Ja, Tännforsen er en foss. Faktisk det største fossefallet i Sverige. Det ligger bare en kjøretur på omlag 45 minutter – 1 time fra hjemmet vårt, innenfor svenskegrensen. På lørdag tok jeg og min mann turen dit. Her er det vakkert ! Jeg har vært her flere turer, også med fotoklubben. Fossen tar seg godt ut i alle årstider. På vinters tid blir det bygd et “isslott” i tilknytning til fossen, med mange vakre skulpturer i rommene, eller isgangene. Jeg har til og med gått bak fossen på vinters tid. Da er det meste frosset til is. Ellers har det i dette “isslottet” også blitt foretatt vielser. Det finnes et alter her og sitteplasser i en sal, for mange mennesker. Stedet har til og med en bryllupssuite, hvor en kan tilbringe bryllupsnatten på reinsskinn. Ellers er det en restaurant her som kan brukes til festligheter, og også serverer nydelig mat. Her kan en kjøpe seg deilig middag, lunsj, kaffe / kake m.m. Så finnes det en liten butikk her med håndarbeid og souvenirer.
Det var litt synd at fotostativet ble hjemme. Men jeg lå jo og støttet meg på en stein eller gjerder under fotograferingen. Det er viktig med så lav lukkertid som mulig for å få til det “slørede” preget på fossen. Da blir det vanskelig å holde fotoapparatet stødig med bare hendene den lange eksponeringstiden. Jeg glemte egentlig stativet da jeg ikke hadde planlagt denne avstikkeren på hjemtur fra Åre i Sverige. Egentlig var min mann og jeg på litt svenskeshopping / Harrytur, om du vil, he-he !
Bildene ble da ikke så aller verst. Jeg snek meg med på ett av bildene. Det var jo på tide å oppdatere profilbildet på facebook, så da kunne jeg ikke tenke meg flottere sted
Dette bildet har min mann tatt, om det skulle være noen tvil 🙂
Det er fullt mulig å prøve denne benken på tur ned også 🙂
På vår tur nordover var vi selvsagt innom Svolvær. Det er jo den største byen i Lofoten. Vi var innom der ved to anledninger. Den dagen vi kom til Lofoten i godvær og en annen dag i gråvær og skodde. Så det viser bildene. Dette reisebrevet blir personlig da jeg ikke har vært rundt i hele Svolvær, bare en liten brøkdel av sentrum er besøkt 🙂
Jeg hadde mange timer utendørs i går, helt for meg selv. Utrolig deilig. Noen tror at en ikke kan bli brun på denne tiden av året, at ikke sola tar like godt. Men det stiller jeg meg undrende til, jeg ble i alle fall brun. Trøndelag har vært velsignet med godvær over flere dager og en bør nyte dagene så godt en kan, for om litt er godværet kanskje en saga blott. I går tok jeg turen til Feren, et stort vann ovenfor Meråker, litt lengre inn enn Groven skistadion.
Her lå jeg flere timer på solsenga og leste god krim. Når jeg leser krim, løper fantasien maraton, og det skal ikke mye knirk eller lyd til for de store dramaer utspiller seg, i alle fall i hodet mitt, he-he 🙂 Jeg lå ved siden av et gråslitt gammelt naust, med et par bord som var løsrevet fra veggen. Det kunne jo stå noen der og titte på meg. Jo, var det ikke noen der. Jeg lyttet, jo hørte jeg ikke en lyd? Jo, det var da noen dunk, var det ikke? Jeg lå anspent og lyttet, før et kraftig dunk hørtes og jeg skvatt opp. Med det samme hørte jeg sauebjeller. Det var jo sauer i traktene, jeg hadde da møtt mange på tur oppover, og også langs vannet. Men fantasien sa meg at det var ikke 100 % sikkert det var sau. Det kunne jo være en mann som hadde saubjelle med seg, he-he, tror jeg dør av latter. Denne mannen kunne jo rasle med sauebjellene for å avlede oppmerksomheten, om han måtte røre på seg og avla noen lyder. For en teori, he-he :))) Ikke torde jeg å gå å se heller.
Jeg lå nå på solsenga litt urolig uten å slappe så godt av. De dunkene hørtes med jevne mellomrom og også sauebjeller. Jeg snudde solsenga så jeg kunne se mot det sorte hullet, der bordene stod ut fra veggen på det gamle naustet. Det hørtes ut som om lyden kom innenfra, fra naustet. Begynte å lure på om det var en sau som var låst inn. Eller evt. hadde satt seg fast i noe, og ikke kom seg derfra. Om litt så jeg plutselig en sau mellom trærne bak i overkant av naustet. så stor, var dette sau da. Og så brun da? Et øyeblikk stivnet jeg til, ble jeg redd for at det var en bjørn som slepte et sauebytte med bjeller og hele stasen med seg. He-he! Men så så jeg også en hvit sau og jeg roet meg ned. Jeg dristet meg etter hvert til andre siden av naustet og der var det et lite skur på siden, som nok sauene kunne søke skygge innunder. Så var den krimgåten løst, he-he !
Boken jeg leser heter “Av jord er du kommet” (ja intet mindre, he-he). Den er skrevet av Chris Tvedt, forfatter fra Bergen faktisk. Anbefales, er superspennende !!! Nydelig sted da ved Feren !
Utsikt mot høyre
Her vises hullet, der et par bord fra bordkledning stikker ut
Utsikt rett opp
Vakkert på Feren
Andre siden av naustet, da jeg endelig dristet meg til andre siden. Inn her gikk sauene, det sorte hullet
I alle fall en glitrende nydelig dag, på alle vis. Om det ble så som så med avslapning :)))
“En ekte Lofottorsk jeg er og jeg er født i Henningsvær”…….he-he ! 🙂 Jo Henningsvær har da noen sanger tilknyttet seg, om torsk i hovedsak. Er enda ikke ferdig med turen til Nord – Norge / Troms jeg. Jeg tok jo over 1000 bilder og har vært innom mange steder i det siste fra Nord – Norge / Troms på bloggen min. Men er altså ikke ferdig med Lofoten enda. Lofoten består av mange mindre steder, så her er mye og se / oppleve. I kveldens innlegg konsentrerer jeg meg om Henningsvær og også litt fra veien utover dit. Reisebrevet er personlig og er sett gjennom mine øyne / bilder.
Her noen bilder
Denne dagen hang skodden tett ned på fjellet, som en kan se. Men det lysnet noe etter en kjapp lett regnskur, så det ble bedre etterhvert
Her er torget og sentrum av Henningsvær. Inn til høyre er det et glassblåseri. Vi var en kort tur innom, men hun tok lunsjpause da vi kom. Men var her for noen år siden. Her kan en se glassblåseren i arbeid
I Henningsvær synes jeg det er koselig å gå i de spennende små forretningene. Her er mye fint i interiørartikler og mye annet
Det ble selvsagt karameller på mor
Et knippe utvalg av ting og tang
Ikke alltid mannfolka synes det er så flott med shopping, og da er det godt å vite hvor en kan gjøre av dem. Dette er på andre siden av den butikken vi ser bilder i fra over her. :)))
Små spennende smug. Ned her er det sportsbutikk på den ene siden og en cafè hvor fjellklatrere m.fl. samles på den andre siden
På ei dør her finner en disse verselinjer
En gulmalt høvlebenk kan bli et nydelig blikkfang med planter på
Båter i hver en fjordarm
Rosahuset
Herskapelig
Hus med kunstverk på. selvsagt noe som har med fisking å gjøre
Fine inngangspartier
Stilig mur og inngang
Flott i Henningsvær
Expeditionen
Motiv fra området Henningsvær
Noen som har vært på dykkertur
Gammelt + nytt i skjønn forening
Enda flere spennende butikker, mors hus
Min lille handel på “Mors hus”, fiken- og valnøttmarmelade og en liten treskje. Skal ta det fram til ost- og kjekskos
En terrasse og inngangsparti
Fra havneområdet
Henningsvær = fiskeby
Henningsvær rorbuer
Vakkert
En skikkelig fin strand på vei til Henningsvær. Virkelig synd at sjøen er så kald, ellers hadde vi tatt et bad
Henningsvær er et fiskevær og tettsted iVågan kommune i Nordland. Henningsvær ligger på sørspissen av Austvågøya iLofoten, 24 km. til Svolvær. Tettstedet har 452 innbyggere per 1. januar 2014.
Siste soloppgang før mørketida er 7. desember og første soloppgang etter mørketida er 5. januar.
Henningsvær ble i hovedsak befolket i løpet av 1700-tallet. Stedet må også ha vært betydningsfull i tidligere tider; en av Norges eldste ski er funnet i ei myr ved Henningsvær. Den er C-14-datert til å være om lag 2000 år gammel.[1][2] Etter flere forskjellige væreiere kjøpte Henrik Drejer Henningsvær for 6 000 speciedaler i 1842. Under hans ledelse befestet stedet sin posisjon som Lofotens viktigste fiskevær med sykestue, fiskerilege, kapell og fyr. Drejer hadde ingen arvinger, og etter hans død i 1882 ble Henningsvær kjøpt av Nordlands Amtskommune for å hindre at stedet kom på utenlandske hender. I 1922 fikk Henningsvær elektrisitetsforsyning, og noen år senere, ferskvannsforsyning fra fastlandet.
4. mars1941 angrep allierte styrker Lofoten i det som senere er blitt kalt Lofotraidet. Også Henningsvær var mål under aksjonen, og trandamperiet på «Engelskmannsbrygga» ble sprengt før soldatene returnerte til Storbritannia. Flere unge menn fra Henningsvær slo følge med angrepsstyrkene tilbake for å melde seg til krigstjeneste. Etter raidet gjennomførte den tyskeokkupasjonsmakten arrestasjoner og straffeaksjoner i hele Lofoten. Pårørende til de som hadde reist til Storbritannia, ble arrestert og sendt til Grini fangeleir.
Etter krigen fulgte flere år med rekordartet fiske, og Henningsvær hadde på 1950-tallet omkring 1000 fastboende. Så kom nedgang i fangstene, noe som etterhvert førte til endringer i fiskeriforvaltningen. Resultatet var at færre og større båter sto for fiskeriet, og befolkningstallet i Henningsvær sank som en følge av dette helt til 1990-tallet da det stabiliserte seg på dagens nivå.
Fiskeværet er bygd opp på holmer og skjær medmoloer, valer og utfyllinger, og er omkranset av hav på alle kanter. I 1934 ble moloen mellom de to hovedøyene Heimøya og Hellandsøya ferdigstilt, noe som ga havnen ly for uvær fra sørvest. Før 1960 var eneste forbindelse med omverdenen en båtrute til Kabelvåg og Svolvær. I 1960 ble riksvei 816 til Festvåg åpnet, og i 1963 ble det opprettet fergesamband mellom Festvåg og Henningsvær. I 1983 åpnetHenningsværbruene, og ga Henningsvær fergefri forbindelse med resten av Lofoten (som i 2007 fikk fastlandsforbindelsen Lofast).
Hovednæringsvei er fiskeri, og tørrfisk er Henningsværs hovedeksportartikkel. Et av verdens rikeste fiskefelt ligger like sør for fiskeværet og gjør stedet til et av Lofotens mest typiske fiskevær. Like etter krigen kunne det være over ti tusen fiskere her underLofotfisket.
I sommermånedene er også reiseliv en viktig næring, og Henningsvær har flere overnattings- og serveringssteder.
Jeg velger vilkårlig fra lista over steder vi besøkte på tur nordover i sommer. Vi befinner oss fremdeles i Lofoten. I kveld har jeg redigert og valgt ut noen bilder fra det lille stedet Sakrisøy. For noen år siden var vi på en kort tur til Lofoten og var da innom et dukkemuseum. Det var i Sakrisøy. Jeg synes denne samlingen av leketøy og dukker var så imponerende at jeg fikk lokket mannen min inn i museumet en gang til. Virket ikke like interessert han da, men, men….. I tillegg er det mye antikviteter her for utsalg og mannen min er nærmest redd jeg skal dra hjem enda mer gammelt, he – he ! Hun som eier stedet var på plass i år også. Denne damen er svært engasjert og er meget ivrig på å fortelle om stedet og tingene, og du kan få mange historier rundt dukkene og lekene om hun er til stede under ditt besøk. Så håper jeg du som leser blir litt mer interessert i å ta en tur til Lofoten. Her er mye å oppleve.
Her fra stedet Sakrisøy med dukke- og leketøysmusèet + omliggende bygninger / områder
Tenk det ! Min mann hentet posten og sa: “Her er et brev fra din bloggvenninne”. Hadde nesten glemt det jeg. Fotoutfordringa og premiering. Vi vant til og med alle sammen. Et hjerte av gull har Frodith, det er sikkert ! Er det en som holder det hun lover, så er det Frodith. se, jeg fikk en liten sminkepung i lekre farger. Jeg har for anledningen, nei ikke bare for anledningen selvsagt, fylt den med riktig utstyr. Den blir fin å ta med på tur. Tusen takk kjære Frodith, du er nå så god !!! Klem 🙂
I kveld kommer enda et reisebrev på hele 30 bilder. Det var så mye å se i Nusfjord, spennende. Stedet Nusfjord i Lofoten er vel verdt et besøk om du er i Lofoten. Et “must” !!! Her finnes det eldste og best bevarte fiskeværet i Norge. Et fantastisk lite sted som det er vel verdt og ha en halv dag på å gå gjennom, noe vi tok oss tid til. Vi fikk tips av noen som nylig var i Lofoten om at stedet burde vi besøke, og det gjorde vi. Det angret vi ikke 🙂
Ellers her i huset venter vi på min søster Anne Grethe med familien fra Rørvik, Lauvøya, som kommer på besøk i helga. De kommer senere i kveld, da de ville ha med seg Namsosmartna før de kommer utover. Sønnen hennes Oskar skal være med å spille fotball med laget sitt på en av Trøndelags største fotballturneringer, Levanger cup. Det har mine sønner også gjort i sin tid. Det er en turnering for barn som hvert år arrangeres medio august i Levanger. Mens både min mann og min sønn jobber kveldsskift og huset er “shina” for gjester, ble dette blogginnlegget til.
Her kommer bilder fra fantastiske Nusfjord, skriver litt om det vi ser der det kan være nødvendig
Her fra kaiområdet. Her kan en leie rorbuer for innkvartering og her finnes også konferansesal for kurser – / jobbmøter f.eks.
På tur inn til fiskeværet
Her er mye du kan oppleve, flere små hus med musèer om fisket før i tiden. Her litt info. på en naust vegg. Ellers så kostet det 50 kr. pr. pers og gå inn i fiskeværet
Ingen tvil om at vi nå er i et fiskevær, he-he 🙂
Fra de små musèene rundt omkring
En kinosal for levende bilder fra Lofotfiske før og nå
Fra landhandelen
En bit av Nusfjord
Finnes ikke noen fiskevær uten disse. Jeg lurer på hvorfor måkene klamrer seg fast inntil en vegg, ikke romstort. Det må være slitsomt å oppholde seg på så liten plass over tid ???
Mannen min rusler foran, mens fotografen alltid blir akterutseilt
Finnes ikke fiskevær uten sted for å tørke fisken. Tørrfisk / klippfisk er godt, nam 🙂
Sultne turister inntar lunsj. Et laksesmørbrød fra cafèen på stedet anbefales. Så det ikke deilig ut ?
Rekker du også en kaffetår, er det bare å innta denne enten inne eller ute på stedets bakeri
Så møtte vi en skikkelig sjarmør
Så møtte vi fiskeren “himself”, he-he ! Eller………”herself” ???
Fint i Nusfjord
Med disse fjellene som bakgrunn for Nusfjord med det norske flagg på stanga, kan en jo blki helt nasjonalromantisk, det er sikkert !!!!
Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær, beliggende på Flakstadøya i Flakstadkommune, Lofoten, Nordland. I Nusfjord har det vært drevet fiske siden midten av 1800-tallet. Det har lenge versert «rykter» om at trehusbebyggelsen i Nusfjord står påUNESCOs verdensarvliste, men dette er ikke riktig. Det som er tilfelle er at Nusfjord i UNESCOsarkitekturvernår (1975) ble utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.
Siste soloppgang før mørketida er 8.desember og første soloppgang etter mørketida er 4.januar.
Her sitter jeg alene, så nå er det meget stille i huset. Har inntatt sofakroken etter en utrolig sein dag hjem fra jobb. Lå litt etter med papirarbeid som måtte gjøres. Føler at en “springer etter” stort sett hele tiden. Da er det bra at jobben er givende på alle de andre områdene, altså alt som har med pasientkontakt og nye møter med mennesker å gjøre. Glemte å spise + drikke også. Jeg var innom tannlegen utpå dagen, og rakk ikke lunsj før jeg dro dit. Etterpå tok jeg meg ikke tid eller det var glemt, nesten. Begge mine menn her hjemme er på jobb i kveld. Med mine menn mener jeg sønn + mann. Ikke blitt polygam nei. Det er godt innimellom å være alene. Trives meget godt i eget selskap jeg. Men kan være litt mørkeredd. Egentlig en stor pyse på det området, he – he 🙂
Jeg har hørt at vi nå framover vil få stabilt godvær i Trøndelag. ENDELIG, I <3 it !!! Ja, ja, det er nok på tide å tenke på om det hadde vært kjekt å forskyve feriene til juli måned, både i skole og arbeidsliv framover. Det skal bli godt om det meterologene spår, innfrir.
Ellers har jeg tenkt på at det er vanskelig å kategorisere på bloggen. Uansett hvilket bilde jeg tar med, så trenger ikke det å ha så mye med det en skriver å gjøre. Under dette innlegget vil det nok bli interiør i forhold til bildet, men det er jo et personlig innlegg også. Flere bloggere som synes dette er litt vanskelig?
Stokmarknes i Vesterålen, en liten stopp på ca. 45 minutter på vår reise nordafor. Dette innlegget er nok preget av at Hurtigruta har sin tilknytning til Stokmarknes. Derfor er det reist et museum her med Hurtigruteskipet Finnmarken som en del av museumsbygningen. Den ligger på land med påsatt tak og det hele. Vi tok oss ikke tid til en kikk innom veggene denne gang, kanskje blir det seinere en gang. Fotoapparatet førte meg bare rundt i en radius på omlag 50 meter, vil jeg tro. Altså fra der vi parkerte bilen
Her kommer reisebrevet i form av bilder, de får tale for seg selv
Byen er hurtigrutas hjemsted, og ved hurtigrutekaia ligger Hurtigrutemuseet. I tilknytning til museet ligger den gamle hurtigruta MS «Finnmarken» på land og utgjør et karakteristisk landemerke.
Kommunens viktigste industriområde ligger på Børøya som henger sammen med Stokmarknes sentrum. Her arbeider om lag 500 mennesker fra 25 nasjoner. Hovednæringsvei er fiskeoppdrett og foredling av fisk. Det er også betydelig fiskeri-industri (Aker Seafoods) på Melbu, som ligger ca. 15 kilometer sør for Stokmarknes.
Folketallet har økt siden 2005. I Hadsel kommune har folketallet tidvis blitt redusert, men Stokmarknes inkl. Sandnes (som har samme postnummer 8450) har økt markert i følge tall fra Statistisk sentralbyrå våren 2007. Folketallet har i følge SSB økt også i 2008. Denne økningen er tildels markert forskjellig fra liknende kystkommuner.
Hadsel kommune ledes politisk av ordfører Kjell Børge Freiberg (Frp) han sitter sammen med en flertallskonstellasjon med Høyre, Venstre og Hadsel Fellesliste etter kommunevalget i 2007.
På Stokmarknes utgis Vesteraalens Avis, den eldste avisa i Vesterålen og Nordland. Hadsel er en av kommunene i regionen som har høyest andel innvandrere og i tillegg positiv befolkningsutvikling (Siste data 3 kvartal 2008). Sysselsettingsraten blant innvandrerbefolkningen var ifølge SSB 4. kvartal 2007 74 %. Dette er 4% høyere enn den øvrige befolkningen.
Stokmarknes lufthavn, Skagen ligger på Langøya, ca. 5 km nord for Stokmarknes. Dette er en av Norges mest brukte regionale lufthavner med om lag 100 000 passasjerer årlig.
Jeg likte stedet Sortland uten tvil. Hvorfor ? Jo fordi det er vakkert der. Tenker ikke først og fremst på naturen, men på bygninger / gater, utseende. Fargerikt, men mest blå. Så er det veldig ryddig / rent. Sist, men ikke minst fordi vi parkerte utenfor “KULTURFABRIKKEN”. Det kan jeg like !!! Et stor stilig blåfarget bygg. Tenk, de har kulturhus der. Stedet / byen er mindre enn Levanger.
Etter å ha overnattet en natt i Harstad kjørte vi noen kilometer tilbake samme vei vi kom og tok veien utover til Sortland. Hadde en stopp på cirka 45 minutter der. Gikk rundt i nærområdet med fotoapparatet og så meg rundt, VAKKERT ! Dette er et personlig reisebrev, som er slik jeg opplevde det den stunden jeg var der 🙂
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
Kulturfabrikken Sortland – i Blåbyen i Vesterålen – er en samlokalisering av kulturtilbud og aktivitetslokaler for hele Sortlandsamfunnet. Målet er en samlende moderne kulturarena, en arena for undervisning og en møteplass for alle i byen. Her er bibliotek og kulturhus.
