I dag startet jeg dagen med et møte med Mr. Snikk & herr Snakk (se bildet). Så blir en så glad inni seg når en møter slike humoristiske sjarmører til sein frokost. Nå skinner faktisk solen her et kort øyeblikk. Så er det jaggu meg helg igjen, yeeehhh. Det har den seneste tid stort sett vært innevær her i Trøndelag. I alle fall om du ikke er vanntett da. Surt og kaldt er det også. Ja, jeg vet, det finnes ikke dårlige klær osv……. Men selv har jeg valgt inneliv for det meste. I det siste har jeg redigert en del fotoer jeg har tatt. Med redigering så mener jeg at jeg har skrudd på farge, kontrast, beskåret og evt. fjernet “grums” som ikke trenger å være med. Jeg har konsentrert meg om feriebilder fra reiser, og vil ganske så snart vil vise det beste på bloggen fra enkelte steder både i inn- og utland. Det vil ligge under tips til ferietur.
Jeg nevner at jeg har valgt å ikke være med på musikkteaterstykke “Flyktningelosen”. Men ønsker alle med Marte Hallem i spissen, lykke til! Jeg tror det blir et meget bra stykke å gå mann av huse for å se. Så løp og kjøp billetter! Ellers tror jeg også “Which, witch” i Levringslåven kommer til å fenge. Så løp og kjøp billetter også her. Når feriepenger kommer om noen dager, om ikke før, så bestill billetter til to fine musikaler i Verdal med premierer den 11.- og 12. juni.
Til neste helg drar jeg og min mann på tur til Trondheim med noen venner. Hotell for en natt og bord for bespisning på restaurant er allerede booket. Så vil jeg også booke billetter til teater så klart ! 🙂
Været får være som det vil det. Jeg er like glad uansett vær jeg. Når en opprinnelig er fra Verran, og “Verre enn været i Verran” osv…… en sang laget av Otto Nilsen i sin tid, er jo det naturlig 🙂
Mr. Snikk & Herr Snakk, hjemmebakt brødskive med humoristisk pålegg. Bruker aldri smør, men unner meg majones 🙂
En blir jo glad bare i utsikten. Her et bilde av regnbue innimellom regnskurer tatt for et par dager siden. Vakker stemning.
Slik så det ut rett før jeg satte meg ned for å skrive dette blogginnlegget.
Drømmer skal en ha. Da jeg var meget ung likte jeg å tegne og male. Ofte fikk jeg høre av klassekamerater at jeg var flink til det. Jeg vant skolens tegnekonkurranse om emblem for skolens collegegensere. Så var det slik at Forsvarets militære musikkorps hadde en visitt i Follafoss på 70-tallet. Da ble et bilde jeg kreerte gitt i gave til øverste leder for divisjonen. Når en får feedback på at en leverer noe bra, så får en ekstra entusiasme til å ville fortsette med akkurat dette. Da jeg skulle gjøre et yrkesvalg etter grunnskolen ville jeg gjerne fortsette med tegning, form og farge. Men ofte fikk en høre, at da blir du jo ingen ting. En kan vel ikke brødfø seg på dette. Den gang skulle jeg fulgt mine drømmer. Men tror dere ikke at fornuften seiret og jeg valgte gymnaset / allnmenne fag, til tross for at hjertet sa noe annet. Etter hvert ble jeg altså sykepleier, da jeg likte å være til nytte for andre mennesker. Få yte en innsats som betydde mye for andre. Et ålreit yrkesvalg. Men likevel har drømmen om å være kunstner på heltid ligget der.
Tidlig på 90-tallet var jeg aktiv i kor og det fortsetter enda. Først var det Skogn Damekor, så Corevi og nå Verdal Teaterkor – Prima Vare. Jeg likte å synge og å være i en sosial setting som korsang gir. Med turer, sangarrangementer og felles sosiale samlinger. En fikk liksom ladet batterier etter slitsomme arbeidsdager med dette på kveldstid. Om dørstokkmila var aldri så høy før en bestemte seg for å dra på korøvelse, så var følelsen etterpå meget tilfreds. I grunnskolen hadde jeg vært mye aktiv i musikkorps og spilte trompet helt til etter at jeg hadde vært russ. Jeg kjøpte meg til og med egen trompet i den tiden. Den har opp gjennom årene ligget i kjelleren her i sin instrumentkasse. Bestandig tenkt at om stemmen svikter og jeg begynner å høres ut som en skingrende dame i et pensjonistkor, så kunne jeg alltids ta fram trompeten igjen. Den kan en spille på så lenge det finnes luft / pust i en, he-he !
Seint på 90-tallet meldte jeg meg inn i det lokale teaterlaget, Mule Amatørteaterlag, på bostedsadressen min. Mye for å bli kjent med folk på stedet. Teaterlaget hadde vært mye aktive og vunnet flere priser på Norsk Revyfestival på Høylandet, litt lengre nordover i Nord-Trøndelag. Jeg var med på flere store revyoppsetninger. Dere kan tro jeg var bra nervøs før jeg skulle opptre første gangen. På grunnskolen var jeg aldri sjenert og jeg var aktiv til høytlesning osv. Men på gymnaset / allmenne fag en gang jeg skulle lese høyt fra boka foran klassekameratene mine, så fikk jeg den store skjelven. Stemmen dirret og jeg holdt på å få et angstanfall, nærmest. Etter dette ble det aldri det samme igjen, mens jeg gikk på videregående. Men for å overvinne frykt, så bør en møte det en frykter, nemlig å framføre noe høyt foran andre. Det er den riktige innstillingen fordi etter vært blir en bare tryggere og tryggere. Jeg sier til meg selv at, næsj det er da vel ikke så høytidelig. Så nå kan jeg holde taler, undervise høyt for andre og å opptre på en scene, uten å falle død om, he-he ! Den siste revyen vi satte opp i 2005 var jeg meget aktiv med flere klesbytter og roller. Jeg var også aktiv skribent av revyinnslag, og fikk gehør fra regissøren for å ha med flere selvskrevne revyinnslag, artig. Det ene fører til det andre. Etter dette i 2006 fikk jeg rolle som den fattige fiskerkona Serianna i en stor oppsetning. En musikal, Raud Vinter (kan sammenlignes med Les miserable) i Levanger. Det handlet om opprøret blant folket for frihet og rettferdighet som skjedde i Levanger rundt 1851. Altså i bunnen en sann historie, men som hadde fått “fantasi-innslag” om kjærlighet og intriger i seg. Raud Vinter ble satt opp i 2006, 2007 og i 2011. I 2011 spilte jeg rik frue, Charlotte Amalie Prytz i første akt med flere replikker, så ble jeg fattig kone i andre akt. Paul Ottar Haga hadde også rolle der og vår egen kong Harald var der på premieren, artig. Da begynte jeg å få lyst til å være skuespiller. Hadde jeg da vært ung og minst 10 kg. lettere, så kanskje hadde skuespillerdrømmen blitt noe av. Etter dette ble det teaterkoret på Verdal. Videre stykker som The King is back, Elvisshow, Folkehelten på Levringslåven, Eplene i Messehagen på Malm og sist men ikke minst Vinsjan på kaia med Verdal teaterlag. Det siste jeg holder på med er Flyktningelosen med premiere nå den 12. juni. Kjempeartig å få opptre og glede andre 🙂
De siste 5 årene har jeg vært aktiv amatørfotograf i Innherred fotoklubb. Det begynte da jeg fikk mitt første speilreflekskamera. Vi møtes en gang hver måned, noe som er overkommelig i tillegg til alt det andre. Sjelden drar jeg hjemmefra uten fotoapparat i bilen. Vi i klubben har hatt flere fotoutstillinger sammen, kjekt. Det får en til å strekke seg det lille ekstra, når en skal ha noe å presentere, artig dette også. skulle gjerne ha vært fotograf på heltid også, he-he !
Så som en her ser, så har undertegnede flere baller i lufta og drømmer som skulle ha vært realisert. Gleder meg til pensjonistlivet også jeg. Skal nok få tiden til å gå. Da blir det tegning, maling og fotografering i alle fall på heltid. Kanskje lufter jeg trompeten. Ja, en skal ha drømmer, slik at en aldri stopper opp med lengsel og lyst til å mestre. Det er det livet er, både øyeblikkene og lengselen til fremtiden, minnene fra fortiden……..og drøm 🙂
Skuespillerdrømmen
Malerinnedrømmen (her holder jeg på)
“Gjerne-noen-kilo-mindre-drømmen”, her er jeg som ung tenåring. Jeg ville gjerne sett slik ut igjen, men viljen sier noe annet, he-he 🙂
Her sitter jeg å nyter en pinseaften med Melodi Grand Prix (MGP) på TV`n, her jeg riktig krøller meg i sofakroken. En deilig lørdagskveld uten stress og opplegg. Hadde tidlig tacomåltid i 17.30-tiden pga. at sønnen i huset skulle ut med venner på kvelden, litt tidlig. Nå har vi fått noe godt i glasset og noe godt i skålene. Her sitter jeg med min mann og bare nikoser meg. Vi kommenterer, alt fra antrekk, utseende, til melodier. Vi har jo vokst opp med “Grand Prix – kulturen”. Det fantes da ingen ting annet å se på heller ei tid. Så ble vi jo glad i dette programmet.
Det er herlig å finne roen etter en sur dag med øving til musikkteatret “Flyktningelosen” i Borggården ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal, Nord-Trøndelag. I morgen vil jeg finne fram votter og lue, det er bra sikkert. Det kom jo frostrøyk ut av munnen når vi pratet med hverandre. Ellers bør det bli riktig mange publikummere da det blir skikkelig bra stykke, “Flyktningelosen”. Premiere er 12. juni. Gå inn på Nord-Trøndelag teater og bestille billetter allerede i dag !
Har jeg favoritter til MGP, jo selvsagt vår egen melodi, den blir bedre og bedre jo mer jeg lytter til den. Enn om vi kunne slå Sverige i alle fall. Det er det minste å håpe på. Har ikke fulgt med så mye på forhånd. Men synes at den kypriotiske unge mannen hadde en fengende god sang. Ellers liker jeg det som skiller seg ut fra mengden. Der er de israelske guttene gode. Så likte jeg “kyssesangen”. Den er slik at en husker den lett. Huff, nå var det noen falske toner under Armenias opptreden, det liker jeg ikke.
Gratulerer med dagene Bendik og mamma ! Denne uken har gått i en fei, med en begravelse (noe jeg ikke vil gå nærmere inn på) og to bursdager. Min yngste sønn Bendik har feiret 19 – årsdag på 1. mai som alltid og min mor hadde forsinket feiring av 70 – årsdagen sin nå i helgen. Artig å treffe igjen min gode venninne Mette, som også er mitt søskenbarn + tante Jorid, som kommer fra Bodøområdet, Tverlandet og Mjønes. Så har mine søsken med respektive familier også vært samlet. Trivelig gjensyn med alle. Det er stas og treffes. Jeg og lillesøster bor bare 4 mil fra hverandre, mens de andre kommer langveisfra.
I følge værmeldingen skulle det bli siste finværsdag for denne påsken påskeaftenen, og da måtte en jo bare benytte sjansen for en dag ut i friluft. Fjell for meg her i nærheten er Skalstufjellet over svenskegrensen opp fra Verdal, eller Åbofjellet med vannet Stor-Bellingen som et ofte brukt turmål. Dit bruker jeg og familien å dra på påsketurer. Svigerfamilien min er fra Verdal, så jeg har vel bare forholdt meg til de steder mannen min er mest vant med.
På lørdag hadde vi en flott heldag på Skalfjellet i sol. Skiene ble igjen hjemme. I år har jeg faktisk ikke rukket å gå noe særlig på ski. Regner med at påskeaften er siste dagen jeg i det hele tatt vurderer å gå på ski i år, så da ble det fottur. Orket ikke å finne frem hele utstyret for en dag på fjellet. Trenger ikke å gå langt fra veien for å finne en fin plass å sitte for “solsleiking”/ grilling / trivsel. Noe jeg selvfølgelig angret på da jeg kom opp. Så flotte skiforhold, men, men….. Satt ikke langt fra veien , men hadde det jo fint dag. Fikk tatt noen bilder selvsagt, he-he !
Her sitter jeg i sofakroken og nyter at roen siger inn til en, yeeessss! Det er jo påskeferie. Fra og med kl. 12.00 i dag har jeg ferie fra jobben, nei den ble faktisk 12.25 før jeg forlot jobben, da det var noe som heftet meg lengre enn jeg kunne forutse. Så deilig det skal bli med fem dager fri nå 🙂 Bare slappe av og lade batterier. Ingen ting på programmet.
Etter jobb ble det en del stressing med handel og et lite påskebesøk hos svigermor med en liten oppmerksomhet til påske. Var vel ikke hjemme før nærmere klokken 17.00. Godt med alt som er unnagjort. Etter å ha fortært en soppsuppe med brød til og ryddet litt, dumpet jeg ned i sofakroken. Her akter jeg å være med påskegodteri og et glass vin resten av kvelden.
Gjett hva jeg ser på TV. “Ullared” på TVNorge. Det er så herlig å se alle de “rare” personene som dukker opp i serien. De er alle store personligheter og ingen faller inn under kategorien normal, slik jeg kategoriserer folk, he-he ! Underholdning på “høyt plan”.
Ellers har sønnen på snart 19 år lakkert bildeler i garasjen, og mannen + jeg har vært nødt til å parkere ute de siste to døgn. Uææhhh! Måtte jo selvsagt bli så kjølig at jeg har brukt isskrapen de siste to morgener. Før dette var det jo fint vær og ikke så kjølig. Hva gjør en ikke for barna. Her i Trøndelag er det heldigvis ikke snø i lavlandet, bare på påskefjellet.
I dag har jeg ordnet med “påske-egg” til mine to gutter. Ikke helt påske-egg da, de vokser jo til. Det ble en sixpack med Dahls pils til hver + potetgull – / nøttesnacks + lite påske-egg med smågodt i år.
Snart skal jeg reise meg fra sofaen (bruker å få arbeidslyst etter klokken 22.00, B-menneske jeg da) å dra skallet av ti egg som ligger i kaldvann på benken, så skal jeg skjære opp en bayonneskinke fra hermetikkboks, så dandere dette sirlig i en stor brødform med en amerikansk grønnsaksblanding, før jeg slår aspik over. Det er fast påskepålegg på frokostbordet å ha en kabarèt / aspik til brødskiva.
Denne helga har vært viet festligheter. Etter en travel arbeidsuke med mye å gjøre og noe sykdom hos meg selv i begynnelsen, var det godt å være litt bedre til helgen og kunne ta del i de festligheter som var på timeplanen. Kan nok ikke sies at helga har vært viet de sunneste aktiviteter. Jeg har hverken vært på gåtur eller gjort noe fornuftig i hjemmet. Men jeg har slappet av innimellom mye god mat, altfor mye drikke, sosiale treff og seine netter. Synes en bør unne seg det innimellom også jeg. Det har vært en morsom helg kan jeg si, om jeg skal oppsummere. da var det verdt det, he-he!
På fredagen var jeg på “avslutningsfest”, skrives mellom hermetegn, da det ikke sikkert det er helt slutt for teaterproduksjonen “Vinsjan på kaia”. Det kan bli flere oppsetninger. Det var meget hyggelig. Blir jo en sammensveiset gjeng etter lang fartstid sammen som skuespillere / sangere, musikere, scenearbeidere, lys- og lydsettere, kostymemakere, sminkører og ellers hjelpere bak, i og på scena. Artig gjensyn med god mat og drikke til langt ut i de små timer. Ikke minst var det med skrekkblandet fryd at jeg nå fikk anledning til å se noen små glimt fra oppsetningen på film. “Vinsjan på kaia” ble jo foreviget på film, men det jeg ikke liker med filming er nærbilder på hovedpersoner, eller bare filming av det som skjer midt på scena. Jeg vil gjerne se alle aktører over hele scenen. Med andre ord, jeg vil se det publikum i salen fikk se, så det !!!
Lørdag forløp rolig til litt utpå dagen, før en igjen begynte å dusje, sminke seg og kle seg for ny fest. Kle seg ja, he-he! Denne gangen ble det i 60 – 70 – tallstil. Temaet var gitt for stor fest på Nordtun Grendehus. Min mann og jeg ble hippier for en kveld, se bildet, he-he! . Min mann og jeg var bedt bort på bursdagsfeiring med mange flere til et nabopar, 45 år og 50 år, kan ikke tro de er i den alderen, de er jo for ungdommer å regne. Superartig for oss å bli bedt i et så velarrangert fest, med så utrolig god mat / dessert og høy trivselsfaktor, takk Siv og Roald ! Sønnen til bursdagsparet som har gått i min sønns klasse ved barneskola, er nå elev ved kokk- og servitørlinja på Levanger videregående. Han stod for maten sammen med klassekamerater, det greide de til terninkast seks, takk! Synes det er superartig med temafester jeg, men min mann kan styre seg. Antrekket eller kveldens”outfit” som det så populært heter nå til dags fant vi da vi googlet på nettet, da jeg ikke er så flink til å sy selv, og vi hadde heller ikke noe i den stilen hjemme, selvsagt 🙂
Fotoet ble knipset etter å ha gått på rød løper inn på grendehuset, og vertskapet stod for fotografen. Jeg ble jo glad for å få hendelsen foreviget, ikke hver dag vi kler oss ut. Prøvde å stille speilreflekskameraet på selvutløser på stativ hjemme også, men fikk det ikke til på den korte tiden til disposisjon før vi dro. Glemt hvordan en innstiller kameraet. Så er jo sønnen vår bort på jobboppdrag, så vi hadde ingen fotograf selv hjemme. Glad jeg fikk ordnet bildet pr. mail fra vertsskapet. Forøvrig ble bildene vist på stort lerret i pausene fra “Bursdagsbandet” som spilte opp til fest.
I dag har jeg hatt en blogg i 1 år. Det synes jeg er fint. I min kommune, Levanger, blir jeg som regel blant de topp tre, om jeg legger ut et blogginnlegg. Blogginnlegget deles på facebook i tillegg. Jeg liker å skrive og selvsagt liker jeg å fotografere. Når det blir bursdager så blir det vel noen baketips også vil jeg tro. Så har jeg delt noen innslag fra hjemmet, interiør – og oppussingsbilder. Ellers har jeg delt oppskrifter og flere middager med dere lesere. Videre så har jeg delt mine interesser for kor og teater + at jeg har delt noen kunstneriske innslag med akvarellmaling. Noen nyttige tips om ting og tang + noen hageinnslag har jeg også delt. Men hagearbeid med såing og slikt holder jeg meg unna i år. I fjor ble det nesten ingen ting som kom ut av det jeg sådde, og det som kom ut, en klatreplante, klynget seg til de andre plantene , så det ble bare en stor floke, he-he ! Ellers så har bloggen dreid seg i hovedsak om hva jeg holder på med og hva jeg tenker. Jeg har aldri sendt reprise på noe jeg har lagt ut på bloggen. Som blogger er jeg nok ikke den ivrigste kommentatoren på andre blogger, og er nok heller ikke den som får mest tilbakemeldinger. Det er ikke fordi jeg ikke ser noe jeg ønsker å skryte av, si min mening om og legge inn kommentarer på, men tiden strekker ikke alltid til. Jeg jobber jo i full stilling og er på jobb fra 08.00 – 15.30 hver dag. Blir nok jeg holder på enda, og har det som hobby. For jeg har da aaaaaalt for lite hobbyer, he-he! NOT ! Men artig ………..
PS! Særdeles aktiv i dag, på 1 årsdagen 🙂
Tenner lys for 1 årsdag ! Sist jeg var hjemme hos mamma og pappa i Follafoss (Trøndelag) fikk jeg en bukett med kirsebærgrener. De spretter straks. Da blir det flere fotoer.
Ja, så har jeg blitt med i det “gode lag” 🙂 Visstnok en såkalt “rosablogger”, he-he ! Ja, en kan alltids le, men det står respekt av å være så flink at en faller i den kategorien. Jeg kommer nok aldri dit hen, men driver med blogging som hobby, og er vel ikke bare rosa, men mer alle farger i regnbuen, vil jeg tro.
En skal ta flotte bilder, utlevere seg selv, skrive om de emner som folk er opptatt av, drive dette så langt at en tjener penger på det, og tenk det, ha godt over 30 000 lesere. Det er det ikke alle som greier, en bør være smart i tillegg. Egentlig er jo det å blogge et yrke, som i noen tilfeller, hos de beste bloggere gir gode inntekter. Sikkert er det at det er meget tidkrevende om en skal være god og tjene noe på dette. Det er mange som bare kan drømme om å få de månedlige inntektene de beste bloggerne kan vise til. Skal en komme opp i gode seertall og få mange lesere, bør en være i en målgruppe som de fleste blogglesere kan identifisere seg med. En bør være flink til å ordlegge seg, ta opp tema som opptar målgruppen av lesere, kunne blottlegge eget liv på godt og vondt, bruke all tid foruten når en sover på blogging. Dette innebærer å planlegge nøye ting, og det innebærer å oppdatere seg i nyhets- og motebildet, velge emne, ta fotoer (de beste har nok råd til egne fotografer), velge ut klær / sminke / hår, steder for fotografering, evt. vise prosesser / oppskrifter ved mat- og bakeblogger, velge treningstips / kosthold ved trenings – og slankeblogger og sist men ikke minst svare på de uttallige kommentarer som kommer hele tiden.
Det er ofte temaer som slankemetoder / kosthold, trening, moter, vakre hjem, / hager, bake – og matlaging, driver med håndarbeid av noe slag, kreative løsninger og fotografering som gir de beste lesertall. Men vel så mange lesere får en om en blottlegger seg på godt og vondt. Kanskje har en et handikappet barn, en kreftdiagnose selv eller i omgangskretsen eller andre alvorlige sykdommer, eller operasjoner en skal igjennom, igangsatt slankekur og evt, snart skal føde barn, har kjæledyr eller annet. Lesere kommer så fremt de kan identifisere seg med et tema, at det virker interessant. Mens andre bloggere vinner lesere på å ha sterke meninger om alt eller ingenting av det som “rører” seg i verden, som evt. lesere kan oppleve som spennende og gjenkjennende, som de får lyst til å lese. Ja, kategoriene er mange, det er sikkert.
Jeg har ingen mål om å gjøre det til noe innen blogging. Men liker å ha det som hobby, men aldri på heltid. Slik det er nå med jobb og fritidsinteresser er det umulig å bruke mye tid på dette. Jeg får jo nesten ikke tid til å kommentere andres blogginnlegg. Her en dag sjekket jeg mine følgere og fant da ut at de fleste “såkalte bloggvenner” har sluttet å blogge og knapt er inne på sidene her. Så er det noen som har lyst til å legge meg til som “venn”, er det fritt fram. Får jeg en kommentar svarer jeg alltid, og så får vedkommende som oftest en kommentar tilbake om det er noe som fenger. Det er nå i alle fall greit å vite at jeg holder ut med denne “småbloggingen”, det er det ikke mange som gjør etter mange måneder. Jeg liker jo å skrive, fotografere og evt. gi tips om forskjellige ting. Om noen dager har jeg blogget i 1 år nå. Det har altså mine arbeidskollegaer fått med seg, tydeligvis. Da jeg var i festlig lag med dem, hang dette bildet oppe på veggen, se nedenfor, he-he ! Såååå gode kollegaer jeg har 😉
Vi skriver 1. mars i dag og livet er ikke så verst. Det har vært en noe stressende og utfordrende arbeidsuke på godt og vondt. Her i huset har vi hatt en aktiv helg med mye uteliv. Så dagen i dag har blitt brukt til total avslapning. På fredag kveld dro vi sammen med flere andre par, ut til den tradisjonelle “Fakkelnatta” i Levanger. Dette skjer hvert år under “Marsimartnan”. “Marsimartnan” kan sammenlignes med den martna som Røros har hvert år i februar. Like etter er det altså Levanger som har dette koselige arrangementet. Her er tivoli, markeder med ulike salgsvarer, samt husflidsprodukter og utstillinger. Her er også ulike underholdningsbidrag fra lokale entertainere. “Fakkelnatta” er fredagskvelden. Da blir alle lys i butikker slått av og folk går i tog med fakler. Dette er meget populært og samler flere tusener mennesker. Langs ruta toget går er det underholdning / show / tablåer av forskjellige aktører. Det kan være korsang, blåseintstrumenter, skuespill, ølklubber, idrettslag, partipolitikk, bygdeungdomslag, leikarringer, trekkspill- og fiolingrupper, kulturskole med ballett / sang / dans og en rekke aktører ellers. Det er lov for alle å melde seg på og bidra med noe for underholdning til fakkeltoggjengere. Det bruker å være et yrende folkeliv og uteliv denne kvelden. Med folk i alle aldre, herlig !
Det er nesten den eneste kvelden jeg og min mann prioriterer å dra ut på byen. I år tenkte vi å være tidlig ute for å sikre oss plass på et utested, men nei, vi var ikke tidlig nok ute. Det var fullt over alt. Stinn brakke på alle de 8 -10 utesteder i Levanger, samt ombord på jekta Pauline som lå ankret opp. Vi havnet til slutt på Bryggestua, som etter min mening har den beste beliggenheten og den hyggeligste atmosfæren. Her var levende musikk og dans. Det ble en svært hyggelig kveld med gode gamle venner, og nye venner.
Lørdagskvelden ble tilbragt som publikummer på årets russerevy. Det var min mann, sønnen bendik og jeg som dro. Det er tidligere klassekamerater av min sønn som er i aksjon i år. Men dette var ikke utslagsgivende for at vi dro dit, dette har vi vært på de siste tre åra før også. Såååå artig ! Synes virkelig ungdommen i Levanger er superflinke. Her var det mange sangspirer og skuespillerspirer. “Generasjon prestasjon” svarte virkelig til forventningene. Hvis et stykke “sceneshow” både får meg til å få tårer i øynene, får meg til å få “ståpels”, samt får meg til å gapskratte, da er det fullkomment. Min sønn skjemtes av moren sin, og dro meg i arma , når jeg “hylskrattet”, he-he! Tøft !
i morgen er starten på nok en arbeidsuke. Greit nok det også. Da starter en på “med nye ark og fargestifter til” 🙂
Total avslapning og kosstemning i heimen
Det ble lutefiskmiddag i dag
Litt søndagskaffekos. Tenk det, denne hvite rosen er igjen fra buketten som jeg fikk på morsdagen den 8. februar, den nekter å visne 🙂
