Fredning og pris fra klima- og miljøministeren Ola Elvestuen til ordfører Robert Svarva i Levanger
Riksantikvaren har foretatt en kulturmiljøfredning av Levanger kulturmiljø i Levanger kommune, etter kulturminneloven § 20.
Det var klima- og miljøvernministeren Ola Elvestuen som gjestet Levanger under Marsimartnan https://marsimartnan.no/ i år, og som delte ut prisen og fredningen til ordføreren i Levanger Robert Svarva. Det skjedde i Sjøparken i Levanger. Det var ei høytidelig stund med fin lokal underholdning for de frammøtte med Levangeroktetten, sangerinnen Julie Vikestad Olsen og akkompagnert av Ola Wist Holmen.
Det foreslåtte fredede området omfatter 175 dekar av Levanger sentrum med gater, plasser, grøntområder og bygningene og bakgårdene mellom, fordelt på 62 boligeiendommer, 24 næringseiendommer, 55 kombinerte bolig og næringseiendommer samt 7 andre bygg, eks. kirke og menighetshus. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-gamle-trehusmiljoet-i-levanger-fredes/id2618379/
Fylkesordfører med tale og blomsteroverrekkelse
Underholdning med sangerinnen Julie Vikestad Olsen akkompagnert av Ola Wist Holmen
Noen bilder fra en biltur gjennom vår vakre by
Noen bilder fra biltur gjennom byen
Noen bilder fra en biltur gjennom byen
At et kulturminne er fredet innebærer at alle endringer som går utover vanlig, jevnt vedlikehold må godkjennes av vedkommende myndighet etter kulturminneloven. Avgjørelser i slike saker er delegert til fylkeskommunene. Eiere kan søke om dispensasjon fra fredningen, og kulturvernmyndighetene vil på denne bakgrunn beslutte om tiltaket vil være forenlig med fredningens formål eller ikke. Det må også søkes om tillatelse til gjennomføring av alle tiltak som på en eller annen måte kan virke inn på eller forandre kulturminnet.
Jeg satte dette innlegger under kategorien reise her på bloggen. Ikke så rart da jeg oppfordrer turister til å ta turen til den vakre byen Levanger. Nå er Levanger i ekslusivt selskap med et begrenset utvalg kulturminner her i landet. Vel verdt å ta turen til Levanger altså, velkommen!
Fra den 30.09. – 07.10. i høst var jeg på et malekurs i Tarquinia, Italia. https://no.wikipedia.org/wiki/Tarquinia En utrolig fin reise og opphold fra A – Å. Det var før jula i fjor at jeg plutselig fikk øye på dette kurset, faktisk kom informasjonen rullende nedover facebooksiden min. Så spennende tenkte jeg. Jeg var så heldig å få noen kroner av min mamma høsten 2017, og tenkte med en gang at jeg ønsket å dra på noe kursing innen kunstmaling eller fotografering. Så når denne muligheten dukket opp, var jeg ikke sein med å melde meg på. Det at jeg fant dette kurset attraktivt var fordi jeg aldri hadde vært i Italia før, og for det andre bestod ikke uken bare i maling, men masse opplevelser også. Jeg tenkte det kunne ha vært artig og fått med flere fra min maleklubb, Tuben Levanger maleklubb. Så jeg lanserte ideèn tidlig på nyåret der, og tror du ikke vi ble fire personer til sammen fra maleklubben og Levanger som reiste til Italia i høst.
Jeg måtte reise hjemmefra den 29.09. og ligge over ei natt på hotell ved Gardermoen, da mitt fly til flyplassen Fiumicino ved Roma.gikk meget tidlig fra Gardermoen. På flyplassen ble vi møtt av maleren, illustratøren og kursholderen Svein Olav Thunæs og hans samboer Silvia som holdt opp plakaten med påskriften MALEKURS. Vi tok videre fellesbuss derfra og inn til Tarquinia, ca 9 mil i nordlig retning mot Toscana. Vi ble 12 damer på malekurset og vi hadde det fantastisk oss i mellom og med vertsskapet. Hva vi opplevde sees i mine selvtatte bilder nedenfor og med forklaring under. Her er kursuken fra A – Å. Ikke lett å velge ut et lite utvalg av bilder til dette blogginnlegget. Men her er de viktigste, tror jeg.
Etter endt uke fikk jeg et flott kursbevis. Til venstre holder jeg et av mine maleri, måtte jo male en nonne når vi var stasjonert i et nonnekloster hele uken for å male
Vertsskapet maleren, illustratøren og kursholderen Svein Olav Thunæs og hans samboer Silvia Campana, også illustratør og smykkedesigner
Kursmateriell for akvarellmaling er “linet” opp
Vi hadde fått låne biblioteket i et nonnekloster i byen Tarquinia, og her malte vi hele uken
Mens nonnene gikk opp og ned i bønn, malte vi de flotteste kunstverk
Flotte omgivelser i klosteret
Ave Maria
Masse fine og spennende ting å sette øyne på i klosteret
Mitt soverom på hotellet i gamlebyen i Tarquinia
Vakkert til øynene 3 – 4 meter over hodet før jeg sovnet om kvelden
Utenfor vårt hotell
Utsikt over gamlebyen
Fra guidet rusletur i byen
Fra torgplassen i byen
Korps og drill-oppvisning i byen en dag. Det varmet et gammelt korpshjerte <3
Gatesteinbilde i sentrum
Museumsbesøk hører med.
Den etruskiske necropolis, gravsted, med rundt 6 000 graver og hvor 60 har veggmalerier. Nasjonalmuseet har en stor samling av arkeologiske kulturgjenstander og ligger i renessansepalasset Palazzo Vitelleschi, påbegynt i 1436 og fullført rundt 1480 – 1490
Etruskisk gravplass
Fine veggmalerier inne i gravkamrene
Inne fra museet er det fin utsikt til havet ikke langt unna
Her en av steinkistene til en mektig mann gravlagt. Skulpturen oppe på kisten gjenspeiler visstnok den som er gravlagt
Keramikkvasesamling
Et gløtt ut av museumsvinduet
Fra badetur til stranda en av dagene, herlig i godværet. Rundt ca. 25 grader hele uka
Fra utflukt med buss til Toscanadistriktet, Grotta di S. Bonaventura
Japanske turister selvsagt
……..og nonner
Vakre middelalderbyer. På bussturen fra Tarquinia til Toscanadistriktet besøkte vi byene; Marta, Monte Fiescone, Bagnoregio, Bolsena, Toscana og Pittigliano (den vi ser her) bl.a.
Vakre smug
Masse fine kreative små butikker og kunstnere inne i byen. Her en veske laget av sykkeldekk med spenne eller bilbeltedetalj
Så ble det bading i varme kilder, helsebringende svovelbad
Vi koser oss
Besøk og guiding på stor vingård i Toscana (85 ansatte, så vi snakker stor)
Mange liter vin her
Fabrikkmerket
Ost og vinsmaking
En bedre middag fikk vi på vingården, her første rett
Menyen
Stilig borddekning og ikke minst hyggelige damer
Rett nummer to, tagliatelle. Du har ikke spist ordentlig pasta før du har prøvd den hjemmelagede italienske
Rett nummer tre, kylling
Dessert, vi fikk mer krem i egen skål ved siden av
Damen som eier hele vingården skåler med oss fra nabobordet
Ja, det gode liv i byen! Å sitte med et hvitvinsglass med gode oliven på en fortausrestaurant, bare titte på yrende liv i byen med marked og det hele, herlig!
Men alt har en ende. På kursets siste dag evalueres hver deltagers utstilling og kursbevis utdeles
Mine malerier, litt flikking må vel til enda på noen av de
Det første stedet verdt å ta turen innom på vår lille ferietur oppover kystriksveien var det lille stedet Sømna. Ta turen innom kan vel knapt sies, da veien går rett forbi butikk, kirke, omsorgssenter, hotell, idrettshall og Sømna bygdetun, det kalles Vik der. Skolen ligger lengre nord. Men stedet er langstrakt og det er nok jordbruk som er største næringa der. Du kan lese mer om kommunen nedenfor. Her kommer altså et lite reisebrev fra det lille stedet Sømna på Helgelandskysten. Akkurat nøyaktig den 25. juli satte vi snuten nordover på en liten bilferie. Jeg hadde planer om å se litt av Sømna, da min tippoldemor- og far kommer derfra. Distansen dit hjemmefra er omtrent 180 km, så ikke så langt dit. Egentlig var det ikke så mye å se egentlig. Det er en meget lite sted. Da vi kom dit var det “Sommardagan i Sømna”. Noe som byr på kunstutstillinger, messetelt med bodsalg og markeder med diverse husflid. Dessuten er det fiskefestival og forskjellige aktiviteter på bygdetunet. Vi stod over alt dette, men stoppet ved Kirka og gikk inn for å prøve å finne gravstedet til mine tippoldeforeldre. Videre så var vi på bygdetunet ved kirka og de hadde nydelig rømmegrøt, noe vi gjerne ville ha da.
Når jeg skriver innledningsvis, verdt å ta turen innom, så er det nok fordi jeg har aner herfra. Min tippoldefar ligger begravet her på Vik kirkegård. Hans navn var Jæger Angel Johannessen, født i 1859 og død i 1937, og gravlagt i samme grav ligger Hanna Alise P. Sivertsen, som jeg antar var min tippoldemor. Jeg skriver antar, da vi innad i familien har stusset på hvorfor det ikke står samme etternavn på gravsteinen. Derfor er jeg noe usikker på hvem det er, faktisk og hvordan det henger sammen. Jeg vet også at min oldefar fikk småsøsken etter at han nærmest var blitt voksen. Men med hele ni søsken er vel ikke det uvanlig heller. Vi mener og tro at Hanna er min tippoldemor. Det er det nok vanskelig å få svar på i dag, vil jeg tro. Det finnes også en bygdebok der hvor hele familien er avbildet. Men jeg har altså ikke etternavnet Johannessen, det har seg slik at min oldefar Julius (altså sønn av Jæger) byttet etternavn i sin tid. Ikke fått forklaring på hvorfor, men jeg er fornøyd med mitt navn jeg. Min oldefar Julius dro hjemmefra som 15-åring og fikk jobb på Midjo gård ved Steinkjer. Men under Getz ved By bruk senere, steg han i gradene og ble til slutt sliperimester på Byafossen ved Steinkjer. Tror det skrives By Brug, ved nærmere ettertanke. Det kan være at han som sliperimester ved By Bruk på Steinkjer, Byafossen i sin tid, ikke likte å hete Johannessen, som var et så vanlig navn. Det er så kjekt med historier om slekt og slikt. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å vite mer. Derfor en oppfordring til folk som lever i dag; vær flink og del historier videre med de som er yngst i familiene, og videre dere som er ung må gjerne spørre de eldste i familien, og skrive opplysninger ned. Under her noen få bilder fra vårt opphold på Sømna. Dessverre kunne jeg ha vært flinkere og tatt flere.
Intet slående førstebilde akkurat, he-he. Vi sitter her på terrassen på bygdetunet på Sømna. Jeg tok egentlig ikke masse bilder på Sømna. Her spiste vi en tallerken rømmegrøt som lunsj. Det var “Sommardagan i Sømna” når vi var innom, og de solgte rømmegrøt der. Det eneste jeg så som skjedde på den dagen, var at brannmannskapene hadde noen aktiviteter for barn. Ellers var det en meget koselig butikk i tilknytning til bygdetunet med meget tradisjonelle bakevarer, gode brød, lefser og annen bakst + hjemmelaget godteri med andre suvenirer, ting og tang
Men dette er utsikten fra terrassen på bygdetunet på Sømna. En litt grå dag dette.
Tippoldefar. Nesten en ikke kan lese hva som står på gravstenen. Noe slitt etter mange år. Men artig at den fortsatt finnes
Her er nok noen søstre av Jæger på nabograva. De som har stelt disse gravene heter Småeng er borte nå, så det blir lite stell framover
Men jeg måtte innom stedets butikk og kjøpe med to blomster å plante på min tippoldefars grav. Jeg satte også ned tre blomsterløker på yttersiden, og i mellom disse blomstene. Så jeg håper det kommer opp noen fine stauder som kan pynte grava enda litt til
Takk for alt! <3
Måtte skrive noen ord i gjesteboka på bygdetunet
Ja, ikke mye å se, men jeg tok de fleste bilder mens vi satt og spiste rømmegrøt. Ikke ett bilde av kirka, he-he (?) Hvor var jeg i “hodet mitt” 😉
Kjenner du din slekt, arv og historie fra langt tilbake?
Litt om Sømna kommune:
Sømna kommune er en av fem kommuner på Sør ? Helgeland og ligger helt sør på Helgelands-kysten. Kommunen har ca 2008 innbyggere (12. des 2017) fordelt over 193 km2, hvor landarealet utgjør 189 km2.
Tettsteder
Kommunesenteret Vik, ligger midt i kommunen og her finner du blant annet bibliotek, Sømna bygdetun, butikk, idrettshall, hotell, omsorgssenter, pensjonistskole og Helgeland rehabilitering. Kommer du fra sør, er Vennesund ditt første møte med kommunen. Stedet har lange tradisjoner som handelssted, og her finner du campingplass, kiosk, båtutleie, kulturminner og restaurert brygge. Berg er tettstedet som ligger nord i kommunen på grensen mot Brønnøy kommune. Her finner du blant annet barneskole, allbrukshall, bank, butikker, bensinstasjon, bilverksted, småbåthavn og restaurant.
Næring
Sømna kommune er en av Nordlands største jordbrukskommuner og har et aktivt landbruk. I tillegg er offentlig tjenesteyting en stor sysselsetter i kommunen. Nord-Norges største meieri ligger på Sømna.
Friluftsliv
I Sømna finner du fine muligheter for friluftsliv. Her kan du gå på fjellturer etter merkede løyper, fiske i fjellvann eller bruke en av landets vakreste skjærgårder til bading og fisking. Båt kan du leie hos Vennesund Camping eller Bjørnvika natursenter.
I Vennesund finner du Sømnas “Fotefar mot nord”: Olavskilden, og ikke langt unna ligger Kvennvika som kan by på en fantastisk strandopplevelse.
I Berg sentrum kan du spasere langs promenaden ved sjøen. Her er det også tilrettelagt en fiskeplass for bevegelseshemmede. Vest for Berg finner du Sømnes, et flott sted for friluftsaktiviteter i skog eller ved sjøen.
Ved Øyvannet og Holandsvannet er det mulighet for bading og fiske ved fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede.
Jeg har jo holdt på med noen reisebrev fra sommerens lille ferietur her på bloggen i det siste. Det går jaggu meg ikke fort for tiden, he-he. Men travelt har jeg det heller ikke. I dag vil jeg skrive et lite reisebrev fra øya Ylvingen eller også kalt “Himmelblåøya”. Det var her den populære serien fra NRK “Himmelblå” ble produsert. Derfor dagens overskrift her på bloggen. En TV-serie jeg aldri fulgte med på forøvrig. Det var på ferjetur utover til øya Vega på Helgelandskysten at vi valgte å ta en avhopper i Ylvingen. Vi sa i fra allerede til billettkontrolløren på ferja at vi ønsket å kjøre av på denne øya. Da sa han at vi skulle kjøre til sides og slippe alle de andre bilene ombord først, så skulle vi rygge ombord på ferja helt til slutt. Det var vi og en bil til som valgte denne avhoppingen. Dessuten måtte vi gi beskjed via telefon når vi ønsket å “hoppe på” ferja igjen fra Ylvingen. Det gikk meget greit. Ylvingen er liksom de bryggene, cafèen og det tettstedet med noen hus tett i tett. Vi kjørte også langs den ene veien som finnes der, forbi skoler, kirka og samfunnshus der. Det ble den lange, smale og strake veien, men med asfalt fra 70-tallet minst med gresstuster midt på. Så øya er ikke så verst stor, men intet å se eller oppleve etter den lange kjøreturen. Annet enn at vi støtte på heimen til en kunstner, Tore Engen (som du kan lese litt om under bilde av plakaten vi så, som du finner her på bloggen). Vi kjørte derfor tilbake til cafèen og tok en lunsj der. Er smørbrød med salat av reker og kreps + en god øl til. Etter dette ble det til at vi ringte ferja, og dro ned til kaia for å vente på denne. Vi hadde liksom sett det som var å se. Det var bare vi og den lokale postbilen som ventet der på kaia. Men jeg fikk da tatt med fotoapparatet litt ut for litt macrofoto på vegetasjon der, mens vi venta.
Nei, nå skal jeg gå opp på loftsrommet å male litt. Videre blir det vel å titte litt på TV antageligvis, og bare slappe av i kveld. I morgen skal jeg og min mann reise med guidet buss, hvor historier om en krigshendelse fra 40-årene; Operasjon Oleander, blir fortalt på vei ut til teaterforestilling om hendelsen, som blir vist ute i Leksvika. Første del som vi skal se i morgen er kalt “Flukten”. Urpremieren er i kveld. Det blir en helaften i morgen, hvor vi er hjemme nokså seint. All honnør til dyktige Marte Hallem som har skrevet manus og setter fokus på denne hendelsen. Min farfar som var bestyrer på en butikk i området (Trongsundet), ble arrestert i ringvirkninger etter Operasjon Oleander av tyskerne. Etter arrestasjonen måtte farfar tilbringe to år i fengsel inntil krigens slutt. Uskyldig dømt. Han satt først på Falstad her i Levanger, og siden på Grini på østlandet. Heldigvis fikk vi han hjem, men de hendelser han opplevde i fengsel satt i han for resten av livet. Han døde på slutten av 80-tallet. Skal forsøke å ta bilder fra morgendagens opplevelse også. Litt avsporing i reisebrevet dette, he-he 😉
Her ser vi ut mot en av bryggene i tettbebyggelsen
Fra ferjeturen utover
Skilting i “knutepunktet”. Vi så hvor Engen gård var. Vi besøkte ikke Tyskhåjen, men så hvor avkjørselen var. Vi var nesten ut til Sørodden.
Ylvingen kirke
Snakk om langstrakte strekninger, med intet nytt under blå himmel. Asfaltert først på 70-tallet sikkert
Vi kjørte forbi Engen gård. Her skal visstnok være et galleri. Det så øde ut, nærmest frareist. Men dette skiltet stod ved avkjørselen. Vi valgte å ikke stikke innom
Ned mot det gamle Samvirkelaget og kafèen. Ja, det er vår bil på bildet
Litt informasjon om øya
“Himmelblåserien” er sterkt i fokus enda på øya
“Himmelblåinnslag” ble vi møtt med inn til kafèen på øya. På innsiden var det fullt opp med bilder av skuespillerne
Det var flott å sitte ute på terassen / bryggen utenfor kafèen
En Mack på kaia, tsjekkisk til og med. Heldig jeg som fikk denne, mens min mann ville kjøre bil….ja, det var hans valg, he-he 🙂
Geitramsfotografering mens en venter på ferja
Litt macrofoto
Men jeg fikk aldri med den flotte sommerfuglen som vimset rundt her. Den likte tydeligvis ikke å bli fotografert, for så fort som jeg kom nærme nok, forsvant den som dugg for solen
Med dette nærbildet av geitrams oppsummerer vi turen til Ylvingen, med denne setningen. Ja, om du har tid og lyst, avlegg gjerne Ylvingen et besøk!
Litt rar overskrift i dag kanskje, men jeg synes det er fortellende om Brønnøysund som sted. Torghatten er jo på nummer-1-lista når det gjelder ting du må oppleve i Brønnøysund. Som en god nummer 2. vil jeg hevde at Hildur`s urterarium er. Det er disse to steder som er i fokus her. Vel verdt et besøk begge steder. Jeg er jo litt seint ut med dette reisebrevet og bilder, men pytt sann. Det vil enda komme flere glimt her framover.
Her er noen bilder fra reisen, og jeg skriver litt under hva det er vi ser:
Denne passet jo bra til mannen min, han trenger å bli ørlitte grann kurert
Hullet! Torghatten og hullet med turister i silhuetter
Her er en informasjonstavle som står ved oppstart av stien opp til Torghatten. Det står her litt om hvordan hullet har oppstått. I følge info.-tavla står det at det er to såkalte havhuler på hver sin side av fjellet, som omsider har møttes. Havhuler blir formet av havet, med strømninger, bølger og vann. For 10 000 år siden stod havet 105 m. over dagens nivå. Hullet er 160 m. langt, 125 m. høyt og 120 m. bredt. Den eventyrlige historien i sagnet om Trollfjellene, sier at det var Hestmannen som skjøt en pil etter Lekamøya. Men pilen gikk gjennom Sømnakongens hatt som falt ned ved Brønnøysund, og i det sola rant ble alt til stein. Det er fritt hva du velger å tro på, he-he 🙂
På veien ut til Torghatten. En utrolig finværsdag med vakre omgivelser
Disse ordene på en bergvegg vises på tur oppover stien
Her har sjøla tatt seg opp til Torghatten
Her er min mann på tur ned trappene. Vi valgte å gå igjennom hullet. Å stoppe opp når en når hullet var aldri et tema hos oss, enda det var nokså bratt opp på slutten, og det kan virke tungt å gå nedover igjen, fordi du vet du bør gå oppover igjen. Det gikk en sti nedover på andre siden også, så en kunne ta en runde rundt på flere kilometer. i og med at vi var der i 22-tiden på kvelden, valgte vi samme vei ned
Wow, virkelig fin utsikt om du går igjennom hullet og kommer ut på andre siden
Utsikten fra overnatting i rorbu. Dette bildet ble tatt senere på kvelden, etter turen. Det var en fin og lun kveld dette
Dagen etter, på tur lengre nordover stoppet vi her. Her altså har vi Hildur`s urterarium.
Det står å lese på hjemmesiden deres at her selges dagens lunsjrett med lokale råvarer og smaker. Maten kan nytes inne i selve kaféen eller ute i hagen, blant duftende urter og fuglesang. I kafèen vil du også finne et galleri og en liten butikk med smått og godt fra fjern og nær. Hildurs egne produkter som krydder, majones, oljer og marmelader m.m. Hver lørdag og søndag fyres det opp i steinovnen og vi serverer vår populære urtepizza, en smaksopplevelse du ikke vil gå glipp av! Konferanselokale – Vennefest – Firmafest – Dåp/Konfirmasjon – Bursdager – Bryllup – Catering
Masse planter inne i den store hagen, stauder, historiske trær, urter og grønnsaker
En eldre dør til en jordkjeller på området
Mange fine steder å sitte
He-he, har du en gretten mann hjemme, så finnes det medisin
Papirdukken Siri. Det hang også mye fin kunst på veggene i cafèen
Min handel her. Det fiskekrydderet er virkelig godt altså. Så prøver jeg ut chillimarmeladen deres
I det siste har jeg vært litt slapp med bloggingen, det blir liksom litt nå og da. Mer da enn nå, he-he 🙂 Ja, jeg hadde jo et par innslag i går da, men før dette husker jeg ikke sist det ble, uten å se i “loggen” her. I forhold til sommerens lille Helgelandstur, så har jeg ikke delt spesielt mye fra den enda. Her i dagens blogg står (“Las”) Vega (“s”) for tur. Får alltid assosiasjoner til den amerikanske storbyen jeg, når det blir snakk om Vega. Ikke spør meg hvorfor, fordi disse steder er som natt og dag, he-he. Et reisebrev fra årets ferietur på Helgelandskysten presenteres her. Jeg hopper litt fram og tilbake her, når jeg viser de fine områdene vi besøkte. Det var min mann og jeg som kjørte kystriksveien oppover og hadde noen helt supre dager under blå himmel og sol, med stor S i sommer. I min bildeserie her, så kommer jeg alltid tilbake til det vakre fjellet Søla, som kan skimtes ute i fjorden litt sørvest på øya. Det blir liksom fotomotiv nummer 1. Vi var der ute ved to anledninger. En formiddagstur og en kveldstur. Det var like vakkert begge gangene. Vi satt på stranden og nøt den flotte solnedgangen en kveld og stemningen var helt magisk. Skulle egentlig ta bilder av måneformørkelsen som var annonsert den kvelden, men månen så jeg ikke. Men solen derimot, fulgte jeg fra lavt på himmelen til helt ned i havet. Det vil komme i neste innslag her 🙂
Jeg skriver ellers litt informasjon under de bildene her som jeg selv har fotografert
Vi ser Søla like utenfor øya Vega, et utrolig vakkert skue
Fiskevær på Vega
En vakker dag
Flotte sund, holmer og stille hav
Fager kveldssol smiler…………
Vi var bare en kort tur ute ved Vega havhotell. Det ligger fint til nesten ut mot havet. Som forøvrig drives av kokken Jon Aga. Det var egentlig her vi skulle ha overnattet, men det var bortbestilt når vi booket turen, var nok litt seint ute. I stedet lå vi på Vega kro og motell Greit nok, og kroa hadde god mat til en billig penge. Mens her ved Vega havhotell så annonsererer de 5-retters til 795,- pr. pers. med mathistorie til. Sikkert nydelig mat, med en klatt her og litt pynt der, men etter som vi ikke bodde her, ble det ikke til at vi bestilte noe
Her er det en som nyter de siste rester sol
Solnedgang på Vega
Vi besøkte det stedet du ser ovenfor her. Greit å ha vært her. Vega er jo kjent for sin ærfuglbestand, og for å produsere dun til puter og dyner. Hvis en reiser ut til stedet Lånan kan en visstnok oppleve mer av historien rundt ærfugleventyret, noe vi ikke gjorde. Nokså dyr tur ut dit med guiding og båt. Ellers kom vi i kontakt med ei hyggelig dame som eier ei av disse rorbuene her ute, så vi fikk mye info. og omvisning av henne
Inne på musèet. Det kommer turister ut hit fra hurtigruta som ønsker å høre historien om ærfugleventyret. Da serveres det noe å bite i og det blir dekket på i en stor stue inn fra musèet
Fra kaien her ser det slik ut
Musèet. Det er også en handelssted her, og turister kan få kjøpt fine strikkekofter, votter og lugger, som vi sier her i Trøndelag
Utsikt i andre retningen fra kaia her
Lav kveldssol. De steinene i front av selve havet er varder bygd av turister. Like ved her er det flott å parkere bobiler eller sette opp et telt
I sommer reiste vi oppover Helgelandskysten en liten tur. Vi har kjørt kystriksveien en gang før opp til Bodø, men da så vi absolutt ikke noe. Det striregnet hele veien og tåken hang langt nede, nesten ved foten av fjellene og opp. Men i sommer var vi riktig så heldige med været, så det ble en helt annerledes tur opp den samme strekningen. Ikke helt den samme strekningen da, fordi vi nøyde oss med tur opp til Sandnessjøen denne gang. Vi var til gjengjeld innom flere øyer; Vega, Ylvingen, Herøy og Dønna.
I fra oppholdet i Brønnøysund har jeg valgt å vise det her på bloggen i to deler, først fra den vakre kvelden og natten vi hadde i ei rorbu ytterst i Brønnøysund. På Norsk Havbrukssenter på Toft. Det står å lese at en her kan lære om moderne fiskeoppdrett. De har et miniakvarium, innendørs utstilling om havbruk, her kan læres om foring og røkting av fisk. De tilbyr skoleklasser, barnehager, bedrifter og andre grupper egne opplegg. Her er restaurant med lokale råvarer og en får kjøpt masse suvenirer fra havbruk. Et vakkert sted i utgangspunktet. Med den stemningen i det sola gikk ned da vi var der, ble det et magisk opphold. Det anbefales å være her. Meget moderne og fine rorbuer, alle fasiliteter og med meget fin beliggenhet. Veien en svinger av til Toft, ligger på veien utover mot Torghatten. I Brønnøysund var vi en kveldstur opp i Torghatten, og også en tur innom Hildurs Urterarium. Men først bilder fra rorbuferien.
Her kommer tredje og siste reisebrev fra turen vi hadde til Kanariøyene nå tidligere i januar. En fin tur og et nydelig avbrekk på svarteste vinteren. Vi lå på hotell i Playa del Inglès, men fartet ut til steder i nærheten som Puerto Rico og Puerto de Mogan. I dag på bloggen er det det siste stedet nevnt her, Puerto de Mogan, som skal være i fokus. Og hvilket sted. Virkelig vakkert og koselig, ikke minst. Stedet er ikke større enn at vi vandret over alt. Vi tok en lokal buss dit, og på hjemturen tok vi båt inn til Puerto Rico. Vi bestemte oss der og da for båtturen. For akkurat da vi var på kaispissen, kom båten inn og den skulle også returnere. Bruker å være litt impulsive også vi, det er så befriende. Det ble en fin dag med flere spontane fine opplevelser. Foruten de vakre husene, den bugnende blomsterfloraen og den flotte havnen, fikk vi oppleve saksofonist, pianist, svømmende fisker, deilig lunsj, isdessert og herlig båttur derfra til slutt.
Bildene jeg tok får tale for seg:
Bugnende blomsterprakt i Puerto de Mogan
Her på dette hotellet ved havna står det blått på hvitt; Puerto de Mogan
Et glass hvitvin og spontanopptreden av en saksofonist gjorde underverker. Ga energi og avslappende stemning. Fikk 5 euro av meg. Vel verdt, han var flink og gav meg mye “input”der jeg satt
En liten lunsj med friterte scampi og søtsur saus var heller ikke feil med saksofonmusikk
Vi startet med å gå ut på en molo i den ene enden av byen. Det er lagt opp en steinmur som pir inn mot andre siden, men en kommer ikke over den veien. Det er vel for å skjerme badegjester der inne ved stranda kanskje
Vi måtte passere stranden i enden for å komme dit. En ser her også inn mot restauranten vi satt på først
Mye aktivitet der ute på sjøen også
Mens en far og hans lille datter bader beundrer vi utsikten inn mot Puerto de Mogan
Vi beveger oss mot andre siden av byen og ser inn i trange smug oppover
Puerto de Mogan sammenlignes litt med Venezia hvor kanaler går inn i byen. Her ei bro vi måtte forsere mot andre enden av byen
Her går en kanal fra sjøen og inn i byen
Karakteristiske hvitmalte murhus, med flotte malte streker rundt dører og vinduer + blomster
På vår vei hører vi plutselig vakker klassisk pianomusikk. Først forstår jeg ikke hvor lyden kommer fra, men plutselig ser jeg en mann som spiller inne i en liten kassebil. Det er en mann som fotograferer / filmer begivenheten i tillegg. Mulig her lages en musikkvideo. Blir stående å lytte en stund. Virkelig dyktig pianist. Dagens andre kulturelle innsprøytning, herlig!
Folk i kulissene. Kulissene består i flere teiner / fangstrelaterte tingester. Nå er vi i den andre enden av byen og ved havet
Inn mot byen
Fine dekorative mosaikkgjerder inn mot byen
Hus klorer seg fast
Vakre gater inn mot havna
Fotoapparatet fikk kjørt seg i disse vakre omgivelsene
Et vindu
Havnen
Restauranter langs med havnen
Vannet så klart og fint at vi så fiskene svømte rundt
Gateprakt
Helblå vinduskarm, til og med blåfargede flasker i de to blå krukkene
For noen lekre store portaler, både her og der
Kent på vandring
Torget
Porten sier velkommen
Vinduer og blomster som holder stilen, lekkert!
En skuer inn mot byen
Havneliv
Ved innløpet til havna
Det lille fyret på andre siden av havneinnløpet
Ferdig for dagen
Vi forlater dette vakre stedet; Puerto de Mogan, sjøveien
Synes du det er stas og oppleve andre land og kulturer?
Dagens reisebrev kommer fra Puerto Rico. Vi har bare vært innom som snarest i Puerto Rico, men fikk da tatt noen få bilder. Vi dro med den lokale bussen fra Playa del Ingles og inn til Puerto Rico en dag. Bare for å se oss om, og spise middag der på kvelden. Så en annen dag var vi med en båt fra Puerto de Mogan og inn til Puerto Rico. Var altså innom x 2. Bildene får tale for seg. Det må sies at vi bare så litt av stedet.
Vi kom opp fra havna etter båtturen fra Puerto de Mogan og endte oppe på en promenade akkurat i det solen senket seg ned i havet. Artig graffiti på steinen til høyre; REBEL, that`s me, he-he!
Jeg bestilte fisk til middag i Puerto Rico. Det stod på menyen, lokal fisk, spør kelner. Det smakte helt fortreffelig med “Kanarifisk”. Lekkert å se på også. Noe annet enn min manns tamme pizza, he-he!
Slik ser det altså ut i dagslys fra sjøen og inn i Puerto Rico, hoteller / restauranter i alle åssider. Det sies at det er her på dette stedet, Puerto Rico på Kanariøyene, at det er mest stabilt og penest vær, også lite vind.
Plass til masse turister her
Havnen på kvelden. Ble mest silhuetter her
Det blir alltid matbilder med meg. Her er det min mann som gafler i seg, da vi besøkte en gresk restaurant den dagen vi dro med buss inn til Puerto Rico, begge veier
Her strandliv på dagtid eller mer på ettermiddagen, var det
Etter mørkets frembrudd så stranden slik ut
Enda en rebell i solnedgang
Mange fine restauranter å velge mellom
Slik ser en gresk grilltallerken ut, servert på den greske restauranten. Med tzaizikisaus i salaten
Båthavna
Artig å se Puerto Rico, som er det stedet de fleste turister velger på Kanariøyene. Men min mann og jeg var enige om at Playa del Ingles var bedre. Vi så ikke alt da, men bare en liten del av stedet. Men likevel
