I oktober i fjor pusset vi opp en mur i tilknytning til peisen / ovnen. Vi hadde en gammedags 80-talls mur med rød teglstein. Jeg tenkte lenge før jeg kom på denne løsningen med “betonglook”. Først tenkte jeg bare å male muren hvit, slik som mange venner gjorde. Men tenkte at jeg ville ha noe annerledes. Kunne jo ha slått ned alt , altså muren, og tatt ut peisinnsatsen, for deretter og laget et moderne ildsted med litt mer “up-to-date” ovn. Jeg kikker ofte på nettsteder og interiørmagasiner- og blogger, og kom til at en industriell “look” med betong kunne være noe. Leide inn en god venn som er murer, og rett og slett pusset muren med sementblanding. Jeg synes det ble riktig så OK ! Her viser jeg før og etter bilder:
Fra morgenen av i dag så det ut til at været skulle bli litt grått, det til tross for gode værvarsler på forhånd. Så ut til å bli innedag. I den forbindelse fikk jeg akutt lyst på vaffel, he-he ! Så stekte jeg vafler og spiste noen på altanen, som er under tak. Fikk lyst til å finne ut mer om hvor vi har vafler i fra?
Men vaflene er ingen norsk oppfinnelse:
Greske vafler
Ifølge kakeprat.no, Opplysningskontoret for kaker, har vaflene eksistert i tusenvis av år, og har sin opprinnelse i det gamle Hellas. Der laget de flate kaker mellom to metallplater med håndtak i tre. Vaflene ble mer og mer populære, og på 1300-tallet ble det utviklet et slags vaffeljern i Nederland og Tyskland.
De som laget vaffeljernene satte etter hvert sitt preg på dem med det kjente mønsteret som vi ser i de belgiske lekkerbisknene.
I starten ble vaflene laget av bygg, hvetemelsvaflene kom mye seinere.
Vaffeljernene var ofte utstyrt med emblemer, riksvåpen eller andre ornamenter og var mest vanlig blant overklassen.
Navnet “vaffel” stammer opprinnelig fra det nederlandske navnet “wafel” og ble første gang brukt i 1753 i England.
Verdens første elektriske vaffeljern ble laget i 1911 av hvitevareprodusenten General Electric.
Vafler i mange land
De hjerteformete, norske vaflene stammer trolig fra Tyskland.
Belgiske vafler er stor og tykke, ofte firkantede, og blir bakt med gjær.
Den amerikanske vaffelen ligner på den belgiske vaffelen, men blir laget med bakepulver. Amerikanerne serverer vaflene med lønnesirup.
I Storbritannia lager de vafler av poteter.
Vafler finnes også i Asia.
Maria budskapsdag er en merkedag i kirkeåret til minne om at Maria fikk budskapet om at hun skulle bli mor til Guds sønn. Ifølge detsoteliv.no, er det det svenske ordet Våfrudagen som muntlig er blitt endret til Våffeldagen, fra Sverige.
I Norge er det helst elektronikkbransjen som er opptatt av at dagen skal markeres. Statistikk fra Stiftelsen Elektronikkbransjen viser at det årlig blir solgt rundt 200.000 vaffeljern i Norge.
Et foto bør jeg vel vise i dag også. Dette er tatt i dag, på tur til Verran og da Follafoss. Kjørte fjellveien opp fra Malm, så videre opp til fjellbygda kalt Holden. Her er det mange som har sine hytter. Min lillesøster og familien er her ofte på sin selvbygde hytte. De har også båt her, og da trengs naust. Ellers i dag så var flere skiløpere på vei utover isen. Men det er nok ikke lenge til den smelter. Får håpe det er is enda til påska, for da er det nok mange som skal opp hit. Her kommer bildet:
I dag har jeg vært på besøk hos mine foreldre i Follafoss. En herlig vårdag, varm og med sol, stort sett hele dagen. Vi dro på overraskelsesbesøk. De ble glade over å se oss (oss = meg og min mann). Etter ei kaffestund med vaffler og karamellfromasj, ble det til at jeg satt med pappa inne i sitt 79-ende år på data. Han forstår ikke alt, men prøvde å lære han noe nytt. Pappa er på facebook også, men han tørr ikke skrive noe. Han liker facebooksider med bilder og historisk stoff fra Verran, og han er med i facebookgrupper som viser slikt. Jeg synes han er tøff jeg 🙂
Fotoapparatet var selvsagt med, og det ble mange stopper på tur dit og hjem. Akkurat sittet på PC`n og lagt inn bilder. Men nå var disk-kapasiteten sprengt her, så jeg ble nødt til å legge over en del på ekstern harddisk, ellers kunne jeg ikke arbeide med bilder i photoshop bl.a.
Ellers til kvelds ble det sushi til mat. Sushi er mat jeg stadig liker bedre og bedre. Første gang jeg smakte det var på en restaurant i Stockholm. Til tross for at jeg sa det var første gang jeg spiste det, så fikk jeg ikke vite av servitøren at den “grønne klatten” skulle blandes i skålen med soyasaus. Jeg syntes overhode det ikke smakte godt hver for seg, he-he! Ingen andre her i huset spiser det, de er rett og slett ikke så glad i fisk, og ønsker heller ikke å prøve det. Ja, ja, så blir det sushi på meg, mens de andre spiser noe annet. Jeg avsluttet måltidet med fruktskål som kveldskos og et glass rødvin. Alt dokumentert ved bilder selvsagt:
Tenkte jeg skulle vise litt av mangfoldet i mine interesser med å ta for meg kor / sang + litt teater her nå. Jeg er for tiden sanger i Verdal teaterkor Prima Vare. Koret er et blandet kor med både menn og damer, og er en del av Verdal teaterlag. De som synger i koret er både opptatt av sang og også være skuespillere i teateroppsetninger. Det er en herlig gjeng og jeg synes det er stor stas og være sanger i et kor med så dyktige sangere. Ikke minst har vi det skikkelig artig sammen. Sist deltok enkeltsangere fra koret i teateroppsetning gjennom Nord-Trøndelag teater. En meget stolt undertegnede som spilte i teateroppsetningen Folkehelten, som fikk meget gode kritikker i etterkant i medier. Viser til Folkehelten: http://www.nrk.no/lyd/folkehelten_nord_trondelag_teater/A1409FA1130A9125/
For få år tilbake var jeg sanger i et damekor, Corevi. Når jeg ble med i teaterkoret syntes jeg det ble litt for mye å være med i to kor samtidig. Sukk, jeg savner i dag de flinke og trivelige damene i Corevi. Men jeg ønsker å vise et youtubeklipp med Corevi. et opptak gjort under en “Jentekveld”. “Jentekveld” er et arrangement i regi Corevi, og det er en salgs- og utstillingsmesse for damer. Hvor det selges “jenteting” med en rekke butikker, håndarbeids- og kunst-utstillere, eksperter på skjønnhetsprodukter, smykkelagere, gullsmedbutikker, klær- og kosmetikkselgere, “homeware-party-damer”, ja alt en kan tenke seg damer vil kjøpe og finner interesse av og se. For kvelden er det innleid en konferansier, som gjerne også underholder på sitt vis. Videre så er dette et populært arrangement med venninnegjenger som kommer og koser seg med vin, påsmurte lefser / rundstykker, kaffe og kaker som selges. Koret synger alltid en bolk på arrangementet. Det jeg tenker å vise er hentet fra en slik kveld som sagt. Mens det er to innleide underholdere, altså damer i herreforkledning, kjent som Willy og Anton, som prøver å distrahere dirigent og sangere under innslaget:
Endelig…..puhhh, hjem fra travel dag på jobb, fortært takeaway chinamat, så fått unna litt ting og tang i huset, så dumpet denne jenta ned i godenden på sofaen i lette løse “innekoseklær”. Herlig, det er fredag, YEEEhhh !!! Mens mannen min nå farter 17-åringen på noe så rart som “elgfest” med mat og greier. Som jeg forstår er det ikke så vanlig å delta på slikt for en 17-åring som aldri har gått på jakt, men det er nå en kamerat av han som invitererer. Men det er visstnok et jaktlag + noen flere inviterte venner, også uten jakterfaring, som har gleden av denne festen. Artig det !
Så ble det litt tjoning med blogg, noe jeg synes er meget artig. Det blir jo som ei “dagbok” for meg og så er det morsomt om noen synes det jeg legger ut, virker interessant. I dag tenkte jeg ei stund på hva jeg ville fokusere på. Men så kom jeg til å tenke på at jeg la inn et favorittordspråk her på min bloggprofil for litt siden. Det hentet jeg fra Mor Teresa, som hun ble kalt, informasjon nedenfor om damen er hentet fra Norsk leksikon. Ordene fra henne går som følger:
VI KAN IKKE GJØRE STORE TING, MEN SMÅ TING MED KJÆRLIGHET
Etter informasjonen om henne kommer det et fotografi som ble tatt på Staup i juni i fjor under Innherred fotoklubbs “Fotomaratondag”. På en “Fotomaratondag” møtes fotointeresserte fra fotoklubber + andre fotoentusiaster. Ved oppstart gis det fem ord som bildet som blir tatt i løpet av dagenskal innbefatte. Det kan være oppgaver / kategorier, så som vann, glass, bevegelse, skjønnhet etc. Så får en 3 timer på seg hvor en går rundt og fotograferer, og etterpå blir det samling og innlevering av bilder som legges i PC og vises på storskjerm, med anonymiserte fotograftilhørighet. Det stemmes over beste bilde i hver kategori, og det utpekes vinnere som blir premiert i hver kategori. Dette er kjempemorsom for oss med foto som hobby. Dette fotografiet som jeg viser under er redigert i photoshop litt for å få det utseende jeg ville ha, så er det lagt til tekst der også, slik jeg kreerte den, etter Mor Teresas kloke ord. Så litt om damen før foto med tittel – KLOKE HVITE TANKER – (synes det passet)
Hun ble født Agnes Gonxha Bojaxhiu i Skopje, Makedonia og vokste opp i en katolsk familie som den yngste av fem barn, hvorav tre overlevde. Gonxha gikk på en katolskgrunnskole, og ble sterkt påvirket avjesuittmenigheten Jesu hellige Hjerte. Da hun var tolv år gammel, fikk hun etter eget utsagn et kall fra Gud om å vie sitt liv til å hjelpe de fattige. Atten år gammel sluttet hun seg til den irske nonneorden Loretosøstreneog reiste til India som lærer. Her tok hun navnet Teresa. Etter tyve år følte hun et nytt kall om å forlate klosteret og gå ut i slummen og leve blant de fattige. To år senere grunnla hun ordenen Missionaries of Charity som hjalp fattige og syke i Calcutta.
Da Mor Teresa ble tildelt Nobels fredspris i 1979, uttrykte hun ordenensmisjon slik: «Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle».
Gjennom donasjoner vokste Missionaries of Charity. I 2012 hadde den over 4,500 søstre som var aktive i 133 land. Mor Teresa ledet ordenen frem til 1997. Hjerteproblemer reduserte arbeidskapasiteten hennes og hun døde den 5. september 1997. Hun ble saligkåret 19. oktober 2003 av paveJohannes Paul 2. Kirken har gitt henne tittelen Den salige Teresa av Calcutta.
I 1999 ble Mor Teresa kåret til verdens mest beundrede kvinne i Gallup?s List of Most Widely Admired People of the 20th Century. Men hun er også blitt kritisert for sine dogmatiske holdninger til blant annet prevensjon,abort og skilsmisse og anklaget for å ikke gi medisinsk omsorg ellersmertestillende midler til de syke, men bare be for dem.
Sitter nå nedpå i sofakroken og fikk lyst til å vise to fotografier jeg selv har tatt fra Tännforsen i Sverige. Tännforsen ligger rett innenfor svenskegrensa om du kjører inn i Sverige fra Verdal og opp. Det er ikke langt å kjøre, ligger før golfbanene, altså et godt stykke før Duved. Dette er et helt fantastisk sted med en stor og mektig foss. Dette er en av Åre kommunes turistattraksjoner. Her finnes også en igloo som bygges opp på vinters tid med flotte skårne isskulpturer inni. Inne i iglooen arrangeres det brylluper eller andre tilstelninger. En kan mot en billig penge, enten gå en runde alene eller også med guiding. Her er det bygd opp et alter i et kirkerom med mange sitteplasser. På sitteplassene er det utlagt reinsskinn eller sitteklosser / underlag. Her er det noen par som velger å gifte seg. Det finnes en bar skåret ut i is til mottakelse / drinker. Iglooen er bygget helt ned til fossen, og her er nydelige omgivelser. Brudeparet kan velge å overnatte og her er en gjeste- / brudeseng/ suite. Et besøk i iglooen anbefales. Ellers på området ligger en restaurant med meget god mat. Det er også en suvenirbutikk / håndarbeidsbutikk her med salg av mange forskjellige ting. Slike med elg på, reinsdyrskinn / skinnarbeider, varer i tre, strikkeprodukter, såper, noen håndlagde leker, drops…..ja, alt mellom himmel og jord. Men det som er flottest er fossen. På vinters tid ligger den innhyllet i store isskulpturer skapt av naturen, og hvis en ikke kommer før det smelter for mye, så får en gå bak fossen. Det gjorde jeg for en 2 års tid tilbake. Der åpenbarte det seg et spesielt syn som jeg tok bilde av. Hvis en er i Åre og står slalom og det er ruskevær en dag, og en ikke har lyst til å gå i bakkene, så ta turen til Tännforsen, anbefales som sagt! Jeg viser her to
fotoer tatt fra stedet, som jeg ikke er så verst fornøyd med:
Ja, så er nok en arbeidsdag over og roen senker seg. Jeg skal snart i familiebesøk, og tenkte jeg skulle vie noen minutter her før jeg drar. Dagen i dag har vært passe travel og jeg føler at jeg har vært “betydningsfull” for noen, det er godt. I dag tenkte jeg for å vise mangfoldet av de interesser jeg har, og som jeg har lagt til i profilen min, denne gang baking. For litt siden bakte jeg Kvæfjordkake eller også kalt Verdens beste, til et lag med venner. Når det er selskapeligheter i familien blir jeg alltid spurt om å bake denne kaken. Visstnok er jeg “god” på den. Her er bakeoppskriften jeg bruker, og den var lagt ved i et bilag til Norsk Ukeblad for mange år siden. Tror jaggu jag har hatt oppskriften i 15 år liggende nå:
150 g. sukker Rør smør og sukker hvitt , lett og luftig (jeg bruker mikster, men smøret må først få stå litt i romtemp).
150 g. smør Tilsett så eggeplommene, hvetemel (siktet), melk og bakepulver. Kle den store langpannenmed bakepapir.
150 g. hvetemel Fordel deigen i et jevnt lag utover. Sett ovnen på 180 ¤C (ovnen skal være varm når kaken settes inn).
5 eggeplommer
4 ss. melk
1 ts. bakepulver
Toppen:
5 eggehviter Pisk eggehvitene til stivt skum med sukker og bre marengsmassen over deigen i langpannen.Dryss over hakkede mandler.
200 g. sukker Sett kaken inn i 180¤C varm ovn. Settes på midterste rille, nedrste hakk. Stek til marengstoppen er gyllen (må neste følge med
hakkede mandler etter at det har gått ca. et kvarter)
Fyll:
1 pakke romfyll Lag romfyll som angitt på pakken (litt mindre melk enn det som står, er min erfaring) og rør dette forsiktig sammen med stivpisketkremfløte.
2 1/2 dl. kremfløte Del langpannekaken midt på, i to like store deler, og legg disse sammen med romkremen i et jevnt lag, tykt lag i mellom.
Jeg valgte å pynte litt med physalis eller også kalt ananaskirsebær (men dette er en smakssak, kan bruke annen bær / frukt, eller s er mandler dekorativt i seg selv).
Før jul i fjor kom jeg drassende hjem med en gammel vekt fra Bruktbobutikken ved Innherred Renovasjon. Jeg liker å gå på “skattejakt” i bruktbobutikker, jeg elsker det. Men min mann sier alltid lettere irritert, he-he! : “Hva skal du med det da”? Men så fort jeg får plassert gjenstanden og satt den inn i et miljø i hjemmet, så stilner diskusjonen. Han begynner å like det han ser, trolig 🙂 Her kommer et bilde av “gammelvekta” :
På søndagen var jeg ute og fotograferte. En meget tiltalende dag for den slags aktivitet. Dette på grunn av skiftenede vær og innimellom et behagelig stemningslys utendørs. Jeg vil vise et landskapsbilde tatt i Levanger. På en liten ås i Skogn ligger det en meget vakker trerekke. Den er et yndet fotoobjekt for ivrige fotoentusiaster, så også undertegnede. Synes ikke det ble så verst med delvis blå himmel akkurat da. Fotoet har jeg kalt – BLÅPASTELLER –
