Jeg laget et blogginnlegg her i ettermiddag for å si god helg, vise hva jeg holder på med og for å trigge litt god høststemning med bilder fra hjemmet. Men, kunne jeg legge det inn? Nei, er svaret. Blogg.no og nettavisen har ligget nede siden tidlig i dag. Et øyeblikk trodde jeg at det bare var meg som hadde problemer. Men alt kan googles, faktisk. Det viser seg at det har vært strømbrudd som har forårsaket det hele. Ja, ja dette kom sent, men likevel ikke for sent, dette innlegget.
I ettermiddag og kvelden har jeg øvd litt på det stoffet i musikk- / teaterverdenen som må øves på først. Bare blitt distrahert av litt blogging, he-he! For helga er viet “Festen 2016” med teaterkoret på Verdal; Prima Vare, både lørdag og søndag fra tidlig til sent på dagen. “Festen 2016” et er et konsept, hvor større eller mindre lag, klubber, foreninger, arbeidskollegium, familie- / slekt- / vennelag kan ta julebordsfesten i år. En låve som er omgjort til lydstudio, heter Nye Lydhagen Studio, er nylig innredet med scene og konsert – / “cafèlignende” fasiliteter. Det er her vi sammen skal feire “Festen 2016”. I forbindelse med den serveres deilig julebordsmat, en kan danse til langt på natt og underholdningen er det koret som står for de første timer. Med nyskrevet manus, kjente hitlistesanger som er arrangerte for kor og solister + noe også nyskrevet stoff, så tror jeg absolutt publikum vil bli underholdt. Gå inn på http://kultar.no og bestill billetter i dag. Billettene går unna, så ingenting å vente med! Velkommen som gjest!
Ellers i huset har jeg denne helga pyntet med høstfarger. Det ble da litt sprekt i herlig oransjegult på bordet. Selvsagt med tent lys. Her i Trøndelag kom høstværet også nå, så det regner og blåser. I går blåste det noe i alle fall, men mer stille nå i dag. Det hører jo med til årstiden, så uansett herlig. Med bilder fra hjemmet + hva jeg holder på med, så sier jeg
HA EI RIKTIG GOD HELG !
Høstlig stemning i stua
Nærbilde. Ja, jeg er tidlig ute med mandariner, både sunt og godt
Men jeg sitter ikke og beundrer pynten som dere så over her, fordi her sitter jeg. Øve, øve , jevnt og trutt…..
Mine kråketegn. Jeg lærer best om jeg skriver teksten for hånd. Her er fra sangen HAPPY. I starten av sangøvelser med koret bruker jeg lapper i starten, og da er det bra noen toner er angitt, som i A, C, G. Ved pauser regner jeg slag / takter. Snufs er for en ytterst kort pause som i åttedelsnote eller åttedelspause. Det lærte jeg av den eldre dirigenten i skolekorpset en gang i tiden. Han sa: “Du rekker bare å snufse” sa han. Det stemmer. Når jeg deler opp et ord med å gå enten ned eller opp, skriver jeg en bue i ordet og angir med piler, for enten opp eller ned. Slik vet jeg hvordan melodien skal være, selv om jeg bare har tekst. Fordi jeg er litt avhengig av noter for å synge i starten
Tror jeg kjøpte de naturtro bladene og de små gresskarene i plast på Nille. Det skal da ikke så mye til 🙂
Med denne uslåelige overskriften går vi helgen i møte. Jeg er sikker på at den pirret nysgjerrigheten til de fleste her, he-he 🙂 Jeg valgte i tillegg å fronte innlegget med et “god-helg-bilde”, for å trigge nysgjerrigheten enda mer. Men det er sant altså, jeg fikk noe i posten som jeg blir glad av å se på, og jeg kan i tillegg bruke det nedentil. Altså på føttene. Artige sokker med delte biter med blodappelsin på, som vi kaller den appelsinen som er rødlig her i Trøndelag. Se nedenfor, avfotografert brev og “gladsokker”.
Gjett hvem som har vært på ferde. Jo, søte, “rare”, snille, artige, kunstneriske og kreative Frodith. Hun med de små lekemusene, muntre sokkene og de herlige enkle fargerike tegninger av folk og fe, her i bloggen. Så artig funnet på. Grunnen til at jeg fikk de i posten var faktisk at jeg var med på en utfordring Frodith la ut her. Hun ville vi skulle være med i hennes “Froggetog”. Det vil si avfotografere deg selv på et rart sted, mens du ser litt froggete ut. Ja, hva vil det si? Jo, du får kikke nedover til det siste bildet her, og se hvordan jeg så ut da, min tolkning det. Vi er litt “rare” vi i “bloggegjengen”, he-he. En stor takkeklem sendes herved min bloggveninne Frodith! Jeg kan si så mye som at de vil bli brukt flittig.
Hva tenkte du når du leste overskriften? He-he, ikke vet jeg. Men herlig i alle fall med helg. Attpåtil frihelg, yeeehhh. Faktisk den siste frihelga før jul. Det er ikke slik på grunn av turnusarbeid, nei. Jeg jobber vanlig kontortid fra 08.00 – 15.30 hver ukedag jeg, så har jeg fri i helger. Men slik blir det når en lever og ånder for noe så morsomt som sang, skuespill og teater. Med en oppsetning med teaterkoret Prima Vare nå først på november og en oppsetning med teaterlaget med premiere ved juletid, så blir det manko på frihelger. Men når en får gjøre det en liker best er det jo ingen sak. Det kan jo gå utover min hobby som amatørfotograf, men jeg tenker slik at det sikkert kommer tider etter dette. I alle fall skal denne helga nytes til fulle, til null stress og avslapning med stor A 🙂
Noen mennesker har bare et ekstra gir, og det tror jeg Toveview .blogg.no har. Hun har en finger og en arm både her og der som skulle tilsi hun var en blekksprut. Men det er hun ikke…hun er bare en vakker, snill og veldig engasjert mor og kone, med tusen interesser som hun faktisk FINNER tid til å holde på
Hun er sykepleier ved innvandrertjenesten i Levanger. Og virker veldig glad i og opptatt av jobben sin. Når hun ikke er på jobb tilbringer hun tid med sine flotte familie, eller på noen av sine hobbyer: Foto, skriving, teater og sang, tegning og maling, design og interiør, hage, bøker, matlaging og baking, media, politikk og en hel del annet.
Og når det gjelder foto har jeg fått sett MASSE nydelig:
Hun finner altså tid til å sprette rundt i naturen, titt og ofte,og ta vakre bilder som dette. Og denne tur-gleden har også gjort at hun har gått ned mange kilo den siste tiden.
Siden Toveview har så mange og allsidige interesser, så skriver hun om ALT mulig. Og med full innlevelse og engasjement på alt.
Tove er også ofte med når man setter i gang en konkurranse, eller utfordring. Hvis hun får med seg at de pågår vel og merke. For med så mange interesser og stort engasjement på UTSIDA, så blir det litt “rykk-og-napp”- blogging på henne 😉 Her sees hun i vill frogging i loftstrappen, i forrige uke da hun var med i mitt “frogge-tog”
Og i dag har altså Tove bursdag!!
Kjære Tove
Gratulerer så masse med dagen!!
Du er et koselig tilskudd her inne på blogg, og jeg er på plass så fort du er på bloggen.
Håper du får en nydelig dag i dag.
Bursdagsklemmer fra Frodithen <3
Fra mitt vindu kan jeg se litt av indre Trondheimsfjord og her skal jeg si deg det er aktivitet for tiden. Bedriften Kværner ligger i nabokommunen Verdal og jeg har utsikt mot den. I over en uke nå har det vært aktivitet ute på fjorden. Det er noen gigantiske byggverk fra Kværner som skal skipes ut. Hører nok til en oljeboreplattform visstnok, de jernkonstruksjonene. Kanskje har min sønn på 20 år, som nettopp fikk fast ansettelse i Kværner etter lærlingeperioden, vært delaktig i byggverket som skal ut med båt. Enda så ligger det lastebåt i fjorden her og venter..
Som fotoobjekt gjør de seg i rette atmosfære. Jeg ble betatt en dag sola skinte og landskapet forøvrig var dekket av tåke. Da var det å hive fram fotoapparatet, mitt Nikon D5300 og knipse i vei. Jumbo heter lastebåtene her. Stilig ble det med fargerefleksjpner i sjøen i tillegg. Det er jo virkelige dimensjoner over disse. Byggverkene på båtene vil antageligvis fungere i oljevirksomhet mange år framover.
Jeg har i det siste forelsket meg i både nye + eldre mugger og sukkerskåler. Har jeg tid så stikker jeg gjerne innom gjenbrukstorget og bruktbobutikken i nabolaget for å se etter nye tilvekster til min samling. Det er spennende og dra innom; “har det kommet inn noen nye scoop tro?” Blir så glad om jeg finner en jeg liker, til en rimelig pris. Jeg synes disse porselenstingene gjør seg i hyller på kjøkkenet. Her i huset holder vi oss til en landlig romantisk stil, og vil gjerne ha de med vakre rosemønstre på.
Jeg kunne ikke trives i et hypermoderne hus med stramme linjer og få ting. Her tilstrebes et hjem med sjel og egne kreative løsninger. Så synes jeg gjenbruk er bra, en sparer miljøet i tillegg. Pusser heller opp en gammel kommode enn å kjøpe en ny. I det siste har jeg mottatt krukker, mugge og skåler i Lucie Kaas sitt merke i gaver. Det er litt 60 – talls over det, med den kjente lotusblomsten som går igjen. Min ene søster bruker å gi det i gaver til meg. Jeg har sagt at jeg ønsker alle slags farger i dette serviset, synes det er artig og trivelig at ikke alt matcher i lik farge på det en setter fram.
Det er hyggelig med en slik ende på kjøkkeninnredningen. De som leverte kjøkkenet mitt mente jeg burde fjerne endehyllen, det var ikke moderne, men jeg ville ikke det. Hvor skulle jeg da ha gjort av alle mine porselensting?
Det er trivelig å mikse en utstilling av vakre asjetter i en slik gammeldags kjøkkenhylle
Her har jeg samlet noen mugger
Et nostalgisk skap er pusset opp fra vinrødt og bonderomantisk stil, til denne fine lyse grønnfargen. Her har jeg et håndmalt porselenssett med fat, mugge og vase i øverste hylle, som vi forøvrig fikk i bryllupsgave 1994. Her har jeg også Lucie Kaas servisedeler stående blant annet
Jeg liker så godt mønsteret på den brune og oransje mugga
Den siste Lucie – Kaas – tilveksten var denne gule mugga. Er det ikke et nostalgisk mønster? Den skal jeg bruke til avskårne blomster som vase, tenker jeg. Inntil videre får den stå på benken
Høsten holder på å sette seg og tiden utendørs bør dokumenteres i bilder. Jeg tørr påstå at ingen årstid er vakrere enn høsten. Tenk deg alle fargene, høstlyset, rimfrostne snøkrystaller som brer seg over landet, nordlyset som kommer, høststormer, lav sol over en nytrøsket gul kornåker, tåkeheim og bladløse tre etterhvert, som står som silhuetter i horisonter. Herlig!
I litt over en uke nå har jeg hatt statusen som pårørende til min syke mann. En liten gallestein kan gjøre stor skade, har jeg lært. Men nå er tilstanden i bedring og min mann blir trolig utskrevet tidlig i neste uke, vil jeg tro. Min mann ville ikke at jeg skulle nevne det, men det blir jo bare i en bisetning, he-he 🙂
Nei, det jeg i dette innlegget ønsker å vise er noen bilder tatt med mitt kjære Nikon D 5300, på tur med bil fra hjemmet på en av mine gjentatte visitter på sykehuset. Det var en tåketett dag med nattefrost som hadde lagt et rimlag over naturen, samtidig som solen var dypt der inne i tåkehavet. Selvsagt skulle kameraet med, noe annet var utenkelig en slik magisk høstdag. Turen fra hjemmet til sykehuset tar bare ca. 13 minutter, men det ble en liten stopp for lufting av kamera, både her og der.
I dag har jeg rukket å være i 4 timer på kor og teater i Verdal, og gleder meg til fortsettelsen på det eventyret. Nydelige melodier, fortellende tekster og flott manus, kan jeg si uten å røpe for mye 🙂
Her ser dere noe av fotofangsten for omtrent to dager siden
Trær ut av tåkeheimen
Selv et tre med nærhet til søppelkasser kan være en vakkert skue
Landskap innhyllet av tåke
Hester med høstklede på dukket opp
Jeg fant et vakkert dikt på nettet, som beskriver tåke godt. Tar det med her 🙂
Så klarnet det noe, og dette treet åpenbarte seg med nydelig frostkåpe på, med flere likesinnede
I helga har vi hatt bursdagsfeiring her i huset. Feiring og feiring, he-he. I min alder prøver en å fortrenge og absolutt ikke feire at en blir ett år eldre. På lørdag kom de aller nærmeste innom og vi hadde litt varm – mat + kaker som seg hør og bør. Min mann og jeg har bursdag med bare ca.14 dagers mellomrom, og i de seneste år, slår vi bestandig sammen våre dager til en feiring. Min mann har hatt bursdag og jeg skal ha, så ingen hadde bursdag denne lørdagen.
Ellers i helga og på lørdagskvelden har jeg vært på festligheter i forbindelse med Ronja Røverdatter – teateret. Alle som var med på produksjonen var invitert, både de på scena og de rundt det store apparatet en teaterforestilling av de dimensjoner har. En meget hyggelig kveld.
I går holdt jeg på med hagearbeid nesten hele dagen. Et stort staudebed skulle flyttes til nytt sted i hagen. Mens gutta her i huset var på Rosenborgkamp i Trondheim, gikk mor i huset til verket. Det var tungt kroppsarbeid. Svetten kom jaggu på panna. Først spadde jeg opp en hel liten skråning, hvor det før var gress, så fylte jeg på med jord, dekket med barkduk, videre så spadde jeg opp både store og små stauder, klippet hull i barkduken og spadde dype hull for å sette staudene ned i. Der staudene stod før, vil vi utvide gårdsplassen noe. Nå har jeg fått de mer samlet, og opp i en skråning. Jeg tror det vil bli lettere å luke bedet der, men helst ser jeg at barkduken holder vekk det meste. Jeg hater nemlig luking. Men synes det er fint med planter som kommer tilbake år etter år.
Oppsummering av uka og med skråblikk på mediebildet er herved satt i teksten her. Overskriften ovenfor går igjen til det kjedsommelige i sosiale medier og i nyhetsbilder til stadighet. Det tas opp når folk snakker sammen i kantiner rundt omkring på ulike arbeidssteder, i syklubber og over kaffekoppen hos naboen. Vi kan ikke hjelpe alle i verden og kaste bort våre penger ved å ta alle hit til Norge. Huff, flyktninger og innvandrere. Spesielt har det i det siste vært harme ute å gå når tall er gjort kjent om hvor mye penger som er brukt på opprettelse av nye asylmottakplasser her i landet. Summene er gigantiske. Pengene bør gå til våre egne er omkvedet. Altså gå til våre uføre og handikappede, til gratis medisin til kreftsyke, til flere ressurser innen eldreomsorgen, til å bekjempe fattigdom i Norge, til å få ned ventelister ved sykehus og helst ville vi ha hatt gratis tannlege også. Listen over ting her til lands vi bør ha penger til er endeløs. Samtidig har vi en regjering som mener pengene må gå til skattelette til de aller rikeste her i landet, slik at de får tjent seg opp stadig mer penger som de bruker på hus i Brasil, kanskje trenger de en vingård i Italia, til privatfly og til sin samling av Michael – Kors vesker, Prada – solbriller og Louis – Vitton – sko. Verden er ikke sort, hvit. En sak har flere sider eller perspektiver. Min oppfordring er at en bør begynne å tenke litt mer selv, heller enn å la seg rive med i dagens sutrekor.
Min påstand er at ingen er mer hjelpeløse mennesker enn de som flykter fra krig og forfølgelse. La oss dermed følge et tankespinn: Det skulle ha tatt seg ut om nordmenn eller la oss f.eks. si trønderske motstandsfolk (da det er mest nærliggende for meg) som flyktet fra 2. verdenskrig og forfølgelse ble sittende i en leir oppe på Skalstufjellet. Dette er forøvrig et område like innenfor svenskegrensa som ligger noe øde til overfor stedet Verdal i Trøndelag. Her ble de som flyktet stuet sammen. De måtte sitte i provisoriske telt, med bare frivillige organisasjoner til å hjelpe seg med det aller nødvendigste, og knapt nok det, over lang tid. Akkurat slik dagens flyktningene er nødt til i Hellas,Tyrkia og Italia, for å nevne noen steder. La oss tenke oss at grensene videre inn i Sverige og til resten av verden hadde vært stengt. Dette på grunn av at regjeringen i Sverige og regjeringer i resten av verden hadde spredd fremmedfrykt-tanker. Huff flyktninger er fæle terrorister som bare er ute etter å ta landet vårt og pengene våre. Så hadde det stått tusenvis av plasser i svenske asylmottak tomme. Mens de som flyktet fra 2. verdenskrig og elendigheten, satt og sultet og frøs oppe på Skalstufjellet. Samtidig hadde regjeringa i Sverige opprettet asylmottak i fleng og pøst folkets skattepenger inn. Slik at de private aktørene i mottakssystemene tjente seg meget rike og kjøpte seg tre hytter, cruisebåter, Rolls roycer, giganthus, for ikke å si slott. Denne luksuslista kunne ha vært meget lang. Det er vel bedre å bruke penger på, enn folk i nød? Nei, stopp dem!
Våre egne ja. Ja, våre innbetalte skattekroner bør gå til nordmenn, det er jo en selvfølge. Men en sak har mange sider, som jeg nevnte innledningsvis. Våre uføre og handikappede lider den nøden for å nevne noe at det kan være lite pleiere på en vakt om de er plassert i en institusjon eller i et boligtun. Dette kan medføre at de ikke kommer seg ut på tur om mange rullestoler må kjøres samtidig. Det viktigste er vel å være ut på tur, ikke at de må gå samtidig. Snakker vi om bagateller? Våre penger bør gå til gratis kreftmedisin, om det så er for å forlenge livet med 1 mnd. Vi forstår at dette er en god sak, og vi føler alle med pårørende i slike situasjoner. Men ingen spør om hvorfor medisinene koster så sinnsykt mye. Aner vi at det er noen private aktører i legemiddelbransjen som skal ha penger til sine to Ferrarier, reiser til Bahamas, moteklær av merker som Giovanni, Lacoste, Moods of Norway. Denne listen kan bli lengre enn lengst. OK, men det er greit liksom, eller? Våre egne uføre og handikappede, ja de bør vi i alle fall hjelpe. Heller enn de flyktningene som kommer hit til stadighet. Nei, stopp dem!
Det står dårlig til med eldreomsorgen i Norge. En må vente for lenge etter at søknad om plass for den eldre moren sin er levert. Alle ønsker å få plassert den syke eldre ved en omsorgsbolig eller et sykehjem En uting å vente lenge. Vi hører stadig om at i omsorgsboliger og ved institusjoner har de eldre ingen som snakker med seg. De sitter bare der. Det blir gjerne langt på dag før de kommer seg opp. De må legge seg for tidlig på kvelden og de får ikke kommet seg ut i friskluft så ofte. Dusjing foregår bare hver fjortende dag. Listen kan bli lang over ting som burde ha blitt gjort bedre. De nevnte saker her er det vi ofte hører om fra sutrekoret i medier. En sak har som sagt flere sider. De pårørende har klart et ansvar også. Sønnen eller datteren kan godt komme etter jobben sin å hjelpe den eldre ut en tur og slå av en prat. Ikke alt er et offentlig ansvar. Stakkar! Vi må hjelpe de med penger, heller enn å pøse penger på fremmede innvandrere. Nei, stopp dem!
Vi bør bare hjelpe våre egne. Det er mange i Norge som lever på fattigdomsgrensen. Fattigdommens ansikter i Norge lest og sett i nyheter: “Jeg har ikke penger til å ta med mitt barn til syden, slik som andre familier gjør”, “Mitt barn er nødt til å gå i arvede klær og får ikke merkeklær på høyde med sine klassekamerater” og mine barn må stå over skidager på skolen, fordi vi ikke har råd til skiutstyr”, for å sette det på spissen. Grunnene til fattigdom er mange og nyanserte. Noen har til og med satt seg i gjeld ved å ta opp dyre kortsiktige lån. Andre kan ha satt seg i spillegjeld, noen er single, noen har rusproblematikk, mens andre har manglende evne til å stå i jobb eller ikke få seg jobb. Men mat, tak over hodet og et hjem i trygge Norge har alle, om velferdspenger hver enkelt mottar, disponeres riktig. Ja, ja stakkar. Nei, stopp dem!
Ventelister på sykehus. En må vente, men alle får hjelp. De med størst behov går først, så kommer resten litt etter litt i prioritert rekkefølge. Det finnes unntak, hvor hjelp ikke blir gitt fort nok. Det er disse sjeldne tilfellene som trekkes fram i medier. Å vente er en uting, det er synd på nordmenn. Nei, stopp dem!
Vi hører også om de såkalte lykkejegerne som er noen ekstremt stygge folk. I realiteten er det de som flykter fra mangel på skolegang, fra arbeidsløshet, fra terrorisering fra påtvungne ektemaker, fra trafficking, fra diktaturer, 15-årige gutter som blir kastet ut fra hjemmet pga. at moren gifter seg på nytt etter at faren ble tatt av taliban og aldri mer dukker opp, fra store naturkatastrofer og fra sult. Nei, stopp hele bunten. Våre penger skal så visst ikke brukes på fremmede flyktninger som lukter rart og ikke oppfører seg etter våre normer. Nei, stopp dem!
Det finnes penger om de blir forvaltet på en god måte. Den store “verdenskaka” kan deles opp på annet vis. Slik at det blir en bit på alle. Jeg tror ikke folk flest synes det er greit at de rike blir enda rikere, mens de fattige blir enda fattigere. I medier blir alltid de svakeste veid opp mot hverandre. En flyktningejente fra Afrika kontra en handikappet mann fra Norge. Ingen nevner de som er blitt millionærer på våre skattepenger. Private aktører som får spyttet millioner av norske skattekroner inn i private institusjoner som tar ut utbytte til eierne i asylmottak, i sykehjem, i rehabiliteringshjem, i hjem for rus – og psykiatriske klienter, til de som driver hospitser, til legemiddelindustrien, og jeg vil også ta med store skattelettelser til eiere for firmaer / fabrikker / selskaper, der eierne tjener seg styrtrike. Tanken bak at regjeringer gir slike utbetalinger er for å sikre arbeidsplasser, for å få bedre kvalitet på pleie og for å få ned priser for tjenester. Mens realiteten er at eierne tar ut pengene til seg selv, så ansetter de like gjerne en robot for å gjøre seg selv rike, for å sette det på spissen. Her kan milliarder tas, og det er på tide. Jeg vil ikke at mine skattepenger skal gå til slikt. Mine penger vil jeg skal gå til de som trenger det mest. Enten de kommer fra Elverum eller Aleppo. La de komme, det finnes penger. Innvandrere er våre egne når de bor i Norge. Vis respekt for hverandre. La de komme som trenger det mest!
Bare evt. saklige kommentarer blir besvart, ingen andre
