På bildet skjer det et koselig møte mellom tre. Synes dette er et trivelig bilde med mye stemning. En kan bare tenke seg til hva de forskjellige tenker inne i hodet sitt. Mannen med hunden er ikke forespurt om å bli avbildet, og det løste jeg ved litt beskjæring. Valgte ellers å beholde det i sort / hvitt.
Så var det dag to av Frodiths fotoutfordring. Fort og galt er jeg nødt til å bare velge et bilde. Da tar et bilde fra en tur i høst til Skallen og Skalltjernet eller Skalltjønna som det heter på dialekt. At jeg må velge fort har å gjøre med at det er først nå jeg setter meg nedpå etter en lang arbeidsdag (kom hjem klokka 17.25), rask inntak av middag og så rett på sangøvelse gjennom “Vinsjan på kaia” / musikkteater til klokka 18.00. I dag velger jeg dette vannet på fjellet, da det ligger to flotte steiner i det. Det får bli mitt svar på utfordringen “TO”. Mer rekker jeg dessverre ikke i kveld 🙂 Ha en fiiiiiin morgendag!
På dagens bilde med tema “EN” valgte jeg meg et tre. Men et tre er vel ikke “EN”. Det heter da et tre. Så da vred jeg hjernen i rundt omtrent sju ganger og da ble det “EN” bjørk. Egentlig består denne bjørka av mange stammer, men den framstår som “EN”. Synes den tok seg bra ut i tåken, hvor alt i bakgrunnen viskes ut. Egentlig ligger Kværners fabrikk på Verdal bak bjørka, og kunne lett ha syntes på bildet om det ikke hadde vært tåke.
På lørdag ettermiddag dro jeg ut med fotoapparatet. Rakk akkurat å parkere på kaia i Levanger så måtte jeg hive kameraet opp for inn gjennom Levangersundet kommer nyferga. Det måtte jo foreviges. Etter ferga kommer to padlere som jeg etterhvert delvis til fots og med bil fulgte med fotoapparatet på sin ferd gjennom sundet og ut til nybroa, Sjetebroa. Her bedrev padlerne “rafting” på bølgene etter strømmen gjennom sjeteen. Stilig og se. Men jeg var noe urolig for om de skulle snurre rundt og falle i sjøen. Men det gikk bra, tror nok padlerne visste hva de gjorde. På ettermiddagen hang sola lavt på himmelen og det ble en nydelig stemning.
Ellers sitter jeg nå og slapper av etter en aktiv helg med 40 årsdag i går / natt og koreografi / danseøvelse i dag. Så har vi spist kjøttkaker i brun saus med kålstuing til og hatt kaffe + kake med far her i huset. Jeg orket ikke å kjøre ut til Follafoss å besøke min far etter klokka 16.00 i dag, men har snakket med han på telefon. Bør vel ta en tur til Follafoss neste helg. Kjenner at det trengs å innta sofahjørnet etter denne helga. I morgen er en ny arbeidsdag og jeg gleder meg på blanke ark og fargestifter til……………………
For et utrolig ufyselig vær vi har nå om dagen, regn og atter regn. Ja, slik er trivelige Trøndelag akkurat nå. Det gjør det ikke bedre at klokken er flyttet tilbake etter sommertiden og det er mørkt nesten med en gang en kommer hjem etter jobb. Alt er vakkert med høsten inntil vi stiller klokka tilbake. Fargene ute, trær har enda bladene på og en har lange ettermiddager / kvelder enda som kan nytes ute om været tillater det. Må vi drive å flytte klokka fram og tilbake, sier jeg. La det være sommertid hele året !
Jeg har den senere tid hatt litt “bloggtørske”, det vil si at jeg har vært mindre aktiv her. Dagene løper avgårde og tiden strekker ikke alltid til, dessuten er det ikke alltid de “små grå” der oppe har noe å fortelle om heller. Det har de ikke i dag heller, men fingrene går nå her på tastaturet og ut kommer det da noe.
I helga har jeg bare slappet av og kost meg med god mat og familien. Lader batterier til arbeidsuke, og kommende prosjekter både hjemme og ute. På hjemmebane har jeg noen oppryddingsprosjekt, tegne- og maleprosjekt og på bortebane blir det nokså snart øvelse gjennom det musikalske teaterstykket “Vinsjan på kaia”. Faktisk har vi allerede gjort unna to sangøvelser og til helga, på søndag skal jeg oppfriske dansetrinn sammen med den gruppen i teaterstykket som jeg tilhører. I tillegg er jeg bedt i 40-årsdag til helga med Vømmøl som tema, på Verdal. Det blir jo kjekt, men jeg må huske på at jeg skal på dans dagen etter, ooopps :)))
Snart, i kveld drar jeg på korøvelse med teaterkoret, Prima Vare, vi har byttet øvelsesdag fra onsdag til mandag. Jeg gleder meg til å synge med “gjengen”.
Prøver å gjøre det koselig inne da…………………
Lammefrikasse i går og lammefrikasse i dag (smakte enda bedre i dag, faktisk)
Mor i huset; eller heller undertegnede, er virkelig lei av taco, lasagne eller hjemmelaget pizza som helgemiddag. Med en nittenåring i hus, som ikke er særlig begeistret for sjømat, er det ikke til å komme forbi, dessverre. Men i dag fikk undertegnede trumfet igjennom sin vilje, og fikk oppleve en himmelsk symfoni med mye smak i kveldingen. Jeg ville nemlig ha gravlaks / røykelaks og krabbeklør med mye godt tilbehør. Det smakte som sagt fortreffelig. Men ikke uten deilig tilbehør som gir mange forskjellige smaker. Sennepssaus og rømme er et “must” til gravet laks / røkt laks
Ellers denne uken så har jeg vært på min faste korøvelse med teaterkoret “Prima Vare”, så har jeg vært på teaterstykket / monologen “I vår familie snakker vi om alt” med Hildegunn Eggen (ja, hun i fra NRK-programmet “Sommerbåten” fra i sommer, i serien til slutt i programmet) og sist men ikke minst har jeg vært på workshop i manusskriving, dette tenkt for film, via Femmina festivalen. Alt dette på Verdal, jeg er jo skapverdaling, he-he 🙂
For å snakke om korøvelsa, så holder vi på med melodier som skal brukes på julekonsert med Askil Holm nå først på desember i Stiklestad kirke. Dette blir like bra som i fjor da vi samarbeidet med Askil Holm (ja, det er han som sang sammen med Espen Lind, Kurt Nilsen og Alejandro Fuentes i “De nye gitarkameratene”) på julekonsert. Det ble en suksess i fjor med mye folk i kirka. Ellers var monologen (en monolog betyr at det bare er en person på scena) med Hildegunn Eggen, “I vår familie snakker vi om alt” velspilt av skuespilleren og med en melding ut som rører. Spisevegring er det som det hele dreier seg om på godt og vondt. Så til workshop i manusskriving. Jeg liker jo å skrive og har alltid 1000 idèer i hodet, så det fikk jeg virkelig lyst til å være med på. Det ble en inspirerende kveld. Så en skal aldri si aldri !!!
Jeg sitter og nyter livet i mitt vante sofahjørnet i skarp kontrast til det livet mange der ute i den store verden lever. I dag går årets TV-aksjon av stabelen. Det er penger og profitt som styrer alt i denne verdenen. Jeg tror ikke folk får øynene opp for at vi virkelig ødelegger den kloden vi lever på før folk ligger nede og snapper etter luft. Hva med å tenke langsiktig for en gangs skyld? Hvordan forebygge? De med makt og rikdom, bør se et liv utover penger / makt / profitt. Jeg forstår faktisk ikke at det går an å være så skruppelløse. Et enkelt tre trenger faktisk mange år på å vokse seg stort, hva med å plante et nytt, om du tar ett? Når en tenker på hvor viktig regnskogen er for hele det globale økosystemet, vern av dyre- og plantearter og for stabilisering av klimaet, så er det helt utover min fatteevne at folk kan bli så kyniske at de ødelegger det. Dessuten får de innfødte / indianere et stadig mindre område å være på, så deres livsgrunnlag blir også forringet, og vil kanskje være borte om litt. Jeg velger å tro at det meste kommer av uvitenhet heller enn ene alene å tjene mest mulig penger. Derfor er det informasjonsarbeidet som gjøres og den støtte vi kan bidra med meget viktig, så jeg håper folk har gitt penger så de “kjenner det på pungen” i dag. Det har vi her i huset 🙂
Jeg velger å la noen fotografier av høstfargede bjørk i fra Stiklestadalèen tatt i dag, representere trær generelt 🙂
I helga har jeg vært ute med fotoapparatet begge dagene. I går besteg jeg en topp i Levanger. Jeg har vært i Nord-Trøndelags største utfartsområde Vulusjøen og områdene rundt. Så i dag vil jeg vise fotoer fra Vulusjøen, Skallen og Skalltjønna (som betyr Skalltjern, sies på dialekt her). Skallen eller Hårskallen som er det egentlige navnet, ligger 735 m.o.h. Jeg har kommet til det at jeg ikke liker oppoverbakker. Det er slitsomt, he-he! Men jeg er alt for sta til å gi meg. Så opp kommer jeg alltid, men bruker nokså lang tid til tider.
I dag har jeg kjørt meg en runde opp i Verdal, ved Kjesbuvannet bl. a. Her monterte jeg på fotoapparatet, mitt Nikon D 5300 på stativet og stod lenge og tok bilder. Både med Nikkor 18 – 55 m.m. – og min Tamron 18 – 270 m.m. Nede i bygda lå tåken tett, men oppe på fjellet skinte solen i klarvær. Begge deler kan være vakker. Så det ble noen bilder også ved Rinnleiret, ut mot badestedet. Jeg elsker å fotografere og begynner å lære meg mye. Men har enda mye å lære.
Jeg har over en periode på flere år vært med i Norsk selskap for fotografier + foto.no (Norges største fotoside for fotografer) og jeg har deltatt aktivt på bildegalleriet, med egne bilder og med kommentarer på andres bilder. Her har jeg lært mye grunnleggende om fotografering. Jeg hevder å vite mye om komposisjoner, hva som mangler i et bilde og litt om hva som er bra / mindre bra. I tillegg har jeg vært med i Innherred Fotoklubb over flere år. Jeg har vært leder der i 2 år også. Jeg har deltatt på flere seminar om fotografering. så har jeg også deltatt på utstillinger med egne fotoer. Når venner og andre legger ut bilder, på facebook / sosiale medier og i grupper på FB., er jeg som regel alt for snill. Jeg gir som regel tommelen opp uansett om jeg ser svakheter i bildet. Noe annet er jo utenkelig. det kalles jo å ha litt sosiale antenner. En kan jo ikke like godt legge inn kritikk på bekjentes / venners bilder i sosiale medier, om enn saklig, da blir en fort “uglesett” og oppfattet som en “bedreviter”. En bør da være hyggelig 🙂
Men på reelle sider for fotografer / fotografier burde det være høyde for saklig kritikk. Men er den det minste negativ, tar “eieren” som regel dette personlig. Dette forstår jeg ikke. Det er jo for å lære en gjør det. Men dette kommer en som regel ingen vei med, så da blir det å ty til tommelen opp på de fleste. Det er igjen artig å se hvor redde folk i rundt meg er for bloggen min. kommer det bilder gjennom den, så bør jeg late som om jeg ikke så det, he-he 🙂 De tror kanskje at jeg kan se hvem det er spesielt som leser den. Men langt i fra, jeg ser bare hvor mange lesere i sum, ikke hvem, så er det klart.
Så til et morsomt fenomen, Jeg får flere “likes” på det jeg kategoriserer som dritdårlige samsungbilder, enn bilder jeg virkelig har gått inn for med skikkelig fotoapparat, stativ og presisjon, he-he 🙂 Jeg vil aldri legge et samsungbilde ut direkte igjen, uten å ha sett det skikkelig på storskjerm. Det er sikkert. Ja, det er ikke enkelt. Så har vi janteloven også, uten at jeg ønsker å utdype dette 😉
Ja, jeg har over gjennomsnittlig fotointeresse, og her kommer mine bilder fra gårsdagens fotofangst:
Et bilde fra Vulusjøen
Her starter turen oppover til Skallen og Skalltjønna
Denne steinen passeres, blir kalt “Hoinnkjerka”. Mange sagn er det om hvordan den er kommet dit
Er denne lille steinen det eneste som får storsteinen til å ligge der?
Vulusjøen sett fra “Hoinnkjerka”, “Skaillstuggu”, den brune store bygningen ligger der nede. Det er mange hytter i området
Utsikt til heimen, prøvde å markere med en rød pil hvor jeg bor, men vises ikke så god, kanskje 🙂
Tomvatnet fra Skallen
Nærbilde av Tomtvatnet
Dette vannet kjenner jeg ikke noe navn på. Det er ikke sikkert det har noe navn heller? Det er meget lite, men vakker, synes jeg
Ned mot Skailltjønna
Vakker ved Skalltjønna
Vannspeil av vandringsmann
På tur ned var det ettermiddagsstemning ved Vulusjøen
Vannspeil i Vulusjøen. Vannet lå speilblankt
Blikkstille
På tur ned med bil, skinte sola magisk over Okkenhaug kirke i Levanger
I dag kommer noen fotografier fra min hjemkommune Levanger og jeg tørr påstå at det er det vakreste stedet, Staup. Etter som jeg faktisk har bursdag i dag, bør jeg smykke min blogg og også facebookside med noe nydelig.
På Staup er jeg så heldig å ha kontordag en dag i uka. Sitter ved ledige stunder og ser ut av vinduet på dammen og omgivelsene utenfor. Det er rekreasjon på høyt plan en gang i uka. Denne dagen i uka fungerer jeg som legesekretær for tilsynslegen ved Innvandrertjenesten, Vi driver Levangers minste legekontor en dag i uka. Denne tjenesten er opprettet for å gi asylsøkere ved Leira Mottak og bosatte innvandrere via Flyktningetjenesten et legetilbud inntil fastlege er på plass. Det er jeg som søker på fastlege til alle asylsøkere og også noen bosatte, via Helfo. Det tar fra 1 – 2 mnd. å få på plass dette.
Hvorfor vi er plassert her? Jo, på Staup er voksenopplæringa og norskopplæringa, altså skoletilbudet for innvandrerne i kommunen. Det er bare 50 meter til skolen fra der hvor jeg er. På forhånd intervjuer jeg alle innvandrere, en etter en. Alle asylsøkere, familiegjenforente og de som kommer som flyktninger gjennom FN. Bruker selvsagt tolk, bruker som regel telefontolk. Det er en helsekartleggingssamtale med en del praktisk og viktig informasjon. Det er mye på bakgrunn av dette intervjuet at pasienter får time til tilsynslegen. De får jo timer ellers også når de henvender seg (ting kan oppstå). Det er jeg som setter opp timelisten til legen og bestiller tolk.
Som helsearbeider er det strenge krav til dokumentasjon, så det krever masse tid. Journaler skal i tillegg mottas (fra transittmottak sørpå), scannes inn, arkiveres, sendes videre (ved oppholdstillatelse og flytting til kommuner) og spores opp (enkelte ganger, ikke alltid en får det en burde ha hatt, da bør de etterspørres). Videre skal blodprøvesvar, epikriser og evt. andre brev om pasiener behandles også slik. Så samarbeider jeg tverrfaglig, med mange andre fagpersoner både i kommunen og på Sykehuset Levanger. Igjen kan jeg ikke få fullrost hvor givende og utfordende jobb jeg har. Skulle bare så gjerne ha hatt bedre tid til å utviklet tjenesten ytterligere.
Før i verden var Staup en gartnerskole. Det bærer området preg av. Masse fin blomsterprakt kan beskues her. Kommunegartneren holder ofte til i samme bygg som oss og stedets vaktmester + ungdommer i arbeidspraksis. Noen ganger får jeg tid til lunsj med lærerne ved Staup. En trivelig dag på jobb !
Så her er da dette stedet, Staup i vakre bilder av blomsterprakt m.m. Bildet er tatt for 14 dager siden. Bare så synd at stedet ikke ligger slik til at turister på gjennomfart får det med seg i stor grad
Jeg sitter bak det buede vinduet. Her er mitt kontor med et lite laboratorium for taking av diverse blod- / andre prøver, skiftestue, EKG, spirometri m.m.
Her vil jeg vise noen bilder tatt i går ettermiddag ved Huldervatnet i Levanger, Nord – Trøndelag. Naturen viser seg fram på sitt beste nå. Det er meget energigivende å være ute i friluft, spesielt med fotoapparatet. Det er masse å oppleve for alle sanser. Du skulle ta en tur ut !!!