Fra mitt vindu kan jeg se litt av indre Trondheimsfjord og her skal jeg si deg det er aktivitet for tiden. Bedriften Kværner ligger i nabokommunen Verdal og jeg har utsikt mot den. I over en uke nå har det vært aktivitet ute på fjorden. Det er noen gigantiske byggverk fra Kværner som skal skipes ut. Hører nok til en oljeboreplattform visstnok, de jernkonstruksjonene. Kanskje har min sønn på 20 år, som nettopp fikk fast ansettelse i Kværner etter lærlingeperioden, vært delaktig i byggverket som skal ut med båt. Enda så ligger det lastebåt i fjorden her og venter..
Som fotoobjekt gjør de seg i rette atmosfære. Jeg ble betatt en dag sola skinte og landskapet forøvrig var dekket av tåke. Da var det å hive fram fotoapparatet, mitt Nikon D5300 og knipse i vei. Jumbo heter lastebåtene her. Stilig ble det med fargerefleksjpner i sjøen i tillegg. Det er jo virkelige dimensjoner over disse. Byggverkene på båtene vil antageligvis fungere i oljevirksomhet mange år framover.
Høsten holder på å sette seg og tiden utendørs bør dokumenteres i bilder. Jeg tørr påstå at ingen årstid er vakrere enn høsten. Tenk deg alle fargene, høstlyset, rimfrostne snøkrystaller som brer seg over landet, nordlyset som kommer, høststormer, lav sol over en nytrøsket gul kornåker, tåkeheim og bladløse tre etterhvert, som står som silhuetter i horisonter. Herlig!
I litt over en uke nå har jeg hatt statusen som pårørende til min syke mann. En liten gallestein kan gjøre stor skade, har jeg lært. Men nå er tilstanden i bedring og min mann blir trolig utskrevet tidlig i neste uke, vil jeg tro. Min mann ville ikke at jeg skulle nevne det, men det blir jo bare i en bisetning, he-he 🙂
Nei, det jeg i dette innlegget ønsker å vise er noen bilder tatt med mitt kjære Nikon D 5300, på tur med bil fra hjemmet på en av mine gjentatte visitter på sykehuset. Det var en tåketett dag med nattefrost som hadde lagt et rimlag over naturen, samtidig som solen var dypt der inne i tåkehavet. Selvsagt skulle kameraet med, noe annet var utenkelig en slik magisk høstdag. Turen fra hjemmet til sykehuset tar bare ca. 13 minutter, men det ble en liten stopp for lufting av kamera, både her og der.
I dag har jeg rukket å være i 4 timer på kor og teater i Verdal, og gleder meg til fortsettelsen på det eventyret. Nydelige melodier, fortellende tekster og flott manus, kan jeg si uten å røpe for mye 🙂
Her ser dere noe av fotofangsten for omtrent to dager siden
Trær ut av tåkeheimen
Selv et tre med nærhet til søppelkasser kan være en vakkert skue
Landskap innhyllet av tåke
Hester med høstklede på dukket opp
Jeg fant et vakkert dikt på nettet, som beskriver tåke godt. Tar det med her 🙂
Så klarnet det noe, og dette treet åpenbarte seg med nydelig frostkåpe på, med flere likesinnede
Den 28.05. overvar jeg fotballkampen mellom Rosenborg og Molde på Lerkendal stadion. Jeg er overhodet ikke interessert i fotball, så fotoinnlegget omhandler det en ivrig amatørfotograf setter i linsa, av stemning og opplevelser. Dette blogginnlegget kommer noe seint. Jeg har hatt det liggende i arkivet her, og jeg har hatt en god ferie fra blogglivet nå. Men syntes nå at det var på tide og komme tilbake til hverdagen, og da også bloggen. Da kunne jeg ikke forkaste dette innlegget, da jeg sikkert vet at det er mange interesserte i temaet fotball.
Ellers har jeg hatt en god lang ferie; med ferietur her i Norge, konsert- og teateropplevelser, shopping, oppussingsprosjekt og kreative verk. Så jeg har da flust opp med blogginnlegg framover. Håper at jeg får tilbake mine bloggvenner fra tidligere, til tross for et avbrekk her. Det hadde vært koselig ! 🙂
Så fornøyd med modellene foran meg som var kledd i sort og hvitt med skjerf. Når alle reiste seg, satt jeg nede og fotograferte, he-he ;)))
Turen til Tronheim startet med en tur hit, til Solsiden. Her møtte vi min søster med familie og slekt. De dro helt fra Rørvik i Vikna og til Trondheim for å oppleve kampen. De bodde på Scandic hotell, rett ved Lerkendal
Mye folk ute i det vakre været
Fint i Trondheim
Stemning utenfor Lerkendal
Scandic hotell rett ved Lerkendal, stilig. Her var det fest i anledning 20 – årsjubileumet til Rosenborg. Med “Kjernen” som supportergjengen til Rosenborg heter
Vi var vel noen av de første som “benket” oss ned på Lerkendal
Spillerne i Rosenborg har startet oppvarming. De virker meget gira, jeg tror det går veien i dag
De sort – hvite “Troillongan”
Mini (reporter for TV2) og “Bruttern” (trener for RBK) i passiar før kampstart
“Kjernen” på plass i solskinnet. Stor stemning, all honnør til dem !!!
Her fra Moldehjørnet. Oppvarming pågår
Tippeligaen altså 🙂
Litt væskeinntak før kampstart
Det blir tid for litt innad fotballspilling også før startsignalet går
Her er stjernene altså
Flaggene vaier og blafrer velvillig
Før kampstart er det intervjuer. Her TV2 med Ole Gunnar Solkjær (Moldetreneren) og Mini bl.a. som reporter
Banen vannes og gjøres klar
Flaggbærere for Rosenborg spaserer en liten runde i enden av banen
Her ligger den altså, på pidestall, fotballen som straks skal sparkes i gang. Hvorfor gjøre så stor ære på en ball som jeg med mine egne øyne så ble byttet ut rask i kampen, ved innkast, innspark og “bortspark” ?
Snart bæres midtpunkt og sponsorreklame bort
Like før avspark
Men først noe “nedpsyking” av motparten Molde fra “Kjernen”
Så gode ord og kjærlighet på veien til både fotballag og trøndere, fra ihuga suppoertere. Typisk trøndersk ?
Obligatorisk hilserunde før start, med maskot
Allerede ? 1 – 0 til Rosenborg. Alle reiser seg unntatt “fotografen”, he-he 🙂
Stemningen på tribunen er formidabel
Molde setter inn ett mål, og stillingen er 1 – 1. Da blir det leven i Moldeleiren med blårøyk og hyling 🙂
Spillerne i aksjon
I bevegelse
Her foran Rosenborgmålet, huff da, meget spennende
Men ballen går like til siden, heldigvis
Så jubles det for nok ett måk til RBK, herlig ! Status 2 – 1 og vi liker det !!!
Enda mer jubel, 3 – 1 til RBK, jippi !!!
Pause og crewet går på banen for å flikke på gressmatta
Kampen er i gang igjen
Et av Rosenborgangrepene
Dommeren får mye å gjøre. Til tider mye knuffing og amper stemning, med også skader som følge av dette
Noen blir byttet ut og inn kommer uthvilte andre spillere
Synes da det meste foregikk foran Moldekeeperen. Tror han fikk mer enn nok og bryne seg på
Inne i de siste spilleminutter
Linjemennene var heller ikke arbeidsledige
Så endelig bryter jubelen løs. 90 minutter er spilt og Rosenborg har vunnet med tre mål mot Moldes ene mål 🙂
Synes nesten litt synd på Moldes keeper
Her er dagens målscorer og den som får mest oppmerksomhet
Slitne spillere tar hverandre i hendene og takker for kampen. Noen er lykkelig, mens andre er mindre lykkelige
Godt jobbet!
Handshake peace står det
Takk for kampen ! Dette fortjente enda et bilde. Den jenta som holder flagget er forøvrig “sladdet” bort
Spillerne tar i mot hyllesten fra publikum på Lerkendal
Micke Dorsin fikk mye oppmerksomhet, da han legger opp fotballkarrieren i Rosenborg. Her med sine to små barn. Velfortjent hyllest 🙂
Kjernen takker han av på denne måten :)))
Hyllesten mottas foran Kjernen og alle andre frammøtte
Hoppende glade Rosenborgspillere
Yeeehhhhh, seier !
Tilskuerne og Kjernen blir applaudert tilbake
Flere intervjuer, hele arrangementet går mot slutten
Vi beveger oss mot Scandic hotell for middag sammen med min søster m.fl. før vi kjører hjem
Foran inngangen står disse “glisene”
Stilige
Ja, denne kunne jeg gjerne hatt
Så noen bilder når vi drar hjem
Tomt på Lekendal. Utrolig morsomt med seier over Molde, lokaloppgjør kan en kalle det 🙂 Heia Rosenborg !!!
Vet dere ? Det har gått nesten en uke uten at jeg har vært innom “blogglivet”. Men det bekymrer meg ikke stort, for det velger jeg selv rett og slett. Siden lørdag har jeg vært mye opptatt, spesielt på ettermiddag / kveld. Lørdag var jeg på åpning av kunstutstilling for Levangerkunstnerne på Fenka, et galleri i Levanger. Skikkelig flott utstilling! På ettermiddagen samme dag ble det senkveldstur med min mann, både til fots og med sykkel. Søndag begynte med 10 på topp, altså topptur til Bokkhaugen i Levanger / Skogn med min mann. Jeg imponerte meg selv med å gå alle motbakker uten stans, nesten, fordi vi måtte stoppe for å snakke med noen kjenninger av oss. Rett etter, samme dag, var jeg på korøvelse med koreografi i lag med mitt kor; teaterkoret Prima Vare på Verdal. Det samme skjedde på mandag etter jobb; korøvelse med koreografi. Tirsdag etter jobb var jeg på kirkekonsert for å høre på mitt “gamle” damekor Corevi med gjester. Jeg var med og sang sammen med dem i over 10 år. En meget variert, rørende og vakker konsert med unge talenter og et stort mannskor, Skogn mannskor. I går kveld var jeg også på noe, som jeg liker å gjøre. Så jeg ligger ikke akkurat på sofaen og slapper av for tiden.
I kveld og i morgen kveld har jeg fri. Men på lørdag bærer det av sted på fotballkamp mellom Rosenborg og Molde i Trondheim, enda jeg ikke liker fotball eller sport noe særlig. Min mann er meget interessert og han spurte meg tidlig i vår om jeg ville være med, fordi han hadde skaffet billetter. Etter som han velvillig følger meg enkelte ganger på mine aktiviteter, så takket jeg ja til det. Da går det nok med en heldag. Jeg er nok mest opptatt av stemning og alt rundt fotballbanen, enn det som skjer på banen vil jeg tro. Men håper jo selvsagt at Rosenborg vinner “lokaloppgjøret” 🙂 På søndag har jeg fått i billetter til teaterforestillingen; Bandadrittene, som spilles av unge aktører i Levringslåven i Verdal. Jeg drar dit sammen med tanteungen min på 10 år + to teaterinteresserte venninner. Så burde jeg vel antageligvis få lagt inn en tur / bevegelse ut i natur på søndags formiddag. Nei, tid til å sitte med blogg blir det lite av. I det siste har jeg tenkt mer og mer på at jeg ikke ønsker å bruke så mye tid på PC og blogg + annen sosial mediegreie. Kanskje er det på tide med en pause ? Jeg har ikke fastsatt noen pausedato enda, men det blir i nær fremtid.Tiden er for dyrebar til å sitte stille foran en skjerm. Jeg vil mer ut på tur, bevege meg mer. Dessuten vil jeg male / tegne mer, så har vi teater og kor +++ . Jeg vil komme med et blogginnlegg for å kunngjøre “pausestart”, det kommer snart altså. Men inntil videre, her er noen bilder fra turen forrige lørdag, den 21.05. 🙂
Så fort en får noen silhuetter av bladverk eller lignende i forkant, strå f.eks. blir bildene av solnedganger mye vakrere
Dette bildet tok min mann av meg i motlys når solen var på vei ned
Sjøen farges rød i solnedgangen
Turen begynte i sen kveldssol, her to på vandring
Utrolig vakkert hvordan solen og lyset / skyggene former landskapet
Her ser vi over åkre mot Kværner hvor min sønn på 20 år har sine siste måneder som lærling. Jeg krysser fingrene for fast jobb etterpå 🙂
Utsikt fra benken i Børsåsen. Her sitter en gjerne en god varm kveld. Klokken var vel rundt 22.00 da vi satt her
Synes de steinene i vannet helt fremst gjorde dette interessant
En som prøvde fiskelykken. Den kvelden skjedde det noe jeg ikke har sett før. Sjøen kokte rett utenfor stranden av småfisk som hoppet i sjøoverflata, vi kunne ikke se selve fisken, men det var spennende med alle lydene av småplask. Kanskje var det noe brisling som ble jaktet på av nise, ikke vet jeg. Så i alle fall ingen nise
En hegre var også på plass. Den fløy litt av sted for hver gang vi nærmet oss
I flyvemodus
Skumringstimen, solen er borte og det mørkner. Landskapet skifter farge
Mørkt i skogen ut fra Skånestangen. Dette bildet er tatt med blitz og på autofokus
Månen kommer til syne over Skånesgrenda / Børsåsen
Bilister, syklende og gående som dro forbi fikk se en godt voksen kvinne i ulike posisjoner, sittende, liggende, knestående, vannrett og loddrett på en gressplen i en trøndersk by andre pinsedag. Denne kvinnen hadde med seg kamerautstyr og stativ som ble vridd og vendt i alle tenkelige positurer. Det “tulipanlandet” jeg sikter til befinner seg i byen Steinkjer. Forøvrig Nord – Trøndelags største by med nesten 22 000 innbyggere. Denne byen ligger 41 km. fra hjemstedet mitt Levanger.
I Steinkjer er stedets bygartner et unikum, han heter Finn Rossing. Er det noe jeg missunner Steinkjer så er det den kreative bygartneren. Jeg lærte å kjenne den unge datteren hans, Inga Frøseth Rossing, da vi samkjørte fra Steinkjer til Malm sammen med tre andre, under teaterstykket “Eplene i Messehagen”høsten 2014. De jeg ble kjent med fra Steinkjer var tilknyttet koret Beitstad sangkor, og medlemmer her er “basisen” i musikalen “Eplene i Messehagen”, som sangere og skuespillere. Det er mange sangere her også fra Follafoss (min hjembygd) og Malm. Som tidligere Verrasbygg fikk jeg også lurt meg med på denne teatermusikalen / dramaet det året. Skikkelig artig!
Inga og bygartneren, altså faren Finn, de ga ut bok sammen også som heter “Søkki ta” (et trøndersk uttrykk. Inga er en habil fotograf og har illustrert med bilder i boka, tekst er det faren som har stått for. Tilbake til blomsterprakt og kreativitet i Steinkjer by ved bygartneren. Blant annet har de flotte store blomsterurnelignende kreasjoner ved kirka og torget. Så har de i Steinkjer planlagt og laget ei bystrand som ligner en sydenstrand med palmer i store krukker og fargerik parasoll + liggestoler som tåler å stå ute året rundt. Jeg har hørt at palmene overvintrer innendørs, men at de tåler kuldegrader. Videre så har han utviklet labyrintparken Trifolium (2011). Han planter hvert år en tulipanløk for hvert innbyggerhode som befinner seg i Steinkjer, les mer:
Jeg tar alltid alle bilder på bloggen her selv, skulle jeg gjøre unntak og legge inn kopi av andres materiale vil det bli angitt under bildet. Ellers bruker jeg å beskrive bildene med tekst under hvert foto og også hvor jeg befinner meg. Jeg bruker å legge inn “copyright” / C på selve bildene, men det er ikke det samme som at det ikke går å dele dette innlegget, om noen skulle få lyst til det. Ønsker at bildene skal høre til blogginnlegget, og bruke dem uten er altså ikke tillatt.
Så til mitt lille “tulipanland”- presentasjon i bilder (det blåste litt for mye for til å være optimale fotoforhold)
Spesielt heldig med første bildet her, synes jeg
Fotografen i aksjon med “Che Guevara – capsen” kjøpt i Cuba. Upraktisk ved fotografering pga. at skjermen kommer i veien, men jeg liker den så godt <3
Tulipaner i Steinkjer. Jeg var litt tidlig ute, for ikke så mange er utsprunget enda. Men knopper er også vakre. Etter hvert forflyttet jeg meg litt lengre sør og konsentrerte meg om bedet utenfor Trønderavisa, for der var de mer utkommet
To tulipaner
Vakre tulipanbed. Stilig med en oransje blant de i rød- / rosatoner
Vakkert
Ikke så enkelt å få fokus riktig på en ikke aldeles utsprunget tulipan
Her ble den fremste i fokus
Sarte og pastellfargede. Et bilde jeg liker godt
Tulipaner som reflekteres i vinduet bak
I tulipanbedet til bygningen hvor Trønderavisa holder til var de mest utsprunget på 16. mai
Den oransje typen er tidligere ute enn de andre
En rosa skjønnhet
Synes fargekombinasjonene er vakre
Fire røde og en gul
I motsetning til det første bildet her, ser vi her mer av bladverk
På stedet Ekne i Levanger er det i det hele tatt mange gode fotomotiver, så jeg vil vise noen bilder fra stopp på veien for å fotografere. Det var på samme tur som på pinseaften lørdagen, etter “bunnturen” (se under kategori friluftsliv). Ekne er et sokn og ei jord- og skogbruksbygd i tidligere Skogn, nåværende Levanger kommune. Stedsnavnet (tidligere Eiknir) er utolka. Stedet grenser i sørvest til Frosta, i sør til Åsen, mot øst til Alstadhaug sokn i Skogn og i nord mot Trondheimsfjorden. Ekne sogn har ca. 750 innbyggere. I sentrum er Ekne et tettsted med 258 innbyggere den 1. januar 2015. På Ekne ligger den kjente fangeleiren Falstad fra andre verdenskrig.
Hentet litt info. fra Wikipedia
Jeg tar alltid alle bilder på bloggen her selv, skulle jeg gjøre unntak og legge inn kopi av andres materiale vil det bli angitt under bildet. Ellers bruker jeg å beskrive bildene med tekst under hvert foto og også hvor jeg befinner meg. Jeg bruker å legge inn “copyright” / C på selve bildene, men det er ikke det samme som at det ikke går å dele dette innlegget, om noen skulle få lyst til det. Ønsker at bildene skal høre til blogginnlegget, og bruke dem uten er altså ikke tillatt.
På veien hjem med bil ble det en kort stopp for å forevige denne lille kirkegården. Ekne gamle kirkegård, Gevik
En av de flotteste gårdene på Ekne, synes jeg. Forholdsvis ny, restaurert. Det var måketreff på jordet
Så ble det en stopp ved strandholmen. Her synes jeg det er så fint !!! Det ligger blant annet flere eldre og slitte gårder her, og de synes jeg er vakre fotomotiv
En måke hilset oss velkommen, vi fikk god blikk – kontakt 😉
Her enda en fin gammel gård, hvor fjøset begynner å bli falleferdig
Nærbilde. Spennende å se forfallet. Det treet vokser seg inn i bygningen virker det som om
I går stod det fredag den 13`de på min kalender. Egentlig opplevde jeg ingen hverken store eller mindre overraskelser som var negative. Men travelt på jobb var det. Jeg hadde faktisk problemer med å finne tid til å spise. Heldigvis hadde jeg en banan med meg i veska, og denne inntok jeg ved Kirkegata legesenter sittende i “ventemodus” med pasient jeg fulgte. Men kjekt det, for dagen går fort og en føler at en får hjulpet mennesker med stort og smått. Det gjør godt i sykepleierhjertet.
Tenk det fire hele dager fri fra jobb på ei helg, langhelg. Det gjør godt i forhold til lading av batterier. Jeg vil gjøre som fuglene på bildet her. Spre vingene ut og føle meg fri, eller rettere sagt slå ut håret og gjøre akkurat det jeg lyster. I morgen blir det en tur til butikk for å kjøpe nytt minnekort til kameraet. Så vil det garantert bli treff med motiver som får “knipsefingeret” i aksjon. Ut i naturen eller på tur i byen muligens. Kanskje påbegynner jeg noen små møbel oppussingsprosjekt også. Det står også noen bed ute i hagen som krever grønne fingre. Burde også rørt på meg fysisk med en langtur eller topptur. Ellers kan det bli nye penselstrøk for noen kunstprosjekter? Ja, jeg har da litt av hvert å gjøre, om jeg lyster på det. Kan velge å gjøre absolutt ingen ting også, tenk det, å sitte å filosofere i flere timer. En blir ikke spesielt klokere, men det gjør godt 🙂
“Langhelgeinngangen” markeres altså med dette fotoet tatt i Varadero på Cuba den 23. februar. Da møtte jeg disse to på stranda. Jeg har duset ned bildet noe i etterkant for å gjøre det poetisk eller magisk. Straks drar jeg på handel for de siste småting til langhelga og da vil jeg drikke kaffe eller spise lunsj ute på kafè, det er koselig. Snakkes her når jeg er tilbake om litt 😉
På tur hjem fra trimtur til Skogn Vulusjøen i går kjørte vi forbi disse kule husdyra. Det er en bonde i nabolaget som satser på denne type storfe. Jeg synes de nærmest er søte, he-he 🙂 Det eneste er at noen av de trenger en hårstussing slik at de ser bedre, tror jeg, he-he ;))) Jeg mener rasen heter Skotsk Høylandsfe.
Jeg brukte Kristi himmelfartsdagen nå på torsdag meget fornuftig til å begynne med i alle fall. Jeg gikk meg en tur i nabolaget. Heldigvis var ikke all vårblomstringa over. Det fantes enda både blåveis og hvitveis på det stedet jeg kjenner til. Så da måtte selvsagt den medbragte turkameraten min til pers. Ja, nå lurer du sikkert på hvem det er? Eller hva er, kan jeg vel heller si. Jo, det er mitt kjære Nikon D5300.
Jeg hadde lyst til å rekke en rundtur i nabolaget med innlagt tid for fotografering av det som måtte dukke opp, før vi senere på dagen skulle i 70 årsdag hos noen i slekta. Det dukket opp mange lekre fotoinnslag på turen, men de jeg viet mest tid på var jo blomstene. Lå nede i gresset og prøvde alle vinkler. Om en kan kalle det trimtur, ja,ja, jeg gikk jo i alle fall langbakken nesten uten stopp da, he-he 😉
PS! Har vært litt fraværende på bloggen, da mye skjer og jeg har vært på flere turer. I går var vi på Skogn Vulusjøen, en av toppturene her i Levanger. Det vil komme bilder med beskrivelse av turen, selvsagt. Må til litt utvelgelse og redigering først 🙂
Blåveis i naturen, med kongler, mose og jordbærplante-blad / knopp
Industri – Kværner
Kortnebbgåsetreff
Artig med fugleliv i nabolaget
Vakkert ved sjøen
Så har jeg kommet fram til blåveisstedet. Her står den og titter ned på de som drar forbi
Hvitveisa er her også, hvit og fin
Det lå ei blåskjell ved blomstene, enda det var på andre siden av veien og opp i skråningen for sjøen. Hvordan har den kommet dit mon tro? Men samme det når den gjør seg i lag med blåveismotivet
Naustrekke ved Skånes
Pass opp! Skånes gård i bakgrunnen
En liten redskapsbu / hytte ved gården Røstad
Hvitveissjarmiser
Kunstneriske hvitveis
Jeg tror dette er en husmannsplass under en av storgårdene her
Et bilde som varsler om vår
Skogen. ikke et spesielt fint bilde, men tar det med når jeg skal vise neste bildet hvor jeg øvde på panorering, se under:
Kunstnerisk skog (panorering)
Delvis egne ord blandet med Wikipedia-forklaring
Innen fotografi betyr panorering at man rotererer kameraet i et horisonalt eller også vertikalt plan for å følge et objekt i bevegelse, og kan også brukes på stillestående objekter, for spesielle effekter.
Ved stillbildefotografi blir objektet som følges skarpt, mens bakgrunnen blir uskarp. Foruten å fremheve objektet, skaper dette også et inntrykk av bevegelse. Eksponeringen må være lang nok til at bakgrunnen blir uskarp på grunn av kameraets bevegelse. Ved fotografering av en Formel-1-bil trengs ikke mer enn 1/250 s, mens opptil 1/40 s kan trenges for å få den samme effekten ved fotografering av et løpende menneske. Stativ brukes vanligvis for å enkelt kunne rotere kameraet i ett plan og samtidig holde det stødig i de andre.
Når stål møter natur
Egentlig vakre motiver. Spesielt når du vet at bonden kommer til å bruke stålgjerdet, og det ikke blir liggende å ruste ute i naturen 🙂
Et nødvendig innslag
Barkvistskudd
En trivelig tur, som alltid her i nabolaget. Heldig jeg som bor slik til at jeg har flotte turområder i umiddelbar nærhet
Det måtte jo bare komme noe under temaet fotografier her nå. Jaggu på tide. Det er jo fotografering som er min store lidenskap. Innslaget kunne gjerne også gått inn under kategorien reiser / reisebrev. Levanger i Nord – Trøndelag bør oppleves !!! Mottoet er “Triveligst i Trøndelag”, og det er ikke “kødd” en gang 😉
Ellers har jeg syklet til jobb og tilbake i dag, 12 km, fornøyd med det. Så har jeg vært på skolen hvor norskopplæringa skjer for asylsøkere / flyktninger i Levanger på avslutningsfest for en flott hyggelig afrikansk mann. Jeg ble invitert og synes det var hyggelig å si adjø. Han skal nå flytte til en kommune sørpå. Tenk det, han hadde lagd alt selv av varm mat med brødvarer og kaffebrød fra bunnen av. Så inviterte han lærere, alle klassekamerater og flere fra mottaket + venner han har vært i kontakt med til avslutningsfest. Det smakte nydelig ved lunsjtider med afrikansk mat.
På søndag etter bursdagsfeiring her kjørte vi en tur ned til Sundet og havna i Levanger med min mamma og pappa. Min pappa har lengtet etter å få se det gamle dampskipet Værdalen. Han så skipet under krigen blant annet, da han sammen med sin mor passerte med enten skipet Innherred eller Kong Oscar. Dette var da min farfar satt fengslet under krigen i fangeleiren Falstad i Levanger. Etter oppholdet ved Falstad ble han senere overført til Grini. Min pappa og farmor besøkte farfar her på Levanger da han satt i fangenskap. De dro med skip fra Trongsundet i Verran og innover hit.
Her er et lite knippe selvtatte bilder fra vakre Levanger
Her fra havneomådet ved det som vi kaller Sundet, her i Levanger. Søndag var en flott dag her i Levanger
Værdalen
Stasbåt
Flere detaljer. Litt restaureringsarbeid pågår
Min pappa ved båten. Han passerte denne båten da han var en liten gutt på rundt 10 år, flere ganger
Stavnen på dampskipet
En bronsehest med kusk og slede i fullformat som kommunen fikk i 175-årsgave fra Levanger Vel i forbindelse med byjubileet i 2011. Et yndet fotomotiv, men kanskje ikke fra denne siden
Et lite stykke Levanger sett fra Dampskipskaia og opp. Jeg tok bildet da sollyset i sjøen gjorde refleksjoner i pleksiglasset i gjerdet. En nydelig vårdag på søndag i Levanger
Info. hentet fra et avisutklipp fra Trønder-Avisa (datert 27.08.2015)
Etter 14 år på land ved Noryards Fosen i Rissa, tidligere Fosen Mekaniske Verksteder, ble den historiske dampskonnerten DS Værdalen fra 1891 i dag satt på sjøen.
Kranløftet påførte imidlertid skroget noen små setningsskader, slik at båten tok inn vann i lasterommet. Engvig og mannskapet ved verftet måtte derfor heise Værdalen opp på land igjen.
Det er bare midlertidig landsetting nå. Båten vil bli reparert og sjøsatt igjen med det første, sier en stolt og glad Olaf Engvig til Trønder-Avisa.
Prøvetur til Verdal
Etter at skroget er tettet, blir det ny sjøsetting. Det håper Engvig kanskje skjer allerede mandag.
Deretter blir det ikke lenge til den får en prøvetur på Trondheimsfjorden.
Prøveturen skal gå fra Rissa og innover til Verdal, båtens opprinnelige hjemmehavn. Det har vi lovet og det løftet skal vi holde, sier en stolt og glad Olaf Engvig til Trønder-Avisa.
Som originalen
Det store sagbruksselskapet Værdalsbruket i Verdal trengte på slutten av 1880-tallet en moderne dampskonnert for frakt av trelast på Trondheimsfjorden. DS Værdalen så dagens lys ved Trondhjems Mekaniske Verksted i 1891, 25 meter lang og 112 tonn tung.
Ifølge Engvig er DS Værdalen den eneste trelastskonnerten som er igjen av sitt slag. Den er bygget som en kopi av en amerikansk hybridbåttype som ble kalt puch-pullbåt.
I prinsippet er dette en skonnert foran og et motodrevet fartøy bak, og midt i mellom dette er den en trelastpram. Utrolig nok er det lasterommet som gir oss trøbbel i dag. Det oppsto noen små lekkasjer på midten, mens forut og akterut ser det bra ut, sier Engvig som leger til at mye er det samme som da båten så dagens lys, mens en god del også er reparert og fornyet etter moderne prinsipper.
Millionkostnader
Det var på slutten av 1970-tallet sjøfartshistorikeren Olaf Engvig fant restene av DS Værdalen i Vesterålen, klar for knusing og senking. Dette var sammenfallende i tid med at han også forbarmet seg over dampseilskipet DS Hansteen. Han prioriterte å redde Hansteen først.
Hansteen kostet det 4,5 millioner kroner og åtte års innsats å redde. DS Værdalen har han nå brukt en mannsalder på, det vil si vel 30 år.
Hva har det kostet å redde Værdalen, Engvig
Herregud! Det har jeg ikke eksakt regner ut. Men det er flere ganger beløpet som måtte til for å redde Hansteen, hvis du regner inn tidsbruk, arbeid og penger. Ikke én krone er gitt i offentlig midler, men utrolig mange har bidratt og hjulpet til av personer og lokale firma. Ikke minst Noryards Fosen. Jeg er veldig takknemlig for all hjelp og støtte, sier Engvik som 28 år på rad søkte Riksantikvaren om støtte til prosjekt DS Værdalen før han ga opp å få noe som helst derfra.
Kona holdt liv i ham
Olav Engvig betrakter DS Værdalen der den står oppe på verftskaia i Rissa etter å ha fått en rask dupp i sjøen. Han gleder seg til å se klenodiet flyte igjen, kanskje allerede mandag.
Alt jeg har hatt av tid og penger i en mannsalder har jeg brukt på Værdalen. Det er kona som har hold liv i meg, smiler historie-redderen fra Rissa.
