toveview Fotografi, teater, sang, kor, musikk, tegning, maling, moter, design, interiør, hjem, hage, bøker, matlaging, baking, nyheter

På søndags ettermiddagen og kvelden, i forgårs, ble det en fin stund med historie og teater på meg. Min mann og jeg reise med guidet buss, hvor historien om en krigshendelse fra 40-årene og om teaterstykket; Operasjon Oleander, ble fortalt på vei ut til teaterforestilling. Det historiske teaterstykket med et foredrag i forkant ble vist på gården Ner-Killingberg i Leksvika. Første del som vi så i år er kalt “Flukten”. Det vil komme enda to deler i denne trilogien. Urpremieren var på lørdag. Det ble en helaften på søndag, hvor vi var hjemme nokså seint. I forkant fikk vi høre et foredrag med tittel: Kan krigserfaringer arves? Psykiater og sønn av en som ble tatt til fange under Operasjon Oleander, Randolf Vågen holdt foredraget. Et bra innlegg. Jeg berømmer dyktige Marte Hallem som har skrevet manus og setter fokus på denne hendelsen. Videre en trampeklapp til dyktige skuespillere, voksne som yngre, samt for musikere og ellers alle i og rundt scenen. Så gir jeg all honnør til de som kjempet i krigen, som motstandsfolk og også til alle andre som ga en skjerv for å hjelpe andre mennesker i nød. Det synes jeg er en plikt, også i dagens samfunn. 

Operasjon Oleander betegnes som en av tyskernes største aksjoner mot norsk sivilbefolkning under andre verdenskrig. Min farfar som var bestyrer på en butikk i området (Trongsundet), ble arrestert i ringvirkninger etter Operasjon Oleander av tyskerne. Etter arrestasjonen måtte farfar tilbringe vel ett år i fengsel inntil krigens slutt. Uskyldig dømt, i alle fall etter det jeg vet. Jeg vet at farmor og farfar ofte ga mat til utsultede jugoslavere, serbere som kom forbi på veien fra Ørlandet og Austrått fangeleir, de som klarte å rømme innover til Verran. Etter at farfar ble arrestert, satt han først på Falstad fangeleir her i Levanger, og siden på Grini på Østlandet. Heldigvis fikk vi han hjem, men de hendelser han opplevde i fengsel satt i han for resten av livet. Han døde på slutten av 80-tallet. Jeg tok ett og annet bilde underveis, men hadde kun mobil med meg. Så kvaliteten ble heller dårlig med den lyssettingen som var. Velger likevel å ta de med. Ellers litt informasjon helt til slutt her om teaterstykket og operasjonen.

 

Her fra sluttscenen med alle skuespillere i sang

 

I starten, mange jødiske barn og voksne fikk hjelp på gården Moan i Leksvik

 

I dette bildet ser vi (ser og ser, et meget dårlig foto) den jødiske kvinnen Irene Klein og datteren Anne-Ruth Klein. Sann historie og reelle personer

 

Snøstorm på fjellet under losing av mor og barn Klein over til Sverige. Gode effekter på scena

 

Det er viktig å være støttespillere og hjelpe andre! <3

 

Operasjon Oleander

Dette står å lese om stykket i programbladet:

Den historiske hendelsen Operasjon Oleander fant sted på Fosen i 1944, og betegnes som en av tyskernes største aksjoner mot norsk sivilbefolkning under andre verdenskrig. Vår trilogi tar for seg hendelser som ledet fram til denne aksjonen. Det er en rystende og gripende beretning om empati, folkemord og angiveri på ei tid da hverdagsmennesker fra Trøndelag ble sentrale brikker i et stort, internasjonalt krigsspill.

Første episode spilles på Ner-Killingberg i Leksvik, og har fått navnet «Flukten». Vi er på gården Moan i Leksvik, og familien får et brått møte med holocaust når jødiske kvinner og barn på flukt fra Trondheim inntar gården.

Det er Foreningen Operasjon Oleander som er ansvarlig produsent for trilogien i samarbeid med Scene Midt AS. De tre ulike episodene skal spilles årlig fram mot 2020. Foreningen Operasjon Oleander består av ulike representanter fra kultur- og organisasjonsliv i Indre Fosen kommune. Marte Hallem har skrevet manus, Espen Løvås regissør og Knut Ola Vang komponist.

Operasjon Oleander er støttet av Trøndelag fylkeskommune, Indre Fosen kommune, NTE, og Sparebank1 SMN.

*Forestillingen varer i ca 90 min, og kjøres uten pause. 

*Amcar Leksvik har matsalg før og etter forestillingene. Det selges lapskaus og rømmegrøt, kaffe og kaker.

WIKIPEDIA: Aksjonen startet pinsehelgen, 26. mai 1944 og varte ut i en hel uke i begge Trøndelags-fylkene. Gestapo hadde mange SS soldater og 8 medlemmer av Rinnanbanden var med og en av lederne til Gestapo. Gestapo beordret og sende ut tre båter fra Trondheim med Fosenhalvøya som mål. Båten som nådde Leksvik het “Lydia”.

Berørte kommuner var: Leksvik, Rissa, Stjørna, Bjugn, Ørland og Åfjord.

Det var ca 60 personer som ble arrestert. De fleste fra Stjørna der motstandskampen på Fosenhalvøya var stor. De som ble arrestert ble sendt til Vollan fangeleir, Grini fangeleir og Falstad fangeleir.

Ifølge historien var det mange motstandsfolk tyskerne aldri fikk tak i. De fleste flyktet over til Sverige eller holdt seg i skjul fra omverdenen til freden kom i mai 1945. Det var også andre personer som ble arrestert før Operasjon Oleander ble iverksatt. Flere ble tatt og satt i fengsel til krigen var over. Noen av dem var Kåre Nesset og Halvdan Gjelvold begge fra Ørland. Aksjonen ble satt i gang dagen etter at Johan Moan fra Leksvik klarte å rømme fra Rinnanbandens hovedbase Bandeklosteret etter nesten dødelig tortur.

Årsakene til aksjonen[rediger | rediger kilde]

Forløpet til Operasjon Oleander strekker seg over lang tid gjennom flere år. Motstandskampen mot Tyskland var stor i Norge, i den forbindelse var det mange patrioter som jobbet mot tyske interesser. Flere av dem hadde sendere, stasjonert på Fosenhalvøya etter endt opplæring i England. Andre hjalp flyktninger og andre utsatte med å rømme over til Sverige, eller holdt ulovlig våpenlagre. Rinnanbanden og angiveren Karl Ludvig Adding hadde klart å spore opp flere av motstandsgruppene og fått kjennskap til sabotasjene mot tyskerne gjennom sin virksomhet. På denne måten ble store nettverk rullet opp og kjent for tyskerne.

En annen side av saken var flyktningetraffikken fra Ørland og innover Stjørnfjorden til Rødsjøen. Tyskerne fattet mistanke om transporten med rømte jugoslaviske partisanfanger fra Austråttleiren over til Sverige og ville stoppe det. Det var ett av leddene til Operasjon Oleander, men de fant ikke beviser mot sivilbefolkningen. Lokalbefolkningen som hjalp til i dette nødarbeidet holdt alle kort for seg selv til freden kom. Året før, i april 1943, hadde tyske offiserer sendt en håndtlanger etter dem: en mann i skiløypa inn mot Stjørna for å finne spor. Dette ble oppdaget i tide av gode norske hjelpere med hjelp fra jugoslaviske partisaner, og dramatikken i Serberhytta endte med henrettelse av provokatøren. Guttene avverget på denne måten en dramatisk situasjon for folket som bodde oppe i Rødsjøen.

 

#teater #operasjonoleander #musikk #theatre #music #krigen #war #andreverdenskrig #verdenskrig #leksvika #trøndelag #motstandsmann #flyktningelos #krig #jøde #fangeleir #falstad #grini

 

 

Vi kunne samstemt sunget: “Kom september du skjønne milde…..”. Helt utrolig godt vær enda, og vi skriver 04.09. i dag. Opp mot 18¤C og litt overskyet + litt sol her i Trøndelag. Vi plantet i juni ut flere ferdige planter med blomkarse og den har vært enestående vakker i hele sommer, etter at den begyte å blomstre. Det er en nydelig plante synes jeg, og blomstene kommer i ulike gul-,oransje og rødtoner. Det er ikke ofte en planter en plante og får ulike fargevarianter på blomstene. Med slik er det altså med blomkarsen. En kan også velge å så denne planten selv tidlig om våren. Jeg gjorde det et år, men jeg skilte de fra hverandre alt for seint, Det er en krypplante og har en tendens til å vokse seg inn i de andre plantene, rett ved siden av, så de blir umulige å skille fra en annen. Jeg skriver ellers nedenfor til slutt her litt om blomkarsen, forøvrig hentet fra wikipedia.  

 

Blomkarsen bugner. Dette bildet er tatt 03.08.

 

Først på sommeren, sjekk til høyre. Dette før blomkarsen fikk blomster, bildet er tatt 13.06.

 

Dette var status i går, 03.09. Fremdeles fin, men “gartneren” har nok streiket litt i det siste mht. vanning, så noe tørr

 

Dette tror jeg blir en slager framover i denne kassen, så fornøyd 🙂

 

#blomster #flower #blomkarse #nasturtiums #urt #farger #colors #fargerik #loveit

 

BOTANISK BESKRIVELSE Blomkarse er en ettårig urt som dyrkes mye som prydplante. Planten blir ca. 20 cm høy, men sprer seg vidt utover med krypende stengler som er sprø og saftige. Bladene er mer eller mindre runde og med tydelige bladnerver. Den lange bladstilken er festet midt under bladet, noe som forekommer sjelden i planteriket. Blomstene er store og hjelmformede med en lang nektarspore. Blomsterfargen er gul, oransje eller rød, og en del sorter av blomkarse har fylte blomster. Blomkarse plantes helst i en veldrenert jord i sol eller halvskygge. Hvis jorda er for næringsrik, vil det bli for mye bladverk og lite blomster.

UTBREDELSE Naturlig hjemmehørende i Sør-Amerika, særlig i Peru og Bolivia. Dyrkes nå over hele verden som prydplante.

DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER Tropaeoli herba: Blomkarseurt. Drogen består av friske eller tørkede blad, blomster og/eller frøkapsler. Av blomkarseplanten er både bladene, blomstene og frøene spiselige. Blomstene plukkes når de nylig har sprunget ut, og bladene plukkes ved behov. Frøene høstes med det samme de er modne, for eldre frø får gjerne en besk smak. Blomkarse er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å regne som legemiddel.

INNHOLDSSTOFFER Glykosid (glukotropaeolin, som spaltes til bakteriedrepende svovelforbindelser, bl.a. sennepsolje), spilantol, myrosin (et enzym), oxalsyre, jern og vitamin C.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING Antibiotisk, desinfiserende, antibakteriell, sopphemmende, sårhelende, slimløsende, gallestimulerende, avførende, urindrivende og menstruasjonsfremmende.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER Luftveisinfeksjoner, forkjølelse, dårlig hals, urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner som candida, skjørbuk, håravfall, skader, utslett og muskelsmerter.

OMTALE AV BLOMKARSE Litt om blomkarsens kulturhistorie Det var i 1580 at blomkarse for første gang ble innført fra Peru til Europa. Til å begynne med ble blomkarse dyrket utelukkende som prydplante. Siden plantenyheter spredte seg langsomt i eldre tider, kom ikke blomkarsen til Nederland før drøyt 100 år seinere, i 1684. Planten har gjerne blitt kalt kapucinerkarse, fordi blomsten med den store honningsporen ligner en hette, en såkalt kapusjong som hørte til kapusinermunkenes klesdrakt. Siden planten kom så seint til Norden, er det få opplysninger å finne om den i gamle urtebøker. Urten har imidlertid en del interessante egenskaper som gjør den aktuell både som medisin og mat. Medisinsk bruk av blomkarse I Sør-Amerika har blomkarse lenge vært i bruk som medisinplante, mens urten i Vesten har hatt relativt liten anvendelse som medisin. Blomkarse kan fungerer som en desinfiserende og sårhelende plante. Alle delene av planten synes å ha antibiotisk virkning og urten brukes først og fremst som middel mot urinveisinfeksjoner og infeksjoner i luftveiene. Te av blomkarse kan brukes til å øke motstandskraften mot bakterieinfeksjoner og til å fjerne katarrer i nese og bronkier. Tilsynelatende virker planten både ved å dempe katarrene og ved å bidra til at slim løsner slik at det kan hostes opp. Pulveriserte blomkarsefrukter har en kraftig avførende virkning. Til forskjell fra konvensjonelle bakteriedrepende midler, skader ikke blomkarse tarmfloraen. Ved urinveisinfeksjoner er urten virksom bare hvis urinen er basisk, noe som lett kan kontrolleres med pH-papir. Hvis urinen er for sur (under pH 7,0) kan man øke inntaket av rotfrukter eller basiske mineraler som kalsium og magnesium. Blomkarse har ellers ry for å fremme dannelsen av røde blodlegemer. Planten har et høyt innhold av jern og vitamin C, og kan brukes i maten hvis man vil forebygge forkjølelse og dårlig hals. Blomkarse ble brukt i folkemedisinen som middel mot skjørbuk. Utvortes bruk av blomkarse Ved utvortes bruk er blomkarse effektivt som desinfiserende middel og urten har vært brukt ved mindre skader og hudutslett. Dessuten har den vært anvendt som middel mot håravfall og for å stimulere hårveksten. Påført utvortes virker blomkarse også mot ulike soppinfeksjoner, inklusive candida, og dessuten på muskelsmerter. Blomkarse kan spises Bladene, blomstene, blomsterknoppene og nektarsporene på blomkarseblomstene kan spises rå. De har en skarp, karselignende smak og kan sette en fin spiss på salater og smørbrød. Opphakkede friske blad gir en pepperlignende smak på kremoster og eggretter. Fruktene kan hakkes og brukes i stedet for pepperrot (Armoracia rusticana) i tartarsaus. Modne frø kan males til et pulver og brukes som en peppererstatning. De umodne og ikke helt utvokste, grønne fruktene har en kraftigere smak enn blad og blomster. De kan sursyltes og være en fin erstatning for kapers. Vanligvis sitter to-tre frø sammen, og de deles fra hverandre, skylles og legges i saltvann over natten. Deretter fylles frøene på flasker med vineddik, og ifølge gamle oppskrifter bør flaskene stå et år før frøene er blitt nesten like gode som ekte kapers. På grunn av den kraftige smaken må blomkarse brukes med forsiktighet i matlagingen. Blomstene tar seg ellers godt ut som garnityr.   Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner  Ikke innta mer enn 30 g frisk blomkarse daglig.

 

 

 

Det første stedet verdt å ta turen innom på vår lille ferietur oppover kystriksveien var det lille stedet Sømna. Ta turen innom kan vel knapt sies, da veien går rett forbi butikk, kirke, omsorgssenter, hotell, idrettshall og Sømna bygdetun, det kalles Vik der. Skolen ligger lengre nord. Men stedet er langstrakt og det er nok jordbruk som er største næringa der. Du kan lese mer om kommunen nedenfor. Her kommer altså et lite reisebrev fra det lille stedet Sømna på Helgelandskysten. Akkurat nøyaktig den 25. juli satte vi snuten nordover på en liten bilferie. Jeg hadde planer om å se litt av Sømna, da min tippoldemor- og far kommer derfra. Distansen dit hjemmefra er omtrent 180 km, så ikke så langt dit. Egentlig var det ikke så mye å se egentlig. Det er en meget lite sted. Da vi kom dit var det “Sommardagan i Sømna”. Noe som byr på kunstutstillinger, messetelt med bodsalg og markeder med diverse husflid. Dessuten er det fiskefestival og forskjellige aktiviteter på bygdetunet. Vi stod over alt dette, men stoppet ved Kirka og gikk inn for å prøve å finne gravstedet til mine tippoldeforeldre. Videre så var vi på bygdetunet ved kirka og de hadde nydelig rømmegrøt, noe vi gjerne ville ha da. 

Når jeg skriver innledningsvis, verdt å ta turen innom, så er det nok fordi jeg har aner herfra. Min tippoldefar ligger begravet her på Vik kirkegård. Hans navn var Jæger Angel Johannessen, født i 1859 og død i 1937, og gravlagt i samme grav ligger Hanna Alise P. Sivertsen, som jeg antar var min tippoldemor. Jeg skriver antar, da vi innad i familien har stusset på hvorfor det ikke står samme etternavn på gravsteinen. Derfor er jeg noe usikker på hvem det er, faktisk og hvordan det henger sammen. Jeg vet også at min oldefar fikk småsøsken etter at han nærmest var blitt voksen. Men med hele ni søsken er vel ikke det uvanlig heller. Vi mener og tro at Hanna er min tippoldemor. Det er det nok vanskelig å få svar på i dag, vil jeg tro. Det finnes også en bygdebok der hvor hele familien er avbildet. Men jeg har altså ikke etternavnet Johannessen, det har seg slik at min oldefar Julius (altså sønn av Jæger) byttet etternavn i sin tid. Ikke fått forklaring på hvorfor, men jeg er fornøyd med mitt navn jeg. Min oldefar Julius dro hjemmefra som 15-åring og fikk jobb på Midjo gård ved Steinkjer. Men under Getz ved By bruk senere, steg han i gradene og ble til slutt sliperimester på Byafossen ved Steinkjer. Tror det skrives By Brug, ved nærmere ettertanke. Det kan være at han som sliperimester ved By Bruk på Steinkjer, Byafossen i sin tid, ikke likte å hete Johannessen, som var et så vanlig navn. Det er så kjekt med historier om slekt og slikt. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å vite mer. Derfor en oppfordring til folk som lever i dag; vær flink og del historier videre med de som er yngst i familiene, og videre dere som er ung må gjerne spørre de eldste i familien, og skrive opplysninger ned. Under her noen få bilder fra vårt opphold på Sømna. Dessverre kunne jeg ha vært flinkere og tatt flere. 

 

Intet slående førstebilde akkurat, he-he. Vi sitter her på terrassen på bygdetunet på Sømna. Jeg tok egentlig ikke masse bilder på Sømna. Her spiste vi en tallerken rømmegrøt som lunsj. Det var “Sommardagan i Sømna” når vi var innom, og de solgte rømmegrøt der. Det eneste jeg så som skjedde på den dagen, var at brannmannskapene hadde noen aktiviteter for barn. Ellers var det en meget koselig butikk i tilknytning til bygdetunet med meget tradisjonelle bakevarer, gode brød, lefser og annen bakst + hjemmelaget godteri med andre suvenirer, ting og tang

 

 Men dette er utsikten fra terrassen på bygdetunet på Sømna. En litt grå dag dette.

 

Tippoldefar. Nesten en ikke kan lese hva som står på gravstenen. Noe slitt etter mange år. Men artig at den fortsatt finnes

 

Her er nok noen søstre av Jæger på nabograva. De som har stelt disse gravene heter Småeng er borte nå, så det blir lite stell framover

 

Men jeg måtte innom stedets butikk og kjøpe med to blomster å plante på min tippoldefars grav. Jeg satte også ned tre blomsterløker på yttersiden, og i mellom disse blomstene. Så jeg håper det kommer opp noen fine stauder som kan pynte grava enda litt til

 

Takk for alt! <3

 

Måtte skrive noen ord i gjesteboka på bygdetunet

 

Ja, ikke mye å se, men jeg tok de fleste bilder mens vi satt og spiste rømmegrøt. Ikke ett bilde av kirka, he-he (?) Hvor var jeg i “hodet mitt” 😉

 

 

Kjenner du din slekt, arv og historie fra langt tilbake?

 

 

 

Litt om Sømna kommune:

Sømna kommune er en av fem kommuner på Sør ? Helgeland og ligger helt sør på Helgelands-kysten. Kommunen har ca 2008 innbyggere (12. des 2017) fordelt over 193 km2, hvor landarealet utgjør 189 km2.

Tettsteder

Kommunesenteret Vik, ligger midt i kommunen og her finner du blant annet bibliotek, Sømna bygdetun, butikk, idrettshall, hotell, omsorgssenter, pensjonistskole og Helgeland rehabilitering. Kommer du fra sør, er Vennesund ditt første møte med kommunen. Stedet har lange tradisjoner som handelssted, og her finner du campingplass, kiosk, båtutleie, kulturminner og restaurert brygge. Berg er tettstedet som ligger nord i kommunen på grensen mot Brønnøy kommune. Her finner du blant annet barneskole, allbrukshall, bank, butikker, bensinstasjon, bilverksted, småbåthavn og restaurant.

Næring

Sømna kommune er en av Nordlands største jordbrukskommuner og har et aktivt landbruk. I tillegg er offentlig tjenesteyting en stor sysselsetter i kommunen. Nord-Norges største meieri ligger på Sømna.

Friluftsliv

I Sømna finner du fine muligheter for friluftsliv. Her kan du gå på fjellturer etter merkede løyper, fiske i fjellvann eller bruke en av landets vakreste skjærgårder til bading og fisking. Båt kan du leie hos Vennesund Camping eller Bjørnvika natursenter.

I Vennesund finner du Sømnas “Fotefar mot nord”: Olavskilden, og ikke langt unna ligger Kvennvika som kan by på en fantastisk strandopplevelse.

I Berg sentrum kan du spasere langs promenaden ved sjøen. Her er det også tilrettelagt en fiskeplass for bevegelseshemmede. Vest for Berg finner du Sømnes, et flott sted for friluftsaktiviteter i skog eller ved sjøen.

Ved Øyvannet og Holandsvannet er det mulighet for bading og fiske ved fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Her kan du lese mer om friluftsliv i Sømna.

Kommune i utvikling

Sømna er en kommune i utvikling, både når det gjelder tilrettelegging av kultur og natur for allmenheten, og etablering av ny næringsvirksomhet. 

 

#reise #trip #ferie #holiday #vacation #sømna #norge #norway #aner #slektsforskning #vikkirke #helgeland

Jeg har jo holdt på med noen reisebrev fra sommerens lille ferietur her på bloggen i det siste. Det går jaggu meg ikke fort for tiden, he-he. Men travelt har jeg det heller ikke. I dag vil jeg skrive et lite reisebrev fra øya Ylvingen eller også kalt “Himmelblåøya”. Det var her den populære serien fra NRK “Himmelblå” ble produsert. Derfor dagens overskrift her på bloggen. En TV-serie jeg aldri fulgte med på forøvrig. Det var på ferjetur utover til øya Vega på Helgelandskysten at vi valgte å ta en avhopper i Ylvingen. Vi sa i fra allerede til billettkontrolløren på ferja at vi ønsket å kjøre av på denne øya. Da sa han at vi skulle kjøre til sides og slippe alle de andre bilene ombord først, så skulle vi rygge ombord på ferja helt til slutt. Det var vi og en bil til som valgte denne avhoppingen. Dessuten måtte vi gi beskjed via telefon når vi ønsket å “hoppe på” ferja igjen fra Ylvingen. Det gikk meget greit. Ylvingen er liksom de bryggene, cafèen og det tettstedet med noen hus tett i tett. Vi kjørte også langs den ene veien som finnes der, forbi skoler, kirka og samfunnshus der. Det ble den lange, smale og strake veien, men med asfalt fra 70-tallet minst med gresstuster midt på. Så øya er ikke så verst stor, men intet å se eller oppleve etter den lange kjøreturen. Annet enn at vi støtte på heimen til en kunstner, Tore Engen (som du kan lese litt om under bilde av plakaten vi så, som du finner her på bloggen). Vi kjørte derfor tilbake til cafèen og tok en lunsj der. Er smørbrød med salat av reker og kreps + en god øl til. Etter dette ble det til at vi ringte ferja, og dro ned til kaia for å vente på denne. Vi hadde liksom sett det som var å se. Det var bare vi og den lokale postbilen som ventet der på kaia. Men jeg fikk da tatt med fotoapparatet litt ut for litt macrofoto på vegetasjon der, mens vi venta. 

Nei, nå skal jeg gå opp på loftsrommet å male litt. Videre blir det vel å titte litt på TV antageligvis, og bare slappe av i kveld. I morgen skal jeg og min mann reise med guidet buss, hvor historier om en krigshendelse fra 40-årene; Operasjon Oleander, blir fortalt på vei ut til teaterforestilling om hendelsen, som blir vist ute i Leksvika. Første del som vi skal se i morgen er kalt “Flukten”. Urpremieren er i kveld. Det blir en helaften i morgen, hvor vi er hjemme nokså seint. All honnør til dyktige Marte Hallem som har skrevet manus og setter fokus på denne hendelsen. Min farfar som var bestyrer på en butikk i området (Trongsundet), ble arrestert i ringvirkninger etter Operasjon Oleander av tyskerne. Etter arrestasjonen måtte farfar tilbringe to år i fengsel inntil krigens slutt. Uskyldig dømt. Han satt først på Falstad her i Levanger, og siden på Grini på østlandet. Heldigvis fikk vi han hjem, men de hendelser han opplevde i fengsel satt i han for resten av livet. Han døde på slutten av 80-tallet. Skal forsøke å ta bilder fra morgendagens opplevelse også. Litt avsporing i reisebrevet dette, he-he 😉  

 

 

Her ser vi ut mot en av bryggene i tettbebyggelsen

 

Fra ferjeturen utover

 

Skilting i “knutepunktet”. Vi så hvor Engen gård var. Vi besøkte ikke Tyskhåjen, men så hvor avkjørselen var. Vi var nesten ut til Sørodden. 

 

Ylvingen kirke

 

Snakk om langstrakte strekninger, med intet nytt under blå himmel. Asfaltert først på 70-tallet sikkert

 

 

Vi kjørte forbi Engen gård. Her skal visstnok være et galleri. Det så øde ut, nærmest frareist. Men dette skiltet stod ved avkjørselen. Vi valgte å ikke stikke innom

 

Ned mot det gamle Samvirkelaget og kafèen. Ja, det er vår bil på bildet 

 

Litt informasjon om øya

 

“Himmelblåserien” er sterkt i fokus enda på øya

 

 

“Himmelblåinnslag” ble vi møtt med inn til kafèen på øya. På innsiden var det fullt opp med bilder av skuespillerne

 

Det var flott å sitte ute på terassen / bryggen utenfor kafèen

 

En Mack på kaia, tsjekkisk til og med. Heldig jeg som fikk denne, mens min mann ville kjøre bil….ja, det var hans valg, he-he 🙂

 

Geitramsfotografering mens en venter på ferja

 

Litt macrofoto

 

Men jeg fikk aldri med den flotte sommerfuglen som vimset rundt her. Den likte tydeligvis ikke å bli fotografert, for så fort som jeg kom nærme nok, forsvant den som dugg for solen

 

Med dette nærbildet av geitrams oppsummerer vi turen til Ylvingen, med denne setningen. Ja, om du har tid og lyst, avlegg gjerne Ylvingen et besøk!

 

Fulgte du med på TV-serien Himmelblå?

 

#reise #tur #trip #ferie #holiday #vacation #ferietur #holidaytrip #foto #photo #nikon #bilde #picture #himmelblå #nrk #tvserie #ylvingen #visitnorway #norge #norway 

 

 

Litt rar overskrift i dag kanskje, men jeg synes det er fortellende om Brønnøysund som sted. Torghatten er jo på nummer-1-lista når det gjelder ting du må oppleve i Brønnøysund. Som en god nummer 2. vil jeg hevde at Hildur`s urterarium er. Det er disse to steder som er i fokus her. Vel verdt et besøk begge steder. Jeg er jo litt seint ut med dette reisebrevet og bilder, men pytt sann. Det vil enda komme flere glimt her framover. 

Her er noen bilder fra reisen, og jeg skriver litt under hva det er vi ser:

 

 

Denne passet jo bra til mannen min, han trenger å bli ørlitte grann kurert

 

Hullet! Torghatten og hullet med turister i silhuetter

 

Her er en informasjonstavle som står ved oppstart av stien opp til Torghatten. Det står her litt om hvordan hullet har oppstått. I følge info.-tavla står det at det er to såkalte havhuler på hver sin side av fjellet, som omsider har møttes. Havhuler blir formet av havet, med strømninger, bølger og vann. For 10 000 år siden stod havet 105 m. over dagens nivå. Hullet er 160 m. langt, 125 m. høyt og 120 m. bredt. Den eventyrlige historien i sagnet om Trollfjellene, sier at det var Hestmannen som skjøt en pil etter Lekamøya. Men pilen gikk gjennom Sømnakongens hatt som falt ned ved Brønnøysund, og i det sola rant ble alt til stein. Det er fritt hva du velger å tro på, he-he 🙂  

 

På veien ut til Torghatten. En utrolig finværsdag med vakre omgivelser

 

Disse ordene på en bergvegg vises på tur oppover stien

 

 

Her har sjøla tatt seg opp til Torghatten

 

Her er min mann på tur ned trappene. Vi valgte å gå igjennom hullet. Å stoppe opp når en når hullet var aldri et tema hos oss, enda det var nokså bratt opp på slutten, og det kan virke tungt å gå nedover igjen, fordi du vet du bør gå oppover igjen. Det gikk en sti nedover på andre siden også, så en kunne ta en runde rundt på flere kilometer. i og med at vi var der i 22-tiden på kvelden, valgte vi samme vei ned

 

Wow, virkelig fin utsikt om du går igjennom hullet og kommer ut på andre siden

 

Utsikten fra overnatting i rorbu. Dette bildet ble tatt senere på kvelden, etter turen. Det var en fin og lun kveld dette

 

Dagen etter, på tur lengre nordover stoppet vi her. Her altså har vi Hildur`s urterarium.

Det står å lese på hjemmesiden deres at her selges dagens lunsjrett med lokale råvarer og smaker. Maten kan nytes inne i selve kaféen eller ute i hagen, blant duftende urter og fuglesang. I kafèen vil du også finne et galleri og en liten butikk med smått og godt fra fjern og nær. Hildurs egne produkter som krydder, majones, oljer og marmelader m.m. Hver lørdag og søndag fyres det opp i steinovnen og vi serverer vår populære urtepizza, en smaksopplevelse du ikke vil gå glipp av! Konferanselokale – Vennefest – Firmafest – Dåp/Konfirmasjon – Bursdager – Bryllup – Catering

                      

Masse planter inne i den store hagen, stauder, historiske trær, urter og grønnsaker

 

En eldre dør til en jordkjeller på området

 

Mange fine steder å sitte

 

He-he, har du en gretten mann hjemme, så finnes det medisin

 

Papirdukken Siri. Det hang også mye fin kunst på veggene i cafèen

 

Min handel her. Det fiskekrydderet er virkelig godt altså. Så prøver jeg ut chillimarmeladen deres

 

Det ligner da en hatt, gjør det ikke?

 

#reise #trip #brønnøysund #torghatten #hildursurterarium #foto #photo #visitnorway #holiday #vacation #ferie #tur #ferietur #norge #norway #loveit

 

 

 

 

 

Da jeg var på Vega tidligere i sommer rigget jeg meg til med fotostativ og skikkelig utstyr på et sted ut mot øya Søla, for å få fanget måneformørkelsen. Det var skrevet masse i media om den. Jeg hadde lest meg opp på hvordan stille kameraet og greier. Men ingen måne var å se. Derimot var det en kule på himmelen som ville “gå til sengs”. Da ble det til at jeg istedet fulgte sola helt ned i havet. Et vakkert skue det også. Her ser dere hvordan den stadig står lavere og lavere på himmelen, blir mindre og mindre for så å forsvinne ned i havhorisonten. Det krever litt tålmodighet, men verdt det. Vakkert!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fjellet Søla lå litt langt unna der sola gikk ned, så det ble dessverre ikke med i bildet

 

 

 

Som en UFO

 

 

 

 

Som et strek

 

Der forsvinner den. Hvorfor det siste bildet her fikk litt lysere preg beror nok på at jeg stilte kameraet i en annen retning ei kort stund, og muligens stilte jeg litt på kameraet også

 

Jeg synes solnedganger er virkelige vakre, synes ikke du?

 

#foto #photo #bilde #picture #fotograf #amatørfotograf #nikon #solnedgan #sunset #loveit

 

 

 

 

 

 

I det siste har jeg vært litt slapp med bloggingen, det blir liksom litt nå og da. Mer da enn nå, he-he 🙂 Ja, jeg hadde jo et par innslag i går da, men før dette husker jeg ikke sist det ble, uten å se i “loggen” her. I forhold til sommerens lille Helgelandstur, så har jeg ikke delt spesielt mye fra den enda. Her i dagens blogg står (“Las”) Vega (“s”) for tur. Får alltid assosiasjoner til den amerikanske storbyen jeg, når det blir snakk om Vega. Ikke spør meg hvorfor, fordi disse steder er som natt og dag, he-he. Et reisebrev fra årets ferietur på Helgelandskysten presenteres her. Jeg hopper litt fram og tilbake her, når jeg viser de fine områdene vi besøkte. Det var min mann og jeg som kjørte kystriksveien oppover og hadde noen helt supre dager under blå himmel og sol, med stor S i sommer. I min bildeserie her, så kommer jeg alltid tilbake til det vakre fjellet Søla, som kan skimtes ute i fjorden litt sørvest på øya. Det blir liksom fotomotiv nummer 1. Vi var der ute ved to anledninger. En formiddagstur og en kveldstur. Det var like vakkert begge gangene. Vi satt på stranden og nøt den flotte solnedgangen en kveld og stemningen var helt magisk. Skulle egentlig ta bilder av måneformørkelsen som var annonsert den kvelden, men månen så jeg ikke. Men solen derimot, fulgte jeg fra lavt på himmelen til helt ned i havet. Det vil komme i neste innslag her 🙂

Jeg skriver ellers litt informasjon under de bildene her som jeg selv har fotografert

 

Vi ser Søla like utenfor øya Vega, et utrolig vakkert skue

 

Fiskevær på Vega

 

En vakker dag

 

Flotte sund, holmer og stille hav

 

Fager kveldssol smiler…………

 

Vi var bare en kort tur ute ved Vega havhotell. Det ligger fint til nesten ut mot havet. Som forøvrig drives av kokken Jon Aga. Det var egentlig her vi skulle ha overnattet, men det var bortbestilt når vi booket turen, var nok litt seint ute. I stedet lå vi på Vega kro og motell Greit nok, og kroa hadde god mat til en billig penge. Mens her ved Vega havhotell så annonsererer de 5-retters til 795,- pr. pers. med mathistorie til. Sikkert nydelig mat, med en klatt her og litt pynt der, men etter som vi ikke bodde her, ble det ikke til at vi bestilte noe

 

Her er det en som nyter de siste rester sol

 

Solnedgang på Vega

 

Vi besøkte det stedet du ser ovenfor her. Greit å ha vært her. Vega er jo kjent for sin ærfuglbestand, og for å produsere dun til puter og dyner. Hvis en reiser ut til stedet Lånan kan en visstnok oppleve mer av historien rundt ærfugleventyret, noe vi ikke gjorde. Nokså dyr tur ut dit med guiding og båt. Ellers kom vi i kontakt med ei hyggelig dame som eier ei av disse rorbuene her ute, så vi fikk mye info. og omvisning av henne

 

Inne på musèet. Det kommer turister ut hit fra hurtigruta som ønsker å høre historien om ærfugleventyret. Da serveres det noe å bite i og det blir dekket på i en stor stue inn fra musèet

 

Fra kaien her ser det slik ut

 

Musèet. Det er også en handelssted her, og turister kan få kjøpt fine strikkekofter, votter og lugger, som vi sier her i Trøndelag

 

Utsikt i andre retningen fra kaia her

 

Lav kveldssol. De steinene i front av selve havet er varder bygd av turister. Like ved her er det flott å parkere bobiler eller sette opp et telt

 

Norge er vakkert og Vega er vel verdt en tur!

 

#reise #trip #ferie #holiday #vacation #foto #photo #bilde #picture #visitnorway #vega #norge #norway 

 

 

 

 

 

Jo, i dag kom det overraskelse i posten fra fargerike Frodith. Grunnen til det er at jeg for litt siden vant en fotokonkurranse som hun utlyste. Vi skulle stille med et skyggebilde til Peter – Pan – utstillingen hennes. Jeg stilte med et skyggebilde tatt i 2010. Fra det kongelige slott i Sverige, nærmere bestemt tatt i Stockholm. Da var vi på ferietur dit blant mange andre steder vi besøkte i Sverige under samme tur. Bildet er tatt i tidlig kveldssol når soldatene ved slottet hadde vaktavløsning. De kom der så fint på rekke og rad med geværer med bajonetter i korrrekt rytme og marsjfart. Virkelig hyggelig å vinne. fotoutfordringa. Det var omtrent 26 andre utstillere, så det var jo en bragd, Alle de andre bilder var jo også flotte på hvert sitt vis, så jeg ble lamslått og rørt når jeg vant. 1000 takk til de som stemte på meg!

 

 

Med dette skyggebildet vant jeg. Denne gang lette jeg i mitt fotoarkiv, og fant dette tatt utenfor slottet i Stockholm i 2010. Det var vaktavløsning på slottet og så kom det en tropp med geværer over skulderen. Det var lav ettermiddagssol, og skyggene ble så fine at jeg tok bort det originale bildet der alle soldatene synes. Her er bare skyggen igjen

 

 

Denne invitasjonen fikk jeg, så hyggelig, 1000 takk Frodith!

 

Pakke i posten

 

Både kort og pakkepapir matcher og står i stil med Frodith

 

Peter Pan – film, midt i blinken

 

 

Nå blir det filmtitting

 

Tusen takk til herlige Frodith som setter i gang disse supre utfordringene!

 

#frodith #pakke #fotoutfordring #photochallenge #peterpan #skyggebilder

 

 

Akkurat nå for tiden er fargene friske og motivene muntre. Kanskje fordi mitt humør er stabilt og godt. Min far er endelig hjemme igjen etter et lengre sykehus- og DMS-opphold. Han er langt fra helt frisk, men vi har tro på at det vil bli bedre. Ellers må jeg si det går i maling og atter maling. Denne uka har jeg nærmest sittet pal etter jobb og malt. Det er så artig og givende. Egentlig vet jeg ikke om det er bare helsefremmede å være så inne i malebobla. Jeg glemmer nemlig å drikke nok og jeg har stått over mat de siste kvelder. Det siste er nok helt ok, da jeg nok er stor nok fra før. Men det er ikke sunt å gå på do og tisse nærmest brunt, på grunn av væskemangel, he-he 😉 Slik er det når en glemmer tid og sted.

Akkurat nå i livet har jeg det meget bra. Jeg har kommet til et sted i livet der jeg har senket kravene til meg selv, og lagt store ambisjoner i jobb og ellers død. Nå satser jeg på å ha det godt der jeg er og gjøre det så bra en kan ut fra de forutsetninger som ligger der. Det er så befriende å ikke streve etter det perfekte liv. Skal jeg bruke tid på noe nå, må det gi noe tilbake, synes jeg. Det er akkurat det malingen gir. Ikke det at jeg ikke har drømmer for framtida og jeg håper på at noen av de innfris. I tillegg vil jeg ikke bruke tid på overfladiske “venner”, som egentlig er “golddiggere”. Som ikke vil bruke tid på vennskap uten at det gir noe igjen i form av goder eller annet. Videre så vil jeg heller ikke bruke tid på venner som er i en stor “kakleflokk eller “hønsetropp” om en vil, der en fjær blir til fem høns, og sladderen går lystig. Der sannheter kan bli vridd til det utroligste. Et slikt fellesskap vil jeg ikke være del av. Jeg vil bruke tiden min på ekte venner. Få, men meget gode! Jeg er så takknemlig for min fine familie, gutta boys, og det livet jeg har. Huff, nå ble det mye småprat her. Egentlig det jeg skulle ta for meg her, var at jeg elsker å male, og har det toppers ellers 🙂

 

Så her er mine gladbilder:

 

Her er mitt tredje maleri i denne rekken av muntre sådanne. Tittel: Glad klestørke (50×50)

 

Mitt første maleri i denne rekken. Tittel: Nabolaget (30×30)

 

Med det første maleriet i denne rekken var jeg ikke like flink til å planlegge. Her på det fremste huset skal nok mange gule lag med maling på for å dekke over den dårlige planleggingen

 

Litt lengre ut i prosessen

 

Straks ferdig, det ferdige resultat var i bilde nr. 2 her

 

Dette er mitt andre i rekken. Tittel: Hverdag (30×30) Det må sies at maleriet ikke er så skakt i virkeligheten, her er det bare fotografen som var noe uheldig, he-he 🙂

 

Disse to små på 30×30 kan gjerne henge sammen på den rette veggen. Hverdag og Nabolaget

 

Mitt tredje maleri ble bedre planlagt fra bunnen av

 

Motivene trer fram

 

Mønstre blir lagt, noe som dukker opp i hodet etter hvert. Jeg tegner alltid uten å se etter fotoer eller andre bilder. Med mindre det er et portrett jeg skal tegne f.eks. Det ferdige resultat kan du se i bilde nr. 1 her

 

Her er mitt fjerde maleri i denne serien påbegynt, først med blyantstreker selvsagt. Det som tar mest tid er at farger legges i flere omganger over en annen. På et slikt maleri som dette, brukes gjerne 6 – 8 timer

Jeg bruker gjerne en farge i gangen, og plasserer de der de passer best etter mitt hode

 

Muntre farger legges, og en kan se at de blir lagt i flere omganger, se “gresset” + det blå huset og sammenlign med det ovenfor

 

Det blir

 

Ferdig! Her er det siste og fjerde i rekken så langt. Tittel: Ukedagen (50×50)

 

Hadde vært morsomt å vite hvilket maleri akkurat du synes er finest?

Ha ellers ei trivelig helg!

 

#maleri #painting #kunst #art #arte #akrylfarger #acryliccolor #kunstmaling #munterhet #stemning #farger #color #loveit

 

      

Ja, nå om dagene males det med akrylfarger. Det er fint å øve seg og se hvordan slik malingen oppfører seg på lerretet og med penselen. Dessuten må en øve for å bli bedre. Jeg kaller de maleriene du får se i dag for halvabstrakt. Noe kan en fornemme hva er, mens andre fargeelementer kan en ikke vite noe om, annet enn å sanse de. Jeg ville ha med noen farger som er moderne i interiør nå om dagene, så jeg valgte litt ut fra det, også de bladelementene i maleriet er i vinden om dagen. Men mest satte jeg strekene etter humør og lyst. Slik ble de. Jeg velger å vise begge side om side her og hver for seg. De måler 50 x 50. Jeg ønsker mest å male med hjertet, men ja jeg maler også på bestilling og for salg. Jeg selger bilder. Det er bare for kunden å si litt om hva han / hun ønsker, både av motiv og farger, og jeg vil prøve å tilfredsstille ønskene. om en går for abstrakt eller mer figurativt. Send gjerne et foto av farger på en vegg eller puter, ting og tang. Det er ofte at noen ønsker et blikkfang på veggen, som både tar opp farger fra puter / pynt og veggfarger. Slike bestillinger kan jeg ta. Jeg kan også godt prøve å male etter et fotografi av personer og dyr f.eks. Pris kan diskuteres, men over 1200 kr. og oppover vil det koste, alt etter størrelse og arbeidsmengde, og det vil være postoppkrav i tillegg.  

 

 

 

Her er to bilder jeg nylig ferdigstilte

 

Her ser du de side om side

 

 

Søstre

 

Mor og datter (jeg finpusset noe på det grønne bladet fra det første bildet her) 

 

I alle fall en fin hobby 🙂 Har du en hobby?

 

#kunst #art #arte #maleri #painting #salg #galleri #loveit #hobby #akvarell #watercolor #akryl #acrylic