Jeg sitter og nyter livet i mitt vante sofahjørnet i skarp kontrast til det livet mange der ute i den store verden lever. I dag går årets TV-aksjon av stabelen. Det er penger og profitt som styrer alt i denne verdenen. Jeg tror ikke folk får øynene opp for at vi virkelig ødelegger den kloden vi lever på før folk ligger nede og snapper etter luft. Hva med å tenke langsiktig for en gangs skyld? Hvordan forebygge? De med makt og rikdom, bør se et liv utover penger / makt / profitt. Jeg forstår faktisk ikke at det går an å være så skruppelløse. Et enkelt tre trenger faktisk mange år på å vokse seg stort, hva med å plante et nytt, om du tar ett? Når en tenker på hvor viktig regnskogen er for hele det globale økosystemet, vern av dyre- og plantearter og for stabilisering av klimaet, så er det helt utover min fatteevne at folk kan bli så kyniske at de ødelegger det. Dessuten får de innfødte / indianere et stadig mindre område å være på, så deres livsgrunnlag blir også forringet, og vil kanskje være borte om litt. Jeg velger å tro at det meste kommer av uvitenhet heller enn ene alene å tjene mest mulig penger. Derfor er det informasjonsarbeidet som gjøres og den støtte vi kan bidra med meget viktig, så jeg håper folk har gitt penger så de “kjenner det på pungen” i dag. Det har vi her i huset 🙂
Jeg velger å la noen fotografier av høstfargede bjørk i fra Stiklestadalèen tatt i dag, representere trær generelt 🙂
I helga har jeg vært ute med fotoapparatet begge dagene. I går besteg jeg en topp i Levanger. Jeg har vært i Nord-Trøndelags største utfartsområde Vulusjøen og områdene rundt. Så i dag vil jeg vise fotoer fra Vulusjøen, Skallen og Skalltjønna (som betyr Skalltjern, sies på dialekt her). Skallen eller Hårskallen som er det egentlige navnet, ligger 735 m.o.h. Jeg har kommet til det at jeg ikke liker oppoverbakker. Det er slitsomt, he-he! Men jeg er alt for sta til å gi meg. Så opp kommer jeg alltid, men bruker nokså lang tid til tider.
I dag har jeg kjørt meg en runde opp i Verdal, ved Kjesbuvannet bl. a. Her monterte jeg på fotoapparatet, mitt Nikon D 5300 på stativet og stod lenge og tok bilder. Både med Nikkor 18 – 55 m.m. – og min Tamron 18 – 270 m.m. Nede i bygda lå tåken tett, men oppe på fjellet skinte solen i klarvær. Begge deler kan være vakker. Så det ble noen bilder også ved Rinnleiret, ut mot badestedet. Jeg elsker å fotografere og begynner å lære meg mye. Men har enda mye å lære.
Jeg har over en periode på flere år vært med i Norsk selskap for fotografier + foto.no (Norges største fotoside for fotografer) og jeg har deltatt aktivt på bildegalleriet, med egne bilder og med kommentarer på andres bilder. Her har jeg lært mye grunnleggende om fotografering. Jeg hevder å vite mye om komposisjoner, hva som mangler i et bilde og litt om hva som er bra / mindre bra. I tillegg har jeg vært med i Innherred Fotoklubb over flere år. Jeg har vært leder der i 2 år også. Jeg har deltatt på flere seminar om fotografering. så har jeg også deltatt på utstillinger med egne fotoer. Når venner og andre legger ut bilder, på facebook / sosiale medier og i grupper på FB., er jeg som regel alt for snill. Jeg gir som regel tommelen opp uansett om jeg ser svakheter i bildet. Noe annet er jo utenkelig. det kalles jo å ha litt sosiale antenner. En kan jo ikke like godt legge inn kritikk på bekjentes / venners bilder i sosiale medier, om enn saklig, da blir en fort “uglesett” og oppfattet som en “bedreviter”. En bør da være hyggelig 🙂
Men på reelle sider for fotografer / fotografier burde det være høyde for saklig kritikk. Men er den det minste negativ, tar “eieren” som regel dette personlig. Dette forstår jeg ikke. Det er jo for å lære en gjør det. Men dette kommer en som regel ingen vei med, så da blir det å ty til tommelen opp på de fleste. Det er igjen artig å se hvor redde folk i rundt meg er for bloggen min. kommer det bilder gjennom den, så bør jeg late som om jeg ikke så det, he-he 🙂 De tror kanskje at jeg kan se hvem det er spesielt som leser den. Men langt i fra, jeg ser bare hvor mange lesere i sum, ikke hvem, så er det klart.
Så til et morsomt fenomen, Jeg får flere “likes” på det jeg kategoriserer som dritdårlige samsungbilder, enn bilder jeg virkelig har gått inn for med skikkelig fotoapparat, stativ og presisjon, he-he 🙂 Jeg vil aldri legge et samsungbilde ut direkte igjen, uten å ha sett det skikkelig på storskjerm. Det er sikkert. Ja, det er ikke enkelt. Så har vi janteloven også, uten at jeg ønsker å utdype dette 😉
Ja, jeg har over gjennomsnittlig fotointeresse, og her kommer mine bilder fra gårsdagens fotofangst:
Et bilde fra Vulusjøen
Her starter turen oppover til Skallen og Skalltjønna
Denne steinen passeres, blir kalt “Hoinnkjerka”. Mange sagn er det om hvordan den er kommet dit
Er denne lille steinen det eneste som får storsteinen til å ligge der?
Vulusjøen sett fra “Hoinnkjerka”, “Skaillstuggu”, den brune store bygningen ligger der nede. Det er mange hytter i området
Utsikt til heimen, prøvde å markere med en rød pil hvor jeg bor, men vises ikke så god, kanskje 🙂
Tomvatnet fra Skallen
Nærbilde av Tomtvatnet
Dette vannet kjenner jeg ikke noe navn på. Det er ikke sikkert det har noe navn heller? Det er meget lite, men vakker, synes jeg
Ned mot Skailltjønna
Vakker ved Skalltjønna
Vannspeil av vandringsmann
På tur ned var det ettermiddagsstemning ved Vulusjøen
Vannspeil i Vulusjøen. Vannet lå speilblankt
Blikkstille
På tur ned med bil, skinte sola magisk over Okkenhaug kirke i Levanger
I dag kommer noen fotografier fra min hjemkommune Levanger og jeg tørr påstå at det er det vakreste stedet, Staup. Etter som jeg faktisk har bursdag i dag, bør jeg smykke min blogg og også facebookside med noe nydelig.
På Staup er jeg så heldig å ha kontordag en dag i uka. Sitter ved ledige stunder og ser ut av vinduet på dammen og omgivelsene utenfor. Det er rekreasjon på høyt plan en gang i uka. Denne dagen i uka fungerer jeg som legesekretær for tilsynslegen ved Innvandrertjenesten, Vi driver Levangers minste legekontor en dag i uka. Denne tjenesten er opprettet for å gi asylsøkere ved Leira Mottak og bosatte innvandrere via Flyktningetjenesten et legetilbud inntil fastlege er på plass. Det er jeg som søker på fastlege til alle asylsøkere og også noen bosatte, via Helfo. Det tar fra 1 – 2 mnd. å få på plass dette.
Hvorfor vi er plassert her? Jo, på Staup er voksenopplæringa og norskopplæringa, altså skoletilbudet for innvandrerne i kommunen. Det er bare 50 meter til skolen fra der hvor jeg er. På forhånd intervjuer jeg alle innvandrere, en etter en. Alle asylsøkere, familiegjenforente og de som kommer som flyktninger gjennom FN. Bruker selvsagt tolk, bruker som regel telefontolk. Det er en helsekartleggingssamtale med en del praktisk og viktig informasjon. Det er mye på bakgrunn av dette intervjuet at pasienter får time til tilsynslegen. De får jo timer ellers også når de henvender seg (ting kan oppstå). Det er jeg som setter opp timelisten til legen og bestiller tolk.
Som helsearbeider er det strenge krav til dokumentasjon, så det krever masse tid. Journaler skal i tillegg mottas (fra transittmottak sørpå), scannes inn, arkiveres, sendes videre (ved oppholdstillatelse og flytting til kommuner) og spores opp (enkelte ganger, ikke alltid en får det en burde ha hatt, da bør de etterspørres). Videre skal blodprøvesvar, epikriser og evt. andre brev om pasiener behandles også slik. Så samarbeider jeg tverrfaglig, med mange andre fagpersoner både i kommunen og på Sykehuset Levanger. Igjen kan jeg ikke få fullrost hvor givende og utfordende jobb jeg har. Skulle bare så gjerne ha hatt bedre tid til å utviklet tjenesten ytterligere.
Før i verden var Staup en gartnerskole. Det bærer området preg av. Masse fin blomsterprakt kan beskues her. Kommunegartneren holder ofte til i samme bygg som oss og stedets vaktmester + ungdommer i arbeidspraksis. Noen ganger får jeg tid til lunsj med lærerne ved Staup. En trivelig dag på jobb !
Så her er da dette stedet, Staup i vakre bilder av blomsterprakt m.m. Bildet er tatt for 14 dager siden. Bare så synd at stedet ikke ligger slik til at turister på gjennomfart får det med seg i stor grad
Jeg sitter bak det buede vinduet. Her er mitt kontor med et lite laboratorium for taking av diverse blod- / andre prøver, skiftestue, EKG, spirometri m.m.
Her vil jeg vise noen bilder tatt i går ettermiddag ved Huldervatnet i Levanger, Nord – Trøndelag. Naturen viser seg fram på sitt beste nå. Det er meget energigivende å være ute i friluft, spesielt med fotoapparatet. Det er masse å oppleve for alle sanser. Du skulle ta en tur ut !!!
I dag har jeg vært på fjellet og holdt til nede ved to forskjellige fosser. Ikke bare jeg, min mann var med og holdt meg med lag. Jeg hadde med meg stativet og mitt Nikon D 5300. Det har gått med mye tid til “skruing” på fotoapparatet, lav lukkertid er et stikkord. Men vi har da rukket både kaffe + vaffel og båltenning. Ikke fare for skogbrann i alle fall, fordi det var meget vått i myra. Det duskregnet i hele dag, så jeg måtte til tider verne fotoapparatet mot regnet. Men til gjengjeld får en en høstprakt som er totalt vasket ren. Frisk i grønt, rødt, gult og oransje. Herlig å være ute uansett vær !
Hvor blir det av dagene? Jeg rekker ikke å henge med i svingene snart. Det er som om tiden løper 100 meter på 9 blank, he-he 🙂 Har jeg mye å gjøre? Men tyr jeg til Fjordlands middager for det, liksom……nei ! Etter en travel dag på jobb, gjorde jeg først unna en aldri så liten mathandel. Et nødvendig ærend i hverdagen. I år har jeg ikke kommet meg ut i skogen for å sikre den rørte tyttebæra, som vi liker å finne i fryseren. Så jeg slang like godt med meg tre bokser med kjøpetyttebær på handleturen. Så tyttebæra rørte jeg sammen etter å ha fordøyd hjemmelaget middag. Ikke det mest avanserte måltidet middag, men vi hadde da både poteter og gulrøtter til ostesnitzelen, sistnevnte ikke hjemmelaget. Det ble hele seks passe store bokser med rørt tyttebær, av de tre boksene med kjøpetyttebær. Så vi har da noe til kjøttkaker / ribba framover. Kan hende kjøper jeg noen bokser til. Meget raskt og effektivt, og jeg har ikke det minste dårlig samvittighet for å ikke ha høstet selv fra naturen. Noen må jo kjøpe det andre plukker også !
I kveld velger jeg meg et foto fra sommerens tur til Lofoten. Dette bildet er tatt i Svolvær og på den dagen bildet ble tatt ser dere stemningen, i sterk lavthengende tåke. Så kom det en ensom fugl flyvende, så bra for den ivrige amatørfotografen.
Jeg får tid til noen fotoer på bloggen også i kveld. Alle bilder er tatt i helga. Det går nesten ikke en dag uten at jeg tar bilder. Fotoapparatet er med meg hele tiden. Selv om vi farter en liten biltur for å spise eller annet, fotoapparatet følger med. Jeg har et Nikon D5300 og trives med det 🙂 I helga har vi hatt et ruskete høstvær med mye regn. Men innimellom glimter sola og lyset til. Da er det om å være på riktig sted til riktig tid, med fingeren på knipseknappen. Så her er noen fotoknips fra helga. Jeg har et dusinvis flotte bilder fra helga, men de tas frem ved en senere anledning 😉 Her er de du får se i dag.
I dag har jeg valgt meg et vakkert stemningsfoto jeg tok ved Leksdalsvatnet i Verdal, Nord – Trøndelag forrige lørdag. Vi var på besøk i Follafoss (Verran kommune) hos mine foreldre og vi kjørte om Leksdalsvatnet på veien hjem. Det er alltid hyggelig å velge noen sideveier i blant, blir jo lei av å kjøre samme strekning alltid. Det angrer jeg altså ikke på, da det var så fin en stemning den ettermiddags- / kveldsstunda. Når fotoapparatet selvsagt fulgte med på ferden, fikk jeg knipset dette bildet.
Ha en fin kveld, så håper vi på atter flotte dager !
I dag vil jeg presentere noen fotoer tatt av den nye brua i Levanger som åpnet nå i sommer. Den fikk navnet Sjetèbrua. Den er bygd over det som ble kalt sjetèen før. En sjetè er det samme som en molo. Det er mange som har avfotografert brua etter at den stod ferdig nå i sensommer, så det er nok vanskelig å finne en vinkel den ikke er blitt fotografert i til nå. Men her er mine krumspring med fotoapparatet. Jeg har bare vært i nærheten og fotografert ved to tilfeller, og da bare når jeg har hatt dårlig tid. En gang ventet jeg i 15 – 20 min. på kinamat fra Chinawoken. Greit å bruke ventetida på noe nyttig 🙂
Ellers drar jeg i kveld på korøvelse med Verdal teaterkor, Prima Vare 🙂 Det blir kjekt, fordi vi nå holder på med musikalstoff. det er mange flotte musikaler som er blitt spilt opp gjennom tidene.
Her er min presentasjon av Sjetèbrua inntil nå, spennende linjer ! 🙂
Ein molo er eit byggverk i sjøen til vern motbølgjer og uvêr. Dette vernet gir ly og hamn forbåtar og kaier. Dei fleste moloar er landfaste i eine enden og går i ei kurve ut frå land, slik at enden tilnærma går parallelt med landsida. Det kan òg væra to moloar som går ut frå land, den eine lenger ut og forbi den andre som gir eit skjerma innløp. Det finst òg moloar som ikkje er landfaste.
Mange moloar er bygd i ei kurve, dette for å sleppa at dei enkelte bølgjene slår til langs heile moloen samstundes, dette for å sleppa skadar på moloen. Nokre moloar er utstyrt med brystvern, fortøyningsringar og leidarar.
Ja, Tännforsen er en foss. Faktisk det største fossefallet i Sverige. Det ligger bare en kjøretur på omlag 45 minutter – 1 time fra hjemmet vårt, innenfor svenskegrensen. På lørdag tok jeg og min mann turen dit. Her er det vakkert ! Jeg har vært her flere turer, også med fotoklubben. Fossen tar seg godt ut i alle årstider. På vinters tid blir det bygd et “isslott” i tilknytning til fossen, med mange vakre skulpturer i rommene, eller isgangene. Jeg har til og med gått bak fossen på vinters tid. Da er det meste frosset til is. Ellers har det i dette “isslottet” også blitt foretatt vielser. Det finnes et alter her og sitteplasser i en sal, for mange mennesker. Stedet har til og med en bryllupssuite, hvor en kan tilbringe bryllupsnatten på reinsskinn. Ellers er det en restaurant her som kan brukes til festligheter, og også serverer nydelig mat. Her kan en kjøpe seg deilig middag, lunsj, kaffe / kake m.m. Så finnes det en liten butikk her med håndarbeid og souvenirer.
Det var litt synd at fotostativet ble hjemme. Men jeg lå jo og støttet meg på en stein eller gjerder under fotograferingen. Det er viktig med så lav lukkertid som mulig for å få til det “slørede” preget på fossen. Da blir det vanskelig å holde fotoapparatet stødig med bare hendene den lange eksponeringstiden. Jeg glemte egentlig stativet da jeg ikke hadde planlagt denne avstikkeren på hjemtur fra Åre i Sverige. Egentlig var min mann og jeg på litt svenskeshopping / Harrytur, om du vil, he-he !
Bildene ble da ikke så aller verst. Jeg snek meg med på ett av bildene. Det var jo på tide å oppdatere profilbildet på facebook, så da kunne jeg ikke tenke meg flottere sted
Dette bildet har min mann tatt, om det skulle være noen tvil 🙂
Det er fullt mulig å prøve denne benken på tur ned også 🙂
