22.03.17. Det skjedde noe uventet, men likevel ventet her forleden <3

I går på bloggen skrev jeg et personlig innlegg. hvor jeg beskrev mange ting som opptar meg for tiden, og også hva jeg holder på med. Men en ting som skjedde denne uka overskygger alt det andre jeg har beskrevet. Det vil jeg fokusere på i dag, i et eget innlegg.

Jeg må få ut noen tanker, stor frustrasjon, sorg og medfølelse over noe som skjedde søndagen i denne uka. Tenk deg at en forholdsvis ung, energisk, snill, pappa, ektefelle, arbeidskollega, venn og munter syngende mann blir redusert litt etter litt. På min egen alder. Blir til en stadig “gamlere” mann med krombøyd rygg, med stokk, dårlig syn og til slutt dør etter flere års kamp mot en aggresiv sykdom, nemlig kreft i hodet. Jeg hater kreft! Han jeg snakker om er min gode arbeidskollega gjennom snart ti år og som hadde kontor vegg i vegg med mitt. Vaktmesteren på Leira Asylmottak. Verden er urettferdig! Det har vært en tøff uke på jobb. 

Mine tanker går til kona og de to barna, og øvrig familie i sorgen. De må være meget sterke som har stått han bi under hele sykdomsforløpet. Det kan ikke ha vært lett. Hvordan kan en forberede seg på noe slikt? Ord blir fattige. På fredag begraves han ved Alstadhaug kirke. Det blir en “grå” dag.

Valgte dette bildet til innlegget som jeg fotograferte for flere år siden fordi jeg synes det var så passende med noter og denne orkideen, da hans store lidenskap i livet var sang. Han var meget dyktig. Burde ha stått på en scene, men valgte mest å ha det som en hobby. Heldigvis delte han noen video-opptak med oss i sosiale medier. De kan vi finne fram og tenke tilbake på en som har satt tydelige spor. For evigheten vil vi minnes hans gode vesen <3    

 

   

——————————————————-  ^^^^^^^^^^  —————————————————————————

12 kommentarer
    1. Så trist med sånt. Føler med deg i sorgen. Kreft er ikke noe jeg unner noen. Jeg har mistet mange i den sykdommen og nye står for tur i vår. Folk bare svinner hen og dør. Ja, det gjør meg også lei meg. Vakkert bilde du hadde til dette. Klemsiklem 🙂

    2. Jeg kan bare skrive under på at kreft er noe dritt!! Mange jeg kjenner som har dødd av forskjellige typer kreft.. Nære.. Klemmer til deg <3

    3. frodith: Huff, det er tragisk for dem som blir rammet. Både den som har kreft og de nære i rundt blir meget preget av sykdommen. Klem til deg også <3

    4. Uff..føler med deg og familien hans..ja jeg har mistet begge mine foreldre i kreft, og pappa slet lenge..før det spredde seg til hjernen..forferdelig..jeg også hater kreften..den har tatt andre fra meg også..og er så lumsk.. 🙁

    5. dvergpinschere i mitt hjerte: Takk og klem! Huff, så trist for deg. Du vet hvordan det er å være pårørende, ikke enkelt. Ikke rart en hater kreft!

    6. Kreft er en sykdom jeg håper noen snart klarer å finne en kur for…En dag må det bare skje. Jeg har mistet familie i kreft og det er vondt. Kreft føles så urettferdig… Først håpet om at sykdommen skal la seg kurere, og så sorgen når det ikke gikk sånn likevel. Fælt å se sine kjære ha det vondt og ikke kunne hjelpe. Jeg føler med deg <3

    7. margarites: Ja, en har ikke ord. Det må være et mareritt å være i for alle parter. Spesielt med trist utgang. Takk, det er ikke verst for meg, men familien som er en sterk sammensveiset gjeng, vil nok ha tunge dager nå.

    8. Siv Svanem: Ja, det går igjen i alle kommentarer, de fleste har opplevd det enten i nære eller litt fjernere relasjoner. Håper en type medisin / urter / behandling eller noe snart forskes fram, slik at denne sykdommen kan bekjempes. Det er alt for mange som rammes. Vi får gi støtte til forskning.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg