Hvis du ser på mitt forrige blogginnlegg, så skriver jeg der at det vil komme et macrofotoinnlegg snarlig, og her er det. På søndagen gikk turen til Abelvær som ligger i Nærøy ute ved kysten av Trøndelag. En liten tur sammen med min søster og mannen hennes + min mann. Selvsagt var fotoapparatet med, og da var det macrobilder som var tingen. Ikke helt optimalt fordi det blåste noe. Men fikk fanget den sjeldne orkidearten flueblomst, som vokser et sted på Abelvær. Den var liten og jeg fant bare en. Tenk å gå seg på den på det store området. Utrolig heldig var jeg. Ellers så må jeg si meg fornøyd med den “nye” macrolinsen min. Jeg skriver nye i hermetegn, da jeg kjøpte den brukt gjennom finn.no. sist på mai. 

 

Her kommer en norsk “flue” + flere andre blomster på min ferd, dessuten får du litt info. om den enkelte (info. hentet fra Wikipedia). Alle bilder har jeg tatt selv:

 

 

Ser du fluen? Flueblom av orkidefamilien

 

Flueblom eller flueblomst, Ophrys insectifera

Info.: Ser ut som et insekt, og hanninsektene lures. Så den er meget utspekulert. Det er fort gjort å gå forbi en flueblom, om den har aldri så fascinerende blomster. For i likhet med andre orkideer er blomstene små, og planten er heller ikke så stor. Selve planten raget bare ca. 15 cm. opp av krattet. Orkideene regnes som dronningene i planteverdenen. Det ofte så forunderlige utseendet på selve blomsten skyldes at de er spesialister. Hver enkelt art tiltrekker seg ofte et spesielt insekt for pollinering. Ikke minst gjelder det flueblom. Blomsten til denne orkideen ser ut som et insekt. Norges mest utspekulerte plante gir seg ut for å være en gravevepshunn, for å lure hannene, som så pollinerer blomsten.

Utbredelse: Det er om å gjøre å lære seg hvordan disse forunderlige plantene ser ut, og hvor de vokser. Når en blir bevisst orkideene, så ser du dem snart overalt, noen også høyt til fjells. Orkideer vokser fra kysten og høyt til fjells. Med dagsturer fra Oslo vil det kunne finnes rundt 35 arter, mens Bergen og Trondheim har et par-tre mindre, og Tromsø kommer opp i nær 25. Videre nordover synker antallet raskt. Flueblom finnes i sørøst fra Fredriksad og Kragerø til Ringerike og Kongsberg, videre noen steder nord i Trøndelag (Snåsa, Steinkjer, Nærøy) og spredt i Nordland (Gildeskål, Beiarn, Fauske, Bodø)Den er den eneste norske representanten for denne store orkideslekta som med sentrum rundt Middelhavet er utbredt fra Irland i vest til Iran og Russland i øst og fra Nord-Afrika i sør til Skandinavia i nord. Slekta består av rundt 40 arter, men artsavgrensning er som i mange orkideslekter svært problematisk. Felles for alle taksa er de oppsiktsvekkende blomstene som etterlikner bestemte insekter av utseende og ofte også i duftsignaler. Flueblom er norsk floras klareste eksempel på seksuell narrepollinering.

 

Annet: For å ta vare på disse plantene, er det nødvendig at folk som forvalter utmark kjenner dem. Bli gjerne orkidéjeger, men forlat plantene like uberørt som da du kom!

Potensmiddel og prydplante

Det var stor interesse for orkideer alt på 1500-tallet, av helt spesielle årsaker. Mange arter har to rotknoller; en død med mørk farge, mens fjorårets er lys og spirer til en ny plante om våren. Knollene ligger nær hverandre og ligner på testikler. Latinnavnet på orkidéfamilien (Orchidaceae) kommer fra det greske ordet for testikler. I datidens legevitenskap bestemte utseende av plantedeler hvilken medisinsk funksjon man tilla dem.

De lyse knollene skulle stimulere kjønnsdriften og øke fruktbarheten. Saften ble drukket i vin eller strøket på underlivet.

Tilsvarende bruk av døde knoller svekket driftene. Kanskje var det en placeboeffekt, orkideer brukes naturlig nok ikke lenger slik. Noen er foredlet til prydplanter for bruk innendørs og setter som regel ikke frø.

Mange orkideer er sjeldne, så sjeldne at 13 av dem er fredet:

• Hvit skogfrue
• Marisko
• Purpurmarihand
• Søstermarihand
• Narrmarihand
• Myrflangre
• Huldreblom
• Knottblom
• Svartkurle
• Flueblom
• Sibirnattfiol

I tillegg kommer:

• Rød skogfrue
• Honningblom

Disse er såkalte prioriterte arter og også fredet. Selv om ikke alle orkideer er fredet, er det anbefalt å la de skjøre blomstene stå i fred. De lever lengre i naturen enn i en blomstervase.

 

Før markjordbæra kommer har vi en vakker blomst

 

Markjordbærblomst, Fragaria vesca.

Info.: Den er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører Rosefamilien. Den er 10-25 cm høy, har flikete, trefingrede blader, og dyprøde, små jordbær med søt smak. Blomstene er helt hvite, med fem runde eller svakt spissede kronblader. Pollenbærerne er mange og helt gule.​

Utbredelse: Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet. Den vokser vilt i Eurasia og i Norge.

Annet: Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær (Fragaria ananassa). Markjordbær er heller ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries (stråbær). En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken.

 

Tyttebær i anmarsj, Vaccinium vitis-idaea.

Info.: Tyttebær er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.

Utbredelse: Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nord-Amerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter. Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 *C eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder (rhizomer).

Annet: Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i Drangedal kommune i Telemark. I et område på Holleia vokser det hvit tyttebær. Bæra skal smake som vanlig tyttebær. 

Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen

 

Skrubbær, Cornus suecica

Info.: Plante i kornellfamilien

Utbredelse: Skrubbær er utbredt i nordlige strøk, både ved Atlanterhavet og Stllehavet (amfipasifisk), men arten mangler i det meste av Sibir og Canada. Den vokser i lyngheier og skog med sur jord.

Annet: Planten er en flerårig plante med teppedannede vekstform. 

 

 

Skogfiol, viola riviniana.

Info.: 

Etymologi: Det latinske namnet Riviniana er planten oppkalt etter den tyske botanikaren Rivini som levde på 1700-talet.

Voksested: Skogfiol vokser på skyggefulle steder i skoger og lunder, men også på bakker.

Utbredelse: Vanlig til Troms.

Annet: Skogfiol, engfiol kan dana hybrider slik at det er vanskeleg å skille dei.

 

Skogstjerne, Trientális europaéa

Info.: En av 13 arter i Stjerneblomstslekten. Skogstjerneblom har brede eller etterhvert smalere, lansett- til hjerteformede blader, og tynn, hårete stengel. Andre varianter av stjerneblomster har mindre kraftige og smalere blader. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad.

Det sitter gjerne flere (2-4) blomster på hver stilk. Blomsten har også begerblader, og tre griffeler. Frøkapslene sprekker i seks deler før spredning.

Den vakre blomsten har hvit stjerneform, den kan også være rødlig, med 5-7 tagger. Den vokser blant annet i skogområder. Skogstjerner kan dekke store områder i skogen. Skogstjerner er en del av nøkleblomfamilien.

Utbredelse: Skogstjerneblom vokser i skog, raviner og i bjørkeskog i fjellet opp til 1.400 moh. Den danner mattestrukturer ved at røttene spres horisontalt og skyter opp nye skudd.​

Annet: Ved identifisering arten: Flere av artene i stjerneblomstslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre.

• Finnstjernnelom (Stellaria fennica) ? voksested bare i Finland og Varanger
• Gresstjerneblom (Stellaria graminea) ? grønn stilk, få blader bare nederst på planten
• Lundstjerneblom (Stellaria holostea) ? rød jordstilk, få men meget lange og smale blad
• Myrstjerneblom (Stellaria palustris) ? rød jordstilk, mange mellomlange og smale blad
• Rusterneblom (Stellaria graminea) ? ru stilk, mange smale blad på halve stilken
• Saftstjerneblom (Stellaria crassifolia) ? korte, smale blad på hele stilken, kronblad dypt spaltet
• Skogstjerneblom (Stellaria nemorum) ? brede, hjerteformede og spisse blad
• Storarve (Cerastium arvense) ? mange lange og smale blad, kronblad ca. 1/5 spaltet
• Vanlig arve (Cerastium fontanum ssp vulgare) ? brede nedoverbøyde blad, begerblad tydelige
• Strandsmelle (Silene uniflora) ? jordstengel forvedet, rundt beger med 20 nerver

 

 

 

Skogmarihånd, Dactylorhiza fuchsii

Info.: Skogmarihand er blant de fargerike orkidéene i Norge. Den har lyst rosa blomster med mørkerosa tegninger og trefliket underleppe der midtfliken er lenger en sideflikene (viktig skille fra flekkmarihand). Blomstene er ordnet i lange aks. Skogmarihand kan bli opp mot 60 cm. høy, og den har mørkegrønne blader med massevis av svarte prikker på.Skogmarihand tilhører orkidéslekta Dactylorhiza, som er en av de mest rotete planteslektene i norsk flora. Systematikken i slekta er problematisk, og de fleste artene krysser seg med hverandre og lager vanskelige mellomformer. Skogmarihand har en dobbeltgjenger som heter flekkmarihånd, men denne har færre og lysere blomster og vokser stort sett på annerledes habitat.

Utbredelse: Dette er nok en av de orkidéene det er vanligst å se i Norge. Ikke bare fordi den er alminnelig og lett å få øye på, men også fordi den har det med å opptre i vegkanter. Det er et kjennetegn for denne orkidéen som få andre orkidéer tar etter. I tillegg finnes den i næringsrik skogområder, på myrer og kulturmark. Skogmarihand finnes helt nord til Øst-Finnmark. Den vokser både i lavlandet og fjellet, men den er sjelden i sørlige og vestlige kyststrøk.

Annet: De ville orkideenes viktigste oppgave er derimot å spre sine gener til nye planter og dermed bevare arten i norsk natur. Selv om de ikke lager blomster for å pynte hjemmene våre, forhindrer ikke det at vi er mange som gleder oss ved å oppleve disse plantene ute. Deres blomster, duft og nektar er utviklet for å trekke til seg insekter og å få disse til å ta med pollen for å bestøve andre blomster.

 

Tveskjeggveronika, veronica chamaedrys. 

Info.: Navnet tveskjegg (-veronika) kommer av at plantene har to («tve») tydelige striper av hår på stenglene. Tveskjeggveronika blir også blant annet kalt Jesu blå øyne, katteøye, blåveis, blåøye, pikeøyne, himmelblå, enkemannssorg, djevleøye. Det sier noe om hvor populær denne fine juniblomsten er.

Utbredelse: Tveskjeggveronika vokser i hele landet, i lågurtskog, skogkanter, veikanter, slåtteeng og beiter i lavlandet og i dalfører opp mot fjellet. Høyeste habitater i Sør-Norge er om lag 1.100 moh.

Annet: En flerårig plante i maskeblomstfamilien

 

Slutter som jeg begynte med den berømte fluen

 

 

#foto #photo #bilde #picture #macro #image #nikon #fotograf #photografer# #plante #plant #botanikk #blomster #flower #orkide #orchid #norge #norway #makrofoto #lovit #botanikk