Å feire Valentines Day er ikke en skikk jeg har et supert forhold til. Men det er da hyggelig å kunne gi sin kjære litt oppmerksomhet i hverdagen. For noen år tilbake eksperimenterte jeg litt med lys og ulike stillebein i forhold til denne dagen, så fikk jeg tatt noen bilder av det. Fotoene jeg vil vise i dag kommer fra dette eksperimentet + at jeg har lagt med et bilde som også passer på dagen, som har vært Innherred fotoklubbs presentasjon i årboka til NSFF (Norsk Selskap For Fotografi).
Ellers dagen i dag, jo den er viet teater om litt. Det er “Vinsjan på kaia” igjen med Verdal teaterlag. Har nå bare denne i kveld og to forestillinger i morgen. Det har vært en suksess. Artig ! Men når jeg kommer hjem har jeg et stort sushibrett stående, så vil det bli litt vin og hygge med min mann.
I kveld vil jeg legge ut et foto som fikk delt førsteplass ved Innherred fotoklubbs uhøytidelige fotokonkurranse som går hver måned. Vi hadde klubbmøte med årsmøte i går kveld. I klubbmøter bruker vi å stemme over månedens bilde. Denne gangen var gitt oppgave på forhånd, altså temaet; “TRE”. Fotoet jeg tok er fra i høst, da jeg var nede på Rinnleiret ved badeplassen på Levangersiden av området. Det var en ettermiddag med tykk tåke og fuktig luft. Så fikk vi tolke fotooppgaven fritt. I går kveld kåret vi også vinneren av alle de 10 måneder i året konkurransen går, altså sammenlagtseieren. Sammenlagtseieren gikk til en mann som er superflink og kreativ til å få frem det beste i fotoet. Han fikk et gavekort ved Japan Foto i Trondheim for bragden på 800 kr. I går etter årsmøtet fikk jeg tulipaner fra styret og klubbens medlemmer for to år som leder i klubben. Det har vært ei fin tid og kjekt, men samtidig skal det bli godt å gi “roret” videre til flinke menn og kvinner i det nye styret. De har min aller største tillit. Det blir bra for fortsettelsen. Det er alltid morsomt og vinne en konkurranse. Nå vurderer jeg å levere noe bilder i internasjonale konkurranser og Norgesmesterskapet.
I kveld har jeg spilt teater i stykket “Vinsjan på kaia”med Verdal Teaterlag, nok en super kveld på “pøbben”, men nok av godt drikke og skikkelig lagånd. Det gikk da like bra som før. Skikkelig trykk og flott publikum. Inne i vår siste spilleuke for nå, men det kan godt hende det kommer flere versjoner av denne suksessen som har hatt godt over 13000 publikummere. UTROLIG GLEDELIG !!!
Men nå skal jeg lene meg tilbake i sofakroken å bare kose meg for ei stund. I morgen er nok en arbeidsdag. Den blir sikkert fin, med akkurat passe med utfordringer 🙂
Fredag og helg den første helgekvelden siden 28.12. jeg tilbringer i kosekroken i sofaen, supert. Dette på grunn av teateroppsetningen “Vinsjan på kaia” gjennom Verdal teaterlag. Til nå har vi spilt teater for 13000 publikummere, tenk det, en blir ydmyk og glad. Så megabra med helg nå, og tror dere ikke at min første hele dag fri siden først på nyåret blir i morgen, med jobb fem dager i uka blir det det. Den er uten program, det er sikkert. Først tenkte jeg meg en tur til Trondheim, men den tar jeg på mandagskvelden i stedet. Fordi det er så godt å ha en hel dag fri, heeeelt fri, he-he. Fra neste uke er siste forestillingsuke; med teater både onsdag, fredag, lørdag og to forestillinger på søndag. Det etterfølges med festlig lag med aktører og apparat på Stiklestad. Det er jo vinterferie her i Nord-Trøndelag uken etter, så mange har fri dagen etter. Nå kom jeg på at jeg må spørre sjefen min om fri dagen etter, altså mandag 16.02. trolig en “fleksdag”, basert på minutter jeg har til gode eller bør skaffe meg til gode.
I dag har jeg vært på nettverkssamling med helsesøstre og sykepleiere som jobber med asylsøkere og flyktninger på rådhuset i Steinkjer. Dette er meget nyttige dager der en lærer mye nytt, og det er av hverandres erfaringer en høster den beste lærdom. På slutten av dagen så jeg at de store søyleaspene en kunne skimte ut vinduet i femte etasje fra rådhuset på siden mot Grand Hotell begynte å svaie sterkt. Helt i tråd med ekstremvarselet som er sendt ut for Trøndelag for i morgen. Det begynner som smått nå. på vei hjemover måtte jeg stoppe to ganger å forevige med foto, den mørke himmelen og den hvittoppede dramatiske sjøen. Da fikk jeg prøvd ut min nye Samsung Galaxy S 5. Fra før av har jeg som mobil brukt iphone, men synes fotoer er blitt “rævva” med det kameraet som den hadde innbygd. Men er meget fornøyd med min Samsung, men skal jeg på såkalt fototur er det nok speilreflekskameraet mitt, et Nikon D5300 som blir med på turen.
Hvis det blir uvær, som varslet i morgen. Men ikke fare for liv og helse blir det nok en fototur / gåtur, tenker jeg. Det er rekreasjon på høyeste plan !
På tirsdag kveld denne uken hadde Innherred Fotoklubb fotoutflukt i mørkret i gatene på Verdal. Første del av det månedlige klubbmøtet (hver andre tirsdag i måneden) hadde vi utendørs fotografering i mørkret. Det krever litt andre innstillinger på kameraet enn ved fotografering i dagslys. Andre del av møtet ble viet innendørs aktiviteter, bl.a. kåring av månedens bilde, som er fast innslag. Før klubbmøtet hadde vi i “styre og stell” styresmøtet hvor vi forbereder årsmøtet i februar. Gleder meg til da, for da går jeg av som leder etter 2 år, og det skal bli godt å ikke inneha noe verv.
Fotoklubben bruker å treffes på Herredshuset på Verdal, så fotograferingen foregikk i nærmeste omkrets til stedet. Verdal er en sjarmerede liten by. Nå på tirsdag hang enda julebelysning i trær og i vinduer i Verdal. Men snø er det ikke mye av. Jeg vil nok si at jeg er “skapverdaling”. Ikke helt turt å komme ut av skapet enda, men det kan sies at jeg tilbringer for tiden fire kvelder i uken fra 16 – 17 og til 21 – 22 på Verdal Dette gjennom Verdal teaterlag og oppsetningen av “Vinsjan på kaia” med musikken til DDE. Dette er en suksess og hittil har godt over 9000 publikummere kjøpt billetter til forestilling. Artig å være en del av dette !
Ellers går dagene som før med jobb og fritidsaktiviteter, litt familie og venner. Men jeg stortrives !
Her kommer bilder fra “Verdal by night”som undertegnede fant det for godt å sette i fotolinsa :
En koselig gate som leder bortover til Herredshuset i Verdal. Vikinghjelm som innslag i gatebilde, skal vel representere “Spelet” eller hendelsene ved Slaget på Stiklestad
Nærbilde av hjelm
Det nye parkanlegget og det store kjøpesenteret Amfi Verdal i bakgrunnen
Verdal skysstasjon
Tog i fart. Synes det ble stilig 🙂
Taxien venter ved skysstasjonen
Amfi Verdal med belysning
Sentrumsgården
En bensinstasjon kan også være interessant for en hobbyfotograf
I går og i natt har det snødd mye, tror det er bortimot 40 cm. “topping” med snø oppe på altanrekkverket her, som har falt siden i går. Endelig ble det litt julestemning i Trøndelag. Alt blir jo så mye lysere og triveligere med snø. Det er noe hersk med snømåking, men alt det andre snøen gir av trivsel, er supert !
Jeg bor i et byggefelt med rundt 15 hus, og det ligger vakkert til i naturen mellom Levanger og Verdal. Det heter Mulelia her. Fra hjemmet mitt er det et kvarter med bil i begge retninger, så kommer jeg enten til Levanger eller til Verdal. Det snakkes om sammenslåing av de to kommuner. Blir det noe av dette, bor jeg jo mitt i sentrum. Skal se julegrana blir tent på “torget i Mulelia”, he-he !
På lørdag kjørte vi tur retur Rørvik for å besøke min søster Anne Grethe med familie, for “julegavebytting”. Det ble ei trivelig stund med selvfisket – og hjemmelutet lutefisk, med godt tilbehør. Vi rakk også kaffe og nydelige kaker før vi dro hjem.
På veien dit hadde jeg selvsagt med meg fotoapparatet. Drar jo aldri noe sted uten det. Ja, det går virkelig an å ta bilder ut av / gjennom vinduet av en bil i fart, he-he ! Det er min mann som kjører, nesten bestandig, og det er svært vanskelig å få han til å stoppe umiddelbart, om jeg ser et fint fotomotiv. Derfor er jeg noen gang tvunget til å ta i fart, og dette begynner jeg å mestre, da jeg er kjapp og stødig på avtrekkeren, he-he 🙂
Nå er det snart en ny arbeidsuke og jeg gleder meg. I kveld har jeg redigert en del bilder jeg har lagret på PC`n og har i den forbindelse funnet fram tre bilder tatt tidligere i høst. Med teater- og korliv blir det få turer ut med kameraet i det siste. Etter at vi skiftet fra sommer – til vintertid er det jo mørkt med en gang etter jobb på ettermiddagene. men det kommer tider etter dette. Jeg trives jo med alle aktiviteter jeg driver med, så det er jo hærlig å være til.
I går dro jeg og min mann ut med kaffekanne i ryggsekken og jeg naturligvis med fotoapparat rundt halsen. Turen gikk om Torsbustaden ovenfor Skogn i Levanger og innover. Da vi passerte Torsbustaden ble det et annet klima. Trærne og marken var dekket med rim, skogen og myrene så trolsk ut. Vi parkerte bilen og gikk innover mot Tvårråsjøen. Etterhvert ble det til slutt noen bilder fra Levangersundet også, kveldssolaJeg var heldig med turen og fikk mange fine fotografier av Norges natur, vakkert, det er sikkert !
På lørdagskvelden satt jeg å redigerte en del bilder fra turen tidligere på dagen. Det er slik med blogg at en er nødt til å få bildene ned i en størrelse som passer formatet i bloggen. Da må en gjerne ned til 600 pixel, fra da rundt 3800 pixel i utgangspunktet. Det er ikke bare bare å ha blogg og å legge ut bilder. En må gjøre en del forarbeid også. Så jeg forstår at de som er toppbloggere helst ikke kan ha et arbeidsliv i tillegg, en må holde på med blogg og blogginnlegg.
Skal en bake å legge ut en oppskrift f.eks og framgangsmåte bør en gjøre dette slik at lesere forstår det, og vil lese bloggen. Da bør det bli så perfekt som mulig, og det krever god planlegging. Så skal det jo se så lekkert ut at folk får lyst på bakverket. Alt bør se ut slik at folk vil gå inn å se på og lese bloggen. En bør i tillegg være en habil fotograf (om du ikke har en fotograf som samarbeider med en), slik at bilder framstår lekre, med god fargemetning. Det krever fotoinnsikt å drive med blogging. En blogg gjør seg ikke selv.
Ellers litt om dagen i dag. Jo, jeg har vært på dans – og sangtrening i 3 timer. Jeg kom hjem, rød i kinnene, svett og glad her for litt siden. Dansetrening / koreografi gjennom Verdal Teaterlags oppsetning nå med premiere 4. juledag. Gå gjerne inn og les om teaterstykket; “Vinsjan på kaia”. Med kjent og kjær musikk av DDE + noen mindre kjente. Historien rundt sangene er nyskrevet og har ingen ting med DDE å gjøre. Det blir tøft, fatsfylt med stort trykk, og flotte sangprestasjoner. Kjøp gjerne billetter, for billettsalget har startet.
Så bilder fra gårsdagens tur ut i naturen:
Her fra Tvårråsjøen :
Elv i høstdrakt:
Liten furubusk med rim på seg:
Stråformasjoner med rim, små kunstverk:
Et lite blad henger igjen i treet. Sjekk is på vannet litt innover:
Med issetting dannes mange rare og fine formasjoner. Dette bildet synes jeg var lekkert:
En brukken trestamme i rimdrakt, vakkert:
Furustjerne:
Noe skjeggete og krøllete:
Flotte ismønstre og speilende tre:
Sølvfuru:
Fra Levangersundet, ensom måke i motlys:
Vakkert i vannkanten, lav ettermiddagssol satte stemningen:
I kveld vil jeg vise noen duse landskapsfotoer tatt en ettermiddagsstund her i Trøndelag, nærmere bestemt i Levanger. Bildene har sarte pastellfarger i seg og er minimalistiske når det gjelder motiv. Jeg liker det slik.
For 1 1/2 uke siden gikk mitt kjære speilreflekskamera, Nikon D 60 fotoapparat, i stykker. Det fotopapparatet har jeg tross alt levd med i 6 – 7 år, så jeg fikk nesten “abstinens” uten fotoapparat på den tredje dagen. Jeg så jo motiv over alt som burde ha vært i linsa. Det var “knipseren” / utløseren som låste seg totalt, og samme hva jeg gjorde av råd / veiledning jeg fikk, lot det seg ikke reparere. Jeg var innom en fotobutikk og spurte meg til råds også, men der fikk jeg høre at det kostet like mye å sende det inn for reparasjon, som å kjøpe nytt (i hvert fall lik prisen for dette fotoapparatet som nykjøpt). Forsikringer var jo for lengst utgått. Ja, ja, tenkte jeg. da vet jeg i alle fall hva bursdagsgavepenger skal gå til, tenkte jeg.
Jeg hadde ikke før tenkt den tanken, så kom min mann med forslag om å være med ut for å kjøpe nytt fotoapparat. Han ville gi meg et nytt i bursdagsgave, sa han. Gjett om jeg ble glad for den 50-årsgaven. Kunne ikke blitt mer midt i blinken. Så nå er jeg lykkelig eier av Nikon DX 5300, sååååååå GLAD !
Mens fårikålkjøttet boblet på ovnsplaten tok jeg en kjapp runde ut på fototur. Ferden gikk ned til en bit av Levangerelva. I dag ville jeg øve på å ta “slørete” elv- / bekk – bilder. Jeg tok med meg stativet, som er et “must” for å få stødighet under fotografering med lang lukkertid. Lang lukkertid på fotoapparatet gir dette “slørete” preget på en elv eller bekk. Noe gjerne fotografer bruker. Jeg har enda ikke gjort meg opp en endelig mening i mitt hode, om dette gir det peneste uttrykket eller ikke. Er det normalt at elv skal se slik ut da, med “slørete” skvulp nedover? Eller blir bildet best om en prøver å få naturen til å se mest mulig normal ut, vise den slik den faktisk er. Dette hadde jeg gjerne kunne ha tenkt meg å høre meninger om? Hva synes du?
Jeg synes personlig at naturen er best slik den er og best er den om en som fotograf “fanger” lyset i den. Når en fotograferer er det om å holde apparatet eller innstille fotoapparatet på stativ slik at det gir best lys inn i bildet. Det kan stå om å bevege fotoapparatet bare litt, noen centimeter, for ikke å si millimeter. Marginene er små for å få et enda bedre bilde.
Men i og med at dette “sløreuttrykket” på elv / bekk er det fotografer bruker, så måtte jeg også øve meg i dag, og slik ble resultatet:
