Det blir garantert mange flotte fotoer av skygger i ulike settinger. Bli med og stem på den du liker best! Neste gang blir du med selv! Det kommer flere fotoutfordringer og emner, hold deg klar når Frodith inviterer til galleri! Det er dagens oppfordring. Tar du den og går inn i galleriet?
I sommer reiste vi oppover Helgelandskysten en liten tur. Vi har kjørt kystriksveien en gang før opp til Bodø, men da så vi absolutt ikke noe. Det striregnet hele veien og tåken hang langt nede, nesten ved foten av fjellene og opp. Men i sommer var vi riktig så heldige med været, så det ble en helt annerledes tur opp den samme strekningen. Ikke helt den samme strekningen da, fordi vi nøyde oss med tur opp til Sandnessjøen denne gang. Vi var til gjengjeld innom flere øyer; Vega, Ylvingen, Herøy og Dønna.
I fra oppholdet i Brønnøysund har jeg valgt å vise det her på bloggen i to deler, først fra den vakre kvelden og natten vi hadde i ei rorbu ytterst i Brønnøysund. På Norsk Havbrukssenter på Toft. Det står å lese at en her kan lære om moderne fiskeoppdrett. De har et miniakvarium, innendørs utstilling om havbruk, her kan læres om foring og røkting av fisk. De tilbyr skoleklasser, barnehager, bedrifter og andre grupper egne opplegg. Her er restaurant med lokale råvarer og en får kjøpt masse suvenirer fra havbruk. Et vakkert sted i utgangspunktet. Med den stemningen i det sola gikk ned da vi var der, ble det et magisk opphold. Det anbefales å være her. Meget moderne og fine rorbuer, alle fasiliteter og med meget fin beliggenhet. Veien en svinger av til Toft, ligger på veien utover mot Torghatten. I Brønnøysund var vi en kveldstur opp i Torghatten, og også en tur innom Hildurs Urterarium. Men først bilder fra rorbuferien.
I det siste har jeg malt litt innimellom at jeg har besøkt min pappa på Sykehuset i Namsos. Det har blitt noen turer tur retur Namsos, en avstand på 135 km. en vei. En må jo stille opp og prøve å muntre opp, når faren har så mye smerter pga. helvestesild at det går utover allmenntilstanden og livsgleden. Kom nok litt seint i gang med behandling, som er smertestillede. Han har hatt denne sykdommen nå i omtrent 2 måneder. Det har gjort til at min ferie har blitt i nærområdene og at jeg har kunnet kjørt hjem på dagen om det hadde trengtes. Det er jo verst for pappa. Men en har tro på at han skal stå det over, og det er det viktigste. Får sterke smertestillende, så det må til enda både opptrapping og etter det nedtrapping, før han blir frisk. Han blir overflyttet fra Sykehuset Namsos til DMS (et “minisykehus” i nærhet til hjemmet, før hjemreise etterhvert) i Steinkjer i morgen og da kommer han mye nærmere mitt bosted, bare 1/2 times bilkjøring dit. Jeg håper det går over helt snart!
Den siste uka har jeg produsert tre bilder. Det siste bildet jeg laget har jeg hengt opp i stua. Jeg syntes det passet så godt i den ene kroken. Det er det første bildet jeg henger opp her hjemme, foruten noen fotokunstbilder jeg har kreert fra før og som henger her. Det er jo litt morsomt å ha sin egen kunst på veggen. Dessuten vet jeg ikke noe bedre å bruke tiden min på, enn å male. Det lader mine batterier. Innimellom. over helga er det hverdag og jobb igjen, det er greit det også. Spesielt når jeg vet jeg har en ferieuke sist på september og først på oktober å se fram til. Gjett hva jeg skal da? Jo jeg skal på malekurs til Tarquinia i Italia, og det gleder jeg meg grenseløst til.
Under her ser dere hvordan mitt rosekunstverk det tar seg ut i stua
Her passet det med et maleri med rosa roser og gråblå bakgrunn
Her er kunstverket, “Rosedrøm” ferdigstilt i forgårs
Rosedrøm i hjørnet 😉
Fra den hverdagssofaen jeg normalt sitter i kan bildet beundres, he-he 🙂
Til høyre for bildet henger to fotoer jeg har tatt. Det er panorering av trær som fikk en fin effekt, et vinter- og ett sommerbilde (det er litt skinn i glasset her)
Kanskje enda bedre å se hvordan de to fotobildene ser ut her. Men ble svært så fornøyd med denne stuekroken, med det nye maleriet <3
Den siste uka har jeg malt tre bilder. Jeg har lagt de ute på instagram, men må også vise de fram her. Alle bildene er malt med akrylmaling. Jeg synes det er praktisk å male med akrylfarger, da en ikke trenger ramme rundt et slikt bilde som er malt på lerret eller også kalt canvas. Fra før av så har jeg bare malt roser på noen små leirkrukker, men nå fikk jeg lyst til å male et stort maleri med roser. Jeg tenkte litt igjennom hvordan jeg ville ha bildet, og tenkte at jeg vil videreføre den stilen med å male utover den egentlige rammen. Fra før av har jeg malt noen akvarellbilder, hvor jeg har malt motivet i en kant litt inn på passepartoutiet. Kanskje blir det min stil. Vet ikke. Nå for tiden er jeg altmalende og litt utprøvende av meg. Det er noe mørkt oppe i det loftsrommet jeg sitter på, fordi jeg ofte maler utover kveldene, men har mye lampelys da. Her ser dere i alle fall hvordan maleriet “Rosedrøm” trer fram, kommentarer forøvrig til bildene blir overflødige, så velger å la være.
Ferie, det ordet klinger så godt i mine ører. Det er sommer, sol, utendørsliv, blomster som dufter, bier som jobber, barn som plasker i sjø, barføtter på gress og i sand, i seng til kl.10 på morgenen, grilling, vin på terrassen, gå- og sykkelturer, familie- og vennebesøk, tegning- og maling, bøker, musikk, ferske bær-, frukt- og grønnsaker, sol-oppganger og nedganger, isbiter i glass, softis, avslapning og kos til sent på kveldene. Kunne ha holdt på mye lengre her med den sommerlige lista. Når jeg hører ordet ferie kommer ordet deilig opp i mitt hode med en gang. Det er det det er; DEILIG med store bokstaver 🙂 Jeg begynte ferie fra i går og skal nyte hvert sekund av de tre ukene jeg har i denne omgang. Det blir nok en tur på øyhopping på Helgelandskysten, ellers blir vi nok hjemme og tar dagene som de kommer. Nedenfor her i dag, noen bilder fra hjem og hage her i sommer.
Dette er et innlegg som jeg skulle sende avgårde i mai (20.05.18) og jeg skrev da:
I det siste har det blitt masse blomster når jeg maler med akvarellfarger. I går ferdigstilte jeg det siste i en serie på to akvareller med stemorsblomster som motiv. De ble så koselig sammen. På det ene bildet ble stemorsblomstene puttet ned i en gammel leirkrukke. På det andre bildet ble et lite melkespann brukt som vase. To slike små bilder som hører sammen kan gjerne brukes som gaver til bursdager og bryllup f.eks…….
Men ble det delt? Nei, ikke før nå. Slik er det mange ganger, en ordner nesten ferdig et innlegg, så blir det ikke delt. Jeg vet egentlig ikke grunnen, latskap kanskje. Jo, jeg er litt lat. Spesielt på sommeren, og også om våren når maidagene ble så fine som i år. Da må en nyte livet ute. Men her er de i alle fall, disse to malerier med akvarellfarger som ble ferdige i mai.
Her står de foreløpig til utstilling på en hylle. Mest til ære for fotografen, men synes disse to hører sammen
Det første jeg malte. Stemorsblomster er vakre, og kommer i alle størrelser og farger
Med ramme på. Noe ble skjult av ramma, en bør vel ta mål
Så begynte jeg på et nytt et, her bare blyantstreker enda. Det er slik jeg begynner enkelte ganger
Før det plasseres i ramme
Med ramme på
Sommeren er ekstra fin fordi da blomstrer det ute, synes ikke du?
Endelig har jeg fått ånden over meg og fullført mitt akrylmaleri som jeg startet på i mars. I mars var jeg på et malekurs i regi av Tuben, Levanger maleklubb, hvor vi hadde akrylmaling på agendaen. Jeg synes det er artig å lære forskjellige teknikker. Vår læremester på kurset var dyktige Greta Tvete Vollan. Vi lærte masse. Vi brukte også pasta i akrylmalingen. Det blir litt stilig når lerretet blir mer skulpturert og ikke bare får den slette overflaten. Jeg hadde aldri malt med akrylmaling før. Bare malt noen akvarell- og oljemalerier fra før. Heller hadde jeg ikke brukt pasta i maleteknikken. På det kurset satte jeg i gang med flere malerier. Nå kan jeg si meg nokså ferdig med dette maleriet, og slik ble det:
Ha ei god helg!
Ferdig, tror jeg
Slik begynte jeg
I gang
Effekten som ble i sjøen med pastaen var fin synes jeg
Detaljer (det berget ligner da en hval, he-he 😉
Flere detaljer
Se sjøen, stilig synes jeg det ble
Ferdig, nei mer justering av naust, slik at det ikke ser ut som om de tipper mot venstre + at det må mørk skarphet på himmelen til. Himmelen speiles i sjøen. Når sjøen er så dramatisk mørk, må himmelen også være tilnærmet, ellers ser det rart ut. Flere detaljer flikkes.
I mars var jeg på et malekurs i regi av Tuben, Levanger maleklubb, hvor vi hadde akrylmaling på agendaen. Jeg synes det er artig å lære forskjellige teknikker. På det kurset satte jeg i gang med flere malerier. Jeg hadde aldri malt med akrylmaling før. Bare malt noen akvarell- og oljemalerier fra før. Heller hadde jeg ikke brukt pasta i maleteknikken. Vi ble vist forskjellige teknikker av vår dyktige kurslærer Greta Tvete Vollan. Hun oppfordret oss til kreativ lek, og bare sette streker på lerretet, deretter finne motiver ut av det som bare kommer. Mange flotte resultater ble det ut av det. Jeg syntes dette med pasta var lurt og tenkte at det måtte jo gå an å få dybde og streker i bildet med dette. Å sette streker og deretter finne motiv, lå litt unna det jeg fikk opp i mitt hodet. Så jeg startet med å legge pasta slik jeg ville ha motivet i stedet. Det er jo aldri noe som er riktig og noe som er galt i maleverdenen. En må lytte til indre stemme.
Etter kurset har det blitt flere akvareller, men ikke så mye akrylmaling. Men for noen kvelder siden tenkte jeg; nå må du fullføre dine malerier som bare står der. Dessuten må en jo bruke innkjøpt maling. Jeg har alltid likt å male kropper. Men synes egentlig akrylmaling tørker for fort. Ville gjerne heller “smidd sømmene sammen” bedre med oljemaling, som trenger lengre tørketid. Så synes jeg akrylmaling gjør fargene for skarpe i forhold til virkeligheten, kanskje. Men morsomt å ha vært innom teknikken. Det maleriet jeg viser her i dag, har jeg kalt: “Mitt eget hemmelige badested”. Altså mitt tredje maleri jeg har fullført med akrylmaling noen sinne. Det kan saktens enda flikkes på, og finjusteres. Men foreløpig ser det slik ut. Videre vises prosessen fram mot “sluttresultat”. Glad jeg nå fikk ånden over meg og “fullført”.
De siste 14 dager har jeg malt nokså mye. Noen ganger kan det gå meget lenge mellom at jeg tar i penselen. Det er liksom noe som bare må komme til en, altså lysten og gleden over å skape noe med farger på et papir. Slik er det med bloggingen også, det går litt i rykk og napp. Men det er utrolig artig å male, så bloggingen går nok noen ganger på bekostning av å male. Etter som jeg nylig la ut et bilde på instagram i kveld, en akvarell som jeg malte i går, så tenkte jeg her å vise prossessen fram mot ferdig maleri. Dessuten så må en bestandig kutte maleriet litt for å få det tilpasset instagram. Jeg hater det! Tenkte derfor her å vise hele maleriet. Dette innlegget ble litt sent i kveld. Vi har hatt besøk i ettermiddag, så da er det nok meget uhøflig om jeg skulle ha satt meg ned for å blogge.
Det maleriet jeg viser her i dag, er fri fantasi. Jeg har altså ikke sett etter noe, bare malt. Lot akvarellfargene renne litt hit og dit, litt under kontroll i måten jeg holdt arket. Noe jeg bestandig har hatt i meg er å vite litt om hvor skyggesider er, og hvor det er naturlig å legge de ulike farger og hvite områder. Det kan sikkert læres også. Men jeg bare legger det. Mer forklaring har jeg ikke på det. Med den blåfargen i fjeset kan nok noen undre på om hun er syk også, he-he 😉 Jeg synes det er morsomt å eksperimentere med farger. Men jeg holder meg til noen få her, fire farger i tillegg til svart. Ellers så synes jeg alltid det er vanskelig å tegne hender og fingre, så der har jeg justert noen ganger. er nesten ikke fornøyd nå heller. Men det får være inntil videre.
Slik begynte jeg med pensel og svart farge (her ser du skyggen fra mobilen til og med, he-he!)
Så legger jeg på en film eller et gummibelegg for å beskytte strekene, og for å legge inn skygger / lyse områder
Så la jeg inn noen flekker med rødt hår over områder jeg på forhånd hadde vætet med vann. Videre brukte jeg en spruteflaske for å spre fargen ytterligere
Det blir litt klass, men det er det som er så herlig med akvarellfarger, at det lever sitt eget liv
Kliner jo på mye blått, men sprayer fargen lett utover hist og pist
Mer blått. Her har jeg fremdeles den filmen eller gummibelegget på, men se hvordan det blir i neste bildet. Da har jeg skrapet den bort med neglene.
Ferdig? Nei, det er noe feil med hånden, for lange fingre, justering trengs 😉
Hvis du ser på mitt forrige blogginnlegg, så skriver jeg der at det vil komme et macrofotoinnlegg snarlig, og her er det. På søndagen gikk turen til Abelvær som ligger i Nærøy ute ved kysten av Trøndelag. En liten tur sammen med min søster og mannen hennes + min mann. Selvsagt var fotoapparatet med, og da var det macrobilder som var tingen. Ikke helt optimalt fordi det blåste noe. Men fikk fanget den sjeldne orkidearten flueblomst, som vokser et sted på Abelvær. Den var liten og jeg fant bare en. Tenk å gå seg på den på det store området. Utrolig heldig var jeg. Ellers så må jeg si meg fornøyd med den “nye” macrolinsen min. Jeg skriver nye i hermetegn, da jeg kjøpte den brukt gjennom finn.no. sist på mai.
Her kommer en norsk “flue” + flere andre blomster på min ferd, dessuten får du litt info. om den enkelte (info. hentet fra Wikipedia). Alle bilder har jeg tatt selv:
Info.: Ser ut som et insekt, og hanninsektene lures. Så den er meget utspekulert. Det er fort gjort å gå forbi en flueblom, om den har aldri så fascinerende blomster. For i likhet med andre orkideer er blomstene små, og planten er heller ikke så stor. Selve planten raget bare ca. 15 cm. opp av krattet. Orkideene regnes som dronningene i planteverdenen. Det ofte så forunderlige utseendet på selve blomsten skyldes at de er spesialister. Hver enkelt art tiltrekker seg ofte et spesielt insekt for pollinering. Ikke minst gjelder det flueblom. Blomsten til denne orkideen ser ut som et insekt. Norges mest utspekulerte plante gir seg ut for å være en gravevepshunn, for å lure hannene, som så pollinerer blomsten.
Utbredelse: Det er om å gjøre å lære seg hvordan disse forunderlige plantene ser ut, og hvor de vokser. Når en blir bevisst orkideene, så ser du dem snart overalt, noen også høyt til fjells. Orkideer vokser fra kysten og høyt til fjells. Med dagsturer fra Oslo vil det kunne finnes rundt 35 arter, mens Bergen og Trondheim har et par-tre mindre, og Tromsø kommer opp i nær 25. Videre nordover synker antallet raskt. Flueblom finnes i sørøst fra Fredriksad og Kragerø til Ringerike og Kongsberg, videre noen steder nord i Trøndelag (Snåsa, Steinkjer, Nærøy) og spredt i Nordland (Gildeskål, Beiarn, Fauske, Bodø)Den er den eneste norske representanten for denne store orkideslekta som med sentrum rundt Middelhavet er utbredt fra Irland i vest til Iran og Russland i øst og fra Nord-Afrika i sør til Skandinavia i nord. Slekta består av rundt 40 arter, men artsavgrensning er som i mange orkideslekter svært problematisk. Felles for alle taksa er de oppsiktsvekkende blomstene som etterlikner bestemte insekter av utseende og ofte også i duftsignaler. Flueblom er norsk floras klareste eksempel på seksuell narrepollinering.
Annet: For å ta vare på disse plantene, er det nødvendig at folk som forvalter utmark kjenner dem. Bli gjerne orkidéjeger, men forlat plantene like uberørt som da du kom!
Potensmiddel og prydplante
Det var stor interesse for orkideer alt på 1500-tallet, av helt spesielle årsaker. Mange arter har to rotknoller; en død med mørk farge, mens fjorårets er lys og spirer til en ny plante om våren. Knollene ligger nær hverandre og ligner på testikler. Latinnavnet på orkidéfamilien (Orchidaceae) kommer fra det greske ordet for testikler. I datidens legevitenskap bestemte utseende av plantedeler hvilken medisinsk funksjon man tilla dem.
De lyse knollene skulle stimulere kjønnsdriften og øke fruktbarheten. Saften ble drukket i vin eller strøket på underlivet.
Tilsvarende bruk av døde knoller svekket driftene. Kanskje var det en placeboeffekt, orkideer brukes naturlig nok ikke lenger slik. Noen er foredlet til prydplanter for bruk innendørs og setter som regel ikke frø.
Mange orkideer er sjeldne, så sjeldne at 13 av dem er fredet:
Hvit skogfrue
Marisko
Purpurmarihand
Søstermarihand
Narrmarihand
Myrflangre
Huldreblom
Knottblom
Svartkurle
Flueblom
Sibirnattfiol
I tillegg kommer:
Rød skogfrue
Honningblom
Disse er såkalte prioriterte arter og også fredet. Selv om ikke alle orkideer er fredet, er det anbefalt å la de skjøre blomstene stå i fred. De lever lengre i naturen enn i en blomstervase.
Før markjordbæra kommer har vi en vakker blomst
Markjordbærblomst, Fragaria vesca.
Info.: Den er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører Rosefamilien. Den er 10-25 cm høy, har flikete, trefingrede blader, og dyprøde, små jordbær med søt smak. Blomstene er helt hvite, med fem runde eller svakt spissede kronblader. Pollenbærerne er mange og helt gule.
Utbredelse: Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet. Den vokser vilt i Eurasia og i Norge.
Annet: Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær (Fragaria ananassa). Markjordbær er heller ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries (stråbær). En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken.
Tyttebær i anmarsj, Vaccinium vitis-idaea.
Info.: Tyttebær er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.
Utbredelse: Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nord-Amerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter. Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 *C eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder (rhizomer).
Annet: Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark. I et område på Holleia vokser det hvit tyttebær. Bæra skal smake som vanlig tyttebær.
Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen
Skrubbær, Cornus suecica
Info.: Plante i kornellfamilien
Utbredelse: Skrubbær er utbredt i nordlige strøk, både ved Atlanterhavet og Stllehavet (amfipasifisk), men arten mangler i det meste av Sibir og Canada. Den vokser i lyngheier og skog med sur jord.
Annet: Planten er en flerårig plante med teppedannede vekstform.
Skogfiol, viola riviniana.
Info.:
Etymologi: Det latinske namnet Riviniana er planten oppkalt etter den tyske botanikaren Rivini som levde på 1700-talet.
Voksested: Skogfiol vokser på skyggefulle steder i skoger og lunder, men også på bakker.
Utbredelse: Vanlig til Troms.
Annet: Skogfiol, engfiol kan dana hybrider slik at det er vanskeleg å skille dei.
Skogstjerne, Trientális europaéa
Info.: En av 13 arter i Stjerneblomstslekten.Skogstjerneblom har brede eller etterhvert smalere, lansett- til hjerteformede blader, og tynn, hårete stengel. Andre varianter av stjerneblomster har mindre kraftige og smalere blader. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad.
Det sitter gjerne flere (2-4) blomster på hver stilk. Blomsten har også begerblader, og tre griffeler. Frøkapslene sprekker i seks deler før spredning.
Den vakre blomsten har hvit stjerneform, den kan også være rødlig, med 5-7 tagger. Den vokser blant annet i skogområder. Skogstjerner kan dekke store områder i skogen. Skogstjerner er en del av nøkleblomfamilien.
Utbredelse: Skogstjerneblom vokser i skog, raviner og i bjørkeskog i fjellet opp til 1.400 moh. Den danner mattestrukturer ved at røttene spres horisontalt og skyter opp nye skudd.
Annet: Ved identifisering arten: Flere av artene i stjerneblomstslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre.
Finnstjernnelom (Stellaria fennica) ? voksested bare i Finland og Varanger
Gresstjerneblom (Stellaria graminea) ? grønn stilk, få blader bare nederst på planten
Lundstjerneblom (Stellaria holostea) ? rød jordstilk, få men meget lange og smale blad
Myrstjerneblom (Stellaria palustris) ? rød jordstilk, mange mellomlange og smale blad
Rusterneblom (Stellaria graminea) ? ru stilk, mange smale blad på halve stilken
Saftstjerneblom (Stellaria crassifolia) ? korte, smale blad på hele stilken, kronblad dypt spaltet
Skogstjerneblom (Stellaria nemorum) ? brede, hjerteformede og spisse blad
Storarve (Cerastium arvense) ? mange lange og smale blad, kronblad ca. 1/5 spaltet
Strandsmelle (Silene uniflora) ? jordstengel forvedet, rundt beger med 20 nerver
Skogmarihånd, Dactylorhiza fuchsii
Info.: Skogmarihand er blant de fargerike orkidéene i Norge. Den har lyst rosa blomster med mørkerosa tegninger og trefliket underleppe der midtfliken er lenger en sideflikene (viktig skille fra flekkmarihand). Blomstene er ordnet i lange aks. Skogmarihand kan bli opp mot 60cm. høy, og den har mørkegrønne blader med massevis av svarte prikker på.Skogmarihand tilhører orkidéslekta Dactylorhiza, som er en av de mest rotete planteslektene i norsk flora. Systematikken i slekta er problematisk, og de fleste artene krysser seg med hverandre og lager vanskelige mellomformer. Skogmarihand har en dobbeltgjenger som heter flekkmarihånd, men denne har færre og lysere blomster og vokser stort sett på annerledes habitat.
Utbredelse: Dette er nok en av de orkidéene det er vanligst å se i Norge. Ikke bare fordi den er alminnelig og lett å få øye på, men også fordi den har det med å opptre i vegkanter. Det er et kjennetegn for denne orkidéen som få andre orkidéer tar etter. I tillegg finnes den i næringsrik skogområder, på myrer og kulturmark. Skogmarihand finnes helt nord til Øst-Finnmark. Den vokser både i lavlandet og fjellet, men den er sjelden i sørlige og vestlige kyststrøk.
Annet: De ville orkideenes viktigste oppgave er derimot å spre sine gener til nye planter og dermed bevare arten i norsk natur. Selv om de ikke lager blomster for å pynte hjemmene våre, forhindrer ikke det at vi er mange som gleder oss ved å oppleve disse plantene ute. Deres blomster, duft og nektar er utviklet for å trekke til seg insekter og å få disse til å ta med pollen for å bestøve andre blomster.
Tveskjeggveronika, veronica chamaedrys.
Info.: Navnet tveskjegg (-veronika) kommer av at plantene har to («tve») tydelige striper av hår på stenglene. Tveskjeggveronika blir også blant annet kalt Jesu blå øyne, katteøye, blåveis, blåøye, pikeøyne, himmelblå, enkemannssorg, djevleøye. Det sier noe om hvor populær denne fine juniblomsten er.
Utbredelse: Tveskjeggveronika vokser i hele landet, i lågurtskog, skogkanter, veikanter, slåtteeng og beiter i lavlandet og i dalfører opp mot fjellet. Høyeste habitater i Sør-Norge er om lag 1.100 moh.
