Hui og hei hvor tiden går. Påsken er straks over og hverdagsliv står for dør. Før påske, faktisk samme kveld som akvarellmalekurset var ferdig (det var den 31. mars – 2. april) malte jeg dette vårmotivet av blåveis. Etter at jeg dro hjem fra kurset og jeg hadde slukt middagen, kriblet det i fingrene etter å holde i en pensel igjen. Så da tok jeg like godt fram malesakene igjen. Blåveisa er blant mine favorittblomster. Jeg digger å sette meg ned med malinga.
Men det må sies at vi har hatt en variert meny for aktiviteter i påska. Det vil det komme mer om etter hvert her på bloggen. Jeg mangler nå papir å male på. Bør vel ta en tur til Stjørdal eller Trondheim å kjøpe dette, eller bestille på nett. Jeg tror ikke Panduro på shoppingsenteret i byen vår greier å bestille det slik at de har det i butikken snarlig. Jeg er avhengig av å ha det tilgjengelig denne uka, da jeg skal ha utstilling med maleklubben min først på mai. Jeg har et maleri bare i min fantasi i hodet enda. Det skal males. Så tar det omtrent en uke å ramme inn bildene. Kanskje ønsker jeg å bestille en ramme de ikke har i butikken også. Håper jeg har noe jeg kan vise av der. Jeg er litt perfeksjonist, så en får se. Men i kveld er det korøvelse. Det blir kjekt som alltid.
Slik ble det ferdige maleriet med penselstrøk og akvarellfarger. Herlig med vår!
Jeg begynte med det hvite først, altså det som vises som grått her. Det gråe er en maling / film som kan skrapes av til slutt. Det forhindrer at det kommer andre farger inn i det som skal være hvitt underveis. Synes det er kjekt å bruke dette. Men hvert steg bør planlegges.
Tid for å dele noen kreative “verk” med de av dere som finner dette interessant. I går var min mann og jeg bedt i 120-års dag. Det var en 50-åring + en 60-åring og de hadde i tillegg 10-års bryllupsdag. De hadde ønsket seg enten gavekort i et reisebyrå, eller penger til reiser / ferier. Jeg synes det er så kjedelig å gi penger i en vanlig konvolutt. Noe de fleste andre gjør.
Jeg har jo på nett og i noen andre selskaper sett flere versjoner av pengegavetre / oppsatser. Men jeg tittet bare innom google for å finne ut hvordan en sommerfugl brettes av penger. Ellers står jeg helt bak kreasjonen selv. Slik ble den:
Slik ble min kreasjon
Jeg fant en glassvase som funka. Videre så kjøpte jeg en oasis (de hadde ikke den gråbeige som er for tørre oppsatser, men den grønne funker også). Deretter kledde jeg den med aluminiumsfolie, unnlot å gjøre det på toppen.
Jeg fant noen sommerfugler på Europris
Jeg fant noen muntre sugerør og muffinsformer på Europris som jeg limte sammen med limpistol
Jeg fant også en silkeplante av hvit hortensia på Europris som jeg klippet av grener, og satte opp i oppsatsen
Bretting av penger til sommerfugl. Brett inn kantene slik som på 50-lappen. Så brettes det som et trekkspill som i 100-lappen her
Nærbilde. Jeg malte noen bokstaver inn i muffinsformene i rødt
Love og hjerte til paret. Brukte en streng til å få pengesommerfuglen sammen og opp i buketten.Jeg knyttet i tillegg et bånd rundt vasen. Ferdig oppsats. Artigere å få dette enn en kjedelig konvolutt
For et par måneder siden gjorde jeg noe meget lurt; jeg meldte meg inn i en maleklubb som heter Tuben i Levanger. Videre så fikk jeg tilbud om å være med på et malekurs med akvarellfarger via de. Det kan jeg underskrive på at jeg ikke angrer på. Så inspirerende, og nå har jeg fått tilbake lysten og energien til å male igjen. Det er så gøy!
I hele oppveksten har jeg likt å tegne og male. På skolen syntes jeg den gang at kristendom, naturfag og samfunnsfag var spennende og artige fag i likhet med formgivingsfag, fordi da fikk vi kreere og tegne mye. Alt fra trær, blomster, steinaldermennesker og Noahs ark med alle dyrene tegnet vi inn i bøkene våre i grunnskolen.
Det ble kunngjort tegnekonkurranse på skolen om å tegne emblem til skolens collage-genser. Alle elever ved skolen skulle stemme på den de likte best. Jeg hivde meg rundt og meldte meg på, og jeg vant. Artig var det den gang og gå med “egen” college – genser, og å se at alle de andre elevene også gikk rundt med min logo på genserne sine. Logoen bestod i enkle streker med en bok som det stod ABC på + en blyant + viskelær som tegnet motiv og med stor skrift jeg satte med Folla skole på, om jeg ikke husker feil da. Ellers ble flere elever på skolen satt i sving for å ordne et kreativt bilde som skulle være en gave, som ledd i at forsvarets musikk- korps skulle gjeste Follafoss. Mitt bilde, som bestod av en musiker med trompet, kreert i skinn og stoffrester + en tubablåser i samme utførelse, endte opp som det valgte bildet og ble høytidelig overrakt sjefen / dirigenten for korpset på stedets samfunnshus. Jeg husker at jeg var stolt.
Videre så vet jeg ikke hvor mange plakater og russefrakker jeg har tegnet på opp i gjennom tidene, men det ble en god del. Ble som oftest spurt. Så har jeg laget diplomer for ulike foreninger og lag jeg har vært i styrer for. Både til barna i boligfeltet og for velforeningens årlige skirenn + karneval før i tiden, og for speiderne da min ene sønn var med på det. Videre så har jeg tegnet og laget i alle fall to programblad til revyer med forsider gjennom Mule teaterlag som jeg har vært medlem og i styret for. Til opplysning så er jeg nå tilknyttet Verdal teaterlag.
Da jeg var ferdig med grunnskolen og skulle over i videregående ønsket jeg å gå tegning, form og farge som det kaltes den gangen. Men jeg ble rådet av mine foreldre til å begynne på gymnaset eller ved allmenne fag. De mente jeg ville få en tryggere plattform og mer forutsigbar inntekt med det. Noe jeg var fornuftig nok til å innse den gangen. Men når sant skal sies har jeg alltid savnet å kunne holde på med tegning og maling på heltid. Ikke for det altså, jeg liker jobben min som sykepleier også.
Ofte er en så sliten etter jobb i full stilling at jeg ikke har energi til å ta fram tegne- og malesaker. Men det er liksom noe som mangler og som må ut, og kunst i streker og former med farger hadde passet meg perfekt å drive med mer enn jeg gjør i dag. Jeg forteller meg selv at snart er jeg pensjonist og kan holde på med tegning og maling på heltid. Men tror du ikke nå for litt siden ble pensjonsalderen hevet, slik at en må jobbe lengre, huff og huff. Da må en vente da, he-he! En har da hus og økonomi å betjene. Men vant jeg i lotto neste lørdag, helst noen millioner. Så hadde jeg forsøkt og fått permisjon fra jobb. Videre hadde jeg søkt meg inn på kreativ fagskole. Ville både gått i retning maling / tegning og foto. Det er vel ikke stor sannsynlighet for at det skjer, men, men. Man kan alltids drømme………
I helga nå så deltok jeg altså på et malekurs og tenkte at her på bloggen i dag vil jeg vise noen akvarellmalerier som ble resultat etter helga, samt litt om hva som foregikk. Men først litt historie om min store lidenskap kunst. På videregående, allmenne fag tok jeg første året valgfag i tekstil og søm. Det andre året tok jeg foto og film som valgfag. Måtte jo krydre hverdagene noe da, he-he. Kurset denne helga varte fredagskvelden mellom 17 – 22.00, lørdagen fra 10 – 16 og samme tid på søndag. Jeg har jo tatt noen kurs før også i kunstnerisk retning, om en kan kalle det det. Først på 90 – tallet gikk jeg trolldeigkurs og så gikk jeg et blomsterdekoratørkurs ved den gamle blomsterbutikken på Magneten shoppingsenter. I 1996 / 97 gikk jeg et oljemalingskurs en gang i uka over flere måneder. Greier ikke å huske hva instruktøren heter, men vi holdt til på en skole i Verdal. Så tok jeg et akvarellmalekurs med Kirsten Marschhaüser her på Levanger i 2014. Igjen må jeg få sagt at det var så inspirerende i helga og jeg er glad jeg kostet på meg dette. Tusen takk til vår dyktige instruktør og mentor Kristin Børresen! Så takker jeg også de andre som deltok, for en hyggelig stund og for gode råd / tips, fra mer erfarne kunstnere!
Jeg beskriver som vanlig under bildene om hva som vises, og jeg gjør oppmerksom på at ikke malerier her har den siste finishen, som den perfeksjonisten jeg er, he-he. Videre så satte jeg på copyright og navn via photoshop. Må nok øve meg på en signatur, om jeg vil ha med noen på den planlagte galleriutstillingen i mai. Men nå må jeg haste videre på datakurs, som jeg meldte meg på. Det var gratis gjennom jobben. Jeg kikker innom seinere i kveld.
Dette bildet malte jeg den andre kursdagen. Vi lærte forskjellige teknikker. Jeg satte dette først pga. at jeg kanskje er mest fornøyd med dette selv
Dette har ingen ting med kurset i helga å gjøre, men her er et bilde jeg tegnet med sprit – tusj på en takplate som var til overs, da pappa la nye takplater det året. Det er datert 1982. Da gikk jeg på allmenne fag og leste romantikk. Et “romanblad / bok” lest av unge jenter på den tiden. Sikkert ble jeg inspirert av det. Dette bildet har jeg tatt vare på. Det er gjemt inne i et skap. Egentlig har jeg vært “skapmaler” lenge, på tide å komme ut av skapet, he-he 🙂
Her viser instruktøren på sitt maleri. Alle valgte samme brunfarge som instruktøren på “fjellflekkene” unntatt meg, jeg valgte blå. Jeg så for meg et vinterfjell
Undervisning pågår
De første fargeklatter er satt
Jeg tenkte jeg ville ha lys i bildet og gjorde himmelen gul her
Det er så morsomt å se hvordan det renner og former seg. Jeg bruker sprayflaske med vann og vender arket fram og tilbake, for å få det litt i retning av hva jeg vil. Men overraskelsene er mange over de nyanser og blandinger som plutselig åpenbarer seg i akvarellmalerier
Litt mer legges til, nå er jeg godt i gang
Underveis ville jeg ha noen trær i forkant, men syntes det så litt kjedelig ut enda
Samme teknikk som ble lagt i fjellene øverst, la jeg også i berg nederst. Tenkte egentlig at nå var det ferdig. Men nei……
Gå tilbake til det første bildet her og se. Jo, treet ble gjort større, om det var et lurt trekk eller ikke, jeg vet ikke helt, tror det. I morgen kan jeg se noe annet som kan forbedres, kanskje
Her er instruktørs hastige utkast. Jaggu ikke greit å skulle vise oss på kort tid. En ser to forskjellige uttrykk, hennes og mitt. Slik var det i hele malesalen. Vi så faktisk over ti ulike uttrykk. Alle som en har sine særtrekk i penselføringen. Artig og se!
Et stort fint lokale på Staup
Første dag ble vi vist noen skisser av instruktør. Hun viste maleteknikker, bløtlegging og diverse fine tips
Kursets første dag og jeg har rigget meg til og er i gang
Ikke ferdig, men slik ble mitt maleri på første dag
Nye teknikker læres bort. Litt akrylmaling ble vist også. Det ser også spennende ut. Kanskje blir det det neste jeg prøver
Meget dyktig instruktør, Kristin Børresen. Her brukes blekk for å få til krakkeleringseffekter / struktur på papiret bl. a.
På kursets siste dag nå på søndag startet jeg slik. Oppgaven var å male valmuer og jeg så for meg ei eng
…….og endte opp slik
Her er mine resultat den helga. Artig x billioner !!!
I går på bloggen skrev jeg et personlig innlegg. hvor jeg beskrev mange ting som opptar meg for tiden, og også hva jeg holder på med. Men en ting som skjedde denne uka overskygger alt det andre jeg har beskrevet. Det vil jeg fokusere på i dag, i et eget innlegg.
Jeg må få ut noen tanker, stor frustrasjon, sorg og medfølelse over noe som skjedde søndagen i denne uka. Tenk deg at en forholdsvis ung, energisk, snill, pappa, ektefelle, arbeidskollega, venn og munter syngende mann blir redusert litt etter litt. På min egen alder. Blir til en stadig “gamlere” mann med krombøyd rygg, med stokk, dårlig syn og til slutt dør etter flere års kamp mot en aggresiv sykdom, nemlig kreft i hodet. Jeg hater kreft! Han jeg snakker om er min gode arbeidskollega gjennom snart ti år og som hadde kontor vegg i vegg med mitt. Vaktmesteren på Leira Asylmottak. Verden er urettferdig! Det har vært en tøff uke på jobb.
Mine tanker går til kona og de to barna, og øvrig familie i sorgen. De må være meget sterke som har stått han bi under hele sykdomsforløpet. Det kan ikke ha vært lett. Hvordan kan en forberede seg på noe slikt? Ord blir fattige. På fredag begraves han ved Alstadhaug kirke. Det blir en “grå” dag.
Valgte dette bildet til innlegget som jeg fotograferte for flere år siden fordi jeg synes det var så passende med noter og denne orkideen, da hans store lidenskap i livet var sang. Han var meget dyktig. Burde ha stått på en scene, men valgte mest å ha det som en hobby. Heldigvis delte han noen video-opptak med oss i sosiale medier. De kan vi finne fram og tenke tilbake på en som har satt tydelige spor. For evigheten vil vi minnes hans gode vesen <3
I dag har jeg et litt personlig innlegg om hva jeg driver med for tiden. Bare noen tanker i tiden. Ofte har jeg jo hundre baller i lufta samtidig både i jobb og i fritid, så det går da unna. Det er hverdager det er flest av. Ja, de raser i alle fall avgårde. Jobb fra 08.00 – 15.30 hver dag hele uka. Så middag og litt hvile i sofakanten. Etterpå blir det evt. ulike syssler i hjemmet, en tur på shopping, korøvelse, datakurs, cafèbesøk, besøk til venner / slekt, fotoklubbmøte, tegning / maling, blogging eller en spasertur, sistnevnte gjerne med fotoapparatet.
Datakurs har jeg nylig meldt meg på, da det var gratis internt gjennom jobb. Det blir på onsdagskvelder framover en liten stund. Jeg skal gå datakurs nivå 3, for mer erfarne databrukere. Usikker på vanskelighetsgraden på kurset, men tror det skal gå bra. Det datakurset jeg opprinnelig ønsket å melde meg på var på samme kveld som korøvelsene, altså full kræsj. Korøving er det altså på mandagskvelder. Nå øver vi til humanetisk konfirmasjon hvor vi skal synge. Så ble det et litt vanskeligere datakurs da. Jeg synes en bør hoppe på slike ting, da en får utvidet CV`n. Men jeg er nok der jeg vil være nå, jobbmessig, egentlig. Men dukker det opp noe superinteressant, hopper jeg gjerne videre i karrieren. Da jeg liker utfordringer. Dessuten har en ikke så lang tid å gjøre på når en kommer i min “unge” alder. Møter i fotoklubben er det en gang pr. måned, andre tirsdagen i måneden. Det er både interessant og trivelig.
Så kommer det noen etterlengtede helger innimellom. Deilig det! De bruker jeg på noe av de samme aktiviteter som nevnt på hverdager. Forrige helg sang jeg med koret mitt på en utstillingsåpning på Galleri Fenka på hjemstedet. Det var masse folk som kom på åpninga. Det gikk da ikke så aller verst synginga heller. Ellers var utstillinga interessant og spennende, må jeg si. På kvelden var jeg på jentebursdagsfest for en flott 45 – åring.
Søndagen hadde vi kaffeslabberas med noen venner her hjemme. Da fikk vi booket årets ferietur. Det blir Makarska i Kroatia sammen med dette venneparet. Jeg har vært i badebyen Podgora, ca. 1,5 mil fra Makarska i 2011, og jeg syklet den gangen til Makarska for å kjøpe minnebrikke til kameraet. Noe som ikke fantes der vi var. Jeg trives i Kroatia, og det er virkelig fint i byen Makarska. Jeg var bare innom gamlebyen den gangen, men nå har vi hotell i den nyere delen av byen. I det hele tatt, Makarskarivieraen er vakker!
Neste helg bør jeg nok ta turen utover til mine foreldre som jeg ikke har rukket og besøkt på ei stund. Samtidig tar jeg nok turen innom den ene sønnen også på veien dit. Helgen etter dette, den 31.03.-02.04. har jeg meldt meg på et akvarellmalekurs, fra fredag og til og med søndag. Det gleder jeg meg til, blir kjekt. Jeg har nettopp blitt medlem av maleklubben “Tuben” på hjemstedet og det er via denne jeg tar dette kurset. Så blir det utstilling ved Galleri Fenka på oss også etterhvert, i mai. Det blir nok til at jeg stiller ut også, om jeg får til noen brukbare kunstverk da. Det må en jo ta forbehold om. Jeg er nok ikke en stor mester innen kunstens verden, men kan si jeg er lærevillig. Har noen maleprosjekter i gang nå også her hjemme, som jeg har litt tro på. En får se. I alle fall har jeg bare noe som må ut, og da kan en altså også male det ut med en pensel. Her tenker jeg tanker og opplevelser, minner. Jeg har alltid likt å tegne og det er artig og ikke minst spennende å uttrykke seg via en malepensel!
For å sette noen bilder til innlegget ble det altså bilder av dama i både hverdags- og helgemodus:
I helga, på lørdagen dro jeg alene inn til Trondheim for å kose meg med en lidenskap jeg har, fotografering. Fra vårt hus er det ca. 1 time og 15 minutter å kjøre til Trondheim. Jeg synes det er avslappende og trivelig å gå i en storby og lete motiver. En ting er sikkert, det mangler ikke på sistnevnte. Egentlig var målet for turen gatefotografering, for på tirsdag er det møte i Innherrred fotoklubb igjen, og denne gang er tema for månedens bilde (en konkurranse), nettopp gatefoto. Jeg tok masse gatebilder, men også masse andre motiver fanget min interesse.
Det jeg ikke visste var at det var skikkelig masse folk i byen denne lørdagen. Forretningsstanden hadde nemlig noe de kaller “Toilldager”, det vil si salg. Så det så ut til at alle mann gikk av huse denne dagen. Koselig var det at det var så fint vær. Nærmest vårstemning. Så folk satt ute på cafèer. På Bakklandet som er en koselig bydel i Trondheim, ble det til at jeg satte meg utendørs i sola på cafèen Dromedar med en god kopp med søt chillikaffe og et gulrotkakestykke. Trivsel å sitte der å nyte stunden, og titte på masse folk som svinset forbi.
Jeg gjorde også en runde innom Nidarosdomen med fotoapparatet. Så tok jeg turen innom Anno, ja Anno fra TV-programmet med samme navn. Det inngjerda området ligger kloss inntil Nidarosdomen. Her har det vært aktiviteter for store og små hver lørdag i det siste, siden 14. januar. Denne lørdagen var faktisk siste dag med dette. Her var det gamle håndverk som var i fokus, smedarbeider, steinhuggeri og tømring bl.a. Så var det forskjellige leker og spill av eldre modell som folk kunne konkurrere i. Ellers var jeg innom Trondheim torg. Jaggu ble det ikke tid til en runde med kikking i butikker, på salget. Jeg kjøpte faktisk en overdel / topp på turen. Jeg dro hjemmefra klokken 11.30 og kom tilbake klokken 19.00. Synes jeg hadde en spennende og toppers dag.
Her ser du noen glimt i bilder. Gjør oppmerksom på at de aller beste fotoknipsene ikke ligger her på bloggen, de venter jeg med til evt. konkurranser eller utstillinger gjennom fotoklubben:
Et gatefoto ut mot Nidelven. Folk haster forbi, det kan en se på fotoet. Ser tydelig bevegelse. Da blir ikke folkene helt skarpe
Folksomt i gatene på Bakklandet
Trivsel utendørs i solveggen
De fleste valgte utendørs cafèliv denne lørdagen
Søt chillikaffe, nam!
En nydelig dag ved Nidelven
Trivelige butikker og steder på Bakklandet. Her en sykkelreperatørs butikk
Mange nyter synet nedover de kjente og fargerike bryggerhusene nedover Nidelven
Koster på meg et speilbilde fra den gamle bybrua og Nidarosdomen, sjekk yrende folkeliv oppe på brua
Så vandret jeg opp til Nidarosdomen
Kirken / Nidarosdomen er så flott med sine utsmykninger hogd i stein. Så jeg bestemte meg for å skifte fotolinse og gjøre et “dypdykk” innpå de mange figurene på kirkeveggen
Fantastisk
Virkelig mange karakterer her
Vakre detaljer
Langt oppe på veggen er denne, men figuren har fått en grønn krans, mulig det går an å komme til innvendig i kirka
Et fantastisk byggverk
Koster på meg ett til, fordi jeg blir fasinert over det de utrettet for flere hundre år siden
I går var vi på en høytidelig tilstelning fordi Bendik (sønnen) mottok sitt fagbrev for sveisefaget. Masse fine ungdommer og også litt eldre fagbrevmottakere i salen. Det ble også sagt fra talerstolen at noen til og med tok sitt fjerde fagbrev. Min sønn sier at det kanskje blir ett til for han også, men får se. Vi foreldre og annen nær slekt ble henvist til å sitte i galleriet på rådhuset i Steinkjer og fikk servert en kaffekopp og en nydelig varm muffins.
Mens de i salen under, altså de som skulle motta fagbrev, fikk servert en toretters. Middagen bestod av tapastallerken med lokale råvarer og videre en pannacottadessert. Det var underholdning og taffelmusikk av to unge jenter ved bordsettingen, en fryd å høre på. Det var et fint punktum dette. Men synes nok at de kunne ha leid en idrettshall og fått alle, to foresatte og fagbrevmottaker inn i salen til felles arrangement, så kunne foreldre ha kostet middagen selv. Ble noe underlig å se alt fra fugleperspektiv. Da jeg gikk ut av sykepleierhøgskolen så hadde vi naturligvis med oss foreldre på høytidelig middag.
Nå straks i kveld drar jeg på filmframvisning med de jeg spilte teater sammen med på Stiklestad kulturhus. Vi skal se “Levva-livet-filmen”. Altså se oss selv på scena, så blir det sosial happening ut i de små timer. Det blir hyggelig og treffes igjen, etter noen få uker borte fra hverandre.
Gratulerer med dagen! I anledning dagen i dag som er Den Internasjonale Kvinnedagen har jeg plukket fram et lite fotoprosjekt jeg hadde i 2013, hvor jeg laget noen feministisk stilleben. Jeg fant fram et hvitt laken, et par høyhælte sko, sminke, noen klesplagg og diverse annet som finnes i en kvinnes hverdag. Så grupperte jeg det og tok fotografier av stillebenene. Det kan vel ikke bli mer kvinnelig enn dette på 8. mars. Passe rosa og dullete, he-he! Jeg mener vi trenger dagen, og det har jeg skrevet om i et annet blogginnlegg i dag. Nyt synet av skjønnhet, i alle fall for en kvinne.
Gratulerer kvinner! Her vil jeg prøve å sette ord på hvorfor jeg synes kvinnedagen bør markeres. Dette er til de av dere i alle aldre og kjønn som mener at vi ikke trenger en kvinnedag. Selv vil jeg markere dagen ved å gå i fakkeltog for å rette fokus på vold mot kvinner i kveld, på Levanger. Fakkeltoget kom i gang for å vise sympati med en ung kvinne som ble drept av sin ektemann nå forrige fredag i kommunen her, og for å rette fokus mot vold i nære relasjoner.
Derfor trenger vi Kvinnedagen:
– For lojalitet og bedring av kvinners rettigheter i alle land
– For å arbeide for likelønn
– For større stillingsprosent i kvinnedominerte yrker
– For å få flere kvinner inn i regjering, topplederstillinger og styrerverv
– For å fokusere på barnehagetilbud til alle barn
– For å rette fokus på mer forskning rundt kvinnedominerte sykdommer og like muligheter for behandling som i de mannlige
– For å ha sunne holdninger til egen kropp / kvinnekroppen
– For retten til å bestemme over egen kropp og for at det skal være legitimt å ta abort i vanskelige livssituasjoner, også i andre deler av verden
– For å forebygge voldtekter
– For å gjøre miljøet i norske rettssaler slik at kvinner tørr anmelde voldtekter
– For å hindre vold i nære relasjoner
– For å forhindre seksuell trakassering ute på byen, i skole og på arbeidsplasser
– For å avskaffe kjønnslemlestelse
– For å avskaffe tvangsgifte
– For kvinners likestilte rett til bestemmelse i ekteskapet
– For retten til utdanning for jenter over hele verden
– For retten til å føde sine barn i trygge omgivelser og få ekspertise ved komplikasjoner overalt i verden
– For å rette fokus på trafficking og sosial dumping (sexindustrien, au pairer, hushjelper)
– For å hindre klesdesign som har snitt som fokuserer på sex på klær til barn og kvinner
– For å hindre at barn blir tvunget inn i sexindustrien
– For å bekjempe barne-ekteskap
– For å bekjempe seksuell trakassering og voldtekter i kriger
– For å få mannen til å ta lik del i husarbeidet (om det blir en Mannedag en gang, kan menn ønske det samme tilbake i mannlige hjemlige syssler). Her må sies at mange menn er flinke da 🙂
– For å drive mer veiledning og opplysende arbeid her hjemme og ute i verden, til det beste for kvinner
Her har jeg brukt et lite utsnitt av et akvarellmaleri jeg for tiden holder på med som kan illustrere noen kvinner på kvinnedagen
DIKT PÅ DAGEN
Kjerringa mot strømmen
I denne tid da frihet aktes lite, kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.
Hun var en av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har – fordi hun var så vrang og vrien – fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte. For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks. Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften i suveren protest mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del av det vi kaller Norges folkesjel.
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne.
Hver år er det martna eller marked på Levanger, som er en salgsmesse med mange bodstillere. Det skjer faktisk to ganger i året her i Levanger, en gang i månedsskifte juli / august og så månedsskifte februar / mars.Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Marsimartnan . I mars kalles det altså Marsimartna. Jeg dro dit på lørdagen sammen med min mann. Det er et must å være der hvert år. Vi hadde en trivelig dag. Med sol fra skyfri himmel er det fortreffelig. Så traff vi og slo av en prat med masse kjenninger av oss. Det jeg handlet var en stor fin røkt laks, en pose med brente mandler og kaffe + vaffel inne i storteltet, mens jeg hørte først på toradermusikk og så fikk vi servert utdrag fra fortellinger om Martin Kvennavika, https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Kvennavika. Jeg synes at Marsimartnan i år var innholdsrik og allsidig, fin plassering av boder også. Det ble ei trivelig stund som du som leser vil få noen bildeglimt fra. Er du på disse trakter en gang, så tenk at dette er noe jeg bør få med meg!
Det går flere hester med vogn i skytteltrafikk med til dels ivrige barn som ville sitte på. Et fast innslag
