I dag har jeg faktisk fått tid til å henge opp de gardinene jeg kjøpte for over 3 uker siden. Jeg har i en lengre periode i høst sjekket noen nettsider som selger gardiner og delvis tenkt på noen gardiner som kunne passe på vårt kjøkken. Det burde bli noen jeg ser, som umiddelbart i mitt hode, passer inn og matcher annet interiør på kjøkkenet. De gardinene jeg har oppe i vår- / sommersesongen og har hatt inntil nå, er helt hvite og sommerlige. På tide da med et bytte, slik på mørkeste vinteren. Denne gang ville jeg ha noe litt “julete”, kanskje med innslag av rødt. Jeg var innom en butikk i Trondheim, Sparkjøp faktisk og tilfeldigvis hang det der noen gardiner som jeg umiddelbart falt for. Egentlig var det ikke i mine tanker å kjøpe gardiner der, da jeg gikk inn. Finner jeg noe jeg liker, spiller det ingen rolle hverken merket eller stedet det er kjøpt. Slik er det med alt. Jeg trenger liksom ikke ha det, fordi noen arbeidskollegaer eller naboer har det. Jeg er uavhengig og har det jeg liker i hjemmet , og ellers. Ikke opptatt av merker. Slik er det når jeg handler klær også. Jeg bør rett og slett like det inderlig, slik er det. Fargene og de rutene på de gardinene jeg fant var helt perfekte for mitt kjøkken. Den grønnfargen som ligger i bunnen er akkurat slik som lampene jeg har over kjøkkenbordet + andre ting og tang her. Eller kunne de gjerne ha vært helt rette i bunnen, men nå ble de litt romantiske med mer “kappestil”. Noe jeg egentlig ikke liker, men jaggu ble de ikke fine på vårt kjøkken likevel. Hva synes du?
Ellers tente jeg masse lys på kjøkkenet da begge de voksne sønnene mine var hjemme på “Trøndersodd” i dag, trivsel 🙂
Nå er det snart en ny arbeidsuke og jeg gleder meg. I kveld har jeg redigert en del bilder jeg har lagret på PC`n og har i den forbindelse funnet fram tre bilder tatt tidligere i høst. Med teater- og korliv blir det få turer ut med kameraet i det siste. Etter at vi skiftet fra sommer – til vintertid er det jo mørkt med en gang etter jobb på ettermiddagene. men det kommer tider etter dette. Jeg trives jo med alle aktiviteter jeg driver med, så det er jo hærlig å være til.
Vi skriver i dag søndag 30. november, du verden hvor fort tiden går. Tiden går ikke, tror nok den tar jetfly, he-he 🙂 I dag er faktisk første søndag i advent. Den så jeg ikke komme i en travel hverdag, og også like travle helgedager. Da er det greit med en mann som tar i et tak på hjemmebane. Som leter fram adventsstjerne, staker og advents- dill og dall. Til og med har han laget ribbemiddag i dag. Vi bruker som regel i adventstida prøvesmake ribbe før jula. Før jeg dro på øvelse med Verdal Teaterlag spurte jeg fint om han ikke kunne se seg råd for å lage ribbemiddag. Han sa at det kunne han jo ikke lage. “Det er ingen big deal, google på nettet og det meste gjør seg selv”, sa jeg. Jeg var veldig spent da jeg dro hjemover fra teaterøvelse i 17-tida i kveld om det skulle stå middag klar. Jeg ble megaglad da jeg kom opp trappa og kjente den velkjente ,lukta av ribbe og surkål (posesurkål). Nam ! Svoren var knaskende sprø og akkurat passe stekt, flinke mannen. Hvis ikke han hadde grepet fatt i oppgaven med matlaging hadde det ikke blitt ribbe i dag, det er bra sikkert. Han fikk både skryt og takk ! Det er viktig å skryte av mannen om han gjør ting i huset, fordi da inspirerer det han til å gjøre slike ting flere ganger.
Her i huset har vi, nesten uten unntak, alltid ordentlig middag. En gang pr. dag samles vi til fellesbespisning, om ikke ettermiddagsskift eller annet kommer i veien for det. Det er hyggelig å sitte sammen i et måltid om dagen. Både min mann og min “lærlingesønn” som bor hjemme har av og til ettermiddagsskift. Kjedelig for meg som liker å ordne mat, å måtte spille kokkerollen over til enten min sønn eller min mann. Hvis min sønn lager mat blir det som oftest pannekaker med bacon / blåbær, det er han en racer på. Min mann koker som regel potet +gulrøtter, og så blir det noe lettvint som fiskepinner, karbonade, pølser og fiskekaker til. Greit nok det. Selv lager jeg alt mulig. Det sunneste er variasjon. variasjon er noe jeg også prøver å veilede innvandrere i jobben min om, under intervjuer med de, om at det er absolutt sunnest for en menneskekropp. En bør ikke spise det samme hver dag, bare pga. at det er det beste en vet, f.eks. pasta, det kan bli usunt i lengden. Tenkte at jeg nedenfor her skulle legge ut tre bilder av middager her i hjemmet, den siste uka. Jeg tok bilder underveis og tenkte å blogge litt, men tiden strakk ikke til så det ble bare med fotografering og ingen publisering i løpet av uka som gikk. Nå ble det.
I helga fartet jeg og min mann til Trondheim. Hovedhensikten med den turen var å besøke min sønn som bor der. Ville treffe han før han reiste til Thailand dagen etter vi var der, altså på søndag. Det ble et trivelig besøk, spiste sammen på Burgerking, ikke fordi maten er spesielt sunn og god, men fordi det ligger på Angeltrøa ikke langt fra der min sønn bor. Alltid når vi er på slike steder som Burgerking og Mac Donalds, noe vi ikke ofte er altså, så kjøper jeg noe helt annet enn burger. Det blir som regel chicken nuggets med ulike “dipp og dupp”. Det er mye bedre, synes jeg.
Når en først er i Trondheim så tar en som regel turen innom IKEA. Jeg ville kjøpe noen nye gardinstenger til “nykjøkkenet (pusset opp til i sommer) for å henge opp nye liftgardiner til jul. Ville bare ha noen helt enkle hvite, og jaggu synes jeg vi gjorde rett i å ta turen til IKEA for dette, da vi sparte massevis av penger på den handelen, superbillig og fine. Men da vi gikk gjennom lysavdelingen kom jeg over en taklampe som jeg syntes var fin, nettopp fått de inn på IKEA. Så da ble det da enda noe nytt med opp i handlekurven. Under ser dere bilder av nyervervelsen. Fin ja ?
Ellers er jeg hjemme alene denne uka etter jobb, begge mannfolka (sønn på 18 år som er lærling og mannen min) i huset jobber ettermiddagsskift denne uken. Nydelig å være hjemme alene synes jeg. Da legger jeg opp gjøremål og tiden slik jeg vil, stresser ikke. Jeg skal ikke si hvor lenge jeg sov dupp på ettermiddagen på mandag. Dupp sover jeg sjelden, men har hatt noe ryggvondt i det siste som har tatt nattesøvnen, så hadde vel behov for den duppen da. I går etter jobb kjørte jeg utover til Follafoss og overrasket foreldrene mine med et besøk. Så trivelig å kjøre bil synes jeg med spotify / iphone tilkoblet med akkurat den musikken jeg liker å høre på, samt varmen på full styrke på setet i bilen, gjør godt for en “trollete” rygg, he-he. Foreldrene mine ble glade for besøk, jeg hadde jo ikke tid til å stikke innom dem den helga det var farsdag, så nå i går fikk pappa farsdagsgave, en bok. Jeg hadde også kjøpt med meg noe til kaffen slik at mamma slapp å gå i fryseren etter noe eller evt. steke vaffel, som er noe jeg ofte får servert på kaffebesøk der. Det var litt glatt og kjøre, enkelte steder, men jeg tok det med ro. Jeg hadde med fotoapparatet også, men det var da nærmest mørkt før jeg kom til Steinkjer. Så det ble lite fotografering. Etter at en flyttet klokken fra sommertid, blir det jo mørkt med en gang etter jobb. Skal en hjem for å spise middag, er det jo for mørkt for fotografering å hverdager.
I kveld klokken 19.45 blir det korøvelse med teaterkoret Prima Vare på teaterloftet (Amfibutikken) Verdal. Vi holder på å øve til konsert i Stiklestad kirke med Askil Holm, kjent som en av “Hallelujaguttene” med Kurt Nilsen Alejandro Fuentes og Espen Lind. I morgen kveld og hele helga kommer jeg til å vie Verdal teaterlag i satsningen “Vinsjan på kaia”, teaterstykke som settes opp med premiere 4. juledag. Det er jo morsomt da å få være med, sammen med massevis av flinke sangere, dansere som er skuespillere.
Jeg er ingen “hyper – rydde – vasker” til jul, synes ikke det er rette årstiden for sånt, så jeg stresser ned heller enn opp. Jo da jeg er jo ferdig med nokså mange julegaver allerede, men det er fordi en må være parat til å kjøre med gavene om det byr seg en anledning en helgedag (om en får en fridag fra teateret, det er jo pliktig oppmøte der framover, og det skal mye til for å få fri) eller for å få sendt med om det skulle være noen fra slekta som kommer hit. Søsteren min med familie bor jo i Rørvik (ved kysten), nærmere bestemt Lauvøya og dit er det ca. 25 mil herfra. Men det går vel greit i år også med gaver. Det er jo godt lillesøster med familie på sensommeren har flyttet fra Råkvågen (Sørfjord) og inn til Steinkjer, Egge. I alle fall de i nærheten nå. En mindre tur før jul.
Ja, ja, så ble det noen ord også i dag. Jeg liker å skrive, kjenner jeg. Men nå skal jeg pugge sangtekster den siste timen før jeg drar på korøvelse.
Her kommer et stemningsbilde fra den andre sittekroken i stua hvor den nye lampa nettopp er hengt opp, glemte å tenne lys på bordet til ære for selve bildet, men, men:
Sier som DDE; “Endelig vart det hælg!”…..RAI, RAI 🙂 Etter en lang arbeidsuke ble det en etterlengtet helg. Denne uken har jeg kost meg på jobb og prøvd å ikke få det alt for travelt. Bør ha tid til å være litt sosial med arbeidskollegaer også innimellom. Dessuten er det absolutt frihelg, yeeehhhh ! I det siste med full øvingsplan i forhold til “Vinsjan på kaia” ved Verdal Teaterlag (teaterstykke med premiere på 4. juledag med musikken til DDE) har det blitt lite frihelger og også frie ettermiddager. I tillegg holder koret mitt Prima Vare (teaterkor under Verdal Teaterlag) på med øvelser fram mot kirkekonsert med Askil Holm i Stiklestad kirke den 16.12. Men klager ikke altså, det er jo meget artig å være med på slike ting. Bare helt nydelig med ørlite fri innimellom slagene.
Hver helg vanner jeg mine orkidèer som pr. i dag teller sju stykker, hvorav to blomstrer, to har snart blomster og tre stykker har blomstringspause. Kun hvite orkidèer kommer inn i mitt hus, om jeg ikke får noe annet i gave da, men de hvite er absolutt penest synes jeg. . Jeg har hatt disse orkidèer over flere år, og de kommer med blomster igjen og igjen. Når helga kommer tar jeg og tapper vann i oppvaskkummen og setter alle sju plantene sammen der i over 1 – 2 timer. Jeg tror de trives i selskap med de andre. Ved å sette de i vann slik får de selv “slurpe” til seg det vannet de trenger. Ellers bør en snakke litt med dem, he-he !
I dag hadde vi god middag, synes jeg. Men tror nok de fleste vil si: “Æsj !” Det ble blodpølse til middag i dag, nydelig. Med tilbehøret blir det jo en delikatesse. Jeg kutter blodpølsen i skiver og steker skivene i pannen i noen minutter på hver side.Til blodpølsen serverer jeg poteter, kålrabbi / kålrot, sprøstekt bacon og sirup. NAM, prøv det !
Ellers tror jeg etter hvert at jeg setter fram noe ost / kjeks / frukt til kveldskos med vin til. Det blir bra. Da kjenner en at helga er her, når en kryper opp i sofakroken. I morgen blir det nok en tur til Trondheim på besøk til min eldste sønn, så håper jeg det blir tid til enten litt maling av akvarellmaleri eller en fototur ut i naturen også i løpet av helga. Så blir det nok noen besøk hos svigerfar som begynner å bli gammel og skrøpelig nå, innimellom.
Orkidèpleie en gang i uken :
Vakre planter / blomster, synes jeg:
Middagen i dag, blodpølse med godt tilbehør, NAM ! :
Denne uka har jeg vært mye syk. Forkjølet, vondt i hals + tetthet / smerter i ett øre, tett i nese / bihuler, samt hoste. I tillegg har jeg hatt vondt bak på ryggen i øvre del av den. Dette spesielt ille på natt, sover svært dårlig for tiden. Ryggsmertene har vært der siden forrige helg. Den helgen var jeg på teaterøving med sangøvelse, fra formiddag til sein ettermiddag. Med en sanglærer som har god tro på fysiske øvelser for å ha god sangstemme, ble det noen kraftige springerunder. Plutselig sa han: 20 situps, 20 armhevinger, jogg på stedet med knærne mot haken osv. Så jeg har jo trodd ryggsmertene beskrev seg derfra, altså fra treningsrundene. Jeg må opp i sittende stilling for å hoste, da det er for vondt å ligge å hoste og dessuten får jeg ikke hostet opp surklet i brystet i liggende stilling heller. Men har holdt ut på arbeid hele uka. Skippa (uteble fra) bare korøvelse forrige onsdag, enda vi skulle få besøk av Askil Holm som vi skal ha kirkekonsert med før jul. Det var meget irriterende å ikke være der, men orka rett og slett ikke. Jeg er helt tappet av energi. Det satte meg litt tilbake i festhumør under fredagskveldens “Blåtur” med arbeidskollegaer, men det er jo årets “happening” så den måtte jeg jo ha med meg. Ja, ja, det ble nå i alle fall en meget hyggelig kveld ! Jeg har vurdert gjennom helga om jeg ikke burde ha vært innom legevakt en tur, men venter til fastlege i morgen tidlig. tror jeg må ta meg en tur og få lyttet på brystet.
Så etter den artige “Blåturen” på fredagskvelden har jeg bare, nesten bare, har ordnet middager da, sittet i sofahjørnet og slappet av. Jeg har bare vært på PC, redigert bilder og sett litt på TV i helga ellers. Er svimmel i tillegg med nakke – og hodepine innimellom. Men likevel, er det virkelig jobb igjen i morgen, alt for tidlig, er sliten og mangler energi. Jeg hater å være syk, har ikke tid til slikt “tull”, he-he ! Det blir nok lege i morgen tidlig, kanskje….
Når jeg tenker tilbake på “Blåturen” sammen med arbeidskollegaer på fredagskvelden, er nok vårt uanmeldte besøk hos Munkeby klosters munker en “høydare”, må le med meg selv, når jeg tenker på dette. Når en i “Blåturkommitèen plutselig ikke kan delta på selve turen og beskjeder gis til andre i komitèen. Vedkommende som fikk beskjeden har nok merket seg Munkeby og ost, og da er det lett å tenke på klosteret og munkene, som jo driver å ordner ost. Det ikke så mange kjenner til, er at gården Munkeby ved familien Fiskvik driver gårdsbutikk og har et stabbur hvor en kan få smake på oster + øl. Jeg synes virkelig at vi 20 uanmeldte gjester ble meget godt tatt i mot av munkene på en fredagskveld. De fleste hadde nok rukket å innta noe drikkevarer også på turen, håper at det ikke dunstet av oss. Vi ble vist til “bønne- / kirkerommet, og fikk høre alt om sisternemunker / nonner, og hva de driver med. Som de flinke tilhørerne vi var, stilte vi jo også spørsmål, så hele seansen der varte nok 45 minutter i alle fall.Da vi kom ut fikk vi høre av en i komitèen at , “Vi skulle jo få øl og ost også?” Da var det en arbeidskollega som sa: “Du tror ikke det kan være et besøk på gården Munkeby vi skulle ha gjort i stedet, de har jo ost og øl?” He-he, humrer med meg selv hele tiden jeg. For en tur.
Ble jo litt kortere stopp på Munkebygården da, men du verden så godt et brød / kjeks og ost, for ikke å snakke om det nydelige ølet, samt utmerket verstsskap. Ellers ble det Trondheimstur, hvor vi ved første stopp fikk en konvolutt. I den lå det et brev om poledance-kurs for kvinnfolka og et Hip-hop-kurs for karene, vi skulle deles. Men etter en rundtur med bare kvinner i bussen, ble vi gjenforent ved Rockheim i Trondheim. Poledance var altså bare spøk, jeg synes det var nedtur, he-he ! Her ble vi delt i lag og fikk utdelt spørsmål. Vi måtte spille instrumenter, lytte inni headsett, utføre bevegelser som satte i gang lyder, og vi måtte ta oss rundt i hele bygningen for å få svar på spørsmålene som ble stilt. Etter dette ble det en nydelig treretters ved Rica Nidelven. kveite, oksekjøtt og tiramisu, alt av ypperste klasse.
På denne frihelga hadde jeg gjerne skulle vært på en fotoutflukt eller fem, men det finnes ikke så mange naturfotoobjekt i fra sofakroken, ja, ja. I morgen er atter en dag, og jeg håper på bedring inntil da ! Skal jo på jobb og har tusen gjøremål / avtaler i jobben, som ingen tar unna om jeg er borte. Om jeg da altså ikke har vært på fototur, legger jeg likevel ut et fotografi som jeg har hentet frem, tatt forrige helg i tåken utpå sein ettermiddag.
I går dro jeg og min mann ut med kaffekanne i ryggsekken og jeg naturligvis med fotoapparat rundt halsen. Turen gikk om Torsbustaden ovenfor Skogn i Levanger og innover. Da vi passerte Torsbustaden ble det et annet klima. Trærne og marken var dekket med rim, skogen og myrene så trolsk ut. Vi parkerte bilen og gikk innover mot Tvårråsjøen. Etterhvert ble det til slutt noen bilder fra Levangersundet også, kveldssolaJeg var heldig med turen og fikk mange fine fotografier av Norges natur, vakkert, det er sikkert !
På lørdagskvelden satt jeg å redigerte en del bilder fra turen tidligere på dagen. Det er slik med blogg at en er nødt til å få bildene ned i en størrelse som passer formatet i bloggen. Da må en gjerne ned til 600 pixel, fra da rundt 3800 pixel i utgangspunktet. Det er ikke bare bare å ha blogg og å legge ut bilder. En må gjøre en del forarbeid også. Så jeg forstår at de som er toppbloggere helst ikke kan ha et arbeidsliv i tillegg, en må holde på med blogg og blogginnlegg.
Skal en bake å legge ut en oppskrift f.eks og framgangsmåte bør en gjøre dette slik at lesere forstår det, og vil lese bloggen. Da bør det bli så perfekt som mulig, og det krever god planlegging. Så skal det jo se så lekkert ut at folk får lyst på bakverket. Alt bør se ut slik at folk vil gå inn å se på og lese bloggen. En bør i tillegg være en habil fotograf (om du ikke har en fotograf som samarbeider med en), slik at bilder framstår lekre, med god fargemetning. Det krever fotoinnsikt å drive med blogging. En blogg gjør seg ikke selv.
Ellers litt om dagen i dag. Jo, jeg har vært på dans – og sangtrening i 3 timer. Jeg kom hjem, rød i kinnene, svett og glad her for litt siden. Dansetrening / koreografi gjennom Verdal Teaterlags oppsetning nå med premiere 4. juledag. Gå gjerne inn og les om teaterstykket; “Vinsjan på kaia”. Med kjent og kjær musikk av DDE + noen mindre kjente. Historien rundt sangene er nyskrevet og har ingen ting med DDE å gjøre. Det blir tøft, fatsfylt med stort trykk, og flotte sangprestasjoner. Kjøp gjerne billetter, for billettsalget har startet.
Så bilder fra gårsdagens tur ut i naturen:
Her fra Tvårråsjøen :
Elv i høstdrakt:
Liten furubusk med rim på seg:
Stråformasjoner med rim, små kunstverk:
Et lite blad henger igjen i treet. Sjekk is på vannet litt innover:
Med issetting dannes mange rare og fine formasjoner. Dette bildet synes jeg var lekkert:
En brukken trestamme i rimdrakt, vakkert:
Furustjerne:
Noe skjeggete og krøllete:
Flotte ismønstre og speilende tre:
Sølvfuru:
Fra Levangersundet, ensom måke i motlys:
Vakkert i vannkanten, lav ettermiddagssol satte stemningen:
I kveld vil jeg vise noen duse landskapsfotoer tatt en ettermiddagsstund her i Trøndelag, nærmere bestemt i Levanger. Bildene har sarte pastellfarger i seg og er minimalistiske når det gjelder motiv. Jeg liker det slik.
For 1 1/2 uke siden gikk mitt kjære speilreflekskamera, Nikon D 60 fotoapparat, i stykker. Det fotopapparatet har jeg tross alt levd med i 6 – 7 år, så jeg fikk nesten “abstinens” uten fotoapparat på den tredje dagen. Jeg så jo motiv over alt som burde ha vært i linsa. Det var “knipseren” / utløseren som låste seg totalt, og samme hva jeg gjorde av råd / veiledning jeg fikk, lot det seg ikke reparere. Jeg var innom en fotobutikk og spurte meg til råds også, men der fikk jeg høre at det kostet like mye å sende det inn for reparasjon, som å kjøpe nytt (i hvert fall lik prisen for dette fotoapparatet som nykjøpt). Forsikringer var jo for lengst utgått. Ja, ja, tenkte jeg. da vet jeg i alle fall hva bursdagsgavepenger skal gå til, tenkte jeg.
Jeg hadde ikke før tenkt den tanken, så kom min mann med forslag om å være med ut for å kjøpe nytt fotoapparat. Han ville gi meg et nytt i bursdagsgave, sa han. Gjett om jeg ble glad for den 50-årsgaven. Kunne ikke blitt mer midt i blinken. Så nå er jeg lykkelig eier av Nikon DX 5300, sååååååå GLAD !
Forrige helg, på lørdag ble en “stordag” feiret her hos oss. Undertegnede ble “hele” 50 år. Ikke den lørdagen, men var blitt det to dager før. 50 år er jaggu ingen høy alder når jubilanten holder seg ung og frisk, he-he ! Egentlig har jeg vært mye opptatt med fritidssyssler i det siste og hadde ikke tid til å sette meg ned å planlegge hva jeg ville gjøre ut av den “store dagen”. Skal jeg reise bort med mannen / familien? Nei, jeg hadde jo brukt så mange feriedager hittil i år, at jeg hadde for få feriedager for en skikkelig tur. Skulle jeg ha hatt bursdagsfeiring på et samfunnshus og invitert masse gjester, sikkert også gjester en ikke har mye å gjøre med til daglig. Nei, det toget hadde nok gått da jeg ikke hadde gjort den minste anstrengelse som å bestille lokale eller lage invitasjoner mindre enn 1 mnd. før dagen. Dessuten hvorfor lage til selskap for også perifere gjester, neeeeeiiiii ! Skulle jeg bare ha den nærmeste familie på besøk, eller la dagen forbigås i stillhet? Men så kjedelig da, litt ulikt jubilanten som liker fart og spenning. Så bestemte jeg meg for å ha “åpent hus”. Litt av en risk å ta, da en aldri vet hvor mange som dukker opp, men også spennende å se hvem som føler de kjenner meg nok til å møte opp. Det var jo høstferie også, så mange var borte den helga, så sjansen for at det kom “for mange” var mindre. “For mange”, mener jeg baseres ut fra mengde mat / kaker / kaffe som var ordnet til bursdagen. Så var det andre arrangementer også den lørdagen som noen var med på av evt. gjester, så slik ble det heller ikke “for mange”. Praktisk det, he-he 🙂
Likevel ble den “åpne feiringa” meget trivelig. Valgte å informere den nærmeste familien ca. 3 uker før. Noen arbeidskolleger / korkollegaer + fotovenner fikk beskjed ca. 1 – 2 uker før, men ellers la jeg ut på facebook i forhold til å takke for FB – hilsninger å varsle om “åpent hus” fra klokken 14.00 og utover den aktuelle lørdagen. Dette ble to dager før. Den “åpne feiringa” begynte fra kl. 14.00 og den siste gjesten gikk herfra kl. 04.30. Det ble tid til mat; rømmegrøt med spekemat, kaker / kaffe og godt drikke utover kvelden / natten. Tusen takk til alle som var med å gjorde dagen supertrivelig, dere er de kjæreste for meg, det er sikkert !
Her kommer noen glimt fra 50-årsdagen (jeg har unnlatt å vise bilder av gjester av hensyn til at de ikke er forespurt):
Her er jubilanten / sjøla ved kakebordet, ung ja, he-he ! :
Denne kaken sier vel alt, forøvrig bestilt ved Innherredsbakeriet ved Verdal, sannelig er de ikke dyktige i sitt fag, med lebestift og høyhælte sko, selvsagt. Med tekst som beskriver jubilanten, he-he ! :
Først til forberedelser, blomsterdekorasjoner. Kunne jo ha gjort det enkelt med høstfarger / rognebær, men ville heller ha litt feministisk stil med rosainnslag. Da falt valget på calluna (høstlyng). Jeg dekket noen brødformer med aluminiumsfolie og satte to planter i hver. Så pyntet jeg lyngen med hvite / champagnefargede roser :
Nærbilde, dekorativt :
Forberedelser, “bætta” som vi sier om spekemat / flatbrød som gjerne følger med grøtmåltider. Jo, på dagen valgte jeg å ha rømmegrøt og spekemat. Det synes jeg er så godt, og gjestene så ut til å bli positivt overrasket. Karbonade, erterstuing og brød til de som av ulike grunner ikke ville ha rømmegrøt. Her er det “bætta” utover hele benken. Jeg brukte papptallerkener / kopper / glass på dagen, meget praktisk og arbeidsbesparende. Passer meg utmerket !
Meget god “bætta” med westfalerskinke, morr, honningmelon og to typer flatbrød :
Litt av kakebordet :
Sjølbakte / pyntede. Her sjokoladekake med baileys inni :
Jeg liker å bake og å pynte :
Flere hjemmebakte. Jeg bakte også Kvæfjordkake + ostekake. Moren min står for rullekaklen:
Denne romkaken er bestilt fra Innherredsbakeriet. Synes sitatet som står på kaken er meget talende for hva alder dreier seg om.
“Alder er som å bestige ett fjell. Man blir andpusten, men får en mye bedre utsikt.”
Jeg fikk mange gaver / blomster / penger, men her er de små morsomme kort og gaver. På bjella står det: “Ring for sex”, he-he ! Den blir flittig benyttet :))) :
Sjøla / jubilanten var meget fornøyd med feiringa. Var det noen som absolutt ikke fikk med seg denne trivelige dagen / kvelden / natten, kan de bare angre seg, he-he ! :
Mens fårikålkjøttet boblet på ovnsplaten tok jeg en kjapp runde ut på fototur. Ferden gikk ned til en bit av Levangerelva. I dag ville jeg øve på å ta “slørete” elv- / bekk – bilder. Jeg tok med meg stativet, som er et “must” for å få stødighet under fotografering med lang lukkertid. Lang lukkertid på fotoapparatet gir dette “slørete” preget på en elv eller bekk. Noe gjerne fotografer bruker. Jeg har enda ikke gjort meg opp en endelig mening i mitt hode, om dette gir det peneste uttrykket eller ikke. Er det normalt at elv skal se slik ut da, med “slørete” skvulp nedover? Eller blir bildet best om en prøver å få naturen til å se mest mulig normal ut, vise den slik den faktisk er. Dette hadde jeg gjerne kunne ha tenkt meg å høre meninger om? Hva synes du?
Jeg synes personlig at naturen er best slik den er og best er den om en som fotograf “fanger” lyset i den. Når en fotograferer er det om å holde apparatet eller innstille fotoapparatet på stativ slik at det gir best lys inn i bildet. Det kan stå om å bevege fotoapparatet bare litt, noen centimeter, for ikke å si millimeter. Marginene er små for å få et enda bedre bilde.
Men i og med at dette “sløreuttrykket” på elv / bekk er det fotografer bruker, så måtte jeg også øve meg i dag, og slik ble resultatet:
