Jeg likte stedet Sortland uten tvil. Hvorfor ? Jo fordi det er vakkert der. Tenker ikke først og fremst på naturen, men på bygninger / gater, utseende. Fargerikt, men mest blå. Så er det veldig ryddig / rent. Sist, men ikke minst fordi vi parkerte utenfor “KULTURFABRIKKEN”. Det kan jeg like !!! Et stor stilig blåfarget bygg. Tenk, de har kulturhus der. Stedet / byen er mindre enn Levanger.
Etter å ha overnattet en natt i Harstad kjørte vi noen kilometer tilbake samme vei vi kom og tok veien utover til Sortland. Hadde en stopp på cirka 45 minutter der. Gikk rundt i nærområdet med fotoapparatet og så meg rundt, VAKKERT ! Dette er et personlig reisebrev, som er slik jeg opplevde det den stunden jeg var der 🙂
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
Kulturfabrikken Sortland – i Blåbyen i Vesterålen – er en samlokalisering av kulturtilbud og aktivitetslokaler for hele Sortlandsamfunnet. Målet er en samlende moderne kulturarena, en arena for undervisning og en møteplass for alle i byen. Her er bibliotek og kulturhus.
Ja, vi skriver 11.08.15. og tiden “springer 100 meter i et verdensmesterskap på 9.0 blank”, he-he! I går på jobb har jeg forsøkt å få overblikk etter ferien og klart meg nokså bra. I dag har jeg også gått fra gjøremål til gjøremål, blir ikke arbeidsledig nei. Men skikkelig trivelig med kontakten med så masse fine mennesker gjennom jobben.
Ellers i går kveld har jeg vært på “komitèmøte” i forbindelse med 25 årsjubileum i anledning at vi gikk ut fra Sykepleierhøgskolen i Levanger. Skolen kaltes den gang Innherred Sykepleierhøgskole. 22 kullinger / medstudenter møtes i høst fra den 04.09. – 06.09. Vi skal bo på Stiklestad, på hotellet. Turen går inn til Levanger, på gamle trakter på lørdag. Jeg tror det vil bli helt supert å treffes igjen, spise – og drikke godt + småprate inn i de små timer.
I kveld har jeg vært med en venninne på shoppingsenteret Magneten her i Levanger. Men dit er det farlig å dra for “lommeboken blir så smal”, he-he 🙂
I kveld på bloggen vil jeg presentere et reisebrev fra Harstad. Jeg har ikke sett hele byen, bare en bit av den. reisebrevet blir derfor meget personlig. Vi bodde en natt på Thon hotell Harstad med utsikt over sjøen. Vi gikk en runde i byen, i alle fall i nærområdet. Så hyggelig ut. Så spiste jeg et godt kveitemåltid på restauranten Bark. En moderne flott restaurant. Tenk det med håndlotion som luktet vidunderlig etter håndvask / dobesøk. Hyggelig opplevelse, til tross for at et svensk gammelt ektepar kranglet med personalet / kokken om at vinen var ødelagt. et glass var ødelagt. Det etter å ha fortært en flaske fra før. Skulle nesten tro de prøvde dette for å slippe å betale regningen. Ikke så de spesielt fattig ut heller. da kokken beklaget at han ikke forstod seg noe særlig på vin, så parerte svenske mannen med at det kunne han. Men de kom da til enighet, he-he 🙂
Så noen bilder selvsagt :
Fra innkjøringen til Harstad, fra havnen (forøvrig fotografert gjennom bilvindu, he-he)
“Bakgården” eller gågata om du vil, artig innslag med klesvasken i Harstad
Det duskregnet, så ikke akkurat den beste klestørken
Fra en gate ned mot sjøen
Sparebanken ligner da stasjonsbygningen i Levanger, i alle fall i arkitektur og farger
Utsikt fra hotellvinduet på Thon hotell Harstad
Utenfor vinduet vårt, skarven
+ en hvalross
Kveitemåltid på meg, restauranten Bark, stilig restaurant !!!
Kanebogen kirke, flott arkitektur. Måtte bare stoppe på tur ut av Harstad
Harstad, kommune helt sør i Troms fylke, på nordøstsiden av Hinnøya, ut mot Vågsfjorden, omfatter dessuten den sørvestlige del (69,3 km2) avGrytøya samt flere mindre øyer. Harstad ble skilt ut fra Trondenes herred som eget ladested 1904.
De nåværende grensene har historie tilbake til 1964, da Harstad ble slått sammen med kommunene Trondenes i nord og Sandtorg i sør til en ny storkommune. Fra 1. januar 2013 ble Bjarkøy også innlemmet i Harstad kommune.
Natur
Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder. Helt i sør, samt på Grytøya og tilgrensende område på Hinnøya, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter. Langs Vågsfjorden er et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500?600 moh., høyeste punkt er Sætertinden (1095 moh.) på grensen mot Tjeldsund i sør. Grytøydelen er berglendt med en rekke spisse tinder opp til 1012 moh. (Nona).
Bosetning
Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i Harstad. Folketallet i Harstad har vært i vekst i hele etterkrigstiden, 1994?2004 med gjennomsnittlig 0,2 % årlig. 85 % prosent av kommunens bosetning er i tettsteder (2007), flest i bysenteret (19 573 innb. 2007). I nordvest ligger tettstedet Kasfjord (269 innb.).
Næringsliv
Næringslivet i Harstad er svært allsidig, med vekt på servicenæringene. En betydelig del av næringslivet baseres på jordbruket, med bl.a. hovedsete for Nord-Norges Salgslag, meieri og kjøttindustri. I Harstad og Kasfjord finnes fiskeforedlingsindustri. Harstad er sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker. Harstadverkene A/S er en sammenslutning av de to største bedriftene med i alt over 300 ansatte. Harstad er også en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, 5 km øst for sentrum, er det utbygd en større oljebase, og havne- og industrivirksomhet.
Byen har anløp av HurtigrutenBergen?Kirkenes og andre kystruter og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Hurtigbåtforbindelse med Tromsø. Rv. 867 går fra bysenteret tilGrytøya, med bilfergeforbindelse mellom Stornes og Bjørnerå. Rv. 83 forbinder Harstad med E 10, med bro over Tjeldsundet og forbindelse til E 6. Hovedflyplassen Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, ligger 46 km fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland og Sør-Troms.
Offentlige institusjoner m.m
Harstad har videregående skoler, folkehøyskole og Høgskolen i Harstad med avdeling for helsefag, økonomi og samfunnsfag. Sykehus. Alliert treningssenter i Åsegarden sete for Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret.
Harstad svarer til Harstad og Kanebogen sogn i Harstad prestegjeld, Sandtorg sogn og prestegjeld og Trondenes sogn i Trondenes prestegjeld, Trondenes prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, Harstad lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Trondenes tingrett.
Historikk og kultur
Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første sted i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst. Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med et folketall på ca. 540. I 1893 ble Harstad utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble Harstad utpekt som standkvarterfor distriktskommando og underoffiserskole i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Harstad var også sentrum i et av de beste og folkerikeste jordbruksdistrikter i landsdelen.
Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med bl.a. konsertscene og kongressal, ble åpnet 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival. Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke fra ca. 1250, verdens nordligste steinkirke framiddelalderen. Trondarnes Distriktsmuseum med bl.a. utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et hellemalingsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1953) har to bølgende sølv bjelker mot en blå bakgrunn; tilknytningen til havet danner bakgrunnen for motivet.
Navnet er kanskje norrønt Harðarstaðir av mannsnavnet Hǫrðr, gen.Harðar.
Ja, det er et kjent begrep. Koselig å være hjemme. Så er det en ny arbeidsdag i morgen. Det blir kjekt å være tilbake på jobb igjen. Tok ut bare tre uker ferie i sommer. Jeg gjemmer i alle fall en uke inn i neste år. I februar 2016 vil jeg bruke den ferieuka jeg tar med meg fra dette året, sammen med ferieuke fra 2016 på ny ferietur. Denne gang til Cuba. Skal nok få kurert flyskrekken min med en slik tur, tenker jeg, he-he :))) 17 timer i fly med en stopp, Arlanda – Stockholm. Hvis jeg overlever, tror jeg dette blir megabra. Jeg har startet “opplesinga” til ny tur. Lest mye om Havana og sett litt på forholdene i Varadero. Skulle gjerne ha hatt med meg Trinidad og Vinâles dalen også. Får se hva det blir tid til. Må vel pløye igjennom en bok av Ernest Hemingway i høst også i tillegg. Har lest “Farvel til våpnene” og “Klokkene ringer for deg”. Så har jeg sett filmen “Den gamle mannen og havet” opp til flere ganger. Ernest Hemingway bodde med sin tredje kone i Havana – Cuba. Så vil jeg definitivt røyke en fet sigar “over there”, gjerne sammen med en eldre fargerik tannløs kjerring, he-he :))) Så vil jeg kjøre en rå veteranamerikaner. Men det er en stund til, og i mellomtiden vil jeg leve som jeg har gjort. Ingen grunn til å prøve å forandre på det, vil jeg tro ? Om noen har innvendinger på dette, må de gjerne avlegge en kommentar på bloggen. Du kan opptre som anonym, he-he 😉
Hjemmets lune ro, når det ikke stormer som verst, he-he 🙂 Mørketid = stearinlys, deilig stemning
Da er årets Norges – ferietur unnagjort. I bagasjen med hjem har jeg mellom 1000 – 2000 bilder. Aldri på tur uten fotoapparat selvsagt. Min mann og jeg kjørte nordover i år. Nord for Fauske har vi aldri vært noen av oss. Så på kort tid ville vi få med oss mest mulig av interessante steder litt nordover og ned inn i Lofoten. I Lofoten har vi vært før, men vi hadde så kort tid på oss, bare en natt overnatting og det er jo alt for lite. Men den gangen, tror det var i 2009, var vi på besøk til slekt i Bodø – traktene og fant ut i tolvte time at vi så vidt rakk en liten tur til Lofoten. Det var ikke det at vi ikke hadde ferie til gode, men det var det at vi måtte rekke å plukke opp vår handikappede sønn som hadde et kort avlastningsopphold ved en institusjon, innen fristen.
Første stopp denne gang gjorde vi hos mitt søskenbarn Mette og hennes mann på Tverlandet like utenfor Bodø. For noe tid tilbake kjørte Mette`s mann lastebil i området og derfor spurte vi han litt om råd i forhold til hva som er verdt å se. Så han ga mange nyttige tips. Så litt av ruta ble planlagt ut fra dette. Vi har besøkt Narvik (kort stopp), Harstad (her overnattet vi på hotell), Sortland (liten stopp), Vesterålen med Stokmarknes (liten stopp), Melbu (litt lengre stopp, måtte vente på fergen 1 1/2 time) og så Lofoten med Svolvær, Henningsvær, Nustadfjord, Å, Leknes (midt i Lofoten som vi bodde tre netter på hotell).
Det er litt av et arbeid med redigering og å få oversikt. Ikke minst strukturere slik at en vet hvilke bilder en vil dele her, det er litt arbeidssomt. Jeg prøver å strukturere med å vise noen få bilder fra hvert sted vi har vært innom. Det var til dels korte stopper noen steder, mens på noen steder var vi over lengre tid. Ikke alltid er det det som er ansett som det viktigste fra hvert sted som har kommet i linsa. Disse reisebrevene i bilder blir personlige. litt overlatt til tilfeldigheter etter hva som dukker opp + noe en har lest / hørt er vel verdt å få med seg. Men når jeg er på tur bruker jeg alltid å lese faktastoff om de steder jeg vil besøke. Det er artig å lære om – / kjenne til nye steder og få et innblikk i hva som er verdt et besøk, ikke minst med fotoapparatet “ladet”.
Det jeg kan slå fast er at Norgesferie ikke er oppskrytt. Det anbefales! Uansett vær. Vi bor i et meget vakkert land 🙂 (Smiletegn), he-he ! Dette, uten at de fleste vet det. Jo turene går til utlandet og varme solrike strender som regel. Men hva har en sett her hjemme? Noe å tenke over. Jeg reiser aldri på en pakketur til syden for å ligge på stranden hele tiden. Nei, jeg vil ha opplevelser i tillegg. Så ønsker jeg å “lese meg opp på det landet jeg besøker”. Slik lærer en mye. Så bør en ha med seg litt av Norge, selvsagt.
Som en ser på bilder så er ikke været det aller beste da vi kjørte fra Tverlandet / Fauske og nordover. Dagen før skinte sola. Men all slags vær har sin sjarm når en skal avbilde naturen. Jeg liker godt skodde over fjell med et og annet solglimt innimellom. Det fikk jeg massevis av bilder av. Ellers er det mange tunneler, broer og veiarbeid både her og der. Så de som sier vi ikke bruker penger på veier bør ta seg en tur utenom sin “egen lille veistrekning” for å se. I dag har jeg fokus på Narvik, og veien dit fra Fauske. Men i Narvik ble det en kort stopp ved et stort kjøpesenter, her inntok vi lunsj. Denne stoppen var mest for å få med oss litt rødvin videre på ferden. Det er jo ferie og det skal være kos. Vi lette ikke noe særlig heller, men fant aldri “sentrum” av byen. Men det ble en stopp ved Fredskapellet som ligger på tur ut fra Narvik, så det er bilder herfra.
Narvik og nærområder (hvor nært er et definisjonsspørmål, bilder er tatt på tur mellom Fauske og Narvik)
Kommune i Nordland fylke, omkring innerste del av Ofotfjorden, grenser i nord til Troms fylke, i øst og sør til Sverige, og i vest og sørvest til hhv.Evenes og Ballangen kommuner. Narvik ble kjøpstad 1902 og ble 1974 slått sammen med omkringliggende Ankenes kommune.
Etter utbruddet av den annen verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for tyskerne og de allierte. 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen, og byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Store allierte styrker satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne rykke inn igjen i byen etter den norske kapitulasjonen. Narvik-felttoget var de alliertes første seier i den annen verdenskrig; her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.
I sentrum ligger torget med Frihetsmonumentet og rådhuset. Like ved ligger Krigsminnemuseet.
Fredskapellet i Narvik er ei langkirke i jernbetong og tegl med 266 sitteplasser. Det ble innviet den 14. desember1957. Arkitekt for kapellet var Jan Inge Hovig. Altertavla i kapellet er malt av Axel Revold. Kapellet brukes som gravkapell for alle trossamfunn. Hovedkirkegården i Narvik ligger ved Fredskapellet. Et tidligere kapell på stedet der Fredskapellet står nå, ble ødelagt under krigshandlingene i 1940.
Vi skriver 1.august, hjelp hvor tiden går, greier nesten ikke å følge med i disse feriedager om hvilken dag det er 🙂 Jo, i dag vil jeg presentere noen vakre stemningsfulle bilder jeg fikk på en kjøretur inn til Høysjøen i Verdal. Hadde aldri trodd at det var så mange vakre steder i Verdal, altså nabokommunen min. Når en bor midt mellom to kommuner, Levanger og Verdal, og det er bare ca. 10 min. i hver retning for å komme inn til en av dem, så er en priveligert. En har et stort utslagsfelt for turer med fotoapparatet. Så i kveld kommer bilder fra denne turen, ble stemningsfullt etter en regnbyge.
Ellers er det nok mange i min alder, og også yngre som er på martnasfest med musikk av Hellbillies i Levanger. Vi kjørte vår nittenåring på “vorspiel” hos kamerater, han skulle på fest. Jo, har da tatt turen i går på Levangermartna, både spist smultringer, sure godtestenger og spekepølse herfra. Hvert år i månedskifte juli – august er det martna på Levanger. Altså et stort marked med forskjellige bod – utstillere, alt fra mat, klær, glass-, skinn og trekunst, loddutsalg via korps / foreninger, tivoli og “juggel” i alle valører. Artig, og når en er hjemme, altså ikke på ferie, bør en få med seg dette.
Ellers har vi enda ferie og nå etter å ha “ligget værfast” eller “på været” om en vil, har vi bestemt oss for en tur til Lofoten, så nå blir det snart 🙂 Ellers er det ikke så farlig om det har vært litt kaldt og hustrig i sommer for billetter til tur til Cuba ligger klar her og reisen går utpå vinteren 🙂
Natten er gått over til ny dato, altså den 02.08.15., så med et bilde her på bloggen av et dyr vil jeg vel være med på utdfordringen til “frodith”, bloggvennine :)Bildet av dyret skulle være i sort / hvitt og valget falt på hesten som har vært stasjonert på Roknesvollen (Levanger – Nord -Trøndeag) i sommer. Et stasdyr ! Jeg husker hvor opptatt jeg var av hester i 12 – 15 års alderen, spesielt. Jeg tryglet til og med foreldrene mine om å gi meg en hest. Men uten å eie et gårdbruk, eller steder å gjøre av den, ble ikke mine bønner hørt, he-he 🙂 Jeg må le når jeg tenker på at jeg under Steinkjermartnan i Rismelen ble leid rundt på ryggen av en hest, og attpåtil hadde betalt for det i en alder av 15 år. Litt flaut sammen med de andre 7 – 11 – åringene det. Men jeg hadde så lyst til å prøve og ri en hest, he-he !!! LOL :):):)
Vi skriver 1.august, hjelp hvor tiden går, greier nesten ikke å følge med i disse feriedager om hvilken dag det er 🙂 Jo, i dag vil jeg presentere noen vakre stemningsfulle bilder jeg fikk på en kjøretur inn til Høysjøen i Verdal. Hadde aldri trodd at det var så mange vakre steder i Verdal, altså nabokommunen min. Når en bor midt mellom to kommuner, Levanger og Verdal, og det er bare ca. 10 min. i hver retning for å komme inn til en av dem, så er en priveligert. En har et stort utslagsfelt for turer med fotoapparatet. Så i kveld kommer bilder fra denne turen, ble stemningsfullt etter en regnbyge.
Ellers er det nok mange i min alder, og også yngre som er på martnasfest med musikk av Hellbillies i Levanger. Vi kjørte vår nittenåring på “vorspiel” hos kamerater, han skulle på fest. Jo, har da tatt turen i går på Levangermartna, både spist smultringer, sure godtestenger og spekepølse herfra. Hvert år i månedskifte juli – august er det martna på Levanger. Altså et stort marked med forskjellige bod – utstillere, alt fra mat, klær, glass-, skinn og trekunst, loddutsalg via korps / foreninger, tivoli og “juggel” i alle valører. Artig, og når en er hjemme, altså ikke på ferie, bør en få med seg dette.
Ellers har vi enda ferie og nå etter å ha “ligget værfast” eller “på været” om en vil, har vi bestemt oss for en tur til Lofoten, så nå blir det snart 🙂 Ellers er det ikke så farlig om det har vært litt kaldt og hustrig i sommer for billetter til tur til Cuba ligger klar her og reisen går utpå vinteren 🙂
På juli måneds siste dag kommer et blogginnlegg med masse bilder fra en tur vi hadde tidligere i uka som gikk. Turen gikk til Malså gruver i Verdal, Nord – Trøndelag. Min mann som har familie på morsiden fra Verdal, hadde vært til Malså gruver da han var liten gutt og foreslo at vi skulle ta turen dit. Egentlig hadde vi ikke forberedt oss på en gåtur ut i naturen, fordi min mann trodde det skulle være bilvei helt fram. Men det viste seg at det ikke var tilfelle, det er nok lenge siden han var liten, og ikke så lett å huske alle detaljer. Men det var da bare trivelig med en tur ut i friluft med mye fantastisk natur å se. Som selvsagt ble avbildet. Det eneste negative jeg vil si er at veien dit er dårlig merket med skilt. Når vi kom til et sted hvor veien delte seg, tok vi en sjanse, og jaggu hadde vi flaks hele veien og vi fant derfor fort fram. Men det var litt dumt å kjøre så langt i uvisse pga. dårlig skilting.
Den eneste vi traff på tur innover var en terrengsyklist som vi møtte nesten på parkeringsplassen før vi begynte på gåturen. Det er rundt 2 km. gange innover fra der vi var nødt til å parkere, inn til Malså gruve. En fin liten tur.
Malså gruver
På turen kjørte vi forbi denne gamle hytta
Kjørte forbi denne fossen. Da fikk fotografen eller undertegnede øvd seg på å stille inn lukkertid m.m. for å få fin “slørete” effekt på fossen
Ganske grå himmel med et og annet blått hull. Vakkert !
Jo, da det blir molte i år også
Ikke mange meterne igjen nå
Fremme ved den lille hytta eller gapahuken som er bygd i tilknytning til dette historiske stedet Malså, her fra info. – tavlen
Her har det da vært en kobbergruve
Byggekunst
Ruiner i dag
Steiner fra bruddet med kobber i seg
Slagghauger
Gammelt utstyr
Et tannhjul som drev drifta for lenge siden
Men så kom det ei skikkelig regnskur, da var det godt vi hadde denne hytta / gapahuken og krype inn i. Min mann sitter allerede her 🙂
Greit å være inne når det regner ute
Flott utsikt når regnet stagnerer
Slagghauger
Flekkmarihand, fredet blomst som vokser i skog / myr / fjell. Det er egentlig en vakker orkidè
Flere mindre elver / bekker
Åhhhh ja, ikke langt til “mister Brum, brum” heller nei. Må innrømme at det var litt skummelt å være i nærheten av et bjørnehi. Det kan vel anvendes flere år på rad vil jeg tro
Her litt info fra Verdal historielag om Malsåfeltet, Malså kobberverk:
Feltet ligger i Malsådalen ca 10 km fra gården Sæter, her ble det forsøkt drift i 1870 årene.
Gruvene ligger meget vanskelig til, vegen dit var ikke kjørbar med vogn slik at transporten til uskiping ved Trones som ligger ca 4 mil unna måtte foregå om vinteren. Det var mulig å kjøre med hest og et såkalt drag på sommerføre.
I ruinene etter drifta finnes rester av alt som måtte til for å drive, fra selve gruva til smelteovnen. I et fossestryk er det rester etter et stort vasshjul. Det er grunnmurrester etter hus, det var både bolighus, laboratorium og verksted, det meste av disse restene stammer fra siste periode 1915-17. Men det var også en god del bebyggelse i første periode det kunne bo opptil 100 personer rundt gruvene det inkluderte flere familier med barn.
Et av husene fra den første perioden ble revet og flyttet til Vuku og oppsett ved kirka og brukes den dag i dag. Det er den såkalte ?Kjerkstugu? brukes til møter, begravelser og lignende. Flyttingen skjedde kring 1900.
Eller var det stor aktivitet fra 1915 og utover det ble bygget mange nye hus, verket kjøpte tømmer på rot både hos Verdalsgodset og fra statsallmenningen.
Det var ført frem elektrisitet til gruven i løpet av 1916 slik at en kunne elektrisk drift av både sag og maskiner til gruva.
Det første bygget som ble reist var sjefsboligen, den gikk under navnet ?Villaen? videre ble det reist et verkstedbygg og arbeidsbrake hvor arbeiderne skulle bo og spise.
Det var i alt 60-70 personer, her medregnet snekkere og andre hjalp til med å få alt ferdig.
En sprengingsulykke skjedde i februar 1917 hvor en svenske omkom (Karl Magni Petterson).
Men det ble bare med prøvedrift selv om den gikk over flere år kom en aldri så langt at ordinær drift ble startet. Det ble for dyrt, gruva låg langt til fjells og transport av varer til gruva og ferdigvare tilbake kunne ikke lønne seg.
Etter at det var slutt ble også noen bygninger tatt vare på. Villaen ble kjøpt og flyttet til Østerdalen, Et laboratorium ble flyttet til en gård i Ulvilla, også verkstedet ble flyttet til en gård i Ulvilla. Arbeidsbraka ble flyttet til Inndalen og brukt som forsamlingshus der
Jeg har inntatt sofakroken for kvelden. Hører med et halvt øre på nyhetene. Huff, det er så mye tragisk som skjer der ute i verden. Så sitter liksom vi her i Norge og blogger om hvilke stiler, moter og interiør som er det hotteste. Personlige historier blottlegges og små konkurranser / utfordringer hiver vi oss på, altså alle blogger om alt og ingen ting. Det er jaggu meg kontraster. Jeg tror liksom ikke vi greier å ta alt innover oss av alt det tragiske som skjer rundt om kring. Men forsøker heller å fortrenge det som er vondt der ute.
Er selv så barnslig at jeg lurer på om vi ikke alle kan være venner i verden. Vi er av samme rase, menneske eller om en vil homo sapiens. Jo, da bør en fordele goder / rikdom jevnere i verden og begynne å kommunisere med naboen, selv om han er fra Afrika, og snakker minimalt norsk. Det er mye som kan sies med kroppsspråk. Det handler om å være nysgjerrig og å lære å forstå andres kulturer, kontekster og måter å tenke på. En bør være åpen og “lydhør”. Så kan en lytte å vise interesse, heller enn å prøve å få fram egen fortreffelighet. Skulle naboen din være homofil er det ingen grunn til ikke å ville bli kjent med han, på lik linje med den andre naboen som er heterofil.
Så bør en lære å tenke selv, ikke blindt følge en leder, vennene eller en gruppe, som sier hva vi skal gjøre eller ikke gjøre. Du bør kjenne på din egen indre stemme heller enn å gå for det som “gjengen” sier er bra / ikke bra 🙂 Så trenger ikke alle å være A4 – mennesker. Med det mener jeg at noen framtrer som mer fargerike enn andre, de går med klær i egen stil og skiller seg ut med måter de er på. Kanskje har en andre normer, standarder og etiketter for hvordan oppføre seg. Lær å like de som er annerledes, de kan være vel så artig å kjenne. En kan bli beriket av slike vennskap, på tvers av raser, religioner, kulturer, sosiale kontekster, legning, handicap, stiler, noen er fattige og noen er rike, og ellers gruppetilhørighet. Du må tørre og nærme deg dine medmennesker, uansett.
Ja, her et nesten et utgått par, så et nesten nytt par. Det er deilig å gå i sandaler. Men da bør været være deretter. I år har jeg ikke brukt sandaler noe særlig. Det har vært litt for kaldt. Så de står nå her på utstilling da, he-he !
