I går på bloggen skrev jeg et personlig innlegg. hvor jeg beskrev mange ting som opptar meg for tiden, og også hva jeg holder på med. Men en ting som skjedde denne uka overskygger alt det andre jeg har beskrevet. Det vil jeg fokusere på i dag, i et eget innlegg.
Jeg må få ut noen tanker, stor frustrasjon, sorg og medfølelse over noe som skjedde søndagen i denne uka. Tenk deg at en forholdsvis ung, energisk, snill, pappa, ektefelle, arbeidskollega, venn og munter syngende mann blir redusert litt etter litt. På min egen alder. Blir til en stadig “gamlere” mann med krombøyd rygg, med stokk, dårlig syn og til slutt dør etter flere års kamp mot en aggresiv sykdom, nemlig kreft i hodet. Jeg hater kreft! Han jeg snakker om er min gode arbeidskollega gjennom snart ti år og som hadde kontor vegg i vegg med mitt. Vaktmesteren på Leira Asylmottak. Verden er urettferdig! Det har vært en tøff uke på jobb.
Mine tanker går til kona og de to barna, og øvrig familie i sorgen. De må være meget sterke som har stått han bi under hele sykdomsforløpet. Det kan ikke ha vært lett. Hvordan kan en forberede seg på noe slikt? Ord blir fattige. På fredag begraves han ved Alstadhaug kirke. Det blir en “grå” dag.
Valgte dette bildet til innlegget som jeg fotograferte for flere år siden fordi jeg synes det var så passende med noter og denne orkideen, da hans store lidenskap i livet var sang. Han var meget dyktig. Burde ha stått på en scene, men valgte mest å ha det som en hobby. Heldigvis delte han noen video-opptak med oss i sosiale medier. De kan vi finne fram og tenke tilbake på en som har satt tydelige spor. For evigheten vil vi minnes hans gode vesen <3
I dag har jeg et litt personlig innlegg om hva jeg driver med for tiden. Bare noen tanker i tiden. Ofte har jeg jo hundre baller i lufta samtidig både i jobb og i fritid, så det går da unna. Det er hverdager det er flest av. Ja, de raser i alle fall avgårde. Jobb fra 08.00 – 15.30 hver dag hele uka. Så middag og litt hvile i sofakanten. Etterpå blir det evt. ulike syssler i hjemmet, en tur på shopping, korøvelse, datakurs, cafèbesøk, besøk til venner / slekt, fotoklubbmøte, tegning / maling, blogging eller en spasertur, sistnevnte gjerne med fotoapparatet.
Datakurs har jeg nylig meldt meg på, da det var gratis internt gjennom jobb. Det blir på onsdagskvelder framover en liten stund. Jeg skal gå datakurs nivå 3, for mer erfarne databrukere. Usikker på vanskelighetsgraden på kurset, men tror det skal gå bra. Det datakurset jeg opprinnelig ønsket å melde meg på var på samme kveld som korøvelsene, altså full kræsj. Korøving er det altså på mandagskvelder. Nå øver vi til humanetisk konfirmasjon hvor vi skal synge. Så ble det et litt vanskeligere datakurs da. Jeg synes en bør hoppe på slike ting, da en får utvidet CV`n. Men jeg er nok der jeg vil være nå, jobbmessig, egentlig. Men dukker det opp noe superinteressant, hopper jeg gjerne videre i karrieren. Da jeg liker utfordringer. Dessuten har en ikke så lang tid å gjøre på når en kommer i min “unge” alder. Møter i fotoklubben er det en gang pr. måned, andre tirsdagen i måneden. Det er både interessant og trivelig.
Så kommer det noen etterlengtede helger innimellom. Deilig det! De bruker jeg på noe av de samme aktiviteter som nevnt på hverdager. Forrige helg sang jeg med koret mitt på en utstillingsåpning på Galleri Fenka på hjemstedet. Det var masse folk som kom på åpninga. Det gikk da ikke så aller verst synginga heller. Ellers var utstillinga interessant og spennende, må jeg si. På kvelden var jeg på jentebursdagsfest for en flott 45 – åring.
Søndagen hadde vi kaffeslabberas med noen venner her hjemme. Da fikk vi booket årets ferietur. Det blir Makarska i Kroatia sammen med dette venneparet. Jeg har vært i badebyen Podgora, ca. 1,5 mil fra Makarska i 2011, og jeg syklet den gangen til Makarska for å kjøpe minnebrikke til kameraet. Noe som ikke fantes der vi var. Jeg trives i Kroatia, og det er virkelig fint i byen Makarska. Jeg var bare innom gamlebyen den gangen, men nå har vi hotell i den nyere delen av byen. I det hele tatt, Makarskarivieraen er vakker!
Neste helg bør jeg nok ta turen utover til mine foreldre som jeg ikke har rukket og besøkt på ei stund. Samtidig tar jeg nok turen innom den ene sønnen også på veien dit. Helgen etter dette, den 31.03.-02.04. har jeg meldt meg på et akvarellmalekurs, fra fredag og til og med søndag. Det gleder jeg meg til, blir kjekt. Jeg har nettopp blitt medlem av maleklubben “Tuben” på hjemstedet og det er via denne jeg tar dette kurset. Så blir det utstilling ved Galleri Fenka på oss også etterhvert, i mai. Det blir nok til at jeg stiller ut også, om jeg får til noen brukbare kunstverk da. Det må en jo ta forbehold om. Jeg er nok ikke en stor mester innen kunstens verden, men kan si jeg er lærevillig. Har noen maleprosjekter i gang nå også her hjemme, som jeg har litt tro på. En får se. I alle fall har jeg bare noe som må ut, og da kan en altså også male det ut med en pensel. Her tenker jeg tanker og opplevelser, minner. Jeg har alltid likt å tegne og det er artig og ikke minst spennende å uttrykke seg via en malepensel!
For å sette noen bilder til innlegget ble det altså bilder av dama i både hverdags- og helgemodus:
I helga, på lørdagen dro jeg alene inn til Trondheim for å kose meg med en lidenskap jeg har, fotografering. Fra vårt hus er det ca. 1 time og 15 minutter å kjøre til Trondheim. Jeg synes det er avslappende og trivelig å gå i en storby og lete motiver. En ting er sikkert, det mangler ikke på sistnevnte. Egentlig var målet for turen gatefotografering, for på tirsdag er det møte i Innherrred fotoklubb igjen, og denne gang er tema for månedens bilde (en konkurranse), nettopp gatefoto. Jeg tok masse gatebilder, men også masse andre motiver fanget min interesse.
Det jeg ikke visste var at det var skikkelig masse folk i byen denne lørdagen. Forretningsstanden hadde nemlig noe de kaller “Toilldager”, det vil si salg. Så det så ut til at alle mann gikk av huse denne dagen. Koselig var det at det var så fint vær. Nærmest vårstemning. Så folk satt ute på cafèer. På Bakklandet som er en koselig bydel i Trondheim, ble det til at jeg satte meg utendørs i sola på cafèen Dromedar med en god kopp med søt chillikaffe og et gulrotkakestykke. Trivsel å sitte der å nyte stunden, og titte på masse folk som svinset forbi.
Jeg gjorde også en runde innom Nidarosdomen med fotoapparatet. Så tok jeg turen innom Anno, ja Anno fra TV-programmet med samme navn. Det inngjerda området ligger kloss inntil Nidarosdomen. Her har det vært aktiviteter for store og små hver lørdag i det siste, siden 14. januar. Denne lørdagen var faktisk siste dag med dette. Her var det gamle håndverk som var i fokus, smedarbeider, steinhuggeri og tømring bl.a. Så var det forskjellige leker og spill av eldre modell som folk kunne konkurrere i. Ellers var jeg innom Trondheim torg. Jaggu ble det ikke tid til en runde med kikking i butikker, på salget. Jeg kjøpte faktisk en overdel / topp på turen. Jeg dro hjemmefra klokken 11.30 og kom tilbake klokken 19.00. Synes jeg hadde en spennende og toppers dag.
Her ser du noen glimt i bilder. Gjør oppmerksom på at de aller beste fotoknipsene ikke ligger her på bloggen, de venter jeg med til evt. konkurranser eller utstillinger gjennom fotoklubben:
Et gatefoto ut mot Nidelven. Folk haster forbi, det kan en se på fotoet. Ser tydelig bevegelse. Da blir ikke folkene helt skarpe
Folksomt i gatene på Bakklandet
Trivsel utendørs i solveggen
De fleste valgte utendørs cafèliv denne lørdagen
Søt chillikaffe, nam!
En nydelig dag ved Nidelven
Trivelige butikker og steder på Bakklandet. Her en sykkelreperatørs butikk
Mange nyter synet nedover de kjente og fargerike bryggerhusene nedover Nidelven
Koster på meg et speilbilde fra den gamle bybrua og Nidarosdomen, sjekk yrende folkeliv oppe på brua
Så vandret jeg opp til Nidarosdomen
Kirken / Nidarosdomen er så flott med sine utsmykninger hogd i stein. Så jeg bestemte meg for å skifte fotolinse og gjøre et “dypdykk” innpå de mange figurene på kirkeveggen
Fantastisk
Virkelig mange karakterer her
Vakre detaljer
Langt oppe på veggen er denne, men figuren har fått en grønn krans, mulig det går an å komme til innvendig i kirka
Et fantastisk byggverk
Koster på meg ett til, fordi jeg blir fasinert over det de utrettet for flere hundre år siden
I går var vi på en høytidelig tilstelning fordi Bendik (sønnen) mottok sitt fagbrev for sveisefaget. Masse fine ungdommer og også litt eldre fagbrevmottakere i salen. Det ble også sagt fra talerstolen at noen til og med tok sitt fjerde fagbrev. Min sønn sier at det kanskje blir ett til for han også, men får se. Vi foreldre og annen nær slekt ble henvist til å sitte i galleriet på rådhuset i Steinkjer og fikk servert en kaffekopp og en nydelig varm muffins.
Mens de i salen under, altså de som skulle motta fagbrev, fikk servert en toretters. Middagen bestod av tapastallerken med lokale råvarer og videre en pannacottadessert. Det var underholdning og taffelmusikk av to unge jenter ved bordsettingen, en fryd å høre på. Det var et fint punktum dette. Men synes nok at de kunne ha leid en idrettshall og fått alle, to foresatte og fagbrevmottaker inn i salen til felles arrangement, så kunne foreldre ha kostet middagen selv. Ble noe underlig å se alt fra fugleperspektiv. Da jeg gikk ut av sykepleierhøgskolen så hadde vi naturligvis med oss foreldre på høytidelig middag.
Nå straks i kveld drar jeg på filmframvisning med de jeg spilte teater sammen med på Stiklestad kulturhus. Vi skal se “Levva-livet-filmen”. Altså se oss selv på scena, så blir det sosial happening ut i de små timer. Det blir hyggelig og treffes igjen, etter noen få uker borte fra hverandre.
Gratulerer med dagen! I anledning dagen i dag som er Den Internasjonale Kvinnedagen har jeg plukket fram et lite fotoprosjekt jeg hadde i 2013, hvor jeg laget noen feministisk stilleben. Jeg fant fram et hvitt laken, et par høyhælte sko, sminke, noen klesplagg og diverse annet som finnes i en kvinnes hverdag. Så grupperte jeg det og tok fotografier av stillebenene. Det kan vel ikke bli mer kvinnelig enn dette på 8. mars. Passe rosa og dullete, he-he! Jeg mener vi trenger dagen, og det har jeg skrevet om i et annet blogginnlegg i dag. Nyt synet av skjønnhet, i alle fall for en kvinne.
Gratulerer kvinner! Her vil jeg prøve å sette ord på hvorfor jeg synes kvinnedagen bør markeres. Dette er til de av dere i alle aldre og kjønn som mener at vi ikke trenger en kvinnedag. Selv vil jeg markere dagen ved å gå i fakkeltog for å rette fokus på vold mot kvinner i kveld, på Levanger. Fakkeltoget kom i gang for å vise sympati med en ung kvinne som ble drept av sin ektemann nå forrige fredag i kommunen her, og for å rette fokus mot vold i nære relasjoner.
Derfor trenger vi Kvinnedagen:
– For lojalitet og bedring av kvinners rettigheter i alle land
– For å arbeide for likelønn
– For større stillingsprosent i kvinnedominerte yrker
– For å få flere kvinner inn i regjering, topplederstillinger og styrerverv
– For å fokusere på barnehagetilbud til alle barn
– For å rette fokus på mer forskning rundt kvinnedominerte sykdommer og like muligheter for behandling som i de mannlige
– For å ha sunne holdninger til egen kropp / kvinnekroppen
– For retten til å bestemme over egen kropp og for at det skal være legitimt å ta abort i vanskelige livssituasjoner, også i andre deler av verden
– For å forebygge voldtekter
– For å gjøre miljøet i norske rettssaler slik at kvinner tørr anmelde voldtekter
– For å hindre vold i nære relasjoner
– For å forhindre seksuell trakassering ute på byen, i skole og på arbeidsplasser
– For å avskaffe kjønnslemlestelse
– For å avskaffe tvangsgifte
– For kvinners likestilte rett til bestemmelse i ekteskapet
– For retten til utdanning for jenter over hele verden
– For retten til å føde sine barn i trygge omgivelser og få ekspertise ved komplikasjoner overalt i verden
– For å rette fokus på trafficking og sosial dumping (sexindustrien, au pairer, hushjelper)
– For å hindre klesdesign som har snitt som fokuserer på sex på klær til barn og kvinner
– For å hindre at barn blir tvunget inn i sexindustrien
– For å bekjempe barne-ekteskap
– For å bekjempe seksuell trakassering og voldtekter i kriger
– For å få mannen til å ta lik del i husarbeidet (om det blir en Mannedag en gang, kan menn ønske det samme tilbake i mannlige hjemlige syssler). Her må sies at mange menn er flinke da 🙂
– For å drive mer veiledning og opplysende arbeid her hjemme og ute i verden, til det beste for kvinner
Her har jeg brukt et lite utsnitt av et akvarellmaleri jeg for tiden holder på med som kan illustrere noen kvinner på kvinnedagen
DIKT PÅ DAGEN
Kjerringa mot strømmen
I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.
Hun var en av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –
fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.
Hver år er det martna eller marked på Levanger, som er en salgsmesse med mange bodstillere. Det skjer faktisk to ganger i året her i Levanger, en gang i månedsskifte juli / august og så månedsskifte februar / mars.Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Marsimartnan . I mars kalles det altså Marsimartna. Jeg dro dit på lørdagen sammen med min mann. Det er et must å være der hvert år. Vi hadde en trivelig dag. Med sol fra skyfri himmel er det fortreffelig. Så traff vi og slo av en prat med masse kjenninger av oss. Det jeg handlet var en stor fin røkt laks, en pose med brente mandler og kaffe + vaffel inne i storteltet, mens jeg hørte først på toradermusikk og så fikk vi servert utdrag fra fortellinger om Martin Kvennavika, https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Kvennavika. Jeg synes at Marsimartnan i år var innholdsrik og allsidig, fin plassering av boder også. Det ble ei trivelig stund som du som leser vil få noen bildeglimt fra. Er du på disse trakter en gang, så tenk at dette er noe jeg bør få med meg!
Det går flere hester med vogn i skytteltrafikk med til dels ivrige barn som ville sitte på. Et fast innslag
Mars måned har såvidt banket på hos oss, og det lakker mot en likandes vår igjen. Det jeg vil blogge om i dag er sang-/ musikk-/ teaterliv. Det er musikkteateret “Levva livet” jeg vil ha fokus på. Musikkteateret med en fiktiv historie og med noen av Åge Aleksandersen`s sanger finurlig flettet inn i historien. Ikke rart med dette fokuset når det har dreid seg om det siden tidlig i høst og med forestillinger siden 28. desember for meg, og de i rundt meg i nær krets som også har blitt “rammet”, he-he.
Om Levva Livet står det skrevet i presse at det er en ny musikalsk teateropplevelse, skrevet av Arnulf Haga, med musikk og sangtekster av Åge Aleksandersen – presentert av Verdal Teaterlag og Teaterselskapet InnSpæll. Levva Livet handler om kjærlighetsbarnet, musikeren, låtskriveren, rabbagasten, soldaten, narkosmugleren, uteliggeren, elskeren og varsleren som gikk «the hard way» langs den smale sti og ble en mann av «hel ved» da han omsider fant ut hvordan han kunne klare å «levva livet». En historie, hvis eneste moral er nettopp kunsten å overleve. Et menneskelig testamente om Satans uutholdelige tilstedeværelse og Gud fader som besluttet å se i nåde til en forvillet sjel; vår helt, Abel Mathisen. Levva Livet vil ha med 16-18 låter av Åge Aleksandersen, deriblant to helt nye sanger han skal skrive til stykket.
Nå har nettopp sceneteppet falt ned for siste gang. Hmm, vi hadde jo ikke sceneteppe. Mer et hypermoderne stålmiljø, uten spesielt mange stoffer. Jo vi hadde noen flott fargedekorerte og danderte stoffer hengende fra høyt under taket og nedover. Men ikke scenetepper altså. Scenemiljøet stod scenograf Monica Valsø Nestvold for. Sikkert i tett dialog med den gjennomsyra teatermannen og alles guru Arnulf Haga. Han har grep om det meste og er manus- og regiansvarlig. Det vil si har en finger med i alt.
For de som aldri ha spilt teater, så er hvert minste ansiktsuttrykk, følelse, bevegelse, plassering og timing for skuespillerne innstudert med Arnulf som veileder. I tillegg vet han hvordan han vil ha det musikalske uttrykket i nært samarbeid med musikalsk ansvarlig for solistsangere, orkester og korister, Asgeir Skrove. Videre har han god kunnskap om og masse å si sammen med koreograf / danseinstruktør Anett Hjelkem. Selvsagt må du som skuespiller gi liv til karakteren du spiller, men Arnulf vet hva han vil ha, om det ikke er “innafor” gir han beskjed. Hvis du ikke hører noe, jo, etter flere års jobbing under han, så er det vel OK da, he-he. Arnulf Haga mottok i går Den kongelige Norske St. Olavs Orden. Vel fortjent og jeg gratulerer!
Wikipedia: Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som “belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten”.Søknad om tildeling av St. Olavs Orden stiles til H.M. Kongen og sendes til Fylkesmannen i kandidatens hjemstedsfylke. Se peker til høyre for nærmere informsjon om framgangsmåte. Fylkesmannen gjennomgår søknadene, gir sin anbefaling og oversender dem til Ordenskanselliet, som saksbehandler dem og legger dem frem for St. Olavs Ordensråd. Ordensrådet består for tiden av Eva Hildrum (kansler), Didrik Munch (visekansler), hoffsjefen (skattmester) og rådsmedlemmene Jorunn Bøe, Anne Husebekk og Gunnar Bovim. Ordensrådet møtes normalt to ganger i året. Ordensrådet gir innstilling til ordenens Stormester om tildeling. Stormester, H.M. Kongen, fatter deretter endelig beslutning om tildeling.
De bilder jeg viser her i dag er et knippe utvalgte for å vise litt av det som foregår på scena, tatt av min rollefigur og noe fra bak scena tatt av meg. To bilder er hentet fra Trønderavisa. Ellers er det mange selfier med også flere aktører på scena som er tatt skuespilleren. Jeg var nærmest blodfan av artisten Abel Mathisen som spiller hovedpersonen, og jaktet på den optimale selfiesen sammen med artisten. Som en ser ut fra bilder er det heller vennegjengen og jeg det kommer bilder av. Så flere bilder er altså tatt som en del av teaterforestillingen av min rolleskikkelse.
Her er jeg klar for scena
Gladgjeng på scena. Kvaliteten på bilder tatt på scena varierer. Det er ikke tid til å finstille. Men synes de er morsomme likevel
Bildet er hentet fra Trønderavisa ved fotograf / journalist Johan Arnt Nesgård Her fra Norge mitt Norge, på pub med artisten Abel
Her er mine bilder fra teaterscenen Norge mitt Norge, en Åge – låt
Hektisk aktivitet bak scena med sminking og hårstyling før forestillinger
Djevelen trer fram som en fiolinist, han spiller vakkert. Det er Abel som har han “sittende på sin høyre skulder”. Han har engelen på sin venstre. Høstsang av Åge Aleksandersen, utrolig vakker sang
Det er et talkshow i stykket også, her med “programleder Samantha Sejerstedt”. Jeg er jo fan av Samantha også og ivrig tilhenger av talkshowet. endelig har jeg billetter til å få være med på live – sendinga, så det er stas og må dokumenteres. Talkshowet presenterer Abel, låtskriveren og nye samarbeidspartnere. Samarbeidspartner er av de som befinner seg i gråsonen og driver med lysskye / kriminelle ting. Kameraten hans “Louis Bergmann”, som han har kjent fra barnsbein av og vært FN – soldat i Afghanistankrigen med er en skikkelig sleiping.
Abel den store stjerna kommer. I håndjern, et lite pr. jippo. Han har jo nettopp sluppet ut av fengselet
Under talkshowet spilles Alkymisten av Åge Aleksandersen, med talkshowets husorkester
“Kulturpersonligheten Libakk i kommunen” deler ut stipend på 50 000 kr. til den lovende artisten “Abel” under showet. Selvsagt foreviget av “pressefotografen Storm”. Alle fiktive rollepersoner i teaterstykket
Talkshowet
Linselusa med venner på pub
Selfieser med flere bak scena også
Dette er koret som jeg var en del av. Her fra forberedelser før scena
Viktigste scena for koret, i alle fall sangmessig. Sangen; Va det du Jesus av Åge A. Den er vakker. Under begravelsen til ei ung kvinne som døde i teaterstykket. Det er mye drama i stykket. Det er et bilde brukt i Trønderavisa av fotograf / journalist Johan Arnt Nesgård
Etter 27 forestillinger i aulaen på Verdal videregående med stort sett fulle hus, ble det tre forestillinger til slutt i Olavshallen i Trondheim. Også fulle hus, Herlig!
I Olavshallen ble stykket filmet, så vi kunne følge med backstage
Slik så det ut i Olavshallen før vi skal inn. Dette er fra når salen fylles av folk etter pausen i stykket. Før jeg entrer scena som uteligger
Så fikk jeg den etterlengta selfiesen med stjerna, men det var bak scena, he-he 🙂
Jeg elsker teater, det er gøy! På fredags kvelden fikk jeg med meg årets russerevy i Levanger og i kveld skal jeg se Malsåsspelet i en dal øverst i bygda Verdal, Helgådalen. Så om sceneteppet er gått ned, så ser jeg andres forestillinger.
Liker du å se på musikk- / sang- / dans- / teaterforestillinger?
