller ligger det sykdom bak, når folk ikke greier å stå i arbeidslivet. Få f.eks. en med sosialangst, som er en psykisk lidelse, til å både møte opp registrere seg, og arbeide, samt flytte på seg. Det går ikke uten modenhet for det. Endskapen på denne galskapen er da at vedkommende mister trygden om han ikke er ressurssterk nok. Vedkommende er heller ikke et kasus som kan møte opp med lua i hånden for å be om en krone via sosialen. Ved å stenge grenser for flyktninger og forandre regler for disse, unngår de problemet, og omfavner sin egen selvgodhet. Mens de allerede rike her til lands, gjerne i private bedrifter tjener rått og blir stadig rikere, og får lov til det. Tanken om å dele og gjøre en kvalitetsjobb er fjern. Et kaldere samfunn for de svakeste, er det det vi vil ha? Ytterste høyreside slår om seg med ordet, velge selv, vi skal alle få velge selv. Det betyr egentlig, “Klar deg selv!” Men at ikke folk gjennomskuer, ulven i fåreklær ?
En ser også ut fra meningsmålinger og statistikker at folk støtter opp om hatet ved å velge å se en annen vei. Dette angår selvsagt ikke meg, bare jeg slipper å se dem, er tanker folk gjør seg. Aller helst vil jeg unngå nye landsmenn i nabolaget. Nyoppstartede mottak blir brannutsatt. Det er en fin gest og velkomsthilsen det! Hvis folk tror dette fører til mindre pengebruk på de “vederstyggelige flyktninger” som kommer og tar alt i fra oss. Så bør de tro om igjen. Flyktninger ender bare opp med å sitte på dyre hoteller lengre og skaper problemer med fortgangen i asylsaker.
Norge er ett av de rikeste land i verden, og har ikke råd til å rekke ut en hånd til mennesker i nød. Hvordan harmonerer dette i verdensbildet? Jo, det fører bare til enda mer hat og missunnelse. Ved dialog og ved å nærme oss enkeltindivider av nye landsmenn, så hadde vi ikke hatt noe å frykte fremover. Men med de holdninger vi har nå, vil vi kanskje selv måtte søke beskyttelse et annet sted. Altså totalt motsatt av hva enkelte folk her til lands tror det kommer til å bli. Godhet blir belønnet med godhet. Vi blir så visst ikke fattigere, men heller rikere ved å ha et ønske om å bli kjent, la dialoger oppstå. Selv om dialogen går gebrokkent eller ved å tilføre mye kroppsspråk, så har du vist at du bryr deg og ikke har i mot den andre. Det er det viktigste fredsvåpenet i verden. Hatet som råder nå, er det mektigste krigsvåpenet. Så nå er det på tide å innse hva som blir ditt ståsted oppe i det hele.
Hvordan velger akkurat du å forholde deg?
Jeg tror at en av grunnene til at folk stadig
klynger seg til sitt hat, er at de føler at når hatet
Jeg har min egen julekalender, en FLAX-kalender. Men flaks har jeg altså enda ikke hatt, men har troa 🙂 Noen luker igjen. Kanskje det slår til på julaften. Det hadde vært fin julegave det! Det er artig med en slik kalender, så får en også fulgt med på hvilken dag det er og om en bør være litt stressa til jul, he-he. I disse travle førjulsdager kan det lett gå i stå med dager / datoer. Så har jeg ikke spist særlig med pepperkjeks enda. Men kommer til å kombinere et ostebord i jula med pepperkjeks. Jeg har hørt at det skal være så godt med blåmuggost og pepperkjeks, det skal prøves. Før jul går det mest i mandariner her, ellers prøver jeg å styre lysten til å pakke innpå med småkaker. Jeg har jo bakt noen sorter, men har nesten ikke smakt på noe enda. Heldigvis! Det er jo ikke før jul en skal rulle som en stor ball, regner med at det blir nok mat / desserter / nøtter / småkaker / godterier i jula. Da kan en like gjerne vise måtehold nå.
Tenkte jeg måtte vise meg innom bloggen, så folk der ute vet at jeg lever. Jo, jeg lever i beste velgående. Befinner meg for tiden svært lite hjemme og nede i sofahjørnet. Nå går det i “Vinsjan på kaia”, årets teaterproduksjon fra Verdal Teaterlag. Jeg er med som skuespiller / sanger / danser sammen med en herlig gjeng med medspillere + folk i produksjonen for øvrig. For dere som ikke vet hva det er, så er det en “roadmovie musical med musikk fra DDE”, står det å lese på Verdal teaterlags sider.
Vi har generalprøve i morgen med noe presse til stede. “Nypremiere” på stykket er 4. juledag (28.12.15). pga. at det blir noen dager i mellom generalprøve og forestilling blir det gjennomgang 3. juledag. Men etter i morgen kveld, senker juleroen seg her i huset. Kjenner at det blir litt godt det også.
Litt om handlingen. Det er låtene til DDE som brukes, men historien er helt ny, handler altså ikke om DDE overhodet:
Ronja Halvorsen Hunter er på vei nordover på sin Harley Davidson Roadking. Hun flyktet fra hjemplassen for åtte år siden fra et utilgivelig svik. Kjæresten hennes, Jan Helge ?Jannis? Olavsen gikk til sengs med bestevenninnen, Karoline Lykke, etter et fyllekalas på langfredagsnatta. Ronja bare reiste vekk, prøvde å glemme, legge sviket bak seg.
Hun dro på back-packing verden rundt. I to år opplevde hun oppgang og nedturer. Hun begravde sin far, country-sangeren Matthew Hunter, i Tennessee og kjørte videre i livet på farens Harley. Hun reiste til slutt tilbake til Norge. Begynte å studere og ble arkeolog. Nå jobber hun for Riksantikvaren og skal lede et utgravingsprosjekt nord for Namsskogan. Men når hun kjører fra Oppdal, og nedover inn i Trøndelag i den varme augustkvelden presser minnene seg på. Minnet om Jannis. Hun har aldri glemt han. Han var den store kjærligheten. Hun vet hun ikke kan kjøre fra fortida. Hun har mye å hevne, gjøre opp for- eller tilgi?
Det er Happy Hour på den lokale puben ?Vinsjan på kaia?.
Ronja tenker at ?de gamle?; venninner, familie, Jannis og Karoline kanskje er der.
Ronja tar en beslutning. Fredag 29.august 2014 svinger hun av E6 og dobbeltparkerer foran inngangen på ?Vinsjan? og går inn. Det får store konsekvenser.
D.D.E gir ut eget album ifm. Vinsjan på kaia.Hør ?Sleike sine sår? som aldri tidligere er utgitt med D.D.E. Albumet blir kun å få kjøpt i Aulaen Verdal ifm. forestillingen.
?Vinsjan på kaia? er en bitter-sweet komedie om kjærlighetens tidvis brutale vilkår. En samtidsmusikal, med humor, mørke sider og menneskelige svakheter. En road-movie-musical. Helten ankommer ? det blir kaos ? og helten drar videre. Musikken og sangtekster kommer fra DDE og Frode Viken, men denne gangen i teatrets innpakning.
Det er tid for Happy Hour på ?Vinsjan på kaia?.
Produsent: Verdal Teaterlag i samarbeid med Teaterselskapet Innspæll Manus og regi: Arnulf Haga ? etter ide av Frode Haugmark Koreografi: Anett Hjelkrem Musikk: Frode Viken Musikalsk leder: Erling Helland Scenografi: Erlend Haga
I dag har jeg tilbragt hele dagen ved kjøkkenbenken. Så koselig å bake til jul med radioen på. Svitsjet over på NRK P1 +, der var det flust opp med julesanger. Mange julesanger jeg kjenner til og har selv sunget i kor. Så trivelig å synge med. Baksten går som en drøm, og mange sorter ble til. Jeg bakte silkekaker eller også kalt sjakkruter, kokosmakroner, havreflarn og colakaker / brune pinner. på sistnevnte gjorde jeg egen vri med både sirup og litt kakao i. I colakaker skal det være sirup, men jeg synes de blir så lyse, så i år hadde jeg litt kakao i. Det skal jo være kakao i brune pinner, så i år ble det en mellomting mellom de to, ikke at det gjorde kakene kleinere for det. Hvis dere tror jeg ga meg ved fire sorter, nei da, måtte jo prøve Sara Bernhardt i langpanne med suksesskrem.
Min unge flotte søster ble 50 år den 04.12. og vi feiret henne hjemme hos dem på lørdag. Min søster bor ute ved kysten i Rørvik i Vikna kommune, Nord-Trøndelag, nærmere bestemt ute på lille Lauvøya. Både jeg og min familie + min yngste søster og mamma + pappa trosset det eksteme uværet Synne og la ut i bil de 25 mil en vei for å feire søstra. Nå høres jeg faktisk ut som “Tore på sporet” for de som kjenner til han, he-he 🙂
Det ble et hyggelig selskap med mye godt på koldtbordet som min søster hadde laget, og et trivelig todagers samvær, med familie og nære venner av min søster. Da vi skulle over den store broen inn til Rørvik varslet en skjerm om 20 m / s. med vind, men heldigvis var ikke broen stengt. Ute under selskapet og den påfølgende dag blåste det mye, og det lynte og tordnet i tillegg. Men vi beholdt strømmen til tross for enkelte blinker med de elektriske lysene i løpet av oppholdet
La meg få presentere min 14 måneder yngre flotte søster og jubilant
Det ble nok mat med kalkun, spekemat, aspique og ulike tilberedte lakser m.m. Lekkert 🙂
Kveldens yngste deltaker, noen venner deltok med nesten nyfødt baby + mine to tantebarn; Oskar og Sanna
Her kommer min lillesøster med varm julegløgg som velkomsthilsen
Godt selskap, dette rett etter ankomst
Min søster med eldstemann som ble 30 år i oktober
Søster Anne Grethe med tenåringsdatter og tantegull Sanna
Mens vi venter på de andre gjestene
Tantegull Oskar ved “restelunsj” dagen etter
Ble tatt masse bilder først i selskapet
Ved bursdagskaka
Utsikt fra kjøkkenvindu, ekstemværet Synne holdt seg ganske i ro på formiddagen etter selskapet, bare et og annet lysglimt og brakende torden. Men hvem bryr seg når vi hadde det så kjekt 🙂
Like før jul har vi det gående i min familie med masse bursdagsfeiringer. Det starter litt ut i november med min svigermor, så min far + tantegutt + svoger på samme helg og så min søster helga etter.
Dette blogginnlegget er viet min fars store dag. Min kjekke pappa ble hele 80 år den 28.11. og vi feiret dagen hans sammen med nesten hele nærfamilien i hjemmet, Follafoss. Med aldeles nydelig lammestek, multekrem, kaker og kaffe med mammas signatur, ble stunden trivelig. Ikke minst artig ble det med samling rundt det gamle hjemmelagede “kulespillet”. Jeg husker hvordan vi lekte med dette, populært da som nå for både store og små. Nei, det går aldri av moten.
Min far hadde en super markering av dagen. Jeg tror han fikk gaver han likte; noen nyttige, andre flotte og noen litt mer frekke, det vil en se ut av bilder nedenfor. Jeg synes min pappa er sprek for alderen, ikke alltid at han selv i stemmer dette, men, men, han hadde nok ønsket å være enda bedre i form, antageligvis. Han kjører enda bil og er på turer ut i naturen. Fisking til sjøs med båten sin gjør han ikke like ofte som før, men er da ute en og annen gang. Så fisker han gjerne på is og ved sjø / vann ellers, bare det ikke er i for ulendt terreng. Han var også på familiehytten vår nå seinhøstes, men sier at han måtte ta oftere pauser enn ellers. Hytta ligger høyt til fjells og fra parkeringsplassen hvor bilen parkeres, så er det gåtur i myrterreng rett opp i 2 – 3 km. Litt bedre er det etter at stien litt opp i terrenget ble utbedret ved dugnad, men synes han er tøff jeg.
La ut dette bildet av en av gavene til pappa først her, bare for å øke seertall, he-he 😉 Det er jo mange bloggere som er opptatt av silikon og pupper, og det gir lesere av bloggen, antageligvis. Dette er to gode oster som nabodame kom med i anledning pappas dag. Men i denne innpakningen, med litt rød neglelakk utenpå plastikken, ser en noe annet en ost 😉
Ost altså, kjøpt i utlandet :)))
Jubilanten. Han liker ikke godt å bli avbildet, så jeg var heldig med dette bildet (ser litt skeptisk ut, men, men, det får gå)
Nesten hele nærfamilien samlet, min søster med sin nye samboer + bonussønn, hennes to gutter, min mann og yngste sønn, mamma og pappa, alle samlet rundt middagsbordet
Pappa ved kakebordet
Gavebord
Blomsterprakt
Trivsel rundt det gamle hjemmelagede kulespillet. Er ikke sikker, men enten min oldefar eller farfar som har laget det
Nærbilde av spillet, det står påført med håndskrift poengantall en kan få ved å treffe de ulike områder, innrammet med små spikre og hvor kulen legger seg til ro. De nymotens kulespill har gjene en spiralfjær som kulen skytes ut fra når en trekker i den. Ungene + noen voksne var også ut en tur under besøket og lekte i barnehagen som er nærmeste nabo til mine foreldres hus.
Her er kanskje barnebarnet som er mest lik morfar som han var da han var like liten, August og 80-åringen
