Nå har valgdagen kommet. Jeg er meget spent på årets valgresultat. Valget engasjerer meg. Det er viktig å ta stilling til hvilket Norge en vil bo i, og også hvordan en som nasjon vil framstå for de som bor utenfor Norges grenser. Jeg tror det kan bli jevnt i kveld.
Det jeg ikke liker med denne valgkampen forut for dagen i dag, er at presse og folk på sosiale medier får det til å høres ut som om det er et valg mellom statsministerkandidater. Altså at det er hvilken kandidat av Jonas og Erna vi vil ha som statsminister etter valget. Jeg mener at vi må tenke hvilken politikk som føres. Det er politikken som avgjør. Hvilken politikk vil du ha?
I dag er dagen kommet til å finne ut om en vil ha politikken til Erna eller til Jonas.Jeg tenker på forskjellen: Når Erna og makkeren Siv snakker om å gi til de som trenger det mest, er det rike bedriftseiere de har i tankene. Mens når Jonas og makkeren Audun bruker samme ord; de som trenger det mest, så er det de fattigste her i landet de tenker på. En vesentlig forskjell.
Så bør en til slutt sette seg inn i hvilke partier som sier at de vil danne regjering sammen. Altså de som sammen får flertallet av stemmene. Hvis du vil at den regjeringa som sitter i dag skal fortsette i fire nye år, bør du stemme Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Venstre (V). Ja, det er rart at Høyre og Venstre går sammen. Egentlig skulle en tro at de lå langt fra hverandre. Slik tenkte jeg også da jeg var yngre. Nei, politikk er ikke enkelt. De nevnte tre er i alle fall nokså sikre samarbeidspartnere. Kristelig folkeparti er også en del av denne koalisjonen, men vi vet ikke helt hva de vil gjøre. Det er slike ting som er så skummelt, og da er det kanskje bedre å velge de bort enn å gå for de, om en ønsker annet utfall enn dagens realiteter. Disse partier danner blå regjering. På den andre siden danner Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (Sv) og Senterpartiet (Sp) det andre laget. Det er de på rød side, eller rødgrønn side. Sistnevnte, Sp har en gang før dannet regjering med den blå fløya også. Det er litt skummelt å tenke på om du vil ha forandring fra dagens regjering. Men de har vært i regjering sammen med de to førstnevnte i den forrige regjeringa. De har sagt at de denne gangen samarbeider på den rødgrønne siden. Så er det småpartiene Miljøpartiet de grønne (MDG) og Rødt (R). MDG er jeg sannelig ikke sikker på hvilken side de tar, derfor er dette et skummelt parti. Etter som de ligger til venstre kan de gjerne tenkes de går mot blå fløy. Mens Rødt mest sannsynlig er på rødgrønn side.
Nei, jeg har egentlig troa på at den norske mannen og dama i gata vet bedre, eller gutten og jenta for den sagts skyld. Men jeg må spørre, fordi jeg jaggu ikke er helt sikker? Det står så mye rart i media, og i kommentarfelt for tiden. Det er neimen ikke enkelt å være hverken ung eller gammel og skulle gå og avgi stemme i årets valg. Politikk kan oppleves kjedelig og en gidder liksom ikke å engasjere seg, fordi det liksom ikke angår meg. Men det gjør det i aller høyeste grad. Det er meget viktig å være med å forme landet vårt i den retningen en vil ha. At det bare er de som tar en grundig undersøkelse av fakta og forstår sammenhenger, som greier å ta fornuftige og “sunne” valg er blitt en realitet.
En skal ikke la seg forme av det media skriver. Aviser og journalister skal være nøytrale, men det er de ikke. Jeg fikk tidlig høre hjemmefra at den avisen ligger til høyresiden, og den avisen igjen er mer sosialistisk orientert. Det finnes aviser her i Norge som er på enten den ene eller andre siden partipolitisk, og det preger også overskriftene. Det bør en være klar over, og ikke ta til seg alt som den eneste sannhet. Noen aviser er nettbaserte eller mer som en blogg og må pirre lesere med overskrifter, som ikke alltid er sanne. Men de må fenge interesse, fordi det gir penger inn i kassa om folk går inn i innlegget og leser.
Ellers så stemmer heller ikke de valgomatene som ligger ute. De dukker opp i forskjellige aviser / nettet og vil få deg til å stemme på det partiet de legger opp til at du skal velge. Jeg prøvde den flere ganger, men fikk ikke det partiet jeg trodde jeg ville ha. Det gikk ikke på at jeg svarte utenom deres politikk, men heller at et annet parti dukket opp i stedet. Om jeg hadde brukt enda flere timer på å ta testen, så hadde jeg aldri fått opp det partiet jeg ville. Synes dette er en ugrei utvikling. Så det er du som må undersøke fakta. Gå inn på hvert parti sitt politiske program, for å se hva de står for. Før du går og stemmer. For det er så viktig at du stemmer rett, og ikke lar deg lede av andre. En trenger ikke være enig i alt det et parti står for. Men velg det partiet som har flest saker du bryr deg om på agendaen, og som sier det du ønsker skal bli framtida.
Så bør en til slutt sette seg inn i hvilke partier som sier at de vil danne regjering sammen. Altså de som sammen får flertallet av stemmene. Hvis du vil at den regjeringa som sitter i dag skal fortsette i fire nye år, bør du stemme Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Venstre (V). Ja, det er rart at Høyre og Venstre går sammen. Egentlig skulle en tro at de lå langt fra hverandre. Slik tenkte jeg også da jeg var yngre. Nei, politikk er ikke enkelt. De nevnte tre er i alle fall nokså sikre samarbeidspartnere. Kristelig folkeparti er også en del av denne koalisjonen, men vi vet ikke helt hva de vil gjøre. Det er slike ting som er så skummelt, og da er det kanskje bedre å velge de bort enn å gå for de, om en ønsker annet utfall enn dagens realiteter. Disse partier danner blå regjering. På den andre siden danner Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (Sv) og Senterpartiet (Sp) det andre laget. Det er de på rød side, eller rødgrønn side. Sistnevnte, Sp har en gang før dannet regjering med den blå fløya også. Det er litt skummelt å tenke på om du vil ha forandring fra dagens regjering. Men de har vært i regjering sammen med de to førstnevnte i den forrige regjeringa. De har sagt at de denne gangen samarbeider på den rødgrønne siden. Så er det småpartiene Miljøpartiet de grønne (MDG) og Rødt (R). MDG er jeg sannelig ikke sikker på hvilken side de tar, derfor er dette et skummelt parti. Etter som de ligger til venstre kan de gjerne tenkes de går mot blå fløy. Mens Rødt mest sannsynlig er på rødgrønn side.
Se også på spørsmålene under og se hva du tror på eller ikke. Det kan kanskje hjelpe deg til å bestemme deg også:
Tror virkelig folk at skatteinnbetaling er en pålagt straff uten å få noe igjen?
Tror virkelig folk som får sin trygd via NAV at det er innvandrerne som kommer til å ta i fra dem pengene?
Tror virkelig folk at de får NAV-trygden sin hvis vi som jobber betaler inn mindre skatt?
Tror virkelig folk at bedriftseiere- / ledere vil ansette flere folk og med mer kompetanse om de får mer skattelette?
Tror virkelig folk det blir mindre stressende å være arbeidstaker om all makt går til eierne / lederne og at arbeidsmiljølover blir avskaffet?
Tror virkelig folk at etterkommerne sine ikke trenger ren luft å puste i?
Tror virkelig folk at å være egoistisk og grafse til seg mest mulig selv, uten å dele med de som har lite her i landet og ellers i verden skaper fred?
Tror virkelig folk at innvandrere som gruppe, at de alle voldtar, er terrorister og kriminelle?
Tror virkelig folk at overfylte klasserom med mange elever og bare en lærer gjør at akkurat ditt barn blir sett og hørt?
Tror virkelig folk at opprustning og mer atomvåpen skaper fred?
Tror virkelig folk at Norge blir et bedre land om de aller rikeste blir enda rikere?
Tror virkelig folk at å slå sammen kommuner vil føre til bedre tjenester og at avstander til det vi trenger vil forbli den samme?
Tror virkelig folk at å plassere politimenn flere mil unna i nabokommunen deres vil føre til raskere utrykning til sitt hjemsted?
Tror virkelig folk at å legge ned fødeavdelinger i sin kommune og bruke bare det i nabobygda, gjør at en får fortere hjelp når en trenger det?
Tror virkelig folk at en privat bedriftseier vil bruke penger på flere hender og på folk med høyere utdanning, da det koster mer penger?
Tror virkelig folk at grunnskole, skolebøker, helsestasjon, barnevaksiner, sykehusinnleggelser og operasjoner blir gratis, om vi ikke betaler inn skatt?
Tror virkelig folk at innvandrere krysser hav i dårlige båter med livet som innsats, om de hadde hatt sjansen til et godt liv der de kom fra?
Tror virkelig folk at det er innvandrere som mener vi må fjerne tradisjonelle ting; som julenisse, årlige julekonserten i kirka, brunosten…..?
Tror virkelig folk at Erna Solberg tar avstand fra ytterliggående høyreekstreme uttalelser fra regjeringspartner Sylvia Listhaug?
Tror virkelig folk at Erna ikke er sjefen til Sylvia Listhaug og kan styre hva hun sier eller ikke?
Tror virkelig folk det blir fred i verden ved å blande seg inn med våpen i konflikter i fjerne land?
Tror virkelig folk at valgkampen bare handler om hvem en vil se som statsminister?
Tror virkelig folk at vi får det bedre om vi svarer ja på alle spørsmål ovenfor?
Jeg har stilt noen spørsmål ovenfor her som er viktig å tenke gjennom, og prøve å svare på om du går til valgurnene. Det er helt opp til deg hva du stemmer. I Norge er det frie valg, heldigvis. Håper at du på valgdagen går inn i stemmelokalet og legger din stemme i valgurna. Hvis du lurer på hvordan du gjør det er det bare å spørre de som sitter der og holder oppsyn med hele prosessen.
Det har jeg. På tide å tenke på det. Jeg har tatt et valg over hvem jeg ønsker å se gå seirende ut av høstens valgtriller. Helt klart burde det bli et skifte igjen. Fire år er da mer enn nok med et meget blått styre for dette landet. De burde ikke ha fått kommet til makten noen gang, etter min mening. De raserer velferdsgoder, spesielt for de aller svakeste her i landet. Barnefattigdommen øker. Pensjonistene har fått følt det på kroppen, ved reduksjon av økonomi mot før. Den blåe koalisjonen sørger for høy arbeidsledighet og de fratar de som jobber gode rettigheter via arbeidsmiljøloven. Gir mer makt til eiere / sjefene, slik at de kan ansette folk i stadig mindre stillinger og bare i midlertidige stillinger, samt ellers gjøre som de vil, flagge ut og ansette rimeligere og underbetalte utenlandske arbeidere. I tillegg øses våre skattepenger ut til private barnevernsinstitusjoner, private asylmottak og annet lignende, slik at eierne kan ta ut de penger som kommer inn (profitten, altså velferdsprofittørene som SV snakker om), slik at de blir stadig rikere med prangende luksusliv.
De blå har innført skattelette til de som har de høyeste inntektene, som gjør at de blir enda rikere. Det er en omvendt strategi fra Robin Hoods metoder, om å ta fra de rike og gi til de fattige. Under dagens regjering har forskjellene økt. Det handler ikke om at vi ikke unner noen å ha litt mer penger enn andre, for slik må det være. Men det får da være grenser. Hvorfor ta fra de fattige og gi til de rike?
Det partiet jeg kommer til å stemme på, er SV, sosialistisk venstreparti. Det er to hovedårsaker til dette. 1). Det er det partiet som gir de beste betingelser for å fordele den kaka som er oss gitt, på en rettferdig måte. Slik at alle får litt. Altså ønsker de å ta fra de rike og gi til de fattige. Utjevne forskjeller. Den grunntanken gir oss mer trygghet, rettferdighet, fred i verden og større tilfredshet. 2). Videre så er det dette med klimaet. En må sikre at generasjoner etter oss har frisk luft å puste i, at de kan dyrke mat på vår klode, at det er fisk i havet og at dyrebestanden består slik at vi har mat på bordet. Videre sikres dette ved at vi ruster ned atomvåpenkappløpet, sørger for gjenvinning og tar vare på søppel på en bedre måte. Er det så vanskelig å forstå at fred i verden gjennom fordeling av ressurser / goder er å foretrekke, eller at sunn frisk luft er å foretrekke, slik at en ikke ender opp med å ligge å snappe etter luft som en fisk på land? Nei, stem SV!
De andre grunnene til at jeg stemmer SV er heldagsskolen, flere lærere i skolen pr. elev, reformasjoner angående arbeidstid, mer penger inn i kommunene, mer øremerking av hva penger skal gå til (sikrer rettferdig fordeling), ta tilbake kontroll over arbeidsmarkedet, ny politikk mot fattigdom, aktivitetsstøtte til trengende, øking av barnetrygden, nasjonal kontroll over ressurser og infrastruktur, ny handelspolitikk, ny likestillingspolitikk (sikre kvinner like rettigheter), sørge for at ungdom og andre har råd til å komme ut på boligmarkedet, styrke husbanken, prioritere forebygging i helsearbeid, innføre en tillitsreform for mer kvalitet i sykehus og mindre byråkrati, en økonomistyring som fremmer helse, god fødselsomsorg og nærhet til tilbud, styrking av lokalsykehus, i det hele tatt jobbe for et mer helhetlig helsetilbud, gå i mot at kommuner sammenslås med tvang, sørge for at det ikke blir oljeboring i Lofoten (oljeboring ødelegger grunnlaget for leveforhold for torsken), jobbing mot diskriminisering og en rekke andre ting. Gå inn og les selv, du får også svar på hvor penger skal hentes i fra: https://www.sv.no/arbeidsprogram/
Noen vil kanskje si; nei, SV har ikke sagt hvilke penger de har tenkt å bruke for å få gjennomført sin politikk. De kommer bare til å bruke av oljefondet. Men hva er det dagens regjering gjør? Ingen snakker om det. Det er aldri blitt tatt så masse ut av oljefondet som under den blå regjeringen. Det må ta slutt, da de pengene er ment til å sikre pensjoner for kommende slekter. Det viser den kortsiktige tenkningen til sittende regjering.
Nei! Valget er enkelt. Stem SV!!!
En meget dyktig mann. Det beviste han på møtet på Steinkjer på mandag den 12.06. En flott appell og gode svar på spørsmål som ble stilt av de i salen underveis. Her er godkaren sammen med undertegnede
Møtet startet med konsert. En av Nord-Trøndelags kandidater spiller her i gruppen, Siv Furunes
Audun Lysbakken gestikulerer og taler
Innledningsvis spilles det opp ved folke- og rockegruppa “Klabblaget”
To kandidater på SV`s liste i Nord-Trøndelag, Torgeir Strøm og Siv Furunes
Gratulerer kvinner! Her vil jeg prøve å sette ord på hvorfor jeg synes kvinnedagen bør markeres. Dette er til de av dere i alle aldre og kjønn som mener at vi ikke trenger en kvinnedag. Selv vil jeg markere dagen ved å gå i fakkeltog for å rette fokus på vold mot kvinner i kveld, på Levanger. Fakkeltoget kom i gang for å vise sympati med en ung kvinne som ble drept av sin ektemann nå forrige fredag i kommunen her, og for å rette fokus mot vold i nære relasjoner.
– For lojalitet og bedring av kvinners rettigheter i alle land
– For å arbeide for likelønn
– For større stillingsprosent i kvinnedominerte yrker
– For å få flere kvinner inn i regjering, topplederstillinger og styrerverv
– For å fokusere på barnehagetilbud til alle barn
– For å rette fokus på mer forskning rundt kvinnedominerte sykdommer og like muligheter for behandling som i de mannlige
– For å ha sunne holdninger til egen kropp / kvinnekroppen
– For retten til å bestemme over egen kropp og for at det skal være legitimt å ta abort i vanskelige livssituasjoner, også i andre deler av verden
– For å forebygge voldtekter
– For å gjøre miljøet i norske rettssaler slik at kvinner tørr anmelde voldtekter
– For å hindre vold i nære relasjoner
– For å forhindre seksuell trakassering ute på byen, i skole og på arbeidsplasser
– For å avskaffe kjønnslemlestelse
– For å avskaffe tvangsgifte
– For kvinners likestilte rett til bestemmelse i ekteskapet
– For retten til utdanning for jenter over hele verden
– For retten til å føde sine barn i trygge omgivelser og få ekspertise ved komplikasjoner overalt i verden
– For å rette fokus på trafficking og sosial dumping (sexindustrien, au pairer, hushjelper)
– For å hindre klesdesign som har snitt som fokuserer på sex på klær til barn og kvinner
– For å hindre at barn blir tvunget inn i sexindustrien
– For å bekjempe barne-ekteskap
– For å bekjempe seksuell trakassering og voldtekter i kriger
– For å få mannen til å ta lik del i husarbeidet (om det blir en Mannedag en gang, kan menn ønske det samme tilbake i mannlige hjemlige syssler). Her må sies at mange menn er flinke da 🙂
– For å drive mer veiledning og opplysende arbeid her hjemme og ute i verden, til det beste for kvinner
Her har jeg brukt et lite utsnitt av et akvarellmaleri jeg for tiden holder på med som kan illustrere noen kvinner på kvinnedagen
DIKT PÅ DAGEN
Kjerringa mot strømmen
I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.
Hun var en av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –
fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.
Som et samfunnsengasjert menneske måtte jo jeg også uttrykke mine observasjoner og holdninger, for ikke å si bekymringer, til den nyvalgte presidenten Donald Trump. Det var en tid jeg fulgte med på reality – programmet “The apprentice” med Trump som stor TV – stjerne, forretningsmagnat og arbeidsgiver på jakt etter nye personer han ville ansette. Det var den gangen jeg også var i jobbsøkesituasjoner. Greit å få noen tips, tenkte jeg. Tips om hvordan en skulle oppføre seg for å få en jobb. Jeg synes ikke Donald Trump i sin nye jobb som president av en stor nasjon har tatt lærdom av sine egne innstillinger til hvilke holdninger og referanser en interessant nytilsatt bør inneha. En av de som vant i en programserie og ble ansatt, sier at det viktigste hun lærte av Trump var: “Have all the facts before you jump on anyone for anything”. Da blir mitt spørsmål: Har Trump vurdert effekten av den nye innreiseloven han lanserte, hvor sju land ble utestengt fra innreise til USA, dog for 90 dager. I think he has jumped on someone for unreasonible reasons, i så fall.
Til og med jeg forstår at om du blir valgt til øverste leder for et land, er det viktig med tid til å gjennomgå og sette seg inn i saker. Være ydmyk og lydhør. Så ville jeg ha rådført meg med pålitelige rådgivere. Men her har vi å gjøre med en person som handler og uttaler seg, før det er nøye lov- og faktabasert, samt gjennomtenkt. Er det mangel på impulskontroll eller en eller annen personlighetsforstyrrelse, narsissisme (sykelig selvopptatthet / selvdyrkelse) eller annet? Spør du meg som sykepleier, så kan det være en psykisk diagnose på slike folk som Donald Trump.
Når det gjelder den nye innreiseloven som Trump innførte for dager siden, så har enkelte land som Iran gått til mot-aksjon. Det er samme regler som gjelder for amerikanere som vil reise inn til Iran. De nektes. Jeg forstår dem godt. En kan da ikke bare sitte å godta alt heller. Å sette menneskegrupper, trosretninger og noen andre mennesker og land i bås, er en uting. I det hele tatt båstenkning er en uting. Her er det leger, forskere, vitenskapsmenn, universitetsprofessorer som ikke kan møte på kongresser / kurs i USA og det er slektninger som vil besøke sine syke, blant de som nektes innreise. Virker som om de landene som er valgt ut er tilfeldige. Det handler vel om å ikke utestenge noen som har forretningsforbindelser med Trump eller land som Trump kan dra goder fra, antageligvis.
Som Piet Hein sa: Den som taler ut fra bevisstheten om å ha rett, overbeviser ingen. La narren være, og hans eget snakk vil dømme ham, er et kjent persisk ordtak jeg også tar med. Passer fint med et persisk innslag, da Iran nå er i gruppen av land som nektes innreise til USA. Helt utrolig hva den nye presidenten har laget av liv og røre på få dager. Han bør tenke på at han ikke holder på å lage et TV – show der han er hovedpersonen, men faktisk skal regjere i USA. Alt han uttaler kan gi store ringvirkninger på mennesker, vekke motstand fra andre lands- / staters befolkning og ledere. Slik han nå framstår virker det som han tar egne valg og avgjørelser ved et knips liksom. Uten å rådføre seg med noen som kanskje vet bedre, og han innehar ikke fornuftige innstillinger til politiske avgjørelser, store sådanne. Lite gjennomtenkt, kan en nok si om lederstilen.
Da han var med på “The apprentice”, så jeg hvordan han elsket å komme med oppsiktsvekkende kommentarer og uttalelser. Han direkte solte seg i glansen fra kameraer og seertall. Jeg får følelsen av at han fortsatt tror han er med i et TV – show, hvor alles blikk er rettet mot han. Jeg håper virkelig det ikke bare er jeg som tar han slik han framstår, som lite troverdig. At det er folk i rettsvesen og i det hele tatt rundt han i politikken som kan stoppe de avgjørelser og de feilaktige grep han tar, til enhver tid. Denne holdningen håper jeg vil spre seg ut til alle verdenshjørner, til ledere og befolkninger. Ellers er det bare å melde oss ut av den alliansen vi er medlem av, nemlig nato. Jeg vil ikke være på lag med en ustabil person, til fare for seg selv og sine medmennesker.
I dagene etter at han ble valgt til president har kvinner gått i protesttog i mot hans høyreekstreme og mannssjåvinistiske holdninger. Selv har han “trofèkona” Melanie Trump ved sin side, et intetsigende kvinnemenneske uten annet å gjøre enn å shoppe, ordne utseende og negler, ala svenske Hollywoodfruer. Til og med hadde hun nærmest kopiert innsettelsestalen til mannen sin, fra Michelle Obama`s ord noen år før. Antiabortloven ble innført få dager etter innsettelsen: Loven innebærer at det blir forbudt å gi offentlig pengestøtte fra USA til utenlandske organisasjoner som gir råd om familieplanlegging, seksualopplysning og informerer om abort som et alternativ. Dette som etter min mening er meget viktig for kvinner over hele verden. Hvilket kvinnesyn?
Fortell meg; hvilke kvinner har stemt på denne presidentkandidaten? Videre si meg; hvilke av de mange nye landsmenn i USA, innvandrere og islamister har stemt på denne karen? Det er nesten så jeg er forledet til å tro på ryktene om valgfusk. Jeg forstår det ikke. Han vil bygge murer inn til Mexicogrensa for å hindre innvandring derfra. Den neste saken i mediene gikk på at det er Mexico, ifølge Trump, som skal ta kostnader for dette byggverket. Innvandrere og flyktninger er ikke velkommen. Jeg synes det er uhørt. Nei, bygg en mur rundt Donald Trump i stedet. Han er en fare for menneskeheten og for fred i verden.
Denne mannen nekter å lytte til forskere, spesielt når det gjelder klimaforandringer. Lik vår egen Carl I. Hagen, i samme sak. Er ikke han ferdig med politikk da? En kan ikke gå rundt å lage egne sannheter, for å rettferdiggjøre sin manglende satsing på ting. Alle kan vel plukke en forsker som er villig til å si akkurat det en vil, ut til medier. Dette gjerne en med samme politiske syn. For å rettferdiggjøre sine egne valg og satsinger, eller aller helst mangel på det.
Donald Trump vil bekjempe ISIS med nebb og klør kommer det fram i medier. Men det jeg tenker på er at de to, Trump på ene siden og ISIS på andre siden har svært like tankesett Kvinnesynet de to har nærmer seg hverandre. Kvinner er mindre verdt enn menn, og menn kan gjøre som de vil med kvinner. Til og med bestemme over kroppen deres. Det er ikke mange kvinner å se i hans politikerensemble. Videre har Trump en kontrollerende og diktatorisk stil, hvor demokrati og menneskeverd er nedprioritert, etter min mening. Han sparker jo elegant de som ikke er enig med han. Som det som skjedde med Sally Yates, justisministeren som nektet å støtte forslaget hans om innreisenekt. Som to ytterliggående kunne de jo like gjerne ha gått i ledtog med hverandre, både Trump og ISIS, så like som de er i tankesett. Øye for øye og tann for tann, er det som gjelder. Vi er ute etter de og de, denne båstekningen. I sin forretningsverden har han nok kanskje noen knuste kneskåler på samvittigheten (i alle fall tror jeg at det noen ganger må til i “big business”), men nå har han hånd om “atomknappen”, tenk på det. Nei, jeg finansier gjerne en lyddempende mur rund Donald Trump. Som gjør at han blir mindre synlig og ikke når ut med sine ekstreme budskap.
Jeg er opptatt av å få varslet det norske folk om den asylpolitikken som drives i dag, og hvilke følger det får for den enkelte asylsøker. Det vil i tillegg få følger for oss alle. I lengre tid har jeg nærmest vært stille, men dog interessert og sjokkert observatør. Det gjelder den asylpolitikken som er drevet i det siste. Spesielt etter at dagens regjeringen tiltrådte, med en viss dame i spissen for innvandringspolitikken.
Jeg vil ikke ta hennes navn i min munn, da jeg ikke synes hun fortjener noen oppmerksomhet overhode. Inntil nå har jeg valgt å tie den dama ihjel. Bevisst har jeg ikke gått inn og lest når overskrifter med vedkommendes navn figurerer. Videre så har jeg heller ikke likt, mislikt eller delt noe som har med denne personen å gjøre i sosiale medier. Hun skal ties ihjel, etter min mening. Det oppfordrer jeg flere til å gjøre. Den damen jeg snakker om er bare en brikke og bilde utad i politikerapparatet som er i sving for å drive kynisk og inhuman asylpolitikk her til lands.
Asylsøkerens ferd hit og hverdagen i dagens asylmottak er slik som jeg i dette innlegget vil beskrive. På grunn av at jeg selv jobber som sykepleier på tiende året i et asylmottak, og omgås daglig menneskene som kommer hit, vet jeg hvor skoen trykker. Om noen skulle lure på det, så er det ikke alltid ansatt en sykepleier i alle mottakssystem i Norge, men her i min kommune har en valgt denne løsningen. Jeg har kontoret mitt ved siden av postskranken på asylmottaket, hvor alle kommer for å sjekke post. Derfor treffer jeg jevnlig asylsøkerne på mottaket og slår av en prat. Å hente post er noe alle er ivrig på da de går å venter på “det ene brevet” som kanskje skal sikre trygghet i framtida, nemlig varig opphold i landet her.
Slik det i det siste har hardnet til i asylvesenet, drives desperate mennesker fra glade lærenemme og disiplinerte ungdommer som kommer til landet vårt, til å bli en skygge av seg selv. Jeg mener de blir gjort rettsløse, med ingen innvirkning til egen sak. I et slikt udemokratisk system sliter den unge asylsøkeren med selvskading-, rus-, vekt- og kriminalitet-problematikk. Dog har de en fortid som har utfordret dem til flukten. Men vi trenger ikke å frykte noe av den grunn. Med trygghet, kunnskap og forutsigbarhet, går det meget godt med de aller fleste i framtida, om de får lov til å bli i landet vårt og ivaretas av et demokratisk system som her. De har jo rømt fra systemer som ikke har demokrati på agendaen. Jeg prøver i dette innlegget å fortelle hva det norske nåværende asylsystemet gjør mot folk. Fordi jeg ser det hver dag og vet hva det gjør med helsa og hele mennesket. Jeg kan se hva asylsøkeren strir med av følelser, tanker og håpløshet med det kyniske asylløpet som det er lagt opp til.
Derfor vil jeg gjøre et tankeeksperiment som de fleste kan forstå her, for å fortelle om skjebnen til noen av de som flykter og som kommer hit. Jeg tar utgangspunkt i 17 år gamle Nasir fra Afghanistan i denne beskrivelsen. Her vil jeg beskrive flukt, oppholdet som asylsøker og den prisgittheten en har til å påvirke egen situasjon i det asylsystemet vi har. Dessuten vise hva det gjør med et menneske på sikt, i dette “uvesenet”. De personer på flukt som jeg beskriver her er fiktive personer, men er samtidig meget reelle tilfeller i det asylmottaket hvor jeg jobber som sykepleier.
Nasir og den ett år yngre broren flykter fra sitt hjemland Afghanistan De flykter fordi det er fare for at de blir innlemmet i talibangruppering på landsbygden der de kommer fra, om de fortsatt blir værende. Talibans sterkt religiøse tenkning strir mot alt det familien deres står for. Begge har de sett faren sin bli drept hjemme, da taliban kom for å hente han, og han motsatte seg dette.
Nasir drar sammen med lillebroren sin på en farefull ferd hit til Norge, over fjell og via ymse farkoster til sjøs. Omgitt av kyniske smuglere, som har tatt det meste av familiens oppsparte penger. Morens og bestemorens gullsmykker ble solgt blant annet for å få råd til denne reisen. På ferden over til Hellas kommer de fra hverandre. Det var smuglerne som skilte dem, da det bare ble plass til lillebror på den første gummibåten, så Nasir må vente. Nasir er svært trist og bekymret fordi han har lovet moren og besteforeldrene å passe på sin ett år yngre bror. Han har håp om at det skal gå bra med gjenforening etterhvert, fordi de har avtalt å dra til Norge. Han drar videre nedover Europa med smuglere, innestengt i en lastebil og ender opp i Norge.
Han blir plassert ved en EM-avdeling (det betyr; avd. for enslige mindreårige om begrepet i sin forkortelse ikke er kjent), et transittmottak (et transittmottak, om heller ikke det begrepet er kjent, er det første mottaket en kommer inn til, for å få gjort asylintervjuer, rutinemessige undersøkelser og oppfølginger) på Østlandet. Etter noen uker er han heldig; får høre at lillebroren er kommet til Norge og bor på et asylmottak midt i landet. Da transittmottakstiden er forbi, ber han om å få komme til samme mottak som sin bror, og får dette innvilget. Før han drar blir han sendt til en tannlege her i Norge. Han har ikke helt oppfattet hvorfor. Men det er da bra å få undersøkt tennene sine. Han er forespeilet å flytte inn på samme EM-avdeling som sin lillebror, da han drar videre til Midt-Norge.
Da han ankommer mottaket blir han plassert i et ordinært mottak, sammen med voksne menn fra alle kanter av verdenen. Han prøver å protestere, men får kunngjort av en advokat at han er funnet overårig. Det vil si; UDI klassifiserer han som rundt 20 år. Dette på bakgrunn av den tanntesten som ble utført hos tannlege mens han var i transittmottaket sørpå. “Ja, men mor har jo fortalt meg hvor gammel jeg er, det stemmer ikke”, prøver han å si. Men det er for døve ører. Tanntesten er tatt. Jeg som sykepleier prøver å gjøre verden forståelig for han; med å si at pga. at mange asylsøkere over en tid nå har løyet om at de er yngre, for at dette kanskje kan gi goder i retning av muligens oppholdstillatelse. Så er en nødt til å gjøre aldersvurderinger basert på slike tanntester hos tannlegen. Så sier jeg, at om testen er presis eller ikke har jeg ingen formening om. Men noe måtte gjøres for å skille den ene fra den andre. Det er UDI som bestemmer og det er bare å forholde seg til det. Det nytter ikke uten sikre papirer som indikerer annet å protestere på det som er bestemt, får jeg sagt. Som sykepleier har jeg nå observert han i tre samtaler. Jeg har mine tvil. Han er på mange måter barnslig og umoden, og gleder seg som et barn over nye ting han kommer i befatning med. Jeg vet at denne tanntesten ikke er sikker, men det sier jeg ikke høyt……
Han føler seg utrygg i blokka, og ofte er det støy, krangling og det kan være fyll. Derfor tilbringer han mest mulig tid med broren sin inne på EM-avd., men han får ikke overnatte der. I mine første møter med dette søskenparet, blir jeg fortalt om søvnvansker og mareritt som følge av de opplevelser de var vitne til i hjemlandet. Så hadde Nasir i tillegg en opplevelse med en av smuglerne på ferden hit, som utnyttet han seksuelt. Dessuten ble han slått kraftig i tillegg. Har siden dette slitt med vondt i ei skulder, og også angsttilstander. Men røntgenbilder har ikke vist noe galt. Dette har satt spor, og han er utrygg overfor voksne menn. Etter flere oppmøter hos lege har han endelig fått tilbud om psykiatrisk oppfølging, og har nettopp begynt i behandling.
Søskenparet deltar på norsk-opplæringa sammen. Men Nasir får knapt 2 1/2 måned med norsk-opplæring, da er det slutt. Han som “voksen” asylsøker har ikke rett på mer. Lillebroren ved EM-avdelingen er heldigere stilt. Han får fortsette på norskopplæringa. Etter at norsk-opplæringa er over for Nasir, går dagene med til å ligge i senga, og vente. Nasir er flink og har allerede lært masse norsk, og han forsøker å lære mer via broren. Så deltar han på de leksehjelp-kveldene på aktivitetshuset på mottaket. Jeg som sykepleier ser at han sliter med å godta at han skal; gjøre ingen ting. Prøver å gi beskjed til personalet ved EM-avd. om at han bør trekkes mer med; gjøres oppmerksom på arrangementer og prioriteres når det foregår aktiviteter, og turer som EM-avd. drar på. Men det meste her er øremerket yngre beboere, de på EM. De yngre voksne får bare være med om det er plass til dem, og om aktiviteten er øremerket alle, men det er sjelden i regi UDI, Redd Barna, sportsklubber i nærområdet, kulturskolearrangementer, Røde Kors. Det er ungdom og barnefamilier som blir prioriterte, alltid. Hva med voksne / “voksne” enslige menn og kvinner? Noe å tenke på for de ulike frivillige organisasjoner? Litt avsporing her, men det bare måtte sies.
Så kommer det første negative svaret på asylsøknaden, gitt i et brev på norsk som han ikke helt greier å forstå. Det er heller ikke noe som vi som jobber på mottaket skal oversette eller prøve å forklare. Det er en advokats jobb. Få dager seinere får han det fortalt av en tilfeldig valgt advokat med telefontolk. Det er satt en utreisefrist og han har negativt svar. Jeg blir tilkalt da Nasir har skjært seg opp med glasskår over begge håndledd. Prøver å være faglig dyktig ved å ikke vie dette stor oppmerksomhet, men renser såret setter på noen strips og bandasjer. Kanskje synes det hjerterått for en som ikke forstår seg på det, å ikke vie slikt oppmerksomhet. Men all forskning tilsier at det er nettopp oppmerksomhet en vil ha med slike selvskadingsgrep, derfor er det best å ikke gi det det, om en vil ha stopp på det. Videre så tar jeg en telefon til behandleren hans ved psykiatrisk om det som har skjedd. De har ikke tid til å omrokkere avtaler for å snakke med han i rimelig tid. Derfor skaffer jeg telefontolk og kaller han inn til samtale dagen etter hos meg. Som jeg antar har han skadet seg selv pga. det negative svaret. “Jeg må jo være her for min bror”, sier han. “Det har jeg lovet.”
Igjen forsøker jeg å gi grei og saklig informasjon om at det går an å påklage vedtaket, innen fristen som er satt. Det er en kort frist og en må handle med en gang, uten tid til å tenke noe særlig. Etter som han bare har vært til spesialist ved psykiatrisk poliklinikk bare to ganger, skriver behandler der en foreløpig rapport / epikrise, hvor det framgår at en har for lite datagrunnlag for å stille en diagnose enda. Jeg legger ved denne sammen med et brev hvor det går fram at han gjerne vil ha utsatt utreisefrist inntil diagnose foreligger. Dette er også advokat med på, som formidler dette videre til UDI. Ikke alltid jeg stoler på alle advokater, om at de virkelig sender anken videre, innen frist, så jeg velger å sende det direkte til UDI i tillegg. Asylsøkeren er prisgitt de personer som jobber eller ikke jobber iherdig for han. Det er forskjeller i engasjement, også her i Norge. En vil jo ha rettferdighet i avgjørelser som vedrører en gutts framtid, eller mangel på en.
Lillebroren til Nasir får høre at han vil få opphold i landet her, i alle fall til han er 18 år. Etter dette blir han mest trolig fraktet hjem til Afghanistan. Så får Nasir brev på norsk om at klagen ikke er innvilget, og at han har å reise ut av Norge innen 19. desember, altså det andre avslaget. Han har ingen muligheter til å gjøre annet enn å forsøke å godta det som er bestemt. Han får tilbud om IOM, IOM implementerer det frivillige returprogrammet VARP (Voluntary Assistance Return Programme). VARP er rettet mot asylsøkere som har endelig avslag. Et system som sikrer gratis hjemreise og som innvilger noe penger til den som velger å reise med dette. Men Nasir har ingen steder å reise som kan gi han trygghet, og blir boende på mottaket. Avslår derfor dette programmet. Han vil jo være der for broren. Vet at han står i fare for å bli hentet og uttransport ut av Norge og tilbake til Afghanistan.
Han blir også etterhvert trukket i penger, og har bare minimalt til livets opphold. I mottaket her hadde han begynt å røyke sigaretter også etter det første avslaget, for å prøve å minske det stresset og sårheten han følte. Med sigarettinnkjøp blir det enda magrere budsjett. Jeg ser at buksene hans nå bare slenger rundt kroppen hans. Han har ikke penger nok til å spise skikkelig. Nasir ligger i senga til langt på dag. Det hender at han ligger i senga om jeg går innom blokka i 13-tiden. Sier at han må ligge lengst mulig for å ikke forbrenne kalorier, slik at han får mindre matbudsjett. Men i frustrasjon en dag ramponerte han ei dør med å sparke hardt i den, så blir det et hull i den. Blir jaggu meg trukket noen hundrelapper pga. hærverket. Han får det enda verre.
Jeg fortsetter støttende samtaler med tolk, fordi jeg vil gjøre det jeg kan for helsen hans, mens han oppholder seg her. Det er min faglige plikt som sykepleier. Men hvordan ha støttende samtaler, når det ikke finnes håp i verden? Forsøker å motivere han for røykeslutt, men han er så stresset pga. situasjonen at han ikke er særlig motivert for det. Dessuten føler han heller ikke for å spise, og mangler appetitt. Så trenger ikke penger til det. Sover lite gjør han også. Så da bruker han heller penger på røyk. Jeg er bekymret for han og helsen. Vekten viser en nedgang på fire kilo siden han fikk første avslaget. Mange er de merker etter hvert opp over armer, etter selvskadingen. Han vet det ikke nytter, men må tilføre seg denne smerten utvendig, for ikke å gå i stykker innvendig. Han flytter fokus ved denne handlingen.
Men hva kan jeg gjøre? For å overleve i dette systemet hvor en er en brikke, så gjør de ansatte seg noen meninger, og letter egen samvittighet ved å si; når UDI har bestemt det og det, så er det en mening med det. For ingen kjenner til hva som er blitt sagt i intervjuer og hvilke vurderinger som blir vektlagt. Kanskje har akkurat den asylsøkeren løyet og fortalt uriktigheter, kanskje har de både mor og far i livet til tross for det de har fortalt oss. Det er lett å ordne seg egne forklaringer i en uforklarlig verden. En er nødt til å ha tillit til det systemet en jobber under. Mens på andre siden, med et stadig strengere system hvor en ser urett og tilfeldigheter, som er styrt ovenfra av politikere, blir en satt ut. I tillegg kjenner alle til hvilket land Afghanistan er å fraktes hjem til? Det er ikke trygt! Så begynner en å tvile. Det er normale reaksjoner. Slik er jeg, jeg stiller spørsmålstegn. Min lojalitet ligger alltid hos pasienten som jeg til enhver tid forholder meg til, og vil forsøke å behandle, som jeg ville ha blitt behandlet selv. Men jeg må innrømme at jeg er rådløs, og mer rådløs holder jeg på å bli.
Plutselig får jeg høre en morgen jeg kommer på jobb at i natt, i morgentimene, i 04 – 05-tiden var PU (politiets utlendingsenhet) + mottaksleder innom for å hente Nasir + en annen afghansk gutt ved samme blokk. Så nå er de plassert i et mottak østpå i påvente av utfart. Hjem til Afghanistan. Hvilket hjem og skjebne? Nei, det får vi altså ikke vite. I vel 14 mnd. har Nasir bodd her på mottaket. Vi har delt gleder og sorger, så jeg føler en tomhet og oppgitthet. Over gutten med glimtet i øyet og den positive holdningen til skolearbeid. Men som reiste herfra nærmest som et vrak. Nå var han da altså dratt. Nei, jeg får ha en profesjonell holdning til det. Være sterk, gå videre. Lillebroren hans får en kraftig sorgreaksjon, og nekter å spise. Dessuten sparket han til en ansatt. Han blir tatt med til politiet som tar en alvorsprat med han. Han greier ikke å gå på skolen på en halvannen uke. Det er ureglementært og han blir så trukket i penger for dette. Personalet spør om jeg kan ta en prat med han. Det gjør jeg. Ja, hva sier en? Skilt fra hverandre en gang ved smuglerne, og nå ved den norske stat.
Ja, dette er realiteten. Føringer blir lagt fra storting ved politikerne, så blir asylvesenet satt til å styre dette videre. Nasir og likesinnede har liten påvirkning over egen skjebne. Jeg mener at helseattester og legeuttalelser, blir oversett og ikke tillagt nok notis. De blir nærmest rettsløse. Personalet i mottaket som observerer og kjenner ungdommen, har ingen uttalerett mht. alder og vurderinger. Nei, det blir avgjort i en “uklar” tanntest. Så framt det kan oppdrives en behandler eller en spesialisert lege i hjemlandet, og det finnes medisiner i hjemlandet for den diagnosen som blir satt, er det bare å dra hjem. Ingen sier noe om geografiske rekkevidder, om det er de med penger nok som kan få denne behandlingen. Så det er svært få som får opphold basert på helse eller humanitært grunnlag. Alvorlige psykiatriske beboere på mottak som behandles med sprøyteinjeksjoner, for å holde vedkommende i sjakk her, drar også. Det blir satt en siste sprøyte og så blir vedkommende fraktet hjem. Gjerne “lurt” til å akseptere frivillig hjemreise. Jeg skriver “lurt” på grunn av at ikke alle er helt oppegående i hodet, til å ta fornuftige avgjørelser om egen framtid. Holdningen blir liksom, ute av syne, ute av sinn.
Innvandrings- og integreringsministeren, jeg nevner ikke navn, har flere ganger gjentatt hvor viktig det er at Norge legger seg på en europeisk standard i flyktningpolitikken. Nå viser tall avisa VG har hentet inn fra ni land det er naturlig å sammenligne seg med, at Norge tvangsreturnerer mange flere barn enn det de andre landene gjør.
Det har blitt en mer aggressiv asylpolitikk. Noen mottak blir klassifisert som integreringsmottak og andre som ikke en del av det. Det betyr vel det motsatte. Ventemottakbegrepet skulle jo vekk, men det lever i beste velgående. De fleste som kommer til mottak i den siste kategorien skal vel egentlig ut av landet vårt. Så sitter de der og venter. Meget uheldig etter min mening å plassere disse i samme mottak. Asylsøkerne finner fort ut hva premissene er. Da taper en håpet lettere, og det er mange likesinnede. Det kan føre til uttageringer, hærverk og massedemonstrasjoner. Personalet og hus / blokker + inventar blir mer utsatt for desperate angrep. Også den vanlige mann og kvinne i gata kan bli mer utsatt for vold og trusler.
Det siste som skjedde her nå; var at en ung asylsøker som ikke hadde fått endelig avslag plutselig ble hentet og utransportert tidlig en morgen. Det var politiet som forkynte vedtaket om endelig avslag. Slik skal det ikke være. Det er en advokats jobb. Dette var ny strategi. Jo, ble det sagt at det var for å forhindre at folk stikker av. Hvis regjeringen tror at det får flere ut av landet, tror jeg de tar feil. Det som nå vil skje er at flere vil gå under jorda. At dette fører til økt kriminalitet, kan vel de fleste forestille seg. Flere vil stikke av. Det vil si forsvinner fra asylmottaket. De lever nærmest som fredløse og livnærer seg på gata med kriminelle handlinger. Eller de lever gjemt hos evt. slektninger eller på venners gunst. En kan vel i de verste scenarier tenke seg at noen også til og med knivstikker uskyldige mennesker, da det er bedre å leve livet i et norsk fengsel, enn å bli sendt tilbake til hjemlandet. I fengselet får en trygghet, mat på bordet og tak over hodet.
I tillegg er utbetalinger til asylsøkere bosatt i mottak begrenset til et minimum for opprettholdelse av liv og helse under denne regjering. Så har en ny praksis i tillegg vist seg i det det siste. De lengeværende her i Norge, som har sittet i et asylmottak over lang tid, blir flyttet til et asylmottak annet sted i landet. Liksom greit å rive de opp fra de nettverk de har skapt i lokalsamfunnet over år. Mange av disse har engasjert seg i frivillig arbeid i lag og foreninger. De er virkelig en ressurs for vårt samfunn. Plutselig må de flytte. Kanskje er hensikten å få de ut av Norge, uten at venner og relasjoner protesterer. Det går stille for seg når de ikke har et nettverk. En bør huske på at dette ikke handler om en hvilken som helst pakke i posten, men om reelle mennesker.
Min mann fikk lese dette innlegget og sa at lesere vil tro dette er et virkelig tilfelle, fordi du skriver så detaljert. Jeg sa at den eneste måten folk kan forstå på, er å ha innlegget på dette viset. Videre så bedyrer jeg at dette ikke er et reelt tilfelle og en reel asylsøkere. Men at det skjer, det er sikkert.
“Vårt hjemsted er Verden. Og vår rase er Menneskeheten”, som fredsprisvinneren nylig uttalte. Da hjelper en hverandre, det burde være en selvfølge. Jeg har mine tvil, og de blir ikke mindre. Vi kan øse av vår overflod over på de som trenger det. Asylsystemet var ikke bra før heller, men det har hardnet til spesielt under denne regjeringen. Tiden var inne til å si i fra. Nå dreier det seg om kynisk inhuman asylpolitikk her til lands.
I kveld måtte jeg hente fram sigarene jeg kjøpte da jeg besøkte Cuba tidligere i år. En markant lederfigur er gått bort, og en epoke er over. Derfor tar jeg en sigar i kveld til Fidel`s ære. Jeg vil ikke si hva jeg mener om hans lederstil, men bare markere det som har skjedd i dag på et vis. Så nå blir det sigar 🙂
Her fra Revolusjonsmusèet i Havana som vi besøkte. Her er Fidel
Oppsummering av uka og med skråblikk på mediebildet er herved satt i teksten her. Overskriften ovenfor går igjen til det kjedsommelige i sosiale medier og i nyhetsbilder til stadighet. Det tas opp når folk snakker sammen i kantiner rundt omkring på ulike arbeidssteder, i syklubber og over kaffekoppen hos naboen. Vi kan ikke hjelpe alle i verden og kaste bort våre penger ved å ta alle hit til Norge. Huff, flyktninger og innvandrere. Spesielt har det i det siste vært harme ute å gå når tall er gjort kjent om hvor mye penger som er brukt på opprettelse av nye asylmottakplasser her i landet. Summene er gigantiske. Pengene bør gå til våre egne er omkvedet. Altså gå til våre uføre og handikappede, til gratis medisin til kreftsyke, til flere ressurser innen eldreomsorgen, til å bekjempe fattigdom i Norge, til å få ned ventelister ved sykehus og helst ville vi ha hatt gratis tannlege også. Listen over ting her til lands vi bør ha penger til er endeløs. Samtidig har vi en regjering som mener pengene må gå til skattelette til de aller rikeste her i landet, slik at de får tjent seg opp stadig mer penger som de bruker på hus i Brasil, kanskje trenger de en vingård i Italia, til privatfly og til sin samling av Michael – Kors vesker, Prada – solbriller og Louis – Vitton – sko. Verden er ikke sort, hvit. En sak har flere sider eller perspektiver. Min oppfordring er at en bør begynne å tenke litt mer selv, heller enn å la seg rive med i dagens sutrekor.
Min påstand er at ingen er mer hjelpeløse mennesker enn de som flykter fra krig og forfølgelse. La oss dermed følge et tankespinn: Det skulle ha tatt seg ut om nordmenn eller la oss f.eks. si trønderske motstandsfolk (da det er mest nærliggende for meg) som flyktet fra 2. verdenskrig og forfølgelse ble sittende i en leir oppe på Skalstufjellet. Dette er forøvrig et område like innenfor svenskegrensa som ligger noe øde til overfor stedet Verdal i Trøndelag. Her ble de som flyktet stuet sammen. De måtte sitte i provisoriske telt, med bare frivillige organisasjoner til å hjelpe seg med det aller nødvendigste, og knapt nok det, over lang tid. Akkurat slik dagens flyktningene er nødt til i Hellas,Tyrkia og Italia, for å nevne noen steder. La oss tenke oss at grensene videre inn i Sverige og til resten av verden hadde vært stengt. Dette på grunn av at regjeringen i Sverige og regjeringer i resten av verden hadde spredd fremmedfrykt-tanker. Huff flyktninger er fæle terrorister som bare er ute etter å ta landet vårt og pengene våre. Så hadde det stått tusenvis av plasser i svenske asylmottak tomme. Mens de som flyktet fra 2. verdenskrig og elendigheten, satt og sultet og frøs oppe på Skalstufjellet. Samtidig hadde regjeringa i Sverige opprettet asylmottak i fleng og pøst folkets skattepenger inn. Slik at de private aktørene i mottakssystemene tjente seg meget rike og kjøpte seg tre hytter, cruisebåter, Rolls roycer, giganthus, for ikke å si slott. Denne luksuslista kunne ha vært meget lang. Det er vel bedre å bruke penger på, enn folk i nød? Nei, stopp dem!
Våre egne ja. Ja, våre innbetalte skattekroner bør gå til nordmenn, det er jo en selvfølge. Men en sak har mange sider, som jeg nevnte innledningsvis. Våre uføre og handikappede lider den nøden for å nevne noe at det kan være lite pleiere på en vakt om de er plassert i en institusjon eller i et boligtun. Dette kan medføre at de ikke kommer seg ut på tur om mange rullestoler må kjøres samtidig. Det viktigste er vel å være ut på tur, ikke at de må gå samtidig. Snakker vi om bagateller? Våre penger bør gå til gratis kreftmedisin, om det så er for å forlenge livet med 1 mnd. Vi forstår at dette er en god sak, og vi føler alle med pårørende i slike situasjoner. Men ingen spør om hvorfor medisinene koster så sinnsykt mye. Aner vi at det er noen private aktører i legemiddelbransjen som skal ha penger til sine to Ferrarier, reiser til Bahamas, moteklær av merker som Giovanni, Lacoste, Moods of Norway. Denne listen kan bli lengre enn lengst. OK, men det er greit liksom, eller? Våre egne uføre og handikappede, ja de bør vi i alle fall hjelpe. Heller enn de flyktningene som kommer hit til stadighet. Nei, stopp dem!
Det står dårlig til med eldreomsorgen i Norge. En må vente for lenge etter at søknad om plass for den eldre moren sin er levert. Alle ønsker å få plassert den syke eldre ved en omsorgsbolig eller et sykehjem En uting å vente lenge. Vi hører stadig om at i omsorgsboliger og ved institusjoner har de eldre ingen som snakker med seg. De sitter bare der. Det blir gjerne langt på dag før de kommer seg opp. De må legge seg for tidlig på kvelden og de får ikke kommet seg ut i friskluft så ofte. Dusjing foregår bare hver fjortende dag. Listen kan bli lang over ting som burde ha blitt gjort bedre. De nevnte saker her er det vi ofte hører om fra sutrekoret i medier. En sak har som sagt flere sider. De pårørende har klart et ansvar også. Sønnen eller datteren kan godt komme etter jobben sin å hjelpe den eldre ut en tur og slå av en prat. Ikke alt er et offentlig ansvar. Stakkar! Vi må hjelpe de med penger, heller enn å pøse penger på fremmede innvandrere. Nei, stopp dem!
Vi bør bare hjelpe våre egne. Det er mange i Norge som lever på fattigdomsgrensen. Fattigdommens ansikter i Norge lest og sett i nyheter: “Jeg har ikke penger til å ta med mitt barn til syden, slik som andre familier gjør”, “Mitt barn er nødt til å gå i arvede klær og får ikke merkeklær på høyde med sine klassekamerater” og mine barn må stå over skidager på skolen, fordi vi ikke har råd til skiutstyr”, for å sette det på spissen. Grunnene til fattigdom er mange og nyanserte. Noen har til og med satt seg i gjeld ved å ta opp dyre kortsiktige lån. Andre kan ha satt seg i spillegjeld, noen er single, noen har rusproblematikk, mens andre har manglende evne til å stå i jobb eller ikke få seg jobb. Men mat, tak over hodet og et hjem i trygge Norge har alle, om velferdspenger hver enkelt mottar, disponeres riktig. Ja, ja stakkar. Nei, stopp dem!
Ventelister på sykehus. En må vente, men alle får hjelp. De med størst behov går først, så kommer resten litt etter litt i prioritert rekkefølge. Det finnes unntak, hvor hjelp ikke blir gitt fort nok. Det er disse sjeldne tilfellene som trekkes fram i medier. Å vente er en uting, det er synd på nordmenn. Nei, stopp dem!
Vi hører også om de såkalte lykkejegerne som er noen ekstremt stygge folk. I realiteten er det de som flykter fra mangel på skolegang, fra arbeidsløshet, fra terrorisering fra påtvungne ektemaker, fra trafficking, fra diktaturer, 15-årige gutter som blir kastet ut fra hjemmet pga. at moren gifter seg på nytt etter at faren ble tatt av taliban og aldri mer dukker opp, fra store naturkatastrofer og fra sult. Nei, stopp hele bunten. Våre penger skal så visst ikke brukes på fremmede flyktninger som lukter rart og ikke oppfører seg etter våre normer. Nei, stopp dem!
Det finnes penger om de blir forvaltet på en god måte. Den store “verdenskaka” kan deles opp på annet vis. Slik at det blir en bit på alle. Jeg tror ikke folk flest synes det er greit at de rike blir enda rikere, mens de fattige blir enda fattigere. I medier blir alltid de svakeste veid opp mot hverandre. En flyktningejente fra Afrika kontra en handikappet mann fra Norge. Ingen nevner de som er blitt millionærer på våre skattepenger. Private aktører som får spyttet millioner av norske skattekroner inn i private institusjoner som tar ut utbytte til eierne i asylmottak, i sykehjem, i rehabiliteringshjem, i hjem for rus – og psykiatriske klienter, til de som driver hospitser, til legemiddelindustrien, og jeg vil også ta med store skattelettelser til eiere for firmaer / fabrikker / selskaper, der eierne tjener seg styrtrike. Tanken bak at regjeringer gir slike utbetalinger er for å sikre arbeidsplasser, for å få bedre kvalitet på pleie og for å få ned priser for tjenester. Mens realiteten er at eierne tar ut pengene til seg selv, så ansetter de like gjerne en robot for å gjøre seg selv rike, for å sette det på spissen. Her kan milliarder tas, og det er på tide. Jeg vil ikke at mine skattepenger skal gå til slikt. Mine penger vil jeg skal gå til de som trenger det mest. Enten de kommer fra Elverum eller Aleppo. La de komme, det finnes penger. Innvandrere er våre egne når de bor i Norge. Vis respekt for hverandre. La de komme som trenger det mest!
Bare evt. saklige kommentarer blir besvart, ingen andre
Jeg vil også få markere Norges Frigjøringsdag på bloggen med dette bildet tatt i Lofoten sommeren 2015. Bildet har jeg kalt Norge mitt Norge. Jeg tok dette bildet nede i Nusfjorden. Synes det ser meget nasjonalromantisk ut. Det passer godt på en dag som denne. 🙂
8. mai Frigjørongsdagen (Wikipedia)
Frigjøringsdagen i Norge 8. mai 1945 er dagen da tyske militære styrker kapitulerte etter at de siden 9. april 1940 hadde okkupert landet i fem år under andre verdenskrig
Datoen regnes vanligvis også som de aliertes seiersdag i Europa da den tyske hæren overga seg, krigen i Europa var over og Adolf Hitlers tredje rike opphørte. I Storbritania og de andre samveldelandene regnes imidlertid vanligvis 7. mai som Victory in Europe Day (VE Day eller V-E Day), frigjøringsdag. I Russland og Samveldet av uavhengige stater (tidligere Sovjetunionen) feires seiersdagen 9. mai på grunn av tidsforskjellen.
Norge mitt Norge
Ja, det er en dag som bør markeres på noe vis. Frigjøringsdagen. Jeg er så glad for å få leve i et fritt land, og sender masse klemmer til de rundt omkring i verden som ikke får oppleve dette <3
Fy faen, blir så frustrert! Uttalelser i nyhetsbildet: Det er god integrering å la asylsøkere få midlertidig opphold. De må sperres inne bak lås og slå. HALLO!……undertegnede leter etter rolig dyp pust for å fullføre setningen………jommen sa jeg god integrering, mrfhhh&%=/#&¤ ! Det folk som kommer hit til Norge som asylsøkere trenger, er en rask avklaring på søknaden. Ved nei, utsending og ved ja bosetting i Norge. De må da begynne å leve sine liv en gang. Selve livet kan da ikke utsettes på ubestemt tid (???) Hvem vil sitte i karantene for selve livet?
Dette er det dummeste i rekken av dumme uttalelser og bestemmelser fra en “synkende” regjering. Den “synker” like raskt som de dårlige farkostene til flyktningene som kommer over havet gjør det. Håper de får utlevert like dårlige redningsvester som enkelte flyktninger får, så vi er kvitt de, en gang for alle! Dagens regjering og spesielt ytterste blå ving, flyr høyt i medier for tiden. Med uttalelser i hytt og pine, så en blir både matt og sliten av å følge med.
I dag gikk det et tog til støtte for Sylvia Listhaug i Oslo. På en av plakatene stod det: STØTT SYLVIA LISTHAUG, REDD VELFERDEN……jeg rister på hodet og blir nesten stum. Hva, støtt det partiet og en av ministrene som er for nedbygging av velferden. De har jo gått til valg på skattelette som en hovedsak. Er det så vanskelig å forstå at med minus innbetaling av skatt, blir det ikke penger til velferd???
Regjeringen med ytterste blå blir som en sidrumpa Ludvig fra filmen Flåklypa;…….”ehhhh, er ikke det (de) farlig da?” Ingen talspersoner fra regjeringspartiene kan måle seg med Ali fra Sudan, Fatima fra Afghanistan, Lulia fra Eritrea eller Yusuf fra Syria, oppdiktede personer, men like fullt representanter for den fornuftige del av befolkningen. Ja, det mener jeg virkelig! Redde stilletiende ser de på sirkuset og går stilt i dørene for ikke å få satt hodet i gapestokken til hatske tilrop fra de uintelligente personer som tilber den samme sidrumpa politikken. Som i ekstase, som en meget religiøs person i en fjern menighet med ristninger i kroppen, hendene hevet mot himmelen og med “Halleluja-tilrop”, omfavner de denne snevre, kalde og hatske politikken. De blir like ville og sinnsyke i blikket som ei som en gang uttalte: “Morna Jens!”…..og iltre hatske kommentarer florerer under innlegg, som tørr ytre noe annet enn det de selv står for.
Integrering blir det først når vi som nabokjerring og norske beboere tar kontakt med hverandre. Så enkelt som det. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Initiativ er et stikkord som burde få en bjelle til å ringe. Men først bør vi kvitte oss med hemmende faktor nummer 1. En akterutseilt sittende regjering med kun ett fokus. I fra “sid-rumpe-land” sprer de fremmedfrykt. Hvordan unngå etnisk blanding ser ut til å være sak nummer 1. Dette etter at andre uintelligente tiltak er i fokus eller allerede er gjennomførte. Stikkord her: scooterkjøring, boksing søndagsåpne butikker. Videre har de fanesaker som skattelettelser, mest for de rike selvsagt + klussing med arbeidsmiljøloven, mer bruk av vikarer, sykelønnsordningen, ja til mer privatisering, ytringsfrihet under press og egoisme-politikk på sitt verste.
Velferdsgoder andre regjeringer opp gjennom tidene har framarbeidet, blir overkjørt. Jeg stoler heller ikke på at de som styrer nå forholder seg til de rundskriv, regler og allerede framarbeidede lover vi har. Kan noe skjules under en stol, tror jeg det blir gjort. Korrupt styring kan det nok bli mer av med dagens folkevalgte. Å tenke langsiktige konsekvenser, det skjer ikke med dagens regjering. Da må det til en annen regjering og da håper jeg du som velger tar riktige valg ved neste korsvei. Ali, Fatima, Lulia og Yusuf er norske beboere på lik linje med deg og meg om de får opphold, og da trenger de deg som ikke er skremt bort av negativ propaganda. La oss få en regjering vi har tiltro til.
«For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.»
Refererer her til blogg.brr.no / Bjørn Roger Rasmussen som skrev denne setningen i fjor, da han kritiserte regjeringen via bloggen
