I dag hiver jeg med på Frodth`s fotoutfordring. Hva utfordringene går ut på ser du her:
I dag er første dagen, altså dag 1. og jeg kjører et bilde som er ganske så hvitt (kanskje litt grått i tillegg), nemlig dette tåkebildet tatt ute i Follafoss i Verran kommune (Nord-Trøndelag). Under et besøk hos min mor og far. Dette er opp i mot Follaheia en tåkefull dag.
I dag har jeg vært ute med mitt Nikon D5300 og delvis også benyttet min tamron 18 – 270 mm linse. For en flott ettermiddag og lav januarsol på januars siste dag. Jeg var heldig og fikk utrolig mange flotte bilder av min hjemkommune. Først dro jeg inn til sentrum av Levanger og Sundet i Levanger. Her er det utrolig nydelig. Så dro jeg videre sørover til Alstadhaug hvor en flott kirke ligger (forøvrig den kirken jeg giftet meg i) og videre oppholdt jeg meg i Skogn som også befinner seg innenfor Levangers kommunegrenser. Dette kan også fungere som et reisebrev.
Temaet her på bloggen i dag er foto. Den følelsen når du har satt opp fotoapparatet på stativet på omtrent flat mark og stilt det inn, så blir du bedt om å flytte deg tre minutter på klokka 24.00 fordi det er noen som bruker å sende opp nyttårsraketter akkurat på den flekken. Det hører med til historien at vi “skippet” vennelag i går for å være kjørbar og dra inn til byen for å fotografere. Ikke bare derfor da, men formen i dag til meg og min mann har vært langt bedre enn de forgående ca. 35 stk. 1. – nyttårsdager. Kanskje jeg er over middels glad i å ta bilder og liker utfordringer i så måte. Så her er noen fotoer tatt i farta på utrolig skjev mark, det får duge her.
GODT NYTTÅR MED NYE MULIGHETER OG GODE ØNSKER !
Levanger på nyttårsaftenen
Slik begynte det, så forbedringspotensiale var stort
Meget utfordrende å fotografere fyrverkeri. Synes bilder av fyrverkeri gjør seg best om du har hus, mennesker eller trær i bildet
På dette bildet var det nok nyttårsraketten som gjorde seg best
Det kan se skummelt ut til tider. Hjelp, kirka brenner !!!
Det beste tipset er å knipse, knipse, knipse, fordi det er kanskje bare noen få som blir bra
I går dro jeg ut med fotoapparatet, mitt NIKON D5300 på jakt etter de gode fotomotiver. Jeg hadde bare rundt 2 timer på meg så da dro jeg dit jeg som regel pleier å få brukbare bilder. Jeg liker Levanger meget godt. Opprinnelig er jeg ikke ekte Levangerjente, men har forelsket meg i stedet etter å ha bodd her siden før jula 1987. Jeg begynte nemlig på Innherred Sykepleierhøgskole i Levanger i januar 1988, og traff etter hvert min mann, en skogning. Så da ble jeg boende her. Det har jeg aldri angret på.
Levanger er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Administrasjonssenteret Levanger fikk bystatus i 1997, men har også tidligere hatt slik status medkjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.[1][2] Bygrensene er ikke nærmere definert, og omfatter derfor i prinsippet hele kommmunen. Tettstedet Levanger har 9 395 innbyggere per 1. januar 2014[3]. Det bor totalt 19474 innbyggere i Levanger, i følge tall basert på året 2014.
Kommunen er et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet går til kornproduksjon.[4] Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.[4] Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn.[4] Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.[4] I kommunen finnes også Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
I dag dro jeg ut i friluft for å fotografere litt. Lot juleforberedelser vente. Det var for det meste snødrev og bitende kald vind, så ikke optimalt for å være ute. Men likevel kan en få fine bilder. Til tross for litt neglebit på slutten. Først kjørte jeg opp til Huldervatnet. Jeg håpet på at det enda ikke var frosset til is på vannet. Fordi jeg synes speiling i vann blir så flott i vinterlandskap. Men det hadde kommet is på vannet, så den planen røk. Tok likevel noen bilder derfra. Etterpå kjørte jeg ned til byen. Fikk da tatt noen bilder rundt omkring. Men det ble fort mørkt.
Var ikke helt heldig med innstillingene på kameraet denne gang. Dessuten har jeg mistet det stykket jeg skruer fast til kameraet før jeg setter det på stativ. Så i dag ble det bare håndholdte bilder eller jeg prøvde nå å støtte meg til ting og tang på min ferd. I går var jeg ute for å se etter denne dingsen som jeg har mistet. Det ble mistet under en fotoutflukt til Kjesbuvatnet i Verdal. Det jeg ikke visste er at de bruker å tappe ned vannet og så stiger det igjen. Det var minst 1 meter vann over det stedet jeg sist fotograferte fra, og mest trolig der denne dingsen befinner seg. Jeg anser derfor dette som tapt. Under en fotokonkurranse i fotoklubben ble jeg utropt som vinner her i sommer, og derfor har jeg et gavekort på 500 kroner liggende på Japan Photo i Trondheim. Det vil jeg bruke på nytt fotostativ. Et langt stødigere et enn det jeg hadde. Dessuten vil min mann sponse noe via julegave fra han. Jeg har allerede ønsket meg det.
Ellers har vi vært hjemme for det meste i helga, og hatt en avslappende helg på alle måter.
Vi har flere broer i Levanger. Denne heter Holmgangen. Se under historier fra norrøn mytologi om Gunnlaug Ormstunge. Slik ble broens navn Holmgangen
I Gunnlaug Ormstunges saga (O. Ryghs overs.) står:
«… Gunnlaug for nu selv syvende fra Lade til Levanger, men om morgenen samme dag som Gunnlaug kom der om kvelden var Ravn faret derfra selv femte. Gunnlaug drog da derfra inn til Verdalen og kom hver kveld til det sted hvor Ravn hadde været den foregående i Gunnlaug for videre, inntil han kom til øverste gård i dalen, som heter Sul, derfra var Ravn faret om morgenen. Gunnlaug stanset da ikke, men drog avsted straks om natten og fikk om morgenen i solrenningen øie på Ravn og hans menn. Ravn var da kommet til et sted hvor det var to vann og slette voller mellom vannene; disse voller heter Gleipnesvollene; og i det ene vann gikk et ness ut, som heter Dingeness. Der stanste Ravn og hans menn; hans frender Grim og Olav var med ham.
Da de møttes, sa Gunnlaug: «Vel er det at vi har funnet hinannen.» Ravn svarte at det heller ikke var ham imot. «Nu er det to kår å velge», sier Ravn; «enten kjemper vi alle, således at det er like mange på begge sider, eller vi to alene.» Gunnlaug svarte, at det var ham det samme. Da sa Grim og Olav, Ravns frender, at de ikke vilde stå å se på når de kjempet. Det samme sa Torkjell Svarte, Gunnlaugs frende. Da sa Gunnlaug til de menn Jarlen hadde gitt ham med: «Dere skal sitte her og se til, og yte begge parter den fornødne pleie og bære frasagn om vårt møte.»Så gjorde de.
Derpå gikk de imot hinannen og sloss alle kjekt. Grim og Olav gikk begge mot Gunnlaug alene, og enden på deres kamp ble, at han drepte dem begge, uten selv å få noget sår. Ravn kjempet imidlertid med Torkjell Svarte, og Torkjell falt og lot sitt liv der. Tilsist falt alle Gunnlaugs og Ravns menn. Da begynte de selv å kjempe sammen. De sloss kjekt og meget hissig og sparte ikke på store hugg. Gunnlaug hadde da sverdet Adalrådsgave, som var et ypperlig våpen. Omsider ga Gunnlaug Ravn et veldig hugg, som tok foten av ham; dog falt han ikke, men drog seg unna til en trestubb og støttet fotstumpen på den.
Da sa Gunnlaug: «Nu er du udyktig til kamp, og jeg vil ikke lenger slåss med deg, lemlestet som du er.» – «Visst har jeg lidd stor skade,» svarte Ravn, «men dog kunde jeg ennu holde ut en stund, om jeg fikk noget å drikke». «Svik meg da ikke,» sa Gunnlaug, «så skal jeg hente deg vann i min hjelm.» – «Ikke skal jeg svike deg,» sier Ravn. Derpå gikk Gunnlaug til en bekk, tok vann i sin hjelm og brakte Ravn det. Ravn tok imot hjelmen med venstre hånd, men med den høire hugg han Gunnlaug i hodet så at det ble et stort sår. «Ille svek du meg nu,» sa Gunnlaug, «og uhederlig bar du deg ad mot meg, som trodde deg.» – «Sant er det som sier,» svarte Ravn, «men jeg unner deg ikke Helga den fagres favntak.» Derpå begynte de igjen å kjempe hissig, og enden ble, at Gunnlaug fikk makten over Ravn, som der lot sitt liv.
Da gikk jarlsmennene fram og forbandt Gunnlaugs sår; imens satt han og kvad en vise. Derpå begravet de dem som var falne, satte Gunnlaug på hesten og førte ham ned til Levanger. Der lå han i tre netter og fikk full tjeneste av presten; siden døde han og ble jordet ved kirken der. Alle tyktes det var stor skade for dem begge, at de skulle late sitt liv på denne måte…»
Av sagaens beretning framgår: Helt fra Levanger (Jamtenes gamle havn) har såvel Ravn som Gunnlaug fulgt den vanlige, alle tiders hovedveg over Sul (Sula), hvor også Olav den hellige med sin hær fór 18 år senere og så mange andre historiske personer har faret, og de har overnattet på samme steder (herberger) langs vegen. Fra Sul har de naturlig fortsatt videre hovedvegen mot Svitjod, hvor de aktet seg, da også Ladejarlen forbød dem holmgang i hans rike, som på Island. Ja, hvorfor skulle de ikke følge den alminnelige vegen, og hvordan kunne de treffe på hinannen eller innhente hinannen i ville fjellet, hvis de ikke fulgte vegen?
Hovedvegen fra gammel tid (oldtid, middelalder og senere) til ut 1700-tallet har gått østover fra Sul til Jämtland således: Over Sulelva ved Sul, opp «Sullia», over «Stugumyra» til snaufjellet ved «Våttå’n», hvor sommervegen fortsatte østover «Kråksjøfløytan» (oldfunn stridsøks fra vikingetid), over «Mærraskalet» («Skarsa mons», se Olaus Magnus 1518), i Mærraskalfjell, over Mærraskalvoll (ved den her påpekte valplass), nordom Skalsvatnet og videre østover om «stuguan» mot Åre.
Vintervegen tok av ved «Våttå’n» over Kråksjøen, om «Kokkstei’n» (på «Sulefjell», se major Schnitler grenseprotokoll 1742, «Sula Mons», se Olaus Magnus 1518), over Storsjøen og over Skalsvatnet om gamle Skalstugan ved Skalsvatnets østre side og videre øst om de andre «stuguan».1)
“FIRE” ja……hmmm…….finne på da. Jo, hva med “FIRE” kruseduller på vannet. Jeg har valgt et naturkunstbilde. Det er om å se de små detaljer når en er ute og går i naturen. Her ble stråformasjoner på et tjern foreviget. Synes dette er vakkert som fotomotiv 🙂
På bildet skjer det et koselig møte mellom tre. Synes dette er et trivelig bilde med mye stemning. En kan bare tenke seg til hva de forskjellige tenker inne i hodet sitt. Mannen med hunden er ikke forespurt om å bli avbildet, og det løste jeg ved litt beskjæring. Valgte ellers å beholde det i sort / hvitt.
Så var det dag to av Frodiths fotoutfordring. Fort og galt er jeg nødt til å bare velge et bilde. Da tar et bilde fra en tur i høst til Skallen og Skalltjernet eller Skalltjønna som det heter på dialekt. At jeg må velge fort har å gjøre med at det er først nå jeg setter meg nedpå etter en lang arbeidsdag (kom hjem klokka 17.25), rask inntak av middag og så rett på sangøvelse gjennom “Vinsjan på kaia” / musikkteater til klokka 18.00. I dag velger jeg dette vannet på fjellet, da det ligger to flotte steiner i det. Det får bli mitt svar på utfordringen “TO”. Mer rekker jeg dessverre ikke i kveld 🙂 Ha en fiiiiiin morgendag!
På dagens bilde med tema “EN” valgte jeg meg et tre. Men et tre er vel ikke “EN”. Det heter da et tre. Så da vred jeg hjernen i rundt omtrent sju ganger og da ble det “EN” bjørk. Egentlig består denne bjørka av mange stammer, men den framstår som “EN”. Synes den tok seg bra ut i tåken, hvor alt i bakgrunnen viskes ut. Egentlig ligger Kværners fabrikk på Verdal bak bjørka, og kunne lett ha syntes på bildet om det ikke hadde vært tåke.
På lørdag ettermiddag dro jeg ut med fotoapparatet. Rakk akkurat å parkere på kaia i Levanger så måtte jeg hive kameraet opp for inn gjennom Levangersundet kommer nyferga. Det måtte jo foreviges. Etter ferga kommer to padlere som jeg etterhvert delvis til fots og med bil fulgte med fotoapparatet på sin ferd gjennom sundet og ut til nybroa, Sjetebroa. Her bedrev padlerne “rafting” på bølgene etter strømmen gjennom sjeteen. Stilig og se. Men jeg var noe urolig for om de skulle snurre rundt og falle i sjøen. Men det gikk bra, tror nok padlerne visste hva de gjorde. På ettermiddagen hang sola lavt på himmelen og det ble en nydelig stemning.
Ellers sitter jeg nå og slapper av etter en aktiv helg med 40 årsdag i går / natt og koreografi / danseøvelse i dag. Så har vi spist kjøttkaker i brun saus med kålstuing til og hatt kaffe + kake med far her i huset. Jeg orket ikke å kjøre ut til Follafoss å besøke min far etter klokka 16.00 i dag, men har snakket med han på telefon. Bør vel ta en tur til Follafoss neste helg. Kjenner at det trengs å innta sofahjørnet etter denne helga. I morgen er en ny arbeidsdag og jeg gleder meg på blanke ark og fargestifter til……………………