Fredning og pris fra klima- og miljøministeren Ola Elvestuen til ordfører Robert Svarva i Levanger
Riksantikvaren har foretatt en kulturmiljøfredning av Levanger kulturmiljø i Levanger kommune, etter kulturminneloven § 20.
Det var klima- og miljøvernministeren Ola Elvestuen som gjestet Levanger under Marsimartnan https://marsimartnan.no/ i år, og som delte ut prisen og fredningen til ordføreren i Levanger Robert Svarva. Det skjedde i Sjøparken i Levanger. Det var ei høytidelig stund med fin lokal underholdning for de frammøtte med Levangeroktetten, sangerinnen Julie Vikestad Olsen og akkompagnert av Ola Wist Holmen.
Det foreslåtte fredede området omfatter 175 dekar av Levanger sentrum med gater, plasser, grøntområder og bygningene og bakgårdene mellom, fordelt på 62 boligeiendommer, 24 næringseiendommer, 55 kombinerte bolig og næringseiendommer samt 7 andre bygg, eks. kirke og menighetshus. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-gamle-trehusmiljoet-i-levanger-fredes/id2618379/
Fylkesordfører med tale og blomsteroverrekkelse
Underholdning med sangerinnen Julie Vikestad Olsen akkompagnert av Ola Wist Holmen
Noen bilder fra en biltur gjennom vår vakre by
Noen bilder fra biltur gjennom byen
Noen bilder fra en biltur gjennom byen
At et kulturminne er fredet innebærer at alle endringer som går utover vanlig, jevnt vedlikehold må godkjennes av vedkommende myndighet etter kulturminneloven. Avgjørelser i slike saker er delegert til fylkeskommunene. Eiere kan søke om dispensasjon fra fredningen, og kulturvernmyndighetene vil på denne bakgrunn beslutte om tiltaket vil være forenlig med fredningens formål eller ikke. Det må også søkes om tillatelse til gjennomføring av alle tiltak som på en eller annen måte kan virke inn på eller forandre kulturminnet.
Jeg satte dette innlegger under kategorien reise her på bloggen. Ikke så rart da jeg oppfordrer turister til å ta turen til den vakre byen Levanger. Nå er Levanger i ekslusivt selskap med et begrenset utvalg kulturminner her i landet. Vel verdt å ta turen til Levanger altså, velkommen!
Det blir lite blogging for tiden, fordi jeg liker heller å sette meg ned å male om jeg har ledige stunder. Her i tidlig høst og nå her en dag har jeg malt noen muntre gladbilder, som jeg kaller de. Det foreløpige siste i denne rekken ble malt nå for noen uker siden, måtte jo ha noe vinterlig også. Så det ble en vinternatt. Jeg maler disse i akryl, og jeg må ofte legge to lag med maling da de blir ganske gjennomskinnelige om jeg ikke gjør det. Jeg liker disse bildene godt. De er litt barnslige og enkle, men likevel koselige, synes jeg.
Etter jobb i dag har jeg spist pannekaker, ryddet litt og etterpå har jeg vært så sliten at jeg bare har sittet i sofaen. Jula er velkommen uansett hvor langt jeg har kommet med huslige- og “julelige” syssler. Jeg tar en dag om gangen. Så blir det, det det blir. Heldigvis har jeg en mann som kan ta et tak. Det er så kjekt. Hodet er liksom så fylt med opplevelser, tanker og ting en bør huske etter en dag på jobb, at kroppen sier stopp når jeg kommer hjem. En skal lytte til kroppen. Det er viktig. Alt det andre kommer i andre rekke. Husk det, du som strever mot den perfekte jula! Ta noen “pusterom” fram mot “Du grønne glitrende tre goddag”…….. 🙂
Dette blogginnlegget har ligget arkivert siden 8. november og ikke vært helt ferdig, både mht. at jeg ikke hadde skrevet stort i innlegget og dessuten så jeg meg ikke helt ferdige med maleriene. En grunn til har nok vært “latskap”til å gjøre det hele ferdig, he-he 😉 Men nå ble det.
Da jeg i høst var på malekurs i Italia malte jeg noen stemningsfulle bilder, etter kursholder Svein Olav Thunæs ønske. Hadde vært kjekt å få vist de fram og fått vist hva vi lærer på slike kurs. Vi skulle male årstider og farger som er kjente i italienske landskap. Gjerne få fargene til å flyte litt utover. Så kunne vi gjerne male noen kjente italienske trær, sypresser som også er vanlig og dessuten middelalderbyer. Ellers det vi måtte ønske, men vi skulle ta i bruk fargepaletten.
Etter at jeg kom hjem har jeg malt inn noen strå i ett bilde og en middelalderby i et annet ellers ble disse maleri for enkle, synes jeg. Så her en liten forsamling med små stemningsfulle landskapsmaleri. Noen malt i “strenge rammer”, mens noen har fått litt løsere innramming.
Fargerikt. Noen ganger får jeg behov for å gå ut over ramma. De blir ikke så skjeve og skakke ved innramming, bare til opplysning
Sommer over landskapet
Til slutt flippet jeg litt ut og bare måtte ha et norsk landskap, he-he! Her igjen; ja, noen ganger går jeg utenfor den faste rammen. Slik er jeg privat også.
Hadde vært artig og hørt hvem du likte du best? Ranger gjerne i 1, 2, 3, 4 !
(Kanskje du ikke likte noen, men hadde vært kjekt å vite hvem som var best etter din smak av de du ikke likte også, he-he 🙂
I helga som var laget jeg ei stor sommerfuglkake. Jeg ble spurt om å lage ei kremkake og selvfølgelig stiller en opp for familien. Det var svigermor som fylte året. Da har vi alltid pizzafest med kaker etterpå. Vi var vel samlet omtrent pluss minus tyve personer. Så kaken burde være stor. Jeg synes kremkaker er de beste kakene. Om jeg får valget mellom en lukket valnøttkake eller kremkake, så er valget lett, jeg vil ha kremkake. En bløtkake bør være nettopp det, bløt. Så for å få den best mulig tar jeg alltid og baker ferdig kaken, og legger fyllet inne i kaken kvelden før kaken skal spises. Praktisk er det også fordi du slipper å gjøre så mye dagen etter, i tillegg til å sminke og ordne deg til selve selskapet. Fordi da er det bare krem på toppen + pynting som gjelder. Bløtkaken blir da saftig og god, om den får stå i kjøleskapet til natten over. Som den kreative personen jeg er, så er det kjedelig å bare lage en rund kake. Nei, denne gangen gikk jeg for en sommerfuglfasong og pynting deretter. “Sommerfugl i vinterland” med all den hvite kremen, he-he!
Slik deler jeg og legger bunnene. Om jeg pynter med jordbær på toppen, legger jeg alltid jordbærsyltetøy i nederste laget
Jeg bruker alltid romkrem blandet med fløtekrem + bananbiter inne i lagene på kaken
To lag romkrem m.m. inne i kaken og krem på toppen. Så blir skavanker skjult. NB! Ikke tenk slanking og spar ikke på fløten. Du vil vel ha god kake? :)))
Pynting, kremdekor og jordbær legges
På selve kroppen til sommerfuglen legges kiwi i mønster. De sorte runde flekkene som ofte er på vingene til sommerfuglen er oreokjeks. Øynene er to stk. M-sjokolade- og nøttekuler. Følehorn er lakrissnører. Tenk det å kjøpe en hel pakke med lakrissnører bare for å ha de små korte følehornene. Men godt er det he-he 🙂 Skal en få den flott, går det ikke å være grådig
Hva synes du er best av lukket valnøtt og kremkake?
På forrige søndag ble det en tur ut med kaffekanne og fotoapparat blant vakre farger. Første vinterdag og gradestokken landet på 21,9 grader. Ja, helt riktig! Du leste ikke feil her. Jeg kledde meg i en treningsbukse i piratstil, de som går rett ned under kneet. Enn å ha bare legger og sitte ute å drikke kaffe, første såkalte vinterdagen. Vi satt like ved bredden av Levangerelva og hørte på fosseduren. Herlig!
Her ser du noen utvalgte bilder jeg tok på turen, skriver litt under hvert bilde:
Rosene blomstrer fremdeles på Staup (tidligere var det en gartnerskole her, men nå er det norskopplæring for innvandrere her. men mye av blomsterprakten oppe på området holdes i hevd, da det er masse turstier på området og et arbore. Vakkert område i Levanger
Noen trær har bare ett og annet blad igjen
Jeg er så heldig å ha kontor her sammen med tilsynslegen for innvandrere en dag i uka. Sitter da i dette bygget. Det femte vinduet fra venstre er mitt og det neste er legen sitt
Bak det buede vinduet sitter jeg. Det er meget fint her på låven som på toppen er restaurert som et stort kurs – og konferansesenter
Herskapelig på Staup
En praktfull ærverdig bygning
En liten vanndam finnes på området også. Nedenfor sees Levanger sentrum
Flotte farger, men de fleste stauder er nå beskjært
Så vannspruten står i kaffepausen
Det ble ikke til at vi satte oss her, tror ikke den ville ha holdt. Det trengs en ny benk her. Vi hadde med oss sitteunderlag, strikket, tovet og gitt i gave til oss av min mor. De er gode og varme og sitte på. Vi satt på berget ved elva
Like etter maleturen til Italia i høst begynte jeg med et høstinspirert maleri her hjemme. Jeg har vært ute og gått noen turer også i det siste, og det er så vakkert. Jeg digger høsten, beste årstiden, synes jeg. En kan være ute på tur i naturen med fotoapparatet og beundre fargene eller være inne å drive med artige aktiviteter som maling. Dessuten er det så trivelig med tente lys på bordet mens høstvinder uler ute. I høst har vi hatt en mild og fin høst. Det er ikke mange dagene siden, faktisk forrige helg, viste temperaturmåleren hele 21,9 grader.
Det desidert vakreste treet om høsten er lønnetreet. Ingen andre trær har så mange farger i bladene på ett og samme tre om høsten. Så klart jeg måtte ha ei lønn i mitt maleri. Så ble det litt tomt i det ene hjørnet etter hvert som maleriet tok form. Da begynte jeg å fundere på hvilke blomster som blomstrer seint, og kom til at solsikker gjerne kan få bli med i bildet. Det er en blomst jeg liker supergodt, reneste solstråler der de står. Ja, det mangler i alle fall ikke på inspirasjon til vakre landskapsmalerier nå for tiden. På bloggen i dag vil jeg vise maleprosessen. Det kommer som regel litt her og der. Nye idèer dukker opp under maleprosessen. En kan la maleriet ligge noen få dager, så gå opp i loftsatelieret og gjøre noen nye penselstrøk. Artig er det i alle fall, og det er det viktigste, synes jeg.
Høst over land, er tittelen, bildet måler 70 x 50 (det blir gjerne litt skjevt, men det er bare på fotoet pga. at det krøller seg noe etter å ha vært vått og så tørket igjen. Skal det ferdigstilles for utstilling / salg evt. må det strekkes ved innramming, da blir det fint igjen)
Oppstart. Jeg legger nesten alltid tape ytterst for å få litt hvit kant ut til sidene. Ellers maskerte jeg noen partier. Det er de steder slik som det streket som evt. blir til elv, bladene og stammen på lønnetreet med greiner. Et sted i maleprosessen kan denne maskeringen gnies av
Så begynner vannbadet med farger. Arket vendes hit og dit, alt etter hvor en ønsker å ha fargene plassert
Underveis
Her er maskering gnidd av de fleste steder, og farger lagt på noen av partiene
Flere penselsstrøk
Nå trodde jeg bildet var ferdig, men jeg likte det ikke helt. De små solsikkene virket ikke helt riktig, alt for små. Så var det no med den løvhaugen under treet, var så oppstilt liksom. Så da ble nye penselstrøk lagt
Fra den 30.09. – 07.10. i høst var jeg på et malekurs i Tarquinia, Italia. https://no.wikipedia.org/wiki/Tarquinia En utrolig fin reise og opphold fra A – Å. Det var før jula i fjor at jeg plutselig fikk øye på dette kurset, faktisk kom informasjonen rullende nedover facebooksiden min. Så spennende tenkte jeg. Jeg var så heldig å få noen kroner av min mamma høsten 2017, og tenkte med en gang at jeg ønsket å dra på noe kursing innen kunstmaling eller fotografering. Så når denne muligheten dukket opp, var jeg ikke sein med å melde meg på. Det at jeg fant dette kurset attraktivt var fordi jeg aldri hadde vært i Italia før, og for det andre bestod ikke uken bare i maling, men masse opplevelser også. Jeg tenkte det kunne ha vært artig og fått med flere fra min maleklubb, Tuben Levanger maleklubb. Så jeg lanserte ideèn tidlig på nyåret der, og tror du ikke vi ble fire personer til sammen fra maleklubben og Levanger som reiste til Italia i høst.
Jeg måtte reise hjemmefra den 29.09. og ligge over ei natt på hotell ved Gardermoen, da mitt fly til flyplassen Fiumicino ved Roma.gikk meget tidlig fra Gardermoen. På flyplassen ble vi møtt av maleren, illustratøren og kursholderen Svein Olav Thunæs og hans samboer Silvia som holdt opp plakaten med påskriften MALEKURS. Vi tok videre fellesbuss derfra og inn til Tarquinia, ca 9 mil i nordlig retning mot Toscana. Vi ble 12 damer på malekurset og vi hadde det fantastisk oss i mellom og med vertsskapet. Hva vi opplevde sees i mine selvtatte bilder nedenfor og med forklaring under. Her er kursuken fra A – Å. Ikke lett å velge ut et lite utvalg av bilder til dette blogginnlegget. Men her er de viktigste, tror jeg.
Etter endt uke fikk jeg et flott kursbevis. Til venstre holder jeg et av mine maleri, måtte jo male en nonne når vi var stasjonert i et nonnekloster hele uken for å male
Vertsskapet maleren, illustratøren og kursholderen Svein Olav Thunæs og hans samboer Silvia Campana, også illustratør og smykkedesigner
Kursmateriell for akvarellmaling er “linet” opp
Vi hadde fått låne biblioteket i et nonnekloster i byen Tarquinia, og her malte vi hele uken
Mens nonnene gikk opp og ned i bønn, malte vi de flotteste kunstverk
Flotte omgivelser i klosteret
Ave Maria
Masse fine og spennende ting å sette øyne på i klosteret
Mitt soverom på hotellet i gamlebyen i Tarquinia
Vakkert til øynene 3 – 4 meter over hodet før jeg sovnet om kvelden
Utenfor vårt hotell
Utsikt over gamlebyen
Fra guidet rusletur i byen
Fra torgplassen i byen
Korps og drill-oppvisning i byen en dag. Det varmet et gammelt korpshjerte <3
Gatesteinbilde i sentrum
Museumsbesøk hører med.
Den etruskiske necropolis, gravsted, med rundt 6 000 graver og hvor 60 har veggmalerier. Nasjonalmuseet har en stor samling av arkeologiske kulturgjenstander og ligger i renessansepalasset Palazzo Vitelleschi, påbegynt i 1436 og fullført rundt 1480 – 1490
Etruskisk gravplass
Fine veggmalerier inne i gravkamrene
Inne fra museet er det fin utsikt til havet ikke langt unna
Her en av steinkistene til en mektig mann gravlagt. Skulpturen oppe på kisten gjenspeiler visstnok den som er gravlagt
Keramikkvasesamling
Et gløtt ut av museumsvinduet
Fra badetur til stranda en av dagene, herlig i godværet. Rundt ca. 25 grader hele uka
Fra utflukt med buss til Toscanadistriktet, Grotta di S. Bonaventura
Japanske turister selvsagt
……..og nonner
Vakre middelalderbyer. På bussturen fra Tarquinia til Toscanadistriktet besøkte vi byene; Marta, Monte Fiescone, Bagnoregio, Bolsena, Toscana og Pittigliano (den vi ser her) bl.a.
Vakre smug
Masse fine kreative små butikker og kunstnere inne i byen. Her en veske laget av sykkeldekk med spenne eller bilbeltedetalj
Så ble det bading i varme kilder, helsebringende svovelbad
Vi koser oss
Besøk og guiding på stor vingård i Toscana (85 ansatte, så vi snakker stor)
Mange liter vin her
Fabrikkmerket
Ost og vinsmaking
En bedre middag fikk vi på vingården, her første rett
Menyen
Stilig borddekning og ikke minst hyggelige damer
Rett nummer to, tagliatelle. Du har ikke spist ordentlig pasta før du har prøvd den hjemmelagede italienske
Rett nummer tre, kylling
Dessert, vi fikk mer krem i egen skål ved siden av
Damen som eier hele vingården skåler med oss fra nabobordet
Ja, det gode liv i byen! Å sitte med et hvitvinsglass med gode oliven på en fortausrestaurant, bare titte på yrende liv i byen med marked og det hele, herlig!
Men alt har en ende. På kursets siste dag evalueres hver deltagers utstilling og kursbevis utdeles
Mine malerier, litt flikking må vel til enda på noen av de
Da snakker jeg om teateroppsetningen Eplene i Messehagen som fikk terningkast 6 av Trønderavisa i år for sin jubileumsforestilling, 10 år. Nå er det over for denne gangen, flere supre forestillinger er spilt og jeg var der på fredag kveld. Første gangen dette velskrevne og musikalske stykket ført i pennen av Rasmus Rohde etter idelansering av Malmbyggen Evy Kasseth Røsten-Haga ble oppsatt var i 2008. Evy Kasseth Røsten-Haga fikk forøvrig kommunens kulturpris for sitt fokus på arbeiderne i gruva og Eplene i Messehagen dette året, prisen ble utdelt nå under en av forestillingene. Etter sin spede start i 2008 har det blitt spilt annethvert år siden. Rasmus Rohde har tatt for seg dette med redselen for alt som er nytt, og det å ta kontakt over grenser eller prøve noe ingen har gjort før. I ei bygd er en gjerne smidd inn i samme mønster, og det går i arv. En må ikke skille seg ut for da blir en sett ned på. Janteloven lever sterkt. I Eplene i Messehagen har vi alle de fantastiske barna fra grunnskolealder og opp i videregående som farger denne forestillingen med sine skuespillerkunster. Riktig så dyktige alle som en. Å få til en slik forestilling krever godt lagspill mellom alle, både på og utenfor og i rundt scena. Jeg var så heldig å være skuespiller i en sesong også, det var i 2014. Så artig å synge slik en vakker sang og tekster. I år kom jeg til det at det er en ganske lang vei fra Levanger til Malm, og en må møte ofte i øvingsperioden og ellers utover i forestillinger, så jeg måtte dessverre velge det bort. Min far har dessuten vært syk i sommer.
Det handler om gruvesamfunnet Malm, ja du skjønner nok hva de hentet ut av gruven, stedet heter Malm, he-he. Her var det et sterkt klasseskille mellom gruvearbeiderne (sluskene) og funksjonærene eller de som var i ledelsen av gruva. Den gang var dette så tydelig at en journalist fra Dagbladet tok turen og fikk snakket med gruvearbeiderne, med overskriften Sterkt klasseskille i Malm. En elv delte Malm i to, og oppe i Korea som stedet kaltes (heter det i dag også), der bodde arbeiderne, mens på den andre siden bodde funksjonærene i sine kakseboliger, også noe arbeiderbarna kalte Latterlia. Det var knuffing og missunnelse mellom barna i skolegården og mobbing, og ingen menget seg med andre enn de som tilhørte “den rette siden av elva”, ellers ble man uglesett.
Hovedpersonen er en gutt, Anton, som kommer fra en arbeiderfamilie, der hans far er meget politisk aktiv. I år spilt av Vetle Røsten Granås. I alle år har denne rollen blitt gestaltet av dyktige unge skuespillere med store røster. Men det ligger til navnet hos årets hovedperson, en kan faktisk døpe han om bare til Røsten. Fordi han begynner å ha en modenhet over sangstemmen verdig en stor kunstner. Hans skuespillererfaring og skuespillerkunstner er også av stor rang. Jeg har vært heldig å lære denne fornuftige og meget dyktige gutten å kjenne gjennom flere oppsetninger på Innherred. En aldeles likanes kar, som vi sier i Trøndelag. Regissøren Paul-Ottar Haga har gjort om sur eplekart til reineste “gullepler” av en forestilling. Hvor det er helt klart og tydelig hva det handler om, og hva som er budskapet ut.
Hovedpersonen Anton i stykket er en gutt som går egne veier. Han er opptatt av sang og da helst opera, lytter til sine grammofonplater så ofte som mulig. Noe faren misliker sterkt, da det er musikk forbeholdt fiffen, og funksjonærene, etter hans mening. Når hovedpersonen forelsker seg i den nyinnflyttede funksjonærdatteren Kate og tar turen over elven, blir dette for mye for hans far. Jeg kommer fra nabobygda Follafoss, 13 km. lengre ut i Beitstadfjorden, også et arbeiderklassesamfunn, der 1. maifeiring var like stort som 17. maifeiring. En kunne nok ha skrevet samme stykket for denne bygda, hvor Folla Tresliperiet lå. Her hadde vi også arbeiderbarna og funksjonærbarna. Husker selv at jeg var meget stolt da jeg ble venninne med noen av funksjonærdøtrene oppe på Rønningen i Follafoss. Skillet var nok ikke så stort, men det var der. Handlet nok om misunnelse og avmakt fordi noen hadde så gode kår og tok dyre ferier og hadde god råd, mens noen aldri hadde råd til noe. Jeg kjenner meg igjen i noe av de følelser som hovedpersonen i stykket strir med, uten at jeg langt på nær hadde det så tøft. Men jeg ønsket i min ungdom å satse på maling / tegning / kunst, men fikk høre av mine foreldre at jeg ikke kunne bli til noe da, det kunne en jo ikke tjene penger på. Så jeg tok etterhvert sykepleierutdanning. Tror nok dette med kunst virket alt for høythengende for mine jordnære arbeiderklasseforeldre i ei lita bygd, den gang. Helt naturlig det. Det var en annen tid, skal vi huske. Jeg skal ikke røpe mer om innholdet, men håper at du tar turen til den lille bygda Malm på denne tiden om to år for å se dette flotte fullkomne stykket!
Nedenfor noen bilder jeg tok underveis, denne gang med iphonen. Her får du se at det også er med proffe skuespillere. Jeg skriver litt under hvert bilde:
Flinke skuespillere og i stykket arbeiderklassebarn, tidsriktig antrukket 1960-tallsstil
Den engasjerte “bygdamannen” Henry Skevik som i mange år har jobbet i malmgruva, forteller historien som innledning. Meget bra! stykket spilles her under gruvetårnet og inngangen til gruva
Anton får kjøpt sine opera grammofonplater av polakken ombord på båten som gjester havna i Malm
Dette er en humoristisk del i stykket, rett og slett fornøyelig
Gruvearbeiderne kommer ut av berget syngende klassikeren “Hør hvor det klinger i Berget”. Musikalsk leder er Asgeir Skrove, en eminent sådann og godt kjent for alle i Innherredsmiljøet, som en dyktig dirigent, komponist og arrangør
Det er møte på samfunnshuset (eller kalt samfe)og stedets kor stemmer i. LEVE SOSIALISMEN
Dette foregår som det heter i sangen og på kav trøndersk: I ei bøgd som ingen ainnan
Arbeiderbarna skuler bort til funksonærbarna
Hovedpersonen Anton omringet av likesinnede arbeiderbarn
Eplene i Messehagen, arbeiderklassebarna drar på epleslang. Nydelig sang!
På skola
I stykket presenteres Anton og Kate fra både nåtid (som her) og på 1960-tallet. Her er de litt mer proffe skuespillerne, Britt Langlie som Kate (mest kjent for meg i alle fall som Josefine i Bør Børson med Rolv Wesenlund som Bør selv) og Ståle Bjørnhaug, Anton, (kjent stor sanger og skuespiller)
Her ser vi inn i et funksjonærhjem, forøvrig med Kate (Rebekka C. Opdal) og hennes mor operasangerinnen Eleonore spilt av Eir Inderhaug, også stor operasangerinne i sitt opprinnelige liv. Mye vakker sang i stykket
For gruvearbeidere fantes det slike høyfjellssoler i form av lamper med ultrafiolette stråler for at helsa skulle forholde seg så god som mulig, da de sjelden så dagslys
Her også muntre innslag med gruvearbeiderne som gjør narr av funksjonærer og byråkrater som bare flytter papir. Fin koreografi
Damene også med
Flytter papir altså
Herlig!
I pausen ble det servert “Slusksup” eller ei god varm ertesuppe, som kom etter skinner og med denne gruvedoningen. Det er anledning også til kjøp av øl / vin, kaffe med kakestykker m.m. Det er en helaften
Et innblikk i familien Jønsons hjem på 60-tallet. Her er det foreldrene til Anton, Walter og Mildrid. Kjent svensk skuespiller Joakim Nätterqvist og den norske kjente skuespillerinnen Evy Kasseth Røsten-Haga (Malmbyggen) som har et fint innslag hverdagsliv
Kjærlighet og alvor
Mildrid hadde blitt en fin venninne med fru Stenersen hadde det vært bare kvinner i verden (forøvrig et noe dårlig foto)
Ung kjærlighet, Anton og Kate
Messa
Tradisjonell julekonsert i arbeiderklassen
Et dårlig foto av høydepunktet; O Helga natt ved funksjonærenes julekonsert. Hvor Anton som er ung lovende operasanger har fått innpass i fiffen. Han har dratt til feil side av elva
Mobbing og alvor med trøst av foreldre
På nevene løs
Alvoret og sviktende helse
Damekoret
Det ender ikke alltid godt
Ærbødighet over fallen kamerat
Den kjente operasangerinnen Eir Inderhaug er mektig i den siste versjonen av “Eplan i Messehagen” der hun ruver høyt til værs (nok et dårlig foto, he-he)
Så er det over og alle går hver til sitt i to år, før en ny “Eplekart” blir lagt, med øvinger og forestillinger. Jeg gleder meg allerede. Selv har jeg sett tre forestillinger og vært med i en, så det er et høydepunkt
