“Jeg fant, jeg fant. Hva fant du nå? Jo jeg fant en gammel sparebøsse. Fy, kast den, hva ska du med den! Jo, det er min første sparebøsse jo.” He-he, litt hentet fra Espen Askeladden i eventyret: “Prinsessen som ingen kunne målbinde” i Asbjørnsen og Mo`s verker. Noen ganger føler jeg meg som en av de samlerne som en kan se på film fra Amerika. Der søppelberget bare vokser og vokser inni huset deres, så den som bor i huset blir sakte men sikker kvalt. He-he, ikke fullt så galt her enda. Men jeg er flink til å ta vare på ting. Det har ingen verdi, men den skaper minner og god stemning. Blir glad av å se på den. Så jeg har den stående fremme på en hylle. Jeg har nok spart mange kronestykker i den opp gjennom tiden. Nå mangler jeg nøkkelen, men den er åpen. Litt fin da de sparebøssene du kunne få i posthuset på 60 – 70-tallet.
Meget sein frokost i dag og nå skal malerkosten svinges på kjøkkenet. I dag blir det den store malerkosten som får kjørt seg. På ettermiddagen blir det tur på Magneten shoppingsenter for cafèbesøk med venninne. Enn jeg, optimisten som kjøpte inn grillkull / tennvæske / mat for grilling (bare ordentlig grill teller, ikke gass, må vite, ikke like godt) til helga, så ble det bare gråvær i dag, typisk ! Da blir det noe annet til middag i kveld, så satser jeg på at morgendagen blir bedre.
Etterhvert får jeg vel finne frem et foto for dagen også 🙂
En tung grå regnværsdag ble forvandlet til en isspisende herlig solrik dag, yeeeehhh! Så her i Levanger, Nord-Trøndelag har vi hatt en alle tiders 17-mai-feiring. Skal ikke si så mye annet enn at dagen har svart til forventningene, så har jeg spist en softis og videre kommer det jo noen bilder fra dagen:
Her er undertengnede på dagen i Nord-Trønderbunad / Floanbunad i hagen til svigers i formiddag :
Gratulerer med dagen !
Storkor og korpsmusikk på torget i Levanger svinger opp med “Det går en festsang i gjennom landet” (etter noe navnediskusjon her i Levangerheter det nok torvet, men, men) :
En hyggelig dag på jobb fordi jeg har supertrivelige kollegaer ! En liten fredagssamling midt i dagen som seg hør og bør hører med 🙂 Så er det jo dagen før dagen. Grunnlovsdagen og 17. mai, i år med 200 års-jubileum og det hele. Helt nederst her har jeg plukket ut noe du kanskje ikke visste fra før; hvem satt på Eidsvoll den dagen for 200 år siden?
Etter jobb ble det noe handel, og et og annet rødt, blått og hvitt ble med hjem ved siden av mat. Noen få stemorsblomster ble også med hjem. De planter jeg i noe krukker i morgen. Borgertoget er ikke før kl. 16.00 i morgen, så en har god tid. I år bryr vi oss ikke med barnetoget, men tar et besøk innom svigers i stedet på formiddagen. Så ble det litt helgevask i heimen i kveldingen. Det trengtes for å si det mildt, he-he! Deretter fikk bunadsskjorte kjenne strykejernet. Jeg lærte faktisk noe nytt i kveld; IKKE STRYK BUNADSSKJORTA UTEN ET PLAGG I MELLOM HVIS DU HAR HATT RUSS SOM SIST STRYKEJERNET BLE BRUKT; STRØK PÅ KLISTREMERKER PÅ RUSSEOVERALLEN !!! Joda, noen sorte merker ble det på bunadsskjorta, men heldigvis med biotex for hånden gikk det nokså greitt. Nå er det velfortjent avslapning. Russen har strøket på dør for lenge siden og faren ser noe sport på loftet, og undertegnede “gløtter” TV. Jeg har bare “gløttet” TV siden jeg skaffet denne bloggen. “Gløttet” fordi jeg mest hører på TV`n ikke ser, bare nå og da. Men synes jo det er artig å skrive også da, på bloggen, så ingen problemer.
17. mai-handel i dag, litt i anledning dagen :
Nord-Trønder-bunad eller også kalt Floanbunad henger ferdig og fiks :
Av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære. De andre var valgt som representanter for landdistrikter og byer. Embetsmennene dominerte forsamlingen med en drøy halvpart av medlemmene. Men ingen av dem tilhørte de meste framtredende embetsmennene i Norge. En håndfull av medlemmene var store bruks- og godseiere, og 13 var kjøpmenn. Christian Frederiks valgregler hadde sørget for at bøndene ble godt representert, ialt var nærmere en tredjedel av forsamlingen bønder.
Mange av Eidsvollsmennene var svært unge. Gjennomsnittsalderen for riksforsamlingen var 42,8 år
.17. mai: 1814
Grunnloven blir undertegnet. Christian Frederik velges til Norges konge. Eidsvollsbygningen der Riksforsamlingen møtte fra 11. april til 20. mai 1814. Den tilhørte verkseier Carsten Anker.
I dag har jeg vært på Fagdag på Steinkjer via Norsk Sykepleierforbund (NSF) fordi det er jo den Internasjonale Sykepleierdagen og også den dagen vår pioner innen sykepleie Florence Nightingale hadde sin fødselsdag (se nedenfor). Det har vært en innholdsrik og interessant dag med gode forelesere. Spesielt vil jeg nevne Jan Erik Skjølås som foreleste i “Derfor må det være sykepleiere i rusomsorgen” som jobber i Helse- og overdoseteamet i Trondheim kommune. Skikkelig inspirerende kar å lytte til, og som har stor faglig integritet og innsikt. Trondheim er ledende på det området, og jeg synes at jeg lærte mye som jeg kan ta med meg videre, også i min jobb pr. i dag, så meget nyttig. Ellers ble det kåring av årets sykepleier, som seg hør og bør. Utdeling av gullnåler for 30 års medlemsskap i NSF. Videre var det forskjellige stands innen ulike fagområder som intensivsykepleie, kreftomsorg, psykiatrisk sykepleie, utstilling av eldre / museumsgjenstander fra sykehuset m.m. Hvor også beste stands ble kåret av oss. 2.nestleder i NSF på landsbasis Karen Bjøro avrundet med sin del, og der kom det fram at prioritet nummer 1 vil være pasienten (det var ingen bombe , for slik har det alltid vært), nr. 2 er kvalitet på pleien osv. Det kan være betryggende for alle som leser dette, he-he 🙂 GRATULERER ALLE SYKEPLEIERE MED DAGEN !
Jeg er stolt over å være sykepleier
Norsk Sykepleierforbund :
Dette fikk vi utdelt, sekk og så den politiske plattformen til NSF :
Vår pioner Florence Nightingale :
Florence Nightingale (født 12. mai1820, død 13. august1910) ? kjent som The Lady With The Lamp ? var en pioner innen modernesykepleie. Hun er særlig kjent for tiden hun tjenestegjorde på det britiske feltsykehuset i Selimiye-brakkene i Scutari og for i 1860 å utvikle moderne og profesjonell sykepleie gjennom etableringen av sykepleieskolen ved St. Thomas’ Hospital i London, den første sekulæresykepleierskolen i verden.
Hun ble født inn en rik britisk familie med gode forbindelser i Firenze, Toscana. Hun ble kalt opp etter sin fødeby (som heter Florence på engelsk) i likhet med sin eldre søster Parthenope. Hun var en intelligent og viljesterk kvinne som gjorde opprør mot den forventede rollen for en kvinne av hennes status, som gikk ut på å bli en lydig kone.
Nightingale henga seg til sykepleien etter det hun selv oppfattet som et hellig kall. (Det første opplevde hun i en alder av 17 år i 1837 ved Embley Park og hun fikk også kall senere i sitt liv.) Sykepleie var en karriere med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner. Tradisjonelt sett ble jobben som sykepleier utført av kvinner som fulgte med hæren. De kunne like gjerne fungere som kokker eller prostituerte. Nightingale var spesielt opptatt av de dårlige forholdene for medisinsk pleie av legionene av fattige og trengende. Hun la frem sin beslutning for sin familie i1845, og vekket dermed harme og uro for disse, især hennes mor.
I desember 1844 førte døden til en tigger i et arbeiderhospital i London til en offentlig skandale. Som svar på dette ble Nightingale den ledende forkjemperen for bedret medisinsk pleie i hospitalene, og hun fikk snart støtte fra Charles Villiers, formannen i komiteen for The Poor Law Act. Dette førte henne til en aktiv rolle i reformasjonen av fattigdomslovene, og gikk langt utover det å gi medisinsk pleie.
I 1846 besøkte hun Kaiserwerth, et foregangshospital grunnlagt og drevet av en orden av nonner i Preussen, og hun var meget imponert over kvaliteten på den medisinske pleien og av engasjementet og praksisen til søstrene.
Overklassekvinnen Florence Nightingale ble regnet som en myte og en legendarisk skikkelse, allerede før hun var 40 år gammel. Myten ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene i Üsküdar og hvisket trøstende ord til sårede og syke engelske soldater.
Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale. Hun var ikke den ømme og milde, men den bestemte og autoritære administrator og organisator. Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy og vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn.
Hun regnes for å være skaperen av coxcomb-grafen samt en rekke andre statistiske konsept. De fleste av disse er forklart i Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency and Hospital Administration of the British Army som Nightingale publiserte i 1858
Denne russebuksa og russelua hører til min yngste sønn på 17 år, snart 18 år i over i morgen, 1. mai. I går var han på intervju i forhold til lærlingekontrakt ved Kværner Verdal. Det var svært mange søkere til de seks sveiserplassene de bl.a. delte ut. Så en kunne bare håpe. Tror dere ikke han ble oppringt i dag med beskjed om at han fikk kontrakten som sveiser i firmaet. Det var dette han ønsket. Han ble lettet og glad selv. Men gjett om mamma`n ble megaglad 🙂 Nå kan han jo gå russetida i møte med visshet om at fremtiden er sikret, når det gjelder jobb fremover. Det er vel ikke lenge før han slår sykepleierlønnen min, antageligvis.
Så spørs det om russen kommer opp til kl. 14.00 på 1. mai og feirer sin egen dag med familien, før han skal på neste fest om kvelden, en kan jo håpe, he-he !
Ja, ja, det var en gang en ryddig kommode. Blææææhhh! Jeg er tydeligvis ikke alene i huset, og nedenfor kommer et bilde som viser dette. Hvor mange ganger skal jeg si at hjelmer + andre ting og tang ikke hører hjemme på min lille kommode i yttergangen. Jeg har et annet sted for disse tingene, men min 17-åring har lagt sin elsk på kommoden som oppbevaringsplass. Bak disse hjelmene m.m. står det blant annet en vase med blomster + lysestake og en krukke, som er fine sammen. Fargene er helt tilpasset hverandre. Men så….altså….en hjelm som er knall oransje, hadde den nå endelig vært i lys “pastell-look”, he-he ! Ikke for å snakke om vasen, jo den er nylig skiftet ut. For den andre som var lys grå stod der så fin, er ikke mer. Da jeg skulle flytte på den, så oppdaget jeg en bit i 3 cm. ene veien og 3 cm. andre veien manglet i vasen. men….nei….ingen hadde ødelagt den nei ??????? Her påstår de jeg bor sammen med at neeeeeeiiii, ingen vet noe og ingen har ødelagt vasen, merkelig! He-he, ikke at det er en stor sak, men ingen har altså gjort det (rister på hodet her jeg sitter). Men jeg tror jeg har funnet løsningen. Det er den oransje hjelmen som har gjort det. Den er jo den eneste som kryper opp på kommoden og har sitt oppholdssted der. Jo det må være den. Avbildet under er hovedmistenkte sammen med en sortere kamerat, ja, ja slik kan det gå :)))
Deilig å gå fra jobb i dag klokken 12.00 og vite at nå har en fem fridager fremover. Skal ikke på jobb før tirsdag den. Heldige vi nordmenn som har så mange fridager. Vi tar det som en selvfølge. Mange av oss enser ikke hvorfor vi har påskefri en gang. Det vil ikke jeg heller si så mye om, men fikk da inn litt av det i kristedomstimene på skolen. Vi hadde jo kun kristendom før, nå er dette løst opp og kalles vel noe sånt som religion og livssyn, uten at jeg er sikker. Lenge siden jeg har hatt noen i grunnskolen nå. Ikke det at disse “sience – fiction – lignende – fortellingene” ikke ble likt den gang, av undertegnede Det var jo de kuleste “eventyrene”, husker jeg. Fantasien spant rundt historiene en ble fortalt. Hvem får liksom en busk til å brenne uten videre, hvem kan dele havet i to, slik at vannet går opp på sidene og så gå tørrskodd gjennom det, hvem kan gå bortover vannet (altså oppe på det liksom), helbrede syke bare ved å berøre dem, hvem kan liksom få barn 90 år gamle, eller få barn uten sex med en mann (jomfru liksom), hvem kan gjenoppstå fra de døde og hvem kan liksom stige opp i himmelen, synlig for alle. Nei, dette må da være eventyr på sitt beste (?)
Som nevnt før er vi nordmenn svært heldige i forhold til fridager. Jeg har hentet ut diverse interessante ting og vite om nordmenns ferie og vaner , og hvem som har mest ferie og fritid i verden.
Men først vil jeg ønske alle ei supergod påske med dette bildet av en velfylt påskekylling, som jeg har vært å satt ned på rommet til 17-åringen som bor hjemme (det ble ikke påskeegg da, men):
#påske #kylling #godteri #kos
ABC – nyhetene sier:
NYT FERIEN MED GOD SAMVITTIGHET: Da yter du også bedre når du er tilbake på jobb. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Her har innbyggerne mest fritid
Norge er inne på topp ti-listen, men vi må se oss slått av tre land.
En oversikt over hvilke land der innbyggerne har lengst lovpålagt ferie viser at Norge kommer på en delt fjerdeplass sammen med Finland, Frankrike og Brasil. Her har alle etter nasjonal ferielovgivning rett til 35 feriedager i løpet av et år.
Men vi må se oss slått av Sverige og Italia som deler andreplassen på listen med 36 offentlige fridager, mens Russland topper med hele 40 offisielle fridager i løpet av et år.
I andre enden av skalaen ligger Mexico der innbyggerne kun er prisgitt 13 feriedager gjennom et helt år. Det som kanskje overrasker mest, er at to vestlige stormakter havner nest- og tredje sist på listen, som er utarbeidet av hotellportalenHotels.com.
I USA må innbyggerne klare seg med nøyaktig halvparten så mange fridager målt mot vinneren på andre siden av havet, der innbyggerne kun har rett til 20 fridager. Mens innbyggerne i Canada må klare seg med usle 15 lovpålagte feriedager i løpet av et år.
Men det å ha mye fri er ikke nødvendigvis noe som går ut over arbeidsinnsatsen, skal vi tolke signalene som har kommet frem gjennom flere studier som er gjort på temaet i løpet av de siste årene. For i motsetning til hva mange kanskje skulle tro, er det faktisk de landene med flest fridager som kan skilte med den beste produktivitet.
Signaler fra en rekke undersøkelser viser nemlig at arbeidstagere som får anledning til å ta seg fri ofte, ser ut til å benytte anledningen til å lade batteriene på fritiden, noe som igjen øker arbeidsinnsatsen nå de er tilbake på jobb.
I USA, som kommer relativt dårlig ut i den ferske oversikten, har flere selskaper begynt å skue til land som har bedre ferieordninger for de ansatte enn de selv har. Store amerikanske private selskaper som IBM og Netflix har for eksempel forkastet den standardiserte amerikanske feriemodellen, og har begge implementert en åpen, ubegrenset ferieordning i et forsøk på å forhindre at de ansatte brenner seg ut på jobben, skriver det anerkjente amerikanske businessmagasinet Fast Company.
Mye kan tyde på at flere vil følge deres eksempel.
I så fall bør de se til landene som har de beste ferievilkårene. Her er listen over de ti landene som har verdens beste offentlige ferielover (antall fridager i parantes):
1. Russland (40 fridager) 2. Italia (36) 2. Sverige (36) 4. Norge (35) 4. Finland (35) 4. Frankrike (35) 4. Brasil (35) 8. Danmark (34) 8. Spania (34) 10. Colombia (33)
AFTENPOSTEN :
Nordmenn mest opptatt av ferie og fritid
Når nordmenn blir spurt om oppskriften på det gode liv, svarer ni av ti ferie og fritid. I Europa ellers er folk mer opptatt av jobb og karrière.
KJERSTI MJØR
Oppdatert: 15.okt. 2011 21:05
Del
Tweet
E-post
Hva er oppskriften på det gode liv? Ni av ti nordmenn er ikke i tvil om at svaret er ferie og fritid. Vi legger liten vekt på jobbkarrière og utdanning. Faktisk ligger vi på bunn i Europa når det gjelder å verdsette utdanning. Dermed skiller vi oss merkbart ut fra europeere for øvrig, som mener at skole, jobb og karrière er viktigst for å leve et godt liv. Disse forskjellene kommer til syne i nye data fra Europabarometer – en stor europeisk undersøkelse, der nær 20 000 personer fra 15 EU-land og Norge har deltatt. Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste har hatt ansvar for den norske delen av undersøkelsen.Forskerne er ikke overrasket. – Ferie og fritid står utrolig sterkt hos nordmenn. Bare ta en tur på Maxbo og se på køene! Folk investerer massivt i ferieboliger nå i mai, sier antropolog Runar Døving ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO).
Kos hører fritiden til.
At nordmenn svarer slik at vi scorer høyest på nytelsestoppen i Europa, er ikke nødvendigvis et utslag av refleksjon og selvinnsikt, understreker Døving. – Folk svarer uten å tenke seg om. Ideen om det gode liv i Norge er i så stor grad koblet til fritid og hytteliv at folk ikke tenker over hva begrepet innebærer. Kos og hygge er et sterkt ideal. – Og kos kan man ikke ha på jobben?- Nei. For å nyte, må nordmenn yte først. Men selv om arbeidsmoralen er streng, har folk et ureflektert forhold til arbeidets betydning. Kos og fritid er virkelig ikke uavhengig av arbeidslivet. De som har jobb, tenker ikke over hvor privilegerte de er, sier Døving. Også førsteamanuensis Christer Thrane ved Høgskolen på Lillehammer legger vekt på at nordmenn er puritanere – innerst inne. – På jobb er vi opptatt av å bli ferdige, for å kunne nyte og gjøre oss fortjent til fritiden etterpå, i kontrast til mange søreuropeere, som tar lang lunsj med vin til, og heller jobber lengre dager, sier Thrane, som har tatt doktorgrad på nordmenns fritidsvaner. – Jeg tror likevel vi kommer likt ut når det gjelder effektivitet, iallfall sammenlignet med franskmenn og spanjoler.
Fritidsfokuserte medier.
Også andre verdiundersøkelser viser at nordmenn er blitt mer og mer opptatt av fritid de senere årene. Vi har god råd, har fått en ferieuke ekstra og norske medier bruker mye spalteplass på reiselivssider, fritids- og livsstilsstoff.- I dag er fritid et utbredt samtaletema, både på Skavlan og rundt lunsjbordet. Det var viktig tidlig på 90-tallet også, men da ble det ikke skrevet kilometervis om det, sier Thrane. – Etter mitt syn er dette økte fokuset i større grad et medieskapt fenomen enn uttrykk for en reell holdningsendring. De færreste tar et sabbatsår for å utvikle seg. For folk flest er det “business as usual”. Døving er ikke helt enig. Han mener at nordmenns lidenskap for fritid er uttrykk for et viktig, kulturelt fenomen. Nyrike nordmenn lever i et samfunn med lav arbeidsledighet. I mange yrker kan man gjøre gode penger med relativt lav utdanning. Faktisk ligger vi her på berget hele 20 prosentpoeng bak våre nordiske naboer når det gjelder å verdsette utdanning. – Å gjøre karrière er et litt negativt ladet begrep i Norge. Det antyder at du er egoistisk, og det er ikke populært, hevder Døving.
For en dag, puuuhhh! Godt å lande litt i favoritthjørnet på sofaen nå. Startet hjemmefra i 09.00 – tiden i morges og kjørte da til Orkanger for å kjøpe ny familiebil (ikke helt ny da, 4 år gammel). I lengre tid har vi vært på utkikk etter en slik bil, volvo V 70 2,0 D summum med mye ekstrautstyr, 2010 – modell. Et par ganger det dukket opp en slik bil ble vi for sene på “avtrekkeren” og de ble solgt. Tydeligvis en bil som er populær. Denne gangen hadde vi hellet med oss, og det var noen andre som måtte gå tomhendt hjem. Rett etter at vi hadde skrevet kontrakter, kom det et par innom som hadde tenkt å kjøpe bilen. Vi likte bilen meget godt vi, så bilen ble med oss hjem den. Handel gikk i boks. Mannen min fikk kjøre nybilen hjem, så kjørte jeg gammelbil. Ikke så opptatt av bil jeg. Tror bil er en “manneting”. Jeg er fornøyd bare bilen er rød jeg, he-he! Neida, egentlig ønsker jeg meg en “boble”, en beetle. Men inntil jeg kjøper meg en slik, kjører jeg min vinrøde volkswagen passat.
I Trondheim var vi innom eldstesønnen Steffen på Angeltrøa og han ble med ut å spiste middag på Solsiden. Dette etter at mor i huset / undertegnede fikk kjøpt seg nye kjøkkengardiner. Det ble liftgardiner denne gang. Hvite, lyse, florlette liftgardiner. Jeg gleder meg til å henge de opp i morgen.
Etter et smakfullt måltid var vi innom IKEA, da sønnen ville kjøpe seg et stuebord. Mor ordnet med gule lys, blomster og velfylt gult påskeegg for å ha på nybordet. Så dro vi innom Angeltrøa for en kaffesup før vi kjørte hjem. Til slutt ble det en stopp hos svigers på Skogn, for visning av bil, samt overlevere en gul påskeblomsteroppsats. Der var også yngstesønn som kjørte motorsykkel. Det ble en kort kaffesup også der.
Så fort som dagene går. Jeg blir skremt, jeg., he-he ! Rett etter jobb i dag dro jeg ned på Kafè Verden`s 1 års – jubileumsfeiring. Et riktig så flott tiltak som samler et mangfold av mennesker fra alle kanter av verden. I og med at jeg jobber i innvandrertjenesten fikk jeg truffet “våre nye landsmenn” i en annen setting. Det er bra innimellom !
Bursdagskake, GRATULERER KAFÈ VERDEN !
Så hva er nå egentlig Kafè Verden, jo jeg hentet dette fra facebooksgruppa`s beskrivelse:
Kafé Verden er en kafé som driftes av flere frivillige i Levanger, både privatpersoner og organisasjoner. Vi er pr. tiden to organisasjoner med i driften: Levanger Røde Kors og Levangers unge sanitetsforening (LUS). I tillegg er Levanger Frivilligsentral ved Åse Saltvik et viktig bindeledd for å skaffe flere frivillige og koordinere innsatsen.
Vårt overordna mål er at Kafé Verden skal bli et treffsted for ALLE i Levanger. Vi ønsker at mangfoldet i Levanger kan presentere seg på Kafé Verden, gjennom mat- og kulturopplevelser. Vi ønsker at alle skal kunne føle seg inkludert og velkommen til kafeen. Vi ønsker å tilby rimelig mat.
Hvis du har lyst til å være med som frivillig, kan du melde interesse til våre kontaktpersoner: Åse Saltvik: e-post [email protected] og tlf. 991 13 569 Katrine Ingebrigtsen: e-post [email protected] og tlf. 922 25 170 Ina Helen Kollerud: [email protected] og tlf. 944 25 131
På Kafe Verden kan du kort sagt: – ta en kopp kaffe midt i Levanger sentrum – smake lokal og eksotisk mat – skape nye bekjentskaper/ treffe venner på kafe – spille spill – være med på konserter – få små foredrag om hva som rører seg i Levanger og resten av verden – kjøpe mat til en rimelig pris
