I kveld måtte jeg hente fram sigarene jeg kjøpte da jeg besøkte Cuba tidligere i år. En markant lederfigur er gått bort, og en epoke er over. Derfor tar jeg en sigar i kveld til Fidel`s ære. Jeg vil ikke si hva jeg mener om hans lederstil, men bare markere det som har skjedd i dag på et vis. Så nå blir det sigar 🙂
Her fra Revolusjonsmusèet i Havana som vi besøkte. Her er Fidel
Jeg kom på at jeg enda ikke hadde rukket å skrive noe om dette: Forrige helg spilte vi de siste forestillingene av “Festen 2016”, som var lagt til Barbara og Arnes bryllup. Fiktige navn på skuespillerne som innehadde rollen som brudepar. Vi har spilt hele sju forestillinger og gjester har stort sett vært på julebord i regi av ulike bedrifter. Så utrolig artig det ble, under kyndig ledelse og regi av Helga Haga. Hun er dyktig! Festen er opplagt slik at publikum er gjester på lik linje som de som har langbord på scena, i bryllupet. I salen er det dekket stilige langbord og på disse er det dekket med lys med påskriften Barbara og Arne, og sanger som seg hør og bør er der også. Så det avviker ikke så mye fra vanlig bryllup.
Det er teaterkoret Prima Vare, i Verdal teaterlag som satte opp dette. Vi både synger og er skuespillere. Jeg spilte brudgommens mor, Lill Trude. En dame som tar meget lett på livet og er nok klart en av 68 – generasjonens “overlevere” / blomsterbarn. En hippiemor, dog meget fint kledt. Make love, not war, sier jeg bare 😉 Denne rollen passer meg utmerket. Lill Trude, altså jeg, og brudgommens far, Arne Sigurd, er meget stolte over brudgommens mange damehistorier, og får så absolutt lagt fram det i talen sin. Litt kleint er det i et bryllup, men det var akkurat det som gjorde det så morsomt.
De mange karakterer som var gjester i bryllupet hadde alle noe eget ved seg. Vi hadde den homofile brudens bror, den kjedelige søsteren til bruden, så hadde vi de to venninnene til bruden som var to vidt forskjellige. Den ene traust og langdryg i sin tale, og som kommer fra Trones i Verdal. Så hun andre som var som et fyrverkeri av munterhet og skålte meget lett, hun som kom fra Australia. Så dukker plutselig ekskona til brudgommen opp, og gjør antrè i sin meget ettersittende røde kjole.
Det blir plutselig avslørt at brudgommen har en datter til, hun har forøvrig jobbet som servitrise hele kvelden. Så plutselig hadde vi fått et nytt barnebarn, Arne Sigurd og jeg, Lill Trude. Det er toasmaster Steinar, som til slutt ender opp med den kjedelige søsteren til bruden, Sunniva. Så har vi tante Ruth, som har laget den superlange sangen på tonen i Bamses fødselsdag, med hele 21 vers. Den er vanskelig å synge og stemmer ikke helt med tekst og melodier. Noen som kjenner seg igjen? He-he, er det ikke alltid slik? Så ha vi gamle onkel Ivan, som er noe dement og forøvrig fra Russland. Han snakker hele tiden om tradisjoner og glemmer og gjentar ting til det uendelige. Forviklinger, sier du!
De sangene vi synger er meget kule. Lill Trude, meg, og ektemannen min, Arne Sigurd, vi synger i etterkant av vår tale Bjelleklangs Gud hvor du er deilig. Det er flust opp med solister. Vi har sangene; Get Lucky (Daft punk), Cracy, You keep on moving, Happy, Brurmarsj (Tone Hulbækdal), All you need is love (Beatles), Den du veit (Marius Müller), Don`t you worry about a thing (Stevie Wonder) og så har vi Tradisjon (fra Spelemann på taket) m.fl.
Jeg synes det ble meget bra. Vi kan puste lettet ut å etter en god gjennomføring. Men nå er det nye prosjekter på gang for meg. Det er Levva livet, et musikkteater, som står for tur. Det er via Verdal teaterlags tradisjonelle “juleoppsetning” med premiere den 4. juledag. Et nytt manus er skrevet, og det er noen av Åge Aleksandersens sanger som blir benyttet, for å sette mening til manuset / skuespillet. Åge er selvsagt forespurt og liker at Verdal teaterlag setter opp Levva livet, med hans sanger. Det handler overhodet ikke om Åge, så det er klart. Men jeg garanterer at det blir råbra, som alt blir når teaterets Arnulf Haga har regien. Så ingenting å vente med, kjøp billetter: http://kultar.no/
All you need is love! (I hjerteformasjon)
Her er min familie. Jeg er brudgommen Arnes mor, lill Trude og her ser dere mine to barnebarn, Sarah og Kirsti
Her er brudens venninner, Sissel og Christina. Forøvrig et forlystelig innslag under bryllupsmiddagen
Et pent pyntet lokale i Nye Lydhagen Studio. Arne og rarara, ja, det ble noe feil med bokstavene, som det også ble gjort et nummer av
Kor / Skuespillere på scena
Når ekskona dukker opp, “who the fuck is Alice? Ja, men på privaten er vi de beste venner da. Her jeg og min mann, så har vi brudeparet til høyre
Det begynner som sagt å nærme seg advent og i den forbindelse ble det til at jeg her om dagen anskaffet meg en boks med papperkaker. Jeg var på Rema og kikket rundt. Du verden, det var mange bokser med pepperkaker å velge i. Så falt øynene mine på Bertil, og det var forelskelse ved første blikk, he-he! Det er Berthas pepperkaker det er snakk om. Jeg visste jeg hadde lest noe om at de var kommet best ut på en test, TV2`s best i test. Videre sjekket jeg kalori-innhold og så så jeg at det var uten palmeolje. De måtte jo være best.
Etter å ha kommet hjem passet det bra med ettermiddagskaffe, og jeg skulle unne meg en pepperkakekjekse, til tross for at jeg er på Grete Roede kur. Jeg tok opp en pepperkakemann. “Herregud, den mangler jo en fot”, utbrøt jeg til min mann. Så kikket jeg på en pepperkakemann til. Du verden, den manglet også en fot, samme høyre fot. “Er det noen som har bitt av kjeksen, tro”, sa jeg til min mann. Men det ser jo likedan ut det bittet på alle pepperkakemennene. Nå syntes jeg at jeg ikke hadde fått uttelling for de kroner jeg hadde brukt på pepperkakeboksen. Jeg ville da ha en hel mann, ikke en som manglet en fot, he-he.
Det fikk meg til å tenke på den gangen, da jeg med mitt tidligere damekor Corevi var på Sykehuset Levanger og holdt konsert i kantina der. Da sang vi en sang som heter “Alle mann hadde fota, men min mann hadde ingen”. Nedenfor er sangteksten. En meget fin sang og melodi.
Alle mann hadde fota min mann hadde ingen tok je mei bjørkerota gjore min mann fota min mann dansa fram fot i hosa hadde han liksaa vel som ein anna mann.
Alle mann hadde arma min mann hadde ingen tok je mei et par tarma gjore min mann arma min mann dansa fram tarme arma hadde han liksaa vel som ein anna mann.
Alle mann hadde aua min mann hadde ingen tok je mei et par saua gjore min mann aua min mann dansa fram saue aua hadde han liksaa vel som ein anna mann.
Men tror dere ikke at på første rad under konserten, satt en mann i rullestol, som hadde amputert begge føttene. Vi syntes alle det var kleint å synge den sangen da. Men konserten var i gang, og det var det sangvalget som var satt. Noen kormedlemmer syntes det var ekkelt, mens noen kjempet mot latteranfall. Jeg er så dum at jeg var i sistnevntes gruppe, he-he. Ja, sånn kan det gå. Synes pepperkakemannen Bertil er fin jeg. Artig å høre at meningen med den manglende fot, er at de er så god at den som har bakt den ikke greide å la være å ta et bitt, he-he! Men det visste ikke jeg……….
Nå skriver vi jaggu meg den 25.11. Hu og hei, hvordan tiden løper. Ja, da mener jeg virkelig løper. Usain Bolt blir bare blåbær i forhold til hastigheten jeg synes døgnet har, he-he 🙂 Når vi kommer ut i november og det utendørs muligens kommer noe hvitt i fra himmelen, da er det på tide å bytte fra lyse “sommergardiner” til litt mørkere “vintergardiner”, gjerne ispedd noen av julens farger. Når de rutede, røde og flerfargede gardinene er på plass, ja da føler en det nærmer seg advent og jul her i huset. Til helga er det sannelig meg første søndag i advent. I dag har jeg hatt feriedag og bare slappet av. I morgen har jeg også feriedag. Da tenkte jeg meg ut på en Trondheimstur i “BlackFriday-kaoset”, håper jeg kommer levende fra det 🙂
Ja, for meg må bare adventstiden begynne, for nå er noe vesentlig på plass.
I mine bilder nedenfor, ser du at forandring fryder:
En krok på kjøkkenet
Før
Etter
Jeg har tre vinduer og en altandør med vindu på, på kjøkkenet
Kjøkkenbenken. Jeg holder på å lage mat i dag. Jeg har hatt feriedag i dag og bare hvilt meg, herlig!
Koselig før også, men litt for lyst til den årstiden vi har nå
Jeg gleder meg til den tiden vi nå står foran. Fordi jeg minnes den som en herlig tid med nybaktduft, travelhet på kjøkken, juleverksted hjemme, og shoppingturer, samt en rekke julebesøk like inntil julekvelden
I går dro min mann og jeg hjem til min far for å feire farsdag. Min mamma disket opp med nydelig middag og så ble det kaffe og farsdagskake etterpå. Ei riktig trivelig stund. Min far er jo enda nokså sprek, vel 81 år gammel, om få dager fyller han år.
Men det jeg ønsker med dette innlegget er å fokusere på alle de eldre minner som har vært i familiens eie over flere år. Dette er artige minner som mine foreldre er flinke til å ta vare på. I dag tok pappa meg og min mann til side. Han ville vise oss de mange eldre ukeblader som finnes i familiens eie den dag i dag. Her finnes Hjemmet, Illustrert, Magasinet, Alle Kvinner, Norsk dameblad, Vi Menn, Det nye m.fl. Artig å se at Knoll og Tott + Finbeck og Fia finnes i blader fra 1939, disse tegneserier har vært med ei stund. Det var min oldemor Kaia som har samlet disse, altså moren til min farfar, eller da også farmora til min pappa.
Videre så fikk jeg ved et annet besøk se både min oldemor Olga`s broderier laget på skolen, og også min farmor Reidun`s, nesten likedanne laget noen tiår etterpå. En fin måte å lære alfabetet på. Et tips til dagens førsteklassepensum! Sy bokstaven, og du glemmer den ikke, he-he 🙂 Ellers finnes det eldre konfirmasjonskort, fra min farfar Rolf`s konfirmasjonstid og også visittkort, slike som de som finnes i dag.
Ellers foruten å jobbe, så går det i teater og sang om dagen. Festen 2016 som er Verdal teaterlag og da koret Prima Vares oppsetning denne høsten, har blitt meget populært. Det er utsolgte billetter til nest helg. Men det er fortsatt noen billetter igjen til onsdag og torsdag denne uka. Du trenger ikke å kjøpe middag for å dra på dette, det går fint både med og uten.
Det blir lite blogging for tiden, da jeg er med på enda et prosjekt i samme kategori. Derfor er de fleste kvelder okkupert med en aktivitet. Men i kveld har jeg “fri”, i alle fall var jeg det helt til jeg ble bedt på bursdag her like før helga. Så i kveld blir det bursdag for en 25-åring. Vi snakkes mer når alt roer seg. Da vil blogglivet ta seg opp. Det verste er at jeg ikke rekker å komme meg ut for å fotografere før det blir mørkt for tiden. Så da blir det lite med det også. Men sang og teater er artig da, jeg elsker å stå på scenen 🙂
Her er et utvalg av eldre ting og tang vi har liggende “hjemme”, men det er bare en brøkdel altså. Jeg synes det er morsomt å ta vare på enkelte nostalgiske minner fra en svunnen tid 🙂
Forside på et eldre ukeblad; Hjemmet
Ja, nokså gammelt 6. mai 1939
Finbeck og Fia anno 1939
Knoll og Tott fra 1939
Her er oldemor (mor til farmor med broderi fra skolentiden. Alfabetet, både blokkbokstaver og formskrift, selvsagt + tall. broderiet er datert 1898. Vakkert!
Så er det farmor Reidun`s broderier fra Vatne skole, datert 1921, herlig!
Norsk dameblad fra 1957
1968 – utgave av Alle Kvinner
I denne gamle sigareska som min farfar har eid, ligger det masse konfirmasjonskort og visittkort
Fine forseggjorte konfirmasjonskort
Her en konfirmasjonshilsen til min farfar Rolf. Vet ærlig talt ikke om det er en skrivefeil på etternavnet eller om det er en gammel skrivemåte
Magasinet fra 1954
Eldre tegneserier i hefter, Jens von Bustenskjold
Det Nye. Det bladet likte jeg også å lese da jeg var yngre. Denne utgaven er fra før jeg ble født, 1961 står det
Jeg laget et blogginnlegg her i ettermiddag for å si god helg, vise hva jeg holder på med og for å trigge litt god høststemning med bilder fra hjemmet. Men, kunne jeg legge det inn? Nei, er svaret. Blogg.no og nettavisen har ligget nede siden tidlig i dag. Et øyeblikk trodde jeg at det bare var meg som hadde problemer. Men alt kan googles, faktisk. Det viser seg at det har vært strømbrudd som har forårsaket det hele. Ja, ja dette kom sent, men likevel ikke for sent, dette innlegget.
I ettermiddag og kvelden har jeg øvd litt på det stoffet i musikk- / teaterverdenen som må øves på først. Bare blitt distrahert av litt blogging, he-he! For helga er viet “Festen 2016” med teaterkoret på Verdal; Prima Vare, både lørdag og søndag fra tidlig til sent på dagen. “Festen 2016” et er et konsept, hvor større eller mindre lag, klubber, foreninger, arbeidskollegium, familie- / slekt- / vennelag kan ta julebordsfesten i år. En låve som er omgjort til lydstudio, heter Nye Lydhagen Studio, er nylig innredet med scene og konsert – / “cafèlignende” fasiliteter. Det er her vi sammen skal feire “Festen 2016”. I forbindelse med den serveres deilig julebordsmat, en kan danse til langt på natt og underholdningen er det koret som står for de første timer. Med nyskrevet manus, kjente hitlistesanger som er arrangerte for kor og solister + noe også nyskrevet stoff, så tror jeg absolutt publikum vil bli underholdt. Gå inn på http://kultar.no og bestill billetter i dag. Billettene går unna, så ingenting å vente med! Velkommen som gjest!
Ellers i huset har jeg denne helga pyntet med høstfarger. Det ble da litt sprekt i herlig oransjegult på bordet. Selvsagt med tent lys. Her i Trøndelag kom høstværet også nå, så det regner og blåser. I går blåste det noe i alle fall, men mer stille nå i dag. Det hører jo med til årstiden, så uansett herlig. Med bilder fra hjemmet + hva jeg holder på med, så sier jeg
HA EI RIKTIG GOD HELG !
Høstlig stemning i stua
Nærbilde. Ja, jeg er tidlig ute med mandariner, både sunt og godt
Men jeg sitter ikke og beundrer pynten som dere så over her, fordi her sitter jeg. Øve, øve , jevnt og trutt…..
Mine kråketegn. Jeg lærer best om jeg skriver teksten for hånd. Her er fra sangen HAPPY. I starten av sangøvelser med koret bruker jeg lapper i starten, og da er det bra noen toner er angitt, som i A, C, G. Ved pauser regner jeg slag / takter. Snufs er for en ytterst kort pause som i åttedelsnote eller åttedelspause. Det lærte jeg av den eldre dirigenten i skolekorpset en gang i tiden. Han sa: “Du rekker bare å snufse” sa han. Det stemmer. Når jeg deler opp et ord med å gå enten ned eller opp, skriver jeg en bue i ordet og angir med piler, for enten opp eller ned. Slik vet jeg hvordan melodien skal være, selv om jeg bare har tekst. Fordi jeg er litt avhengig av noter for å synge i starten
Tror jeg kjøpte de naturtro bladene og de små gresskarene i plast på Nille. Det skal da ikke så mye til 🙂
Med denne uslåelige overskriften går vi helgen i møte. Jeg er sikker på at den pirret nysgjerrigheten til de fleste her, he-he 🙂 Jeg valgte i tillegg å fronte innlegget med et “god-helg-bilde”, for å trigge nysgjerrigheten enda mer. Men det er sant altså, jeg fikk noe i posten som jeg blir glad av å se på, og jeg kan i tillegg bruke det nedentil. Altså på føttene. Artige sokker med delte biter med blodappelsin på, som vi kaller den appelsinen som er rødlig her i Trøndelag. Se nedenfor, avfotografert brev og “gladsokker”.
Gjett hvem som har vært på ferde. Jo, søte, “rare”, snille, artige, kunstneriske og kreative Frodith. Hun med de små lekemusene, muntre sokkene og de herlige enkle fargerike tegninger av folk og fe, her i bloggen. Så artig funnet på. Grunnen til at jeg fikk de i posten var faktisk at jeg var med på en utfordring Frodith la ut her. Hun ville vi skulle være med i hennes “Froggetog”. Det vil si avfotografere deg selv på et rart sted, mens du ser litt froggete ut. Ja, hva vil det si? Jo, du får kikke nedover til det siste bildet her, og se hvordan jeg så ut da, min tolkning det. Vi er litt “rare” vi i “bloggegjengen”, he-he. En stor takkeklem sendes herved min bloggveninne Frodith! Jeg kan si så mye som at de vil bli brukt flittig.
Hva tenkte du når du leste overskriften? He-he, ikke vet jeg. Men herlig i alle fall med helg. Attpåtil frihelg, yeeehhh. Faktisk den siste frihelga før jul. Det er ikke slik på grunn av turnusarbeid, nei. Jeg jobber vanlig kontortid fra 08.00 – 15.30 hver ukedag jeg, så har jeg fri i helger. Men slik blir det når en lever og ånder for noe så morsomt som sang, skuespill og teater. Med en oppsetning med teaterkoret Prima Vare nå først på november og en oppsetning med teaterlaget med premiere ved juletid, så blir det manko på frihelger. Men når en får gjøre det en liker best er det jo ingen sak. Det kan jo gå utover min hobby som amatørfotograf, men jeg tenker slik at det sikkert kommer tider etter dette. I alle fall skal denne helga nytes til fulle, til null stress og avslapning med stor A 🙂
Noen mennesker har bare et ekstra gir, og det tror jeg Toveview .blogg.no har. Hun har en finger og en arm både her og der som skulle tilsi hun var en blekksprut. Men det er hun ikke…hun er bare en vakker, snill og veldig engasjert mor og kone, med tusen interesser som hun faktisk FINNER tid til å holde på
Hun er sykepleier ved innvandrertjenesten i Levanger. Og virker veldig glad i og opptatt av jobben sin. Når hun ikke er på jobb tilbringer hun tid med sine flotte familie, eller på noen av sine hobbyer: Foto, skriving, teater og sang, tegning og maling, design og interiør, hage, bøker, matlaging og baking, media, politikk og en hel del annet.
Og når det gjelder foto har jeg fått sett MASSE nydelig:
Hun finner altså tid til å sprette rundt i naturen, titt og ofte,og ta vakre bilder som dette. Og denne tur-gleden har også gjort at hun har gått ned mange kilo den siste tiden.
Siden Toveview har så mange og allsidige interesser, så skriver hun om ALT mulig. Og med full innlevelse og engasjement på alt. Tove er også ofte med når man setter i gang en konkurranse, eller utfordring. Hvis hun får med seg at de pågår vel og merke. For med så mange interesser og stort engasjement på UTSIDA, så blir det litt “rykk-og-napp”- blogging på henne 😉 Her sees hun i vill frogging i loftstrappen, i forrige uke da hun var med i mitt “frogge-tog”
Og i dag har altså Tove bursdag!!
Kjære Tove Gratulerer så masse med dagen!! Du er et koselig tilskudd her inne på blogg, og jeg er på plass så fort du er på bloggen. Håper du får en nydelig dag i dag. Bursdagsklemmer fra Frodithen <3
Fra mitt vindu kan jeg se litt av indre Trondheimsfjord og her skal jeg si deg det er aktivitet for tiden. Bedriften Kværner ligger i nabokommunen Verdal og jeg har utsikt mot den. I over en uke nå har det vært aktivitet ute på fjorden. Det er noen gigantiske byggverk fra Kværner som skal skipes ut. Hører nok til en oljeboreplattform visstnok, de jernkonstruksjonene. Kanskje har min sønn på 20 år, som nettopp fikk fast ansettelse i Kværner etter lærlingeperioden, vært delaktig i byggverket som skal ut med båt. Enda så ligger det lastebåt i fjorden her og venter..
Som fotoobjekt gjør de seg i rette atmosfære. Jeg ble betatt en dag sola skinte og landskapet forøvrig var dekket av tåke. Da var det å hive fram fotoapparatet, mitt Nikon D5300 og knipse i vei. Jumbo heter lastebåtene her. Stilig ble det med fargerefleksjpner i sjøen i tillegg. Det er jo virkelige dimensjoner over disse. Byggverkene på båtene vil antageligvis fungere i oljevirksomhet mange år framover.
Jeg har i det siste forelsket meg i både nye + eldre mugger og sukkerskåler. Har jeg tid så stikker jeg gjerne innom gjenbrukstorget og bruktbobutikken i nabolaget for å se etter nye tilvekster til min samling. Det er spennende og dra innom; “har det kommet inn noen nye scoop tro?” Blir så glad om jeg finner en jeg liker, til en rimelig pris. Jeg synes disse porselenstingene gjør seg i hyller på kjøkkenet. Her i huset holder vi oss til en landlig romantisk stil, og vil gjerne ha de med vakre rosemønstre på.
Jeg kunne ikke trives i et hypermoderne hus med stramme linjer og få ting. Her tilstrebes et hjem med sjel og egne kreative løsninger. Så synes jeg gjenbruk er bra, en sparer miljøet i tillegg. Pusser heller opp en gammel kommode enn å kjøpe en ny. I det siste har jeg mottatt krukker, mugge og skåler i Lucie Kaas sitt merke i gaver. Det er litt 60 – talls over det, med den kjente lotusblomsten som går igjen. Min ene søster bruker å gi det i gaver til meg. Jeg har sagt at jeg ønsker alle slags farger i dette serviset, synes det er artig og trivelig at ikke alt matcher i lik farge på det en setter fram.
Det er hyggelig med en slik ende på kjøkkeninnredningen. De som leverte kjøkkenet mitt mente jeg burde fjerne endehyllen, det var ikke moderne, men jeg ville ikke det. Hvor skulle jeg da ha gjort av alle mine porselensting?
Det er trivelig å mikse en utstilling av vakre asjetter i en slik gammeldags kjøkkenhylle
Her har jeg samlet noen mugger
Et nostalgisk skap er pusset opp fra vinrødt og bonderomantisk stil, til denne fine lyse grønnfargen. Her har jeg et håndmalt porselenssett med fat, mugge og vase i øverste hylle, som vi forøvrig fikk i bryllupsgave 1994. Her har jeg også Lucie Kaas servisedeler stående blant annet
Jeg liker så godt mønsteret på den brune og oransje mugga
Den siste Lucie – Kaas – tilveksten var denne gule mugga. Er det ikke et nostalgisk mønster? Den skal jeg bruke til avskårne blomster som vase, tenker jeg. Inntil videre får den stå på benken
Høsten holder på å sette seg og tiden utendørs bør dokumenteres i bilder. Jeg tørr påstå at ingen årstid er vakrere enn høsten. Tenk deg alle fargene, høstlyset, rimfrostne snøkrystaller som brer seg over landet, nordlyset som kommer, høststormer, lav sol over en nytrøsket gul kornåker, tåkeheim og bladløse tre etterhvert, som står som silhuetter i horisonter. Herlig!
I litt over en uke nå har jeg hatt statusen som pårørende til min syke mann. En liten gallestein kan gjøre stor skade, har jeg lært. Men nå er tilstanden i bedring og min mann blir trolig utskrevet tidlig i neste uke, vil jeg tro. Min mann ville ikke at jeg skulle nevne det, men det blir jo bare i en bisetning, he-he 🙂
Nei, det jeg i dette innlegget ønsker å vise er noen bilder tatt med mitt kjære Nikon D 5300, på tur med bil fra hjemmet på en av mine gjentatte visitter på sykehuset. Det var en tåketett dag med nattefrost som hadde lagt et rimlag over naturen, samtidig som solen var dypt der inne i tåkehavet. Selvsagt skulle kameraet med, noe annet var utenkelig en slik magisk høstdag. Turen fra hjemmet til sykehuset tar bare ca. 13 minutter, men det ble en liten stopp for lufting av kamera, både her og der.
I dag har jeg rukket å være i 4 timer på kor og teater i Verdal, og gleder meg til fortsettelsen på det eventyret. Nydelige melodier, fortellende tekster og flott manus, kan jeg si uten å røpe for mye 🙂
Her ser dere noe av fotofangsten for omtrent to dager siden
Trær ut av tåkeheimen
Selv et tre med nærhet til søppelkasser kan være en vakkert skue
Landskap innhyllet av tåke
Hester med høstklede på dukket opp
Jeg fant et vakkert dikt på nettet, som beskriver tåke godt. Tar det med her 🙂
Så klarnet det noe, og dette treet åpenbarte seg med nydelig frostkåpe på, med flere likesinnede
