Ja, du leste riktig! Det er akkurat det som pågår i Nord-Trøndelag for tiden. “Hunting high and low” har jeg kalt det, og egentlig er det en jakt på informasjon om helsa til folk flest i Nord-Trøndelag. Det er HUNT4 som pågår: https://www.ntnu.no/hunt/deltaker .Gjennomføres fra september 2017 til februar 2019. Høsten 2017 er HUNT4 i Levanger, Stjørdal, Frosta og Inderøy kommune. Min hjemkommune er nevnt her.
Målet – Forskning – For bedre liv og helse. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) samler inn opplysninger og biologisk materiale for å forske på folkehelse. Til sammen har 120 000 personer samtykket til at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter. Dette gjør HUNT til en meget betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.
NTNU ( Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) inviterer hele Nord-Trøndelag med på laget for tidenes helseundersøkelse. Alle bidrar nå til et felles løft for å gjennomføre den fjerde og største helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag: innbyggere, kommunene, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner og næringslivet. Sammen for en friskere fremtid! Heter det. Dette er altså fjerde gang vi blir innkalt.
Fjorten dager før en skal møte opp dumper et innkallingsbrev med et spørreskjema i postkassen til alle nord-trøndere over 20 år. De fra 13 – 19 år kalles inn gjennom skolen. En kan velge å svare via nett eller på et papirskjema, de spørsmålene. Så møter en opp ved tiden som er satt i et midlertidig rigget “storhus” for gjennomføring av helseundersøkelsen. Eller du kan også møte utenom disse tider om du er forhindret i det tidsrom som er satt. De fleste ser meningen med dette og tar det seriøst, og møter opp. Helseundersøkelsen er frivillig.
Det første du gjør er å registrere deg i resepsjonen og så får du med et uringlass, så blir du plassert på første stasjon, stasjon nr. 1. Her blir lengde og vekt + registrering av kroppens innhold av fett, vann, mineraler, BMI m.m. registrert. Ved stasjon 2 tas intervju + blodtrykk. Så får du spørsmål om du vil bære to stk. aktivitets-registrerings-bokser på kroppen (se bilder under). Disse bærer du i en uke før du legger de i en ferdig frankert konvolutt og sender inn. Du skal denne uken leve som vanlig, ikke begynne å trimme unødig mye for å vise hvor flink du er, he-he. Ved stasjon nr. 3 tas blodprøver + spytteprøver; du spytter i et glass, alt det spyttet du produserer over 3 minutter. Videre så ble det foretatt hørselstest på begge ører ved stasjon nr. 4. Så leverte jeg urinprøve før jeg dro. Det var det!
Men om noen har astma f.eks. blir de tatt inn til pustetester / spirometri. Eller er du over en viss alder blir det foretatt måling av beinskjørhet, evt. EKG / hjertetester eller annet. Alt etter hva du har svart på spørreskjema, blir du satt opp til ekstratester. Videre vil jo blodprøvesvar og tester tatt den dagen, danne grunnlag for evt. videre innkalling til testing / prøver. Synes det er betryggende. Du kan også velge å få vite om du er genetisk anlagt for noen sykdom. Noe du vil få svar på etter hvert.
Synes HUNT – undersøkelsen er viktig, og du får gratis sjekket deg for evt. sykdommer. Meget betryggende. Glad for at akkurat Nord-Trøndelag er valgt ut. Oppfordrer alle til å møte som blir innkalt! Viktig!!!
Jeg har fått en aktivitetsmåler festet på ryggen
+ en på låret. Activity, her registreres all aktivitet
Virkelig ei fin tid denne mørkeste tiden av året. Jeg er så glad for at jeg ble utfordret på facebook om å legge ut sju sort- / hvitt – bilder over sju dager. Så var det opp til meg å utfordre noen andre. Slik lød utfordringen:
Dag 1 av 7
Sju dager, sju bilder i svart – hvitt om livet mitt.
Ingen mennesker, ingen forklaringer.
Utfordre noen hver dag.
…………tar du utfordringen?
Da ble det jaggu et blogginnlegg ut av det, jippi! Dere skjønner nå i den mørkeste tiden blir det mindre utendørsliv med fotografering på timeplanen, så da blir det også mindre innslag i en blogg. Men dette “reddet” meg, he-he. Her får en da vist fram litt av dagliglivet. Det må sies at jeg ikke greide å fullføre et foto pr. dag, men at det gikk noen dager i mellom.
Jeg ser at noen av de andre som ble utfordret fant fram flotte fotomotiv. Gjerne helst fra sitt fotoarkiv. Men om en leser teksten her, skal det vise ditt liv, og da er det hverdagen den aktuelle dagen som skal foreviges. Slik løste i alle fall jeg denne utfordringa.
Her kommer bildene, men nå kommer i motsetning til før, forklaring på hva som skjer:
Bilde nr. 1. Her øves det til konseptet Festen. I år ble det Klassefesten. I fjor hadde vi bryllupet. Kan sammenlignes med en revy / teater / musical med stilige sanger flettet inn i skuespill. Et underholdningskonsept for julebordsgjester og andre vennelag som ønsker å spise god mat på denne tiden av året. Med tapasbufèet fra Smak Catering ved Line Hofstad. I tillegg får de underholdningsbit som vi står for + dansemusikk til levende band ut over kvelden / natta. Mitt kor, teaterkoret Prima Vare på Verdal, samarbeider med Tony Waade som eier et Lydstudio og festlokale i en eldre låve på Verdal. Her er det pusset opp og modernisert. I lokalet er det bar. På bildet ser vi mitt mikrofonsett, kornoten Walking in Sunshine + min trompet som jeg og noen andre spiller i et av innslagene. Alle skoler for lenge siden hadde jo et skolekorps. Så det måtte jo inn i Klassefesten.
Bilde nr. 2. Svigermor feiret sin 8+0-årsdag. Ja, hun sa 8+0, hun nektet å ta tallet 80 i sin munn, he-he. Hun feiret dagen med de nærmeste rundt seg på Stene Gård, som driver spa- og selskapskonsept. Her fra en del av kakebordet.
Bilde nr. 3. Miksebordet i Lydhagen Studio. Etter som vi øvde jevnt, ble det masse bilder fra tiden her. Det ble laget soundtrack på noen av solistene, slik at sanger fikk litt 1980-tall over seg. Klassefesten er jo en reunion etter over 30 år
Bilde nr. 4. Parykk til en av rollefigurene.
Bilde nr. 5. Jeg la ut et sjeldent blogginnlegg og havnet på bloggtoppen i kommunen min. Egentlig var det lave lesertall, så jeg ble overrasket. Spesielt når det går mye tid i mellom hvert blogginnlegg. Så da valgte jeg et bilde av dette den dagen.
Bilde nr. 8. Denne uka har jeg malt mye. Her er derfor mitt akvarellfargeskrin med pensler m.m.
Bildet nr. 7. Fra i går kveld og klubbmøte i Innherred Fotoklubb
Etter lang tids “bloggtørke” er jeg på igjen. Du skjønner at når en jobber hver ukedag og øver på kveldstid fra klokken 18.00 + skal rekke å ordne / spise middag og dusje før en raser ut gjennom døra, da blir det slik. Noe annet er utenkelig. En er nødt til å prioritere noen ganger. I går på lørdag sov jeg litt utpå for første gang siden søndag 22. oktober. Den helga hadde vi fri, altså helga 21. og 22. oktober. Siden har helger gått med i øving + så og si alle kvelder i ukedagene, helga før frihelga var vi også på øving. Men det er selvvalgt og såååå moro. Så har jeg hatt mye fri denne helga. Det er fordi vi hadde premiere på musikkteaterstykket Festen, klassefesten nå på fredag med mitt kor; Prima Vare, teaterkoret på Verdal. Det gikk over all forventning. Så nå er vi i gang. Vi får gode kritikker, herlig. Det er bare rundt 300 billetter igjen og de går fort etter.
Det gode med å komme i gang er at det blir frigjort mer fritid. Selvsagt bør en se / lese igjennom og øve litt på egen hånd, slik at når neste fredag kommer og ny forestilling kommer, så er en klar. Det vi holder på med er et julebordskonsept her på Innherred. I konseptet kan firmaer, vennegjenger, symøtegrupper etc. få en fengende underholdningsbit med teater og sang av ypperste klasse + nyte en god tapas mellom første og andre akt, så kan en etterpå danse til live musikk ut i de små timer. Oppe i Lydhagen Studio som opprinnelig er en låve på en gård. Den er ombygd til et nydelig festlokale. Dessuten drives det lydstudio derfra. Det er pyntet til fest og baren blir flittig brukt. Altså, det er høy partyfaktor. Vi aktører hadde premierefest natt til i dag, ei trivelig stund. Konseptet går enda fredager og lørdager t.o.m. helga 2. og 3. desember. Billetter: http://www.kultar.no
Så er det farsdag i dag, gratulerer med dagen til pappa Gunnar og min mann Kent! Dere er noen godkarer, ingen tvil om det. Jeg har ringt og gratulert min pappa med dagen, det ble litt for langt å dra på besøk i dag. Han har bursdag om ikke alt for lenge, da blir det et besøk i stedet. Ellers så har vår hjemmeboende sønn vært borte hele dagen, men innimellom fikk han gitt far sin gave, men ikke rukket og spist kake med oss enda. Det er satt av et stort kakestykke til han, om han i det hele tatt får tid, he-he. Det bildet jeg presenterer her i dag er vilkårlig valgt og tatt i dag, da farsdagskaka delvis er i magene våre uten å ha blitt foreviget. Gjorde det enkelt kjøpte en avlang romkake i år med pyntet påskrift “Til far” med hjerter og det hele. Min mann er ikke spesielt begeistret over avfotografering heller, så det ble ikke. Måtte jo ha et bilde til bloggingen. Jeg har til nå enda ikke valgt å kopiere et gammelt blogginnlegg, som jeg ser noen bloggere gjør når de ikke greier å finne på noe fornuftig å blogge om. Da lar jeg heller være, men andre må selvsagt bestemme dette selv.
Egentlig er jeg innom mest for å si hei i dag, og ønske alle en fin søndagskveld videre utover og en ny god uke til i morgen! Selvsagt også for å si at jeg fortsatt lever, he-he 🙂
Mitt nye blomsterstativ med en bregne i. I dag har mine planter endelig fått vann. Det er blitt forsømt. Men utrolig hvor lite vann som trengs i mørketiden, heldigvis
Det ble trivelig sammenkomst for feiring av bursdager i går. Min mann og jeg som har bursdager med ca.15 dagers mellomrom, slo sammen dagene og inviterte de nærmeste til sammenkomst i går. Ettersom noen kommer langveisfra, lager jeg som regel noe varm-mat også. I går ble det Chilli con carne på gjestene. Videre så ble kaffen fulgt av kaker og desserter som seg hør og bør. Det er trivelig og samle de nærmeste. Denne gang hadde min søster Anne Grethe med familie tatt turen til Levanger også. De bor i Rørvik ca. 25 mil unna, så det sier seg selv at vi ikke treffes i hver bursdag. Nedenfor noen glimt fra dagen, minus gjestene.
I helga har det vært stor festivitas pga. den nylagte asfalten på veien inn til Roaldmarka. Den var nylagt nå på onsdag i uken som gikk. Det skal ikke mye til før vi som holder til i dette byggefeltet øyner sjansen for en liten markering og fest. Liten og liten, he-he! Når det da endelig ble lagt asfalt på den humpete “kjerreveien” vår, måtte det jo feires. Ære være vår Velforening med Lise i spissen, de er oppfinnsomme, og lager mange herlige stunder i byggefeltet for både små og store.
Vi stablet på føttene Roaldmarka blandakorps for anledningen. Forøvrig bestående av en mann i nabolaget på baryton, nærmeste nabokaren til huset vårt på skarptromme, nærmeste nabokjerring på tamburin og meg selv på trompet. Vi hadde nette drilljenter i rosa strutteskjørt. He-he, jo det var to nabokarer. Jeg tror nok ungene syntes det var stas med ett korps i tyllskjørt. Klokken 15.00 marsjerte fanebærerne med det resterende korpset nedover mot veien med den nylagte asfalten. Skarptromma spilte opp og Gamle jegermarsj strømmet ut i den “høytidige” seansen.
Mange hadde da samlet seg for arrangementet; Tour de Mulelia 2017, som snart skulle gå av stabelen. Det første slike i Roaldmarka`s historie. Mange små sykler med hver sin hjelmbærende lille jente eller gutt på, stod oppstilt for start. De virket superspente og så framover asfaltveien, som for anledningen var pyntet med ballonger på hver side hele den løypa touren gikk. Først var det klasse førsskolebarn som syklet, så grunnskole og så var det også tre tenåringer som stilte til start. Alle som var med ble behørig premiert etterpå. Det vanket medaljer (med sjokolade inni), ballonger, vannflasker (sponset av Levanger kommune), reflekser (sponset av den danske bank) og bøff (sponset av et et regnskapsfirma) m.m.
Etter sykkelløpet marsjerte hele prosesjonen oppover til friarealet / lekeplassen til toner fra Gamle jegermarsj. Greit å holde seg til den vi nesten greide å spille riktig, he-he. Så kom pizzabilen med 20 stk. store pizzaer. Så ble det matstund i den store gapahuken bygd på dugnad her i Roaldmarka. Etterfulgt av hjemmebakte kaker og kaffe. For ikke å glemme bålpannekos etter at de minste beboerne var lagt med godt drikke til ut i de små timer, for de som holdt ut lengst. En meget vellykket lørdagsstund. Så flott med ny asfalt!!!
Jeg måtte fram med trompeten som har ligget nede i kjelleren. Forøvrig kjøpt på slutten av 70-tallet da jeg var med i korps og hadde stor interesse av det. Til tross for alderen er det god lyd i den. Sjekk så fint skjørt, he-he 🙂
Fanen, lenge leve kreative sjeler
Ivrige syklister med nummer på ryggen. Ja, sparkesykkel også tillatt
Ingen ting å si på farkostene. Viktig og matche med antrekk og farger osv.
Sanna heter min vakre unge tanteøyensten. Hun ble konfirmert for to helger siden den 02.09.17. Min mann og jeg er faddere til henne, så hun har en spesiell plass i våre hjerter. Sanna er en sporty tenåring som holder på med fotball. Hun elsker det. Turene med familien sin er mange til Lerkendal og Rosenborgkamper. De drar oftere enn vi, enda de bor meget langt unna, 35 mil unna Trondheim. Da bor de ei helg på hotellet ved Lerkendal.
Videre så er hun opptatt av moter og sminke. Da hun var meget yngre sa hun til meg at hun ønsket å bli stylist. Så i gaver opp igjennom har hun fått sminke, sminkeskrin og løshår, og diverse andre styling-produkter. Jeg har ikke spurt henne om hva hun liker best nå. Vi treffes ikke så ofte pga. store avstander, men det blir da noen ganger i året. Enten kommer de i vår retning på besøk eller vi drar oppover. Det er i alle fall vakkert på Lauvøya ved Rørvik, i Vikna kommune. Sist men ikke minst så er unge Sanna opptatt av sosiale medier. Hun er på instagram og på snap med mange følgere.
Hennes far er fisker, han og faren hans eier fiskebåt sammen. Jaggu ble det ikke en tur ut med lille-båten for gutta på søndagen, for å ta opp krabbefangst fra teiner ute i skjærgården. Slekta fikk med seg levende krabber med i bil-lasten for koking vel hjemme. Moren hennes, min 14 mnd. yngre søster jobber i barnehage. Hun har en storebror og en lillebror.
Vi var så heldige med været. Det var litt grått og trist da vi ankom Lauvøya klokken 12.30 på lørdagen. Hun ble konfirmert i Garstad kirke. Rett etter kirketida skinte solen opp og slik ble det hele resten av helga. Konfirmasjonen var klokken 14.00 og vi fikk dermed tid til innsjekking av ei rorbu som vi leide fra lørdag til søndag. Rorbuene er det Kvalpsundet rorbuer som leier ut. Ei venninne av moren til Sanna er eier. Litt dumt å sitte i bunad i bilen alle milene hjemmefra. Så da ble det til ombytting og siste finish før kirka og konfirmasjonen, da vi ankom. Det var mange nok fra slekta som bodde i hjemmet til Sanna og familien. Så greit det. Vi var bare en kort rusletur på 5 minutter unna huset deres likevel.
Konfirmasjonsdagen ble meget vellykket som en kan se på bilder nedenfor. På kvelden etter konfirmasjonen på lørdag hadde vi ei koselig stund med litt vin og øl, med gitar og sang. Min lillesøster Marthe spiller både trekkspill / torader, gitar, trommer og det meste. Det er bare å ønske seg sanger / låter, og hun spiller opp. Mine foreldre, begge mine søstre med familier og familien min var da samlet. Meget trivelig sammenkomst. Artig og treffes alle på et brett.
På søndagen ble det foto-utflukt i bunad og med ferdig sminke, i lag med Sanna og moren. Fotograf var undertegnede. Vi dro litt rundt på øya og fant passende steder fot fotosession. Vi hadde litt dårlig tid, da Sanna var bedt i konfirmasjon ti en venninne denne dagen. Men fikk da tatt noen. Spennende å se om hun velger noen av mine bilder som takkekort eller om hun velger å dra til ordentlig fotograf.
Det har blitt lite blogging i det siste, har vært mye opptatt. lange arbeidsdager, kor / teater, politikk / valgkamp og familiebesøk. Når jeg har blogget har det dreid seg om politikk i det siste, men det blir annerledes framover. Nå er jeg back in business again, for å si det på engelsk. Noe jeg egentlig ikke liker å gjøre. Altså skrive på engelsk. Men synes det låter bra når en beskriver tilværelsen nå, her jeg sitter og blogger.
Ja, dette er selveste bløtkaken. Det er storebror til Sanna som jobber innen programmering / hjemmesider; databransjen som har mikset bildene som de senere fikk laget i marsipan. Sanna er aktiv på både snap http://sanna123321 og instagram http://sannaaaolsen.vsco.com
Ingen ting er som å reise “hjem”. “Hjem” for meg er Follafoss i Verran kommune (snart Steinkjer kommune etter sammenslåing, det skjer 01.01.18.). Egentlig da så er hjem der hvor jeg bor nå; Levanger og Mulelia. Jeg kaller det å komme “hjem” også når jeg drar dit jeg har tråkket mine barnesko. Der hvor jeg er oppvokst kjenner jeg best til hvor de fineste markjordbæra er å finne, hvor i det hele tatt molta og blåbæra vokser, og de beste tyttebærområdene er. Det har jeg fått inn med morsmelka.
Nå derimot vet jeg ingenting. Her hvor jeg bor nå, kjenner jeg nesten ikke til noen steder å plukke bær og sopp. Tror du de som bor her i Levanger røper hvor de plukker og høster sin syltetøyproduksjon, og hvor de sanker inn til soppsuppa? Neida! Det er hemmelig må vite. Derfor er det så godt å komme “hjem”. Ingen steder er en så kjent som hvor en har fått et “lavt” perspektiv på ting og tang. Jeg skriver “lavt”, da jeg antageligvis opplevde ting da jeg var både 52 cm og opp til de centimeter jeg er i dag, 170. Det er da en får med seg detaljene, he-he 🙂
Siste uka i ferien reiste jeg “hjem” for noen dager. Det var før forrige helg. Trivelig det, å se om mamma og pappa. Jeg kjørte da på en liten rundtur med de. Var innom der hvor pappa har vokst opp. Det stedet er litt lengre ut i Beitstadfjorden mot Verrabotn, og heter Trongsundet. Kjørte forbi flere hus hvor tidligere klassekamerater har bodd eller bor i dag. Kjente kjære steder der jeg har tråkket barns- og ungdomsbein. Videre så var vi på moltetur sammen, min mamma, pappa og jeg. Jeg traff også to gutter tilfeldig som jeg slo av en prat med. Trivelig. Den ene gutten gikk i klassen over meg og den andre gikk i min klasse da vi ble konfirmert. Han som gikk i klassen over meg kjente jeg godt, da vi var sammen helt fra bleiealder. Hans mor og min mor var venninner, og er det fortsatt i dag. Gutter og gutter, kan vel mer si mannfolk med gråspreng ved øret da, he-he. Tiden går, men like godt å komme “hjem”….alltid.
I dag ble det endelig tid til blogging. Det regner i ett her, nesten ikke stans. Slik har det vært siden midt på dagen i går. Heldigvis startet det ikke før. I går var vi, min mann og jeg, og så Veresspelet, musikkteater i friluft. Klokken 13.00 startet det, og på slutten av stykket startet regnskurene. I går var det en forestilling som gikk etter den vi så også og da regnet det konstant. I dag ble siste og eneste forestilling avlyst grunnet regnet. Tragisk. Det kommer om dette på bloggen også, når jeg får redigert bilder derfra. Det var rørende, komisk og interessant på samme tid. Er så glad jeg fikk det med meg.
Akkurat i skrivende stund sitter min mann ovenpå i loftstua og titter på fotball, Rosenborgkamp. Får rapporter derfra om at Rosenborg ligger under pga. selvmål. Jeg later som om jeg bryr meg, he-he 🙂 Min hjemmeboende sønn har akkurat slukt trøndersoddet (en suppe vi spiser her i innlandet Trøndelag, Innherred) med påfølgende rips / vaniljesaus. Dette etter å ha kjørt kjæresten sin til Meråker hvor hun går på idrettslinje ved skole. Vi har plukket rips fra egen busk i dag. Det er sein modningstid her i Mulelia bak huset. Kommer jo nesten aldri sol til der, både på grunn av naboens hekk + huset vårt som stenger for, og også generelt pga. dårlig vær, he-he.
Nam! Markjordær
Finn et strå og tre de på
Her sitter mamma og pappa ved det gamle “skolehuset”. Her gikk pappa på skole i sine første grunnskoleår. I dag fungerer det som samfunnshus for den vesle bygda Trongsundet. Pappa blir 82 år i slutten av november og mamma er blitt 72 år i slutten av april
Pappa kommer fra den andre siden av Trongsundet. Han måtte ros med båt i all slags bølgehøyde og vær, fra hjemmet sitt på Trongsundet Samvirkelag (farfar var bestyrer der) og til skolen på andre siden. Han skulket aldri en dag unna skolen, og slik var det også senere da han begynte å jobbe, aldri borte en eneste dag. Det ble jeg og mine søsken opplært til også. Jeg var nesten ikke hjem fra skolen en dag, de ni åra jeg gikk i grunnskole. Det er en annen tid nå
Skolehuset i Trongsundet
Synes blåklokka til og med blir vakrere i hjembygda
Ja, “ka gjær æ no”? Hva gjør jeg nå. Det spørsmålet måtte jeg stille meg da vi møtte denne flokken av både kuer og okser. Vi møtte disse da vi skulle ta siste biten ned til Trongsundet og skolestua på vår lille biltur. Kyrne sperret hele veibanen og syntes ikke å ville gå av veien. De stod bare der og stirret dumt på oss. Om jeg tuter, vil de evt. sparke til bilen? Eller også om vi kjører kloss forbi bakpartiet på kua? Vet hvem som måtte ta evt kostnader. Pappa ville ut å jage de. Jeg holdt han fast da. Så for meg at han med krykker og litt dårlig til beins kunne bli dengt ned av kyrne. Synes at alle dyr som er i menneskets varetekt burde enten være inngjerdet eller i bånd. Vi kjørte litt om litt forbi de, men det var en tålmodighetsprøve, da de bare flyttet seg litt om gange. Fikk nesten et angstanfall innimellom også, da vi ble omringet på alle kanter. Jeg blir redd, det burde bonden tenkt på
Her et minnesbauta over ungdommer som druknet i sundet en dag i oktober 1922, seks døde
Her er navnene på de som omkom
Jeg måtte foreta et fotodykk i noe ugress ved sjøen i Trongsundet. Vakkert!
På tur hjem ble det en uplanlagt lengre omvei. Selv om det var langt på kvelden. Hva tror du det skyldtes? Jo, det skal jeg si deg; okser og kuer. Ikke for alt i verden om vi skulle bli en del av en kvegflokk igjen. Det er Vestvik kirke vi ser på bildet. Den befinner seg i Mosvik kommune ved Venneshamn i Framverran, her ble pappa konfirmert
Den siste dagen jeg var i Follafoss dro vi på moltetur. Her mamma og pappa i fint driv innover moltefjellet. Men som datter må jeg si at jeg ble noe betenkt over mamma og pappa. De tror de er 25 år i hodet sitt, men i kroppen er de faktisk den alderen som står på fødselsattesten. Jeg ble skremt når pappa som beveger seg med to krykker + ei plukkebøtte knytt fast til beltereimen på magen, boltrer seg nedover skrenter, berg og stup for å finne hver eneste gule molte. Ingen molte kan bli etterlatt i fjellet, alle må med, he-he 🙂 Det gikk heldigvis bra denne gang, ingen beinbrudd osv….Det er liksom livet, som mamma og pappa sier…..det er det som er hverdagsgleder. Å komme seg ut og trekke inn lufta av myr, skog, fjell og det som vokser i der
Mamma med moltebøtta
Her sitter pappa og peker med krykka. Han forteller om de ulike fjell, åser og gårder vi skimter i det fjerne. Husken er det ingen ting i veien med
Mamma og pappa. Et par som har vokst sammen til ett og stadig vokser sammen. Så gode der de sitter at jeg nesten blir rørt
Molter ble det, selvsagt
Kaffen tok vi ved Ormseten. Så fint med benker og ildsted ved vannet Ormseten. Denne gang var det mye vann der. De bruker å tappe ned vannet pga. Ormseten kraftverk
Mens det var solskinn under molteturen, så blåste det sur vind. Vakkert sted, hvor mange folk i Verran ar sine hytter rundt omkring
Her ved Beitstadfjorden. Oppsummert så er det alltid trivelig og berikende å ta en tur “hjem”
Nå går vi mot slutten av en langhelg, nemlig pinsehelga. Jo, anledningen til slike fridager har med religion å gjøre, og det er det eneste jeg priser den for, he-he, uten at jeg ønsker å si mer. Det første bildet her viser hvordan jeg følte meg ved inngangen til en laaaaang helg. Helt konge! Jeg er så glad for at snap er oppfunnet med ulike valg av filtre. Det er så morsomt å legge ansiktet sitt inn, slik som i denne kronen (første bildet). Så er det også lagt til slike filtre som glatter ut rynker og viser en fra sin flotteste side, he-he!
Langhelg er til for og nytes i fulle drag. Det har jeg gjort. Jeg la faktisk ingen planer på forhånd. Helga bare ble slik den ble. Det eneste planlagte var å sove skikkelig utpå den første dagen fri, på lørdagen. Jeg hadde tenkt å ligge å dra meg lenge i senga. Men nei, det startet med at min mann som er A-menneske og allerede oppe kommer inn døra på soverommet og sier at moren hans har ringt om at hun stikker innom en tur. Da var det bare å hoppe ut av senga og i klærne, mens det surret rundt i hodet om hva jeg skulle servere. Klokken var så langt på dag at det sikkert hadde smakt med lunsj for henne, mens jeg kunne ta det som en frokost. Så da rasket jeg sammen en god salat med kokte egg og grove rundstykker, som jeg tok opp fra fryseren. Det ble ei trivelig stund på altanen. Eneste at det var litt kaldt på lørdag, så vi endte opp inn etter hvert.
Så dukker plutselig eldstemann opp, altså Steffen min eldste sønn. Han kom opp fra kjelleren, og hadde sovet over i huset her etter å ha vært sjåfør for en festgjeng fredagsnatta. Enn det, hverken jeg eller min mann hadde fått med oss at han hadde kommet inn i løpet av natta. Slik er det her i gården, vi er meget gjestfrie, så mine to sønner + noen venner av de vet hvor nøkkelen ligger, og det er fritt frem å ligge over når som helst. Utover lørdagen gikk tiden med til skyssing til og fra. Min eldste sønn måtte kjøres til Verdal for å bringe en bil som var lånt av andre. I det vi skulle returnere ringte min yngste sønn, Bendik om henting på campingen på Stiklestad, hvor han og en kamerat hadde havnet den natten de var ute. Det er Vømmøl må vite i nabobygda (kommunen) Verdal. Gå gjerne inn å les om hva det er: https://vommol.org/hva-er-vommol/. Det er en stor happening må dere tro. Da er det fest for både unge og gamle. Jeg har deltatt i mange år her, men valgte å stå over i år. Greit var nok det, når det var så mange som trengte sjåfør.
Senere på lørdagen dro min yngste sønn på fest igjen, fordi det er da det liksom er Vømmølfest med musikk fra flere scener. Det går i Vømmølmusikk laget av Hans Rotmo. Han kommer fra Verdal og har laget utrolig mange fine viser opp igjennom åra. Synd han i de seneste år har kommet med ulike uheldige uttalelser i politisk retning i media. Jeg støtter ikke hans syn for å si det slik. Vil ikke gå mer inn på det. Men at han er unik som kunstner er det ingen tvil om.
Etter at yngste sønn var dratt på vorspiel til en gjeng med kamerater, spiste vi et godt måltid med min eldste sønn. Så ble det til at vi kjørte han hjem til Malm, og på samme tur ble det en tur innom mine foreldre i Follafoss. På veien dit kjører vi forbi Steinkjer, og her var det igjen duket for tulipantid. Vakkert å se, som alltid. Hadde en fin kveldsstund der med mammas nydelige osterundstykker og med daim iskake. Altså hele lørdagen var det tilfeldigheter som førte til at dagen ble som den ble.
Planla og ligge litt utpå også på søndagen jeg, men da jeg skjønte at sola stekte utenfor vinduene, så hivde jeg meg ut av senga. For en fin søndag vi i Trøndelag fikk, i alle fall helt til sein ettermiddag / kvelding. Dette måtte bli en dag viet til uteliv på verandaen var agendaen. Bikini, solkrem og solstol ble det i flere timer, og jeg fikk faktisk en gyllen fin farge på kroppen. Dette lover godt, da vi drar til Kroatia snart. Slipper unna med noen få timer i solarium før vi reiser, da jeg la et godt grunnlag under søndagens sol.
Min søster Marthe ringte meg lørdag, og hun spurte om jeg ikke ble med og så teater på søndagen. Jo, selvfølgelig sa jeg ja med en gang. Jeg hadde jo også ønsket å se det stykket som avgangselevene ved Nord Universitetets skuespillerutdanning satte opp i år. Det er et historisk tilbakeblikk til krigens dager da Henry Oliver Rinnan og hans bande regjerte her på Innherred. De herjet og arresterte og torturerte mange motstandsmenn under andre verdenskrig. Men før dette inviterte jeg min søster Marthe og min yngste sønn på grilling. En herlig dag å nyte sommerkoteletter, maiskolber og sommerlig salat på. Så ble det teater som dessert. Jeg likte teaterstykket skikkelig godt. Avgangsstudentene fortalte historien på en spennende og kreativ måte. Utrolig flinke skuespillere!
På langhelgas siste dag, mandagen, bestemte vi oss plutselig da været ikke var det beste, med regnbyger innimellom, for å handle noen sommerplanter. Noe skulle vi ha til et gravsted og noen skulle i jord eller krukker her hjemme. Et stort epletre ble med oss hjem. Det var i slik fin blomstring. Gartneren bedyret at det ikke ville bli så stort. Det var laget slik at en kunne stå på egne bein å høste røde fine epler fra det. Altså uten gardintrapp / stige. Nå blir det lagt vekt på at det skal være enkelt. Så får de klonet og behandlet trær slik at de får rette “looken”. Fantastisk!
Alt i alt har vi hatt ei skikkelig kjekk langhelg, hvor ingen ting var “spikret” på forhånd. Helgen ble toppers! I morgen er det jobbdag igjen. Eller, jeg skal faktisk på en veilednings – workshop i Trondheim ved RVTS, som står for: Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Se her: http://rvtsmidt.no . Det dreier seg om samtaler med familier i eksil – familiegjenforening i eksil. Blir nok spennende og lærerikt.
Langhelger skal nytes og tas på sparket, helt ålreit det 🙂
Helt konge med langfri, yeeeeehhhhhhh!
Jeg er heldig jeg, staute karer
Tulipanbed på Steinkjer. Disse må passeres på tur til Malm og Follafoss
Vakre farger
Dette så jeg i lag med min søster Marthe på søndagen. Her noe hentet fra avisa. Glad jeg så det!
Et epletre ble med oss hjem
Enda flere sommerplanter ble med
Alstadhaug kirke, med den gamle ammestua. Dagens agenda “plantebesøk” på kirkegården
Akkurat så glad som dette er jeg etter langhelga, he-he 🙂
I Trøndelag blir en rent ut sagt meget nasjonalromantisk på en sådan flott dag på alle måter. Været har vist seg fra sin aller beste side. Solen skinner. Men ikke supervarmt, til tider kan vinder være nokså isende skarpe. En slipper å svette og en får lyst på is. Selv om jeg har vært hjemme har jeg da sannelig fått med meg både barnetog, korpsmusikk og glade isspisende barneansikter. NRK har vært den store kanalen i dag. Så har nå det ene måltidet avløst det andre. Den ene sønnen vår har vært hjemme også, samt at svigermor kjørte seg en tur på seinettermiddagen. Vi har kost oss og samlet krefter på en fridag midt i uka.17. mai er en meget trivelig dag! Her benytter vi sjansen til å være hjemme, etter mange år med små barn, barnetog, borgertog og oppmøter i skolekretser, samt mye trivelig stress opp igjennom. Ja, vi elsker…….og enda er det litt igjen av dagen 🙂
Et Norgesglass med blomstrende nasjonalfarger blir fin pynt
Min mann som er A-menneske, startet dagen 1 time før meg, og han har lært å bake brød. Så i dag ble det ferskt brød til frokost og lunsj. Han bakte tre, men ett var tatt i bruk på lunsjbordet da bildet ble tatt. Hurra for godt oppdratt ektemann!
En god lang lunsj sammen med TV og oppmarsj oppover Karl Johan
En snap sendt tidligere i dag
Godt å være hjemme. Nå er det meste på plass av møblement og puter m.m. på altanen. Vært litt ut også, men mest inne
Kake ble det også
En snap fra tidligere på dagen
Gratulerer!
God og tradisjonsrik mat på menyen i dag. Sodd i Trøndelag med godt flatbrød og ingefærøl, som seg hør og bør. Dette var også en mobilsnap fra tidligere i dag 🙂
I går på bloggen skrev jeg et personlig innlegg. hvor jeg beskrev mange ting som opptar meg for tiden, og også hva jeg holder på med. Men en ting som skjedde denne uka overskygger alt det andre jeg har beskrevet. Det vil jeg fokusere på i dag, i et eget innlegg.
Jeg må få ut noen tanker, stor frustrasjon, sorg og medfølelse over noe som skjedde søndagen i denne uka. Tenk deg at en forholdsvis ung, energisk, snill, pappa, ektefelle, arbeidskollega, venn og munter syngende mann blir redusert litt etter litt. På min egen alder. Blir til en stadig “gamlere” mann med krombøyd rygg, med stokk, dårlig syn og til slutt dør etter flere års kamp mot en aggresiv sykdom, nemlig kreft i hodet. Jeg hater kreft! Han jeg snakker om er min gode arbeidskollega gjennom snart ti år og som hadde kontor vegg i vegg med mitt. Vaktmesteren på Leira Asylmottak. Verden er urettferdig! Det har vært en tøff uke på jobb.
Mine tanker går til kona og de to barna, og øvrig familie i sorgen. De må være meget sterke som har stått han bi under hele sykdomsforløpet. Det kan ikke ha vært lett. Hvordan kan en forberede seg på noe slikt? Ord blir fattige. På fredag begraves han ved Alstadhaug kirke. Det blir en “grå” dag.
Valgte dette bildet til innlegget som jeg fotograferte for flere år siden fordi jeg synes det var så passende med noter og denne orkideen, da hans store lidenskap i livet var sang. Han var meget dyktig. Burde ha stått på en scene, men valgte mest å ha det som en hobby. Heldigvis delte han noen video-opptak med oss i sosiale medier. De kan vi finne fram og tenke tilbake på en som har satt tydelige spor. For evigheten vil vi minnes hans gode vesen <3
