Stokmarknes i Vesterålen, en liten stopp på ca. 45 minutter på vår reise nordafor. Dette innlegget er nok preget av at Hurtigruta har sin tilknytning til Stokmarknes. Derfor er det reist et museum her med Hurtigruteskipet Finnmarken som en del av museumsbygningen. Den ligger på land med påsatt tak og det hele. Vi tok oss ikke tid til en kikk innom veggene denne gang, kanskje blir det seinere en gang. Fotoapparatet førte meg bare rundt i en radius på omlag 50 meter, vil jeg tro. Altså fra der vi parkerte bilen
Her kommer reisebrevet i form av bilder, de får tale for seg selv
Byen er hurtigrutas hjemsted, og ved hurtigrutekaia ligger Hurtigrutemuseet. I tilknytning til museet ligger den gamle hurtigruta MS «Finnmarken» på land og utgjør et karakteristisk landemerke.
Kommunens viktigste industriområde ligger på Børøya som henger sammen med Stokmarknes sentrum. Her arbeider om lag 500 mennesker fra 25 nasjoner. Hovednæringsvei er fiskeoppdrett og foredling av fisk. Det er også betydelig fiskeri-industri (Aker Seafoods) på Melbu, som ligger ca. 15 kilometer sør for Stokmarknes.
Folketallet har økt siden 2005. I Hadsel kommune har folketallet tidvis blitt redusert, men Stokmarknes inkl. Sandnes (som har samme postnummer 8450) har økt markert i følge tall fra Statistisk sentralbyrå våren 2007. Folketallet har i følge SSB økt også i 2008. Denne økningen er tildels markert forskjellig fra liknende kystkommuner.
Hadsel kommune ledes politisk av ordfører Kjell Børge Freiberg (Frp) han sitter sammen med en flertallskonstellasjon med Høyre, Venstre og Hadsel Fellesliste etter kommunevalget i 2007.
På Stokmarknes utgis Vesteraalens Avis, den eldste avisa i Vesterålen og Nordland. Hadsel er en av kommunene i regionen som har høyest andel innvandrere og i tillegg positiv befolkningsutvikling (Siste data 3 kvartal 2008). Sysselsettingsraten blant innvandrerbefolkningen var ifølge SSB 4. kvartal 2007 74 %. Dette er 4% høyere enn den øvrige befolkningen.
Stokmarknes lufthavn, Skagen ligger på Langøya, ca. 5 km nord for Stokmarknes. Dette er en av Norges mest brukte regionale lufthavner med om lag 100 000 passasjerer årlig.
Jeg likte stedet Sortland uten tvil. Hvorfor ? Jo fordi det er vakkert der. Tenker ikke først og fremst på naturen, men på bygninger / gater, utseende. Fargerikt, men mest blå. Så er det veldig ryddig / rent. Sist, men ikke minst fordi vi parkerte utenfor “KULTURFABRIKKEN”. Det kan jeg like !!! Et stor stilig blåfarget bygg. Tenk, de har kulturhus der. Stedet / byen er mindre enn Levanger.
Etter å ha overnattet en natt i Harstad kjørte vi noen kilometer tilbake samme vei vi kom og tok veien utover til Sortland. Hadde en stopp på cirka 45 minutter der. Gikk rundt i nærområdet med fotoapparatet og så meg rundt, VAKKERT ! Dette er et personlig reisebrev, som er slik jeg opplevde det den stunden jeg var der 🙂
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
Kulturfabrikken Sortland – i Blåbyen i Vesterålen – er en samlokalisering av kulturtilbud og aktivitetslokaler for hele Sortlandsamfunnet. Målet er en samlende moderne kulturarena, en arena for undervisning og en møteplass for alle i byen. Her er bibliotek og kulturhus.
Ja, vi skriver 11.08.15. og tiden “springer 100 meter i et verdensmesterskap på 9.0 blank”, he-he! I går på jobb har jeg forsøkt å få overblikk etter ferien og klart meg nokså bra. I dag har jeg også gått fra gjøremål til gjøremål, blir ikke arbeidsledig nei. Men skikkelig trivelig med kontakten med så masse fine mennesker gjennom jobben.
Ellers i går kveld har jeg vært på “komitèmøte” i forbindelse med 25 årsjubileum i anledning at vi gikk ut fra Sykepleierhøgskolen i Levanger. Skolen kaltes den gang Innherred Sykepleierhøgskole. 22 kullinger / medstudenter møtes i høst fra den 04.09. – 06.09. Vi skal bo på Stiklestad, på hotellet. Turen går inn til Levanger, på gamle trakter på lørdag. Jeg tror det vil bli helt supert å treffes igjen, spise – og drikke godt + småprate inn i de små timer.
I kveld har jeg vært med en venninne på shoppingsenteret Magneten her i Levanger. Men dit er det farlig å dra for “lommeboken blir så smal”, he-he 🙂
I kveld på bloggen vil jeg presentere et reisebrev fra Harstad. Jeg har ikke sett hele byen, bare en bit av den. reisebrevet blir derfor meget personlig. Vi bodde en natt på Thon hotell Harstad med utsikt over sjøen. Vi gikk en runde i byen, i alle fall i nærområdet. Så hyggelig ut. Så spiste jeg et godt kveitemåltid på restauranten Bark. En moderne flott restaurant. Tenk det med håndlotion som luktet vidunderlig etter håndvask / dobesøk. Hyggelig opplevelse, til tross for at et svensk gammelt ektepar kranglet med personalet / kokken om at vinen var ødelagt. et glass var ødelagt. Det etter å ha fortært en flaske fra før. Skulle nesten tro de prøvde dette for å slippe å betale regningen. Ikke så de spesielt fattig ut heller. da kokken beklaget at han ikke forstod seg noe særlig på vin, så parerte svenske mannen med at det kunne han. Men de kom da til enighet, he-he 🙂
Så noen bilder selvsagt :
Fra innkjøringen til Harstad, fra havnen (forøvrig fotografert gjennom bilvindu, he-he)
“Bakgården” eller gågata om du vil, artig innslag med klesvasken i Harstad
Det duskregnet, så ikke akkurat den beste klestørken
Fra en gate ned mot sjøen
Sparebanken ligner da stasjonsbygningen i Levanger, i alle fall i arkitektur og farger
Utsikt fra hotellvinduet på Thon hotell Harstad
Utenfor vinduet vårt, skarven
+ en hvalross
Kveitemåltid på meg, restauranten Bark, stilig restaurant !!!
Kanebogen kirke, flott arkitektur. Måtte bare stoppe på tur ut av Harstad
Harstad, kommune helt sør i Troms fylke, på nordøstsiden av Hinnøya, ut mot Vågsfjorden, omfatter dessuten den sørvestlige del (69,3 km2) avGrytøya samt flere mindre øyer. Harstad ble skilt ut fra Trondenes herred som eget ladested 1904.
De nåværende grensene har historie tilbake til 1964, da Harstad ble slått sammen med kommunene Trondenes i nord og Sandtorg i sør til en ny storkommune. Fra 1. januar 2013 ble Bjarkøy også innlemmet i Harstad kommune.
Natur
Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder. Helt i sør, samt på Grytøya og tilgrensende område på Hinnøya, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter. Langs Vågsfjorden er et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500?600 moh., høyeste punkt er Sætertinden (1095 moh.) på grensen mot Tjeldsund i sør. Grytøydelen er berglendt med en rekke spisse tinder opp til 1012 moh. (Nona).
Bosetning
Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i Harstad. Folketallet i Harstad har vært i vekst i hele etterkrigstiden, 1994?2004 med gjennomsnittlig 0,2 % årlig. 85 % prosent av kommunens bosetning er i tettsteder (2007), flest i bysenteret (19 573 innb. 2007). I nordvest ligger tettstedet Kasfjord (269 innb.).
Næringsliv
Næringslivet i Harstad er svært allsidig, med vekt på servicenæringene. En betydelig del av næringslivet baseres på jordbruket, med bl.a. hovedsete for Nord-Norges Salgslag, meieri og kjøttindustri. I Harstad og Kasfjord finnes fiskeforedlingsindustri. Harstad er sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker. Harstadverkene A/S er en sammenslutning av de to største bedriftene med i alt over 300 ansatte. Harstad er også en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, 5 km øst for sentrum, er det utbygd en større oljebase, og havne- og industrivirksomhet.
Byen har anløp av HurtigrutenBergen?Kirkenes og andre kystruter og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Hurtigbåtforbindelse med Tromsø. Rv. 867 går fra bysenteret tilGrytøya, med bilfergeforbindelse mellom Stornes og Bjørnerå. Rv. 83 forbinder Harstad med E 10, med bro over Tjeldsundet og forbindelse til E 6. Hovedflyplassen Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, ligger 46 km fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland og Sør-Troms.
Offentlige institusjoner m.m
Harstad har videregående skoler, folkehøyskole og Høgskolen i Harstad med avdeling for helsefag, økonomi og samfunnsfag. Sykehus. Alliert treningssenter i Åsegarden sete for Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret.
Harstad svarer til Harstad og Kanebogen sogn i Harstad prestegjeld, Sandtorg sogn og prestegjeld og Trondenes sogn i Trondenes prestegjeld, Trondenes prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, Harstad lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Trondenes tingrett.
Historikk og kultur
Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første sted i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst. Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med et folketall på ca. 540. I 1893 ble Harstad utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble Harstad utpekt som standkvarterfor distriktskommando og underoffiserskole i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Harstad var også sentrum i et av de beste og folkerikeste jordbruksdistrikter i landsdelen.
Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med bl.a. konsertscene og kongressal, ble åpnet 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival. Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke fra ca. 1250, verdens nordligste steinkirke framiddelalderen. Trondarnes Distriktsmuseum med bl.a. utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et hellemalingsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1953) har to bølgende sølv bjelker mot en blå bakgrunn; tilknytningen til havet danner bakgrunnen for motivet.
Navnet er kanskje norrønt Harðarstaðir av mannsnavnet Hǫrðr, gen.Harðar.
Da er årets Norges – ferietur unnagjort. I bagasjen med hjem har jeg mellom 1000 – 2000 bilder. Aldri på tur uten fotoapparat selvsagt. Min mann og jeg kjørte nordover i år. Nord for Fauske har vi aldri vært noen av oss. Så på kort tid ville vi få med oss mest mulig av interessante steder litt nordover og ned inn i Lofoten. I Lofoten har vi vært før, men vi hadde så kort tid på oss, bare en natt overnatting og det er jo alt for lite. Men den gangen, tror det var i 2009, var vi på besøk til slekt i Bodø – traktene og fant ut i tolvte time at vi så vidt rakk en liten tur til Lofoten. Det var ikke det at vi ikke hadde ferie til gode, men det var det at vi måtte rekke å plukke opp vår handikappede sønn som hadde et kort avlastningsopphold ved en institusjon, innen fristen.
Første stopp denne gang gjorde vi hos mitt søskenbarn Mette og hennes mann på Tverlandet like utenfor Bodø. For noe tid tilbake kjørte Mette`s mann lastebil i området og derfor spurte vi han litt om råd i forhold til hva som er verdt å se. Så han ga mange nyttige tips. Så litt av ruta ble planlagt ut fra dette. Vi har besøkt Narvik (kort stopp), Harstad (her overnattet vi på hotell), Sortland (liten stopp), Vesterålen med Stokmarknes (liten stopp), Melbu (litt lengre stopp, måtte vente på fergen 1 1/2 time) og så Lofoten med Svolvær, Henningsvær, Nustadfjord, Å, Leknes (midt i Lofoten som vi bodde tre netter på hotell).
Det er litt av et arbeid med redigering og å få oversikt. Ikke minst strukturere slik at en vet hvilke bilder en vil dele her, det er litt arbeidssomt. Jeg prøver å strukturere med å vise noen få bilder fra hvert sted vi har vært innom. Det var til dels korte stopper noen steder, mens på noen steder var vi over lengre tid. Ikke alltid er det det som er ansett som det viktigste fra hvert sted som har kommet i linsa. Disse reisebrevene i bilder blir personlige. litt overlatt til tilfeldigheter etter hva som dukker opp + noe en har lest / hørt er vel verdt å få med seg. Men når jeg er på tur bruker jeg alltid å lese faktastoff om de steder jeg vil besøke. Det er artig å lære om – / kjenne til nye steder og få et innblikk i hva som er verdt et besøk, ikke minst med fotoapparatet “ladet”.
Det jeg kan slå fast er at Norgesferie ikke er oppskrytt. Det anbefales! Uansett vær. Vi bor i et meget vakkert land 🙂 (Smiletegn), he-he ! Dette, uten at de fleste vet det. Jo turene går til utlandet og varme solrike strender som regel. Men hva har en sett her hjemme? Noe å tenke over. Jeg reiser aldri på en pakketur til syden for å ligge på stranden hele tiden. Nei, jeg vil ha opplevelser i tillegg. Så ønsker jeg å “lese meg opp på det landet jeg besøker”. Slik lærer en mye. Så bør en ha med seg litt av Norge, selvsagt.
Som en ser på bilder så er ikke været det aller beste da vi kjørte fra Tverlandet / Fauske og nordover. Dagen før skinte sola. Men all slags vær har sin sjarm når en skal avbilde naturen. Jeg liker godt skodde over fjell med et og annet solglimt innimellom. Det fikk jeg massevis av bilder av. Ellers er det mange tunneler, broer og veiarbeid både her og der. Så de som sier vi ikke bruker penger på veier bør ta seg en tur utenom sin “egen lille veistrekning” for å se. I dag har jeg fokus på Narvik, og veien dit fra Fauske. Men i Narvik ble det en kort stopp ved et stort kjøpesenter, her inntok vi lunsj. Denne stoppen var mest for å få med oss litt rødvin videre på ferden. Det er jo ferie og det skal være kos. Vi lette ikke noe særlig heller, men fant aldri “sentrum” av byen. Men det ble en stopp ved Fredskapellet som ligger på tur ut fra Narvik, så det er bilder herfra.
Narvik og nærområder (hvor nært er et definisjonsspørmål, bilder er tatt på tur mellom Fauske og Narvik)
Kommune i Nordland fylke, omkring innerste del av Ofotfjorden, grenser i nord til Troms fylke, i øst og sør til Sverige, og i vest og sørvest til hhv.Evenes og Ballangen kommuner. Narvik ble kjøpstad 1902 og ble 1974 slått sammen med omkringliggende Ankenes kommune.
Etter utbruddet av den annen verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for tyskerne og de allierte. 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen, og byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Store allierte styrker satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne rykke inn igjen i byen etter den norske kapitulasjonen. Narvik-felttoget var de alliertes første seier i den annen verdenskrig; her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.
I sentrum ligger torget med Frihetsmonumentet og rådhuset. Like ved ligger Krigsminnemuseet.
Fredskapellet i Narvik er ei langkirke i jernbetong og tegl med 266 sitteplasser. Det ble innviet den 14. desember1957. Arkitekt for kapellet var Jan Inge Hovig. Altertavla i kapellet er malt av Axel Revold. Kapellet brukes som gravkapell for alle trossamfunn. Hovedkirkegården i Narvik ligger ved Fredskapellet. Et tidligere kapell på stedet der Fredskapellet står nå, ble ødelagt under krigshandlingene i 1940.
I dag kommer siste reisebrev fra Geiranger. Dette vakre stedet i Møre – og Romsdalen. Jeg valgte å dele det opp i tre reisebrev, da det er så mye å se her, og jeg har jo tusenvis av bilder. Kan ikke påstå at vi rakk over alt som er verdt å se på tre døgn her, men vi tror vi fikk med oss det viktigste.
Ja, bildene får tale for seg selv, så her kommer nærområdet rundt stedet Geiranger
Her ser vi Hotell Union Geiranger i bakgrunnen. Det ligger bare en bakke opp nærmest fra det hotellet vi lå på som var Geiranger Hotell. Så ser vi utkikkspost over fossen som renner ut i Geirangerfjorden. Her går det en lang trapp ned fra Norsk Fjordsenteret i Geiranger som blir ivrig besøkt av turister. Går du ned og opp denne trappa i et raskt tempo, så har du sannelig fått dagens trim. Jeg gikk bare raskt opp for på nedover tur måtte jeg frem med fotoapparatet både titt og ofte, så da blir det totalstopp innimellom
Her ser du fossefallet nedover og trappen som følger fossen på venstre side på bildet
Jeg greide å la være
Helt nederst den gamle kraftstasjonen. Her kan ses bak stasjonen hvordan trappene går oppover
På toppen av trappene / fossen ligger Norsk Fjordsenter, altså på motsatt side av veien ligger Hotell Union Geiranger
Bli kjend med eit mangfaldig og spennande fjordlandskap
Geirangerfjorden ? eit verdsarvområde Kvifor er fjella så høge og fjorden så djup? Korleis klarte folk seg vinteren gjennom på ei einsam fjellhylle? Kva blomster kan berre trivast i urdene under dei rasfarlege fjella? Undringa er stor og spørsmåla mange når ein vitjar den særeigne naturen og kulturen langs fjordane våre. På Norsk Fjordsenter freistar vi å svare på desse spørsmåla og mange, mange fleire.
Norsk Fjordsenter ? ei oppleving for store og små LÆRERIKE UTSTILLINGAR ? AKTIVITETAR ? KUNSTINSTALLASJONAR ? BOKHANDEL ? LOKALT HANDVERK ? KAFÉ
Vi valgte på vår korte tur her i Geiranger (3 døgn) og ikke bruke tid innenfor veggene til Norsk Fjordsenter, men heller gå trappene for å få litt trim. Men her ser dere “sjøla” har havnet under i mikadoen som befinner seg utenfor senteret. Det var vel noen turister som gikk forbi og så langt etter oss under denne fotoseansen, he-he 🙂
Litt lengre opp i lia over Geirangerfjorden ligger det en koselig restaurant og gårdsbruk, som heter Westerås. Nå er det slik at vi er på den andre veien opp fra Geiranger i sørlig retning, ikke på Ørneveien som ligger i nordlig retning. Fikk føle høydeskrekk på bilveien som går på en fjellhylle nærmest i 200 meter innover, med små broer. Ikke rom for møtende bilder annet enn på møteplasser. Heller ikke hyggelig å rygge her.
På kanten av stupet, 320 loddrette meter over Geirangerfjorden, ligger trolig en av Norges bratteste og luftigste restauranter. Westerås Restaurant har ikke bare god mat og drikke på menyen, men også en himmelsk utsikt.
Westerås gård ligger på en fjellhylle oppå det stupbratte Vesteråsfjellet over Geiranger sentrum. Bak fjellgården truer det 1500 meter høye Laushornet.
– På grunn av rasfaren åpner vi aldri stedet før snøen er borte, forteller Arnfinn Westerås (46) som driver Westerås gård sammen med kona Iris (42) og faren Per (78).
Gården med de fantastiske naturomgivelsene er bare åpen i turistsesongen som strekker seg fra juni til ut i august. Resten av året er den avstengt. Det anses for farlig å oppholde seg på gården vinterstid på grunn av faren for snøras i det svært bratte terrenget.
13 drept
I 1982 ble to utleiehytter knust av snøras. I 1907 ble tre mennesker på gården drept. Dagen etter tok en ny snøfonn livet av ti mennesker på nabogården.
Høylåve fra 1603
Det er høylåven fra 1603 som er ombygd til en sjarmerende restaurant. I tilknytning til restauranten er det også en utseservering hvor man kan nyte forfriskninger i nyte i svært så luftige og spektakulære omgivelser. Etter en forsiktig start, har restauranten i dag et fullverdig og stort kjøkken.
Her kan utsikt nytes, mens man koser seg med noe spiselig eller ett glass øl / vin f.eks.
Det ble kaffe og vaffel på oss
Så fulgte vi skogsveien innover. Nydelig, med møter med både geiter og lamaer på veien
Turister og geiter
Turen innover. Sjekk de fjellene, så ligger Geirangerfjorden helt der nede på venstre side
Dyreliv
Så dukket det opp tre – fire stykker av denne rasen, og da ble undertegnede litt skremt. Er det trygt å gå bare 2 meter unna denne skapningen uten gjerde i mellom ? Det gikk helt fint, oppførte seg eksemplarisk og ingen spytting 🙂
Med fjorden langt der nede. Svimlende høyder
Så kjørte vi en dag enda lengre opp, for vi tok en liten tur til Stryn. Vi passerte enda et hotell opp på sørsiden av Geiranger på tur opp bakkene som går i kraftige svinger, men det er ikke så bratt som Ørneveien. Her ligger Djupvasshytta 1030 meter over fjorden, som også er et hotell
Fra Djupvasshytta som nærmest ligger på fjellet kan en ta en vei helt opp til en topp i området. Du må betale omlag 100 kr. i bompenger for å kjøre opp. Skiltet forteller om stedet
På toppen
Flott utsikt herfra ned i Geirangerfjorden
Bilene langt der nede blir jaggu små
Vakre omgivelser som turister setter pris på
Mange varder er bygd
Fjellformasjoner
“Sjøla” i fjellheimen
Blir nesten lei av ordet vakkert, he-he, men er det annet å si ?
Jeg tar med dette nasjonalromantiske fotoet jeg tok på veien like etter passering av Djupvasshytta om du velger å forsette evt. ned mot Stryn. Vel verdt turen det også som en kan se her. Med dette bildet sier jeg farvel til Geiranger og omegn, og det har vært et hyggelig bekjentskap. ANBEFALES !
I kveld kommer del 2. fra min presentasjon av stedet Geiranger og omegn. En ferietur jeg og min mann hadde med bil fra Trøndelag. I går kunne dere fra bloggen min se bilder fra / lese om selve stedet Geiranger. I kveld vil mine lesere kunne se fra ferjetur vi hadde mens vi var i Geiranger, som gikk tur / retur Geiranger -Valldal. Ferjereisen gjennom de tre fjordene Norddalsfjorden, Sunnylvsfjorden og verdensskjente Geirangerfjorden tar om lag 2 timer og 15 minutt en vei, og går tvers gjennom et fjord- og fjellandskap som står på verdenssarvlisten til Unesco.Legger du inn ferjeruten mellom Valldal og Geiranger som en del av en rundtur i verdenssarvområdet, eller som en etappe på veien mellom Geiranger og Trollstigen, får du det beste av både fjord og fjell på en og samme dag. Med rundturbillett på ferjen får du tur-retur-reise Valldal?Geiranger til en gunstig pris, og du kan gå i land og se deg om før du tar en senere ferje tilbake.
Hvis jeg skal gi et tips så hvis du kommer ned Trollstigen, så ta ferja inn til Geiranger fra Valldal, så får du opplevelsen på tur inn. Min mann og jeg synes det ble vel langdrygt å ta ferje tur / retur etter hverandre. En sjøreise på 4 1/2 time. Da er det heller greiere å ta et av de korte sjøcruisene som bare går ut den første fjorden. Det er her det er mest å se av fosser og fjellgårder. For det er nemlig fosser, fjell og fjellgårder en ser, bortsett fra fugler m.m.. Men det var en gouide / sjømannskap som fortalte via høytaler om de ulike steder vi passerte. Vi fikk også høre historier og sagn om det vi så. Skikkelig greit. Så fikk vi sola oss der vi satt på dekk. Det var fint vær med knallsol hele dagen. Men til skyss kan det være litt hustrig likevel, så hvis du tenker å ta turen; ta med en god ytterjakke.
Det kan ikke sies mange nok ganger, Geiranger er virkelig et vakkert sted !
Her kommer et lite utvalg av bilder som jeg har fotografert fra ferjen
Her drar “sjøla” ut på sjøtur med ferje fra Geiranger – Valldal, tur – retur. Det blåser friskt, men godt vær
Fjord 1, ut på sightseeing til sjøs. Her nedenfor Ørneveien, som veien ned til Geiranger kalles. Var litt bekymret ned med bil kan jeg si. For en vei, bratt og supersvingete, ikke for folk med skikkelig høydeskrekk
For en flott tur. Her ser vi hurtigruta komme innover til Geiranger. Så skimtes et cruiseskip på vei enten inn eller ut fra Hellesylt
Mange kanopadlere under Ørneveien
Ikke verst å padle rundt med kajakk / kano i disse omgivelsene
Fossene som blir kalt “De syv søstre”. De syv søstrene er en foss med omtrentlig fallhøyde 300 meter. Fossen er dannet av Knivsflåelvane, som ligger ved siden av hverandre midtveis inne i Geirangerfjorden. Navnet er oppstått fordi fossefallene på avstand kan likne på håret til syv kvinner. På motsatt side av fjorden finner man fossefallet Friaren (Skageflåfossen), som har et flaskeformet utseende. Angivelig skal «Friaren» være ulykkelig (og derfor henfallen til flasken), da han har ventet svar på sitt frieri til søstrene
På motsatt side av “De syv søstre” ser vi en flaske i fossen. Lett å se. På motsatt side av fjorden finner man fossefallet Friaren (Skageflåfossen), som har et flaskeformet utseende. Angivelig skal «Friaren» være ulykkelig (og derfor henfallen til flasken), da han har ventet svar på sitt frieri til søstrene
Fantastisk vakkert fossefall
Hurtigruta på tur inn til Geiranger
Vakkert !
En gammel fjellgård. Det stod en kar på trappa og vinket til oss
Også “Der hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu”
Noen har hytter langs fjorden. De er heldige med omgivelsene 🙂
Det er massevis av fossefall langs sjøleia
Hva med å ta en båttur hit?
En gammel gård langs ruta
Turistene er elleville med fotoapparater i alle prisklasser + mobilkameraer
En av de mest ivrige turistene med webkamera, en nederlender (han med lue og hestehale). I alle fall hadde bobilen de kjørte nederlandske skilt. Jeg “sladdet” ansiktet på han som vises tydeligst, han stod nysgjerrig og iakttok turisten fra Nederland. Det er jo ikke lov å vise bilder av andre på sosiale medier, uten å spørre først. Er du langt hjemmefra i utlandet går det som regel bra, men du skal spørre i alle fall her i Norge
Nesten fremme ved Valldal ligger gården hvor Martin Linge vokste opp. Martin Jensen Linge (født 11. desember1894 på Linge i Norddal påSunnmøre, død 27. desember1941 i Måløy) var en norsk skuespiller og kaptein. Han var leder for noen av de første norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Senere ble de kalt Kompani Linge. Han ledet den norske avdelingen under Måløyraidet3. juledag1941, og ble skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i Måløy. Han vokste delvis opp på gården Linge i Valldal og delvis på Slinningen på øya Hessa ved Ålesund. Under andre verdenskrig i Storbritannia ble han utnevnt til kaptein. Her organiserte han Kompani Linge, hvor utvalgte nordmenn fikk spesialopplæring til å utføre spesielt farlige særoppdrag i Norge. Linge ledet våren 1941 de norske styrkene ved det vellykkede Lofoten-raidet bl.a. Du kan se en bauta reist til minne om han nedenfor steinmuren på gården
Her inn til Valldal
Vannaktiviteter. Du får leid det meste 🙂
Yrende cruiseliv i Geirangerfjorden. Utrolig hvordan så store båter kan åle seg inn i slike trange fjorder
Hjemme igjen
Hva med å avrunde dagen med et blåskjellmåltid med chips og hvitvin på reatauranten på kaia? Det gjorde jeg, nydelig !
Geirangerfjorden er 15 kilometer lang og utgjør en arm av Storfjorden. Fjorden er et av Norges mest besøkte turistmål, og ble 14. juli 2005 innskrevet på UNESCOs liste over verdensarv.
I 2006 ble den også sammen med Nærøyfjorden kåret til det best bevarte verdensarvstedet av magasinet National Geographic.
Topp fem ting å gjøre
Cruise og sightseeing på Geirangerfjorden
Padle kajakk på Geirangerfjorden
Se på utsikten fra Ørnesvingen, Flydalsjuvet og Dalsnibba
Gå tur opp til Blomberg, Knivsflå eller Skageflå, som er fraflyttede gårder i fjellsidene rundt fjorden
Geirangerfjord Safari Selskapet FjordGuiding tilbyr båttur med RIB på Geirangerfjorden.
Ørnevegen Ørnevegen er navnet på den bratteste delen av vegen mellom Geiranger og Eidsdal (rv. 63). Vegen snirkler seg opp gjennom elleve hårnålssvinger fra fjorden og opp til det høyeste punktet på 620 meter over havet.
I Ørnesvingen har du panoramautsikt over Geiranger, fjorden, De syv søstre og fjellgården Knivsflå.
Utsiktspunktene Dalsnibba og Flydalsjuvet Dalsnibba og Flydalsjuvet er to av de største attraksjonene i området. Her får du en naturopplevelse av de sjeldne, med rått fjellandskap, frisk luft og fantastisk utsikt.
Norsk Fjordsenter Besøk Norsk Fjordsenter hvor du kan lære mer om fjordene, historien og menneskene som bor og bodde her. Senteret ligger ca. en kilometer fra Geiranger sentrum.
Herdalssetra PåHerdalssetra i Norddal kan du se hvordan geitost og karamell lages. Du får også møte dyrene på setra – kuer, geiter og sauer.
Trollstigen Denne vegstrekningen er en av Norges mest dramatiske og mest besøkte attraksjoner. Les mer om Trollstigen.
Aktiv ferie
Fiske, kano- og kajakkturer, rafting, vandring, ridning og sommerski i Stryn er andre populære aktiviteter i området.
Vandring Det finnes et stort nettverk av merkede løyper for fotturer. Du kan ta turen langs vannet til Homlong på sørsiden av fjorden. Her finner du en kafé som serverer hjemmelaget mat.
Du kan også kjøre til Westerås gård (fire kilometer fra Geiranger) og gå tur tilStorseterfossen . Her kan du gå bak selve fossefallet.
Kajakk på Geirangerfjorden Du kan leie kajakk flere steder langs fjorden, og på Geiranger Camping kan du bli med Coastal Odyssey på guidet kajakktur.
Rafting i Valldøla Føl adrenalinet på kroppen når du rafter ned elva Valldøla i Valldal.
Ski I Geirangerområdet kan du stå på ski fra topper på 1 500 meter over havet og helt ned til fjorden. Du kan kombinere freeride med skikjøring påStrandafjellet Skisenter.
Om sommeren kan du gå på ski på Tystigbreen ved Gamle Strynefjellsvegen. Populære Stryn Sommerskisenter åpner i slutten av mai/begynnelsen av juni, avhengig av hvor mye snø det er i bakkene. Stryn Sommerskisenter ligger rundt 50 kilometer fra Geiranger (en times kjøretur).
Overnatting
Hotel Union Geiranger Ønsker du en spesiell opplevelse, kan du tilbringe natten på Hotel Union Geiranger , som har tatt i mot gjester i mer enn hundre år.
Hotell Utsikten Fra Hotell Utsikten har du – som navnet tilsier – nydelig utsikt over Geirangerfjorden.
Juvet Landskapshotell Dette hotellet ønsker å skille seg ut fra andre designhotell ved å fokusere på naturen rundt i stedet for på selve arkitekturen. Bor du på Juvet Landskapshotell kommer du så tett på naturen at du nesten kan føle vannspruten fra elva Valldøla i fjeset.
Hellsylt Vandrerhjem Vil du bo litt billigere er Hellesylt Vandrerhjem et godt alternativ til hotell. Hellsylt ligger ved den ytre delen av Geirangerfjorden.
Mer enn 200 cruiseskip og 700 000 turister besøker Geirangerfjorden hver år.
Reiseinformasjon
Geirangerfjorden ligger rundt 455 kilometer nordvest for Oslo (sju-åtte timers kjøretur). Fra Bergen tar det fra fem til sju timer å kjøre, og fra Trondheim fem til seks timer.
I dag har jeg tenkt å presentere Geiranger fra sin beste side med fotoer, i del 1 fra selve stedet. Her var jeg i fjor sommer på bil- og hotellferietur med min mann. Det er mitt favorittsted i Norge hittil. Kanskje jeg skifter favorittsted etter å ha dratt kystriksveien nordover og besøkt Lofoten senere i sommer. Hvem vet? Det kommer vel ferie- og reisetips fra Lofoten og kystriksveien nordover etterhvert.
Da Geiranger med sitt vakre sted med fjorder, fantastiske fjell, vakre stemninger, farger og som er blitt en “turistmagnet” er et meget “fotogent” sted, med mye å fange i kameralinsen, kommer derfor bilder herfra i flere deler. Jeg knipset jo vilt da jeg var der. For en natur !!! Dette er stedet for fotografer, både profesjonelle og amatører. Så er det stedet for de som elsker friluftsliv, både høyt til fjells og på sjø. Det er også stedet for de som elsker kultur og historie. Så er det også stedet hvor en kan oppleve mennesker fra alle verdenshjørner, en smeltedigel.
Om du tror norsk er språket her, tar du feil. Turisinformasjonen hadde en gutt ansatt som bare snakket engelsk, og var fra et mellomeuropeisk land. Betjeningen på hotellet er fra Russland, Sverige, Danmark og flere østeuropeiske land, også på restauranter er det utlendinger som ansatt. Vi ble kjent med en eldre trivelig dame på vel 70 år som arbeidet på hotellet. Før i tiden ble hun titulert som “Koldtjomfru” i jobben ved hotellet. Hun kom hit hver turistsesong for å arbeide, til tross for alderen. Hun kjente jo hotellet meget godt, etter å ha jobbet her i evigheter. Hun hadde i dag i arbeidsoppgaver å lære opp nyansatte og så gikk hun og stullet å stelte. En meget pertentlig dame, som ville ha kustus / disiplin og ville at hotellet skulle “skinne”. Det var bein i nesa på henne. Her måtte de ansatte sannelig ikke gå å drive dank. Jeg spurte om hvorfor ikke norsk ungdom jobbet her. Da sa hun at de svarte i intervju eller i søknad, at da og da skulle de ha fri. Enten skulle de på ferie selv eller på en eller annen festival. De var ikke interessert i å ansette noen som ikke kunne stå sesongen ut. derfor tok de inn utenlandsk arbeidskraft heller. Min søster, Anne Grethe,som er året yngre enn meg jobbet her først på 80-tallet i en sesong sammen med sin venninne. Selv fikk jeg jobb ved Geilo Høyfjellshotell i september 1983, etter gymnaset / allmenne fag. Men jeg takket nei da jeg fikk en kjæreste den sommeren og valgte å heller ta jobben jeg fikk ved kiosken i Follafoss. Det var jo vanlig før, at vi ungdommer ville tjene noen slanter i ferier.
Stedet Geiranger ble i 2005 innlemmet i det som kalles Unescos Verdensarv, og det med rette. (Ligger mer info. om Geiranger nedenfor bilder).
Topp fem ting å gjøre
Cruise og sightseeing på Geirangerfjorden
Padle kajakk på Geirangerfjorden
Se på utsikten fra Ørnesvingen, Flydalsjuvet og Dalsnibba
Gå tur opp til Blomberg, Knivsflå eller Skageflå, som er fraflyttede gårder i fjellsidene rundt fjorden
Besøke Norsk Fjordsenter
I første del konsentrerer jeg meg om selve stedet Geiranger, med hotellet vi lå på, samt litt utsikt. I andre del vil jeg presentere mer historie og kultur, samt vakre bilder fra sjøreise med ferge tur / retur mellom Geiranger og Valldal. I tredje og kanskje fjerde del vil jeg presentere området ovenfor og i rundt Geiranger. Det er bare ett og si; uimotståelig vakkert sted. Hit bør du ta en tur !!!
Stor cruisetrafikk i fjorden. Vi lå på Hotel Geiranger i tre netter i juli og hadde et oppgradert panoramarom med balkong og utsikt mot fjorden. Det koster flesk, men det er verdt det den ene gangen i livet du besøker stedet. Blir det flere turer på oss dit evt. så blir det annen overnatting og med billigere rom. Det er fullt mulig å campere på campingplassen i nærheten også. Dette var utsikten som møtte oss da vi første morgen gikk ut på balkongen. Vakkert !
Campingplassen sett fra balkongen på hotellet, Geiranger camping
Kaien sett fra balkongen på hotellet vårt
Flere restauranter og noen få butikker, og suvenirer i fleng….troll, elg, ostehøvler og alt som kan forbindes med Norge
Nede ved kaiområdet
Innover mot Geiranger camping
Moods of Norway, med klær for alle
Hotel Geiranger består av to deler, om du går gjennom det smale passasjen som vises her fra hotelldelen vår, og tar heis ned / trapper, så er du i restaurant som ligger på kaiområdet med mye god mat. Med den utsikten over fjorden, den er populær. Bestill gjerne bord om du skal spise
Mye fin kunst, i ulike former
Turistmagnet. Cruiseskipene kommer og går. Passasjerer fraktes i mindre fraktbåter inn til kaien. For å oppleve noen timer her. På bildet, ikke uvanlig syn, eksotiske turister kokkelerer med medbragt mat på en benk på kaia. Her går det an å sitte å se på livet
Å velge buffèet med mange retter anbefales på selve hotellet (Hotell Geiranger). Her fra kjøtt og sausavd.
Desserter, kaker og frukt i fleng på buffèet
En kan gjerne starte opp med en tallerken fra koldtbordet, nam 🙂
Når solen i tillegg skinner, her er det godt å være
Å sitte å nyte et måltid på restauranten her, mens solen går ned anbefales
Geiranger inn, sett fra båt
(et lite knippe av alle de flotte bilder jeg tok av stedet)
Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen ogØrnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingenog fjellet Dalsnibba. Fjorden med fossefalleneBruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak.
Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, som ligger ved gården Maråk. Ved gården Vinje ligger engravhaug fra vikingtiden. Den eldste gården i bygda er Gjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster iNidaros.
Det er 255 fastboende i Geiranger (2012) og de fleste er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med over 700 000 besøkende hvert år.[trenger referanse] Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.
Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). For å komme seg etter stress og dårlig helse ville han besøke det rolige og restituerende Norge. Nevøen Edward Backhouse Mounsey (1840-1911) tok bilder på turen. De besøkte også Geiranger.[1]
Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig.[2] Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. I 1930-åra var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo.[3]Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet.[4] I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider.[5] Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.
Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. I 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.[6]
Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.[7]
Geiranger har årlig besøk av 150?200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.[8] I 2011 kom 230 000 til Geiranger med cruiseskip, 20 000 flere enn i 2010.[9] I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn.[10] I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til Oslo[11] mot 206 anløp til Geiranger.
Fergeforbindelse med Hellesylt og Valldal i sommerhalvåret. Fergeturen til Hellesylt tar omlag en time og til Valldal litt over to timer. Begge turene går forbi fraflyttede fjellgårder og flere fosser, hvorav den mest kjente er De syv søstre.
I fjellene er gamle dyregraver og bogesteller (buestillinger)[17] fra steinalderen. Mye tyder på at enkelte av disse er fra slutten av siste istid og blant de eldste byggverk i Norge.
Norsk Fjordsenter ligger i Geiranger og gir innblikk i fjordkulturen, særlig livet slik det var på de mange fraflyttede fjellgårdene ved Storfjorden.
Geiranger har inspirert en rekke kunstnere. Sangen Å Vestland, Vestland skal være skrevet i Geiranger.
Hvert år arrangeres Frå fjord til fjell, som består av halvmaraton, miniton, marsj og sykkelritt som går fra sentrum i bygden til toppen av Dalsnibba, 1497 moh.
Etter en nokså rolig dag på jobben i dag, riktig nok ikke helt rolig da; det var en fra IT-avd. i kommunen som kom med de oppdaterte harddiskene til sykepleier- / legekontoret på Staup da klokken var 14.30. Ja, jeg kunne jo ikke før, da jeg hadde en helsesamtale mellom klokken 13.00 og 14.30. med nytilflyttet flyktning til kommunen. For å få PC`ene konfigurert og funksjonibel til legedag i morgen dro vi fra Staup noe på “overtid” klokken 16.00. Jeg som hadde hastverk da jeg hadde et møte med ei som jobber på hotellet ved Stiklestad med oppmøtetid kl. 17.00. Jeg og flere med meg fra Levanger holder på med planlegging av 25 – årsjubileumtil høsten, etter at vi gikk ut fra sykepleierutdannelse ved Innherred Sykepleierhøgskole . Bør jo diskutere opphold, måltider, “kulturelt” innslag og pris. Rakk akkurat å hoppe i dusjen etter å ha slukt en pølse med brød i bilen hjem fra arbeid, så bar det opp til Stiklestad. Møtet gikk greit det og jeg vil i morgen få tilsendt pr. mail et opplegg med priser.
Så hadde jeg avtalt å ta en Magnetentur med en venninne. Møtte jo på Stiklestad med delvis vått hår, i alle fall bak på hodet. Så måtte hjemmom og bruke føner + rettetang før turen gikk til Magneten. på Magneten var vi på klesshopping, og var nærmest innom hver klesbutikk. Endte opp med tre overdeler og noen små søte ting og tang fra butikken Black Design. Nå har jeg spist en liten porsjon med sushi og akkurat landet i sofaen.
Så var det tid for et ferie- / reisetips fra Trollstigen. Det var jo der vi endte opp etter Ålesund, måtte jo kjøre noe tilbake nordover, men må jo ha med seg Trollstigen, når en først er på de trakter. Det er litt nervepirrende med de bratte kurver og slynger på veien. Men du verden for en utsikt og flott opplevelse. På toppen er det jo bygd turistinfo.-senter, suvenirbutikker og cafèer, samt mange gangbroer ned til utsiktspunkter. hvor en får testet høydeskrekken sin, he-he.
Slik ser det ut i og over + rundt omkring Trollstigen. Fortalt med egne bilder:
“Sjøla” i naturskjønne omgivelser
Så tar vi fatt på turen opp Trollstigen
Flott utsikt fra bilvinduet
Se hvordan veien slynger seg opp
På toppen finner en dette flotte turistanlegget med restauranter og husflid- og salgsvarer + suvenirer
Flott i fjellheimen
Vi møtte en syklist helt nede ved oppstigningen. Tenk det sykle opp Trollstigen, ikke for mine føtter å tråkke til med det i alle fall. Det står respekt av det !
“Women in red” ut på broen mot grønnblått fjellbekkvann, vakkert
På utkikksposten
Upåklagelig utsikt over Romsdalen
Mektig natur
Jo, jeg våget meg ut på platået med “glassveranda”, litt sug i magen
Etter å ha kjørt Atlanterhavsveien ble det ferge fra Molde til Vestnes (se også fergebildet, vakkert), før turen gikk til Ålesund. Nest etter Røros og Levanger, så liker jeg Ålesund meget godt, ikke minst på grunn av arkitekturen, byen er i jugendstil. Her anbefales en tur opp på byfjellet Aksla og utsiktspunktet. Her er det nydelig utsikt og det er også anledning til en matbit i restauranten. Vi kjørte bil opp, og var oppe der begge dager vi var der, da det ikke var så godt fotovær den ene dagen. . Men det anbefales en tur opp via den nyinnvidde nytrappa opp. Den ble åpnet for ferdsel den 16. mai i år. Da kan en få god trim også.
Ellers bør en ta en kikk innom Atlanterhavsparken, Ålesund akvarium. Her finnes mange fiskeslag og dyr som lever i vann. Spesielt artig for barn er å være der når fiskene mates via en froskenmann i fullt utstyr.
Jeg har jo flerfoldige bilder fra turen. Her kan jeg bare gjøre et smalt utvalg. ikke lett å velge da det er så mye å se. Ålesund er en spesiell og flott by i alle fall !
Ålesund, vakkert 🙂 Super utsikt fra bytoppen Aksla
Nydelig arkitektur, jugendstil
Fra utkikkspunktet høyt der oppe får en sett hele byen fint og tatt flotte bilder
Måtte bare vise fra fergetur ut fra Molde til Vestnes, sjekk de fjellene i bakgrunnen
En avisgutt. Står i Gågaten (Kongensgate) vis a vis Tusentrappen. Gave fra Sunnmørsposten til Ålesund by i 1998. Laget av Arne Martin Hansen.
En gammel telefonkiosk står også i byen
Fra havneområdet
Her drar en gjeng med turister under guiding ut på havsafari
Atlanterhavsparken
Artig for barna å oppleve mating av fiskene ved froskemann
Denne synes jeg var så fin
Så kom Magda og Artur, he-he 🙂 Fin stil !
Hurtigruta på tur inn til Ålesund
Ved innkjøringa for båter inn til havnen. Dette gamle huset. Men sjekk fjellene i disen bak ! Nydelig 🙂
Vakkert i havgapet
LITT OM ÅLESUND:
Ålesund er en kommune og by på Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke. Kystbyen er en av verdens største eksporthavner for klippfisk og har en travel fiskerihavn midt i sentrum med salg av fersk fisk og reker. Ålesund huser ett av fylkets to eliteserielag i fotball, Aalesunds FK.
Ålesund er internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstilmed tårn, spir og fantasifulle ornamenter på husfasadene. Arkitekturen i sentrum av Ålesund er resultatet av den katastrofale bybrannen i 1904, da hele sentrum ble lagt øde. Arkitektene som deltok i gjenoppbygningen, var unge, norske og inspirert av datidens moderne byggestil i tillegg til nasjonale og nasjonalromantiske impulser. Derfor har byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie og er med i et europeisk nettverk for art nouveau[1]sammen med blant annet Glasgow, Nancy, Wien, Barcelona, Brussel ogRiga.
Tettstedet Ålesund i Ålesund og Sula kommuner har 50 345 innbyggere per 1. januar 2014[2]. Tettstedet er landets 10. største og det største som i sin helhet ligger på øyer.
Ålesundregionen er den største byregionen mellom Bergen og Trondheim og er et kjerneområde på Sunnmøre når det gjelder næringslivsaktivitet og befolkning og fungerer som et tjeneste- og kommunikasjonsknutepunkt for regionen.
Ålesund ligger omtrent midt mellom Bergen og Trondheim. I luftlinje er det kortest til Bergen, men kjørelengden er kortere til Trondheim.
I fjor sommer var vi på bil- / hotellferie i Norge. Jeg synes det er helt forkastelig å reise til syden bestandig, uten å se vårt eget naturskjønne langstrakte land. Jeg er jo glad i å fotografere, så en tur her i Norge er meget bra, da fotomotiver står i kø. Vi, min mann og jeg, bestemte oss for en tur etter Atlanterhavsveien. Turen gikk med en liten stopp i Kristiansund og Molde. Så gikk turen om Ålesund to netter, videre opp Trollstigen, så nedover til Geiranger hvor vi spanderte på oss tre netter på Geiranger hotell med balkong og utsikt over sjøen, samt dalen, meget vakkert 🙂 Deretter gikk turen både opp til Dalsnibba og ned i Stryn. Så kjørte vi Rondanefjellene og inn til Røros. En meget vakker reiserute som anbefales på det varmeste.
I år forstår jeg i alle fall trøndere og de lengre nordfra om de trekker til syden. Været her i Trøndelag og lengre nord er skikkelig iskaldt, og den ene regnbygen avløser den andre. Solen er bare glimtvis til stede. Min rhododendronbusk i hagen her har akkurat foldet ut den første blomsten, mens resten av busken har bare knopper. Den bruker normalt å være ferdigblomstret til i juni. Men det skal visstnok bli bedre sist i juli, en trøst. Etter som jeg ikke starter ferie før rundt den 20. juli, er nok den riktig “tima” i forhold til spådommer.
I år har vi tenkt å kjøre kystriksveien nordover. I alle fall om været blir bra. Vi har tatt den veien før, men da regnet det og skyer lå lavt. Jeg satt med turistbrosjyre / reisekart og fortalte min mann om alle de fjell vi passerte, som skulle befinne seg inni tåkelaget, uten å kunne se så mye som et fjell på hele turen. Så håper dette blir bedre i år. Vi skal også legge inn et familiebesøk til mine søskenbarn i Bodø- / Tverlandet- / Mjønesområdet. Det bruker å være så trivelig 🙂 Så tar vi turen om Lofoten selvsagt. Der håper jeg på de store fotoopplevelser, gleder meg !
Ellers går nå dagene i jobb og “innefritid” stort sett. Men denne helga har det vært landsstevne for kor her i Levanger. Så har det vært flere større konserter i Trondheim, med Mark Knofler og Roxette. Vi var forrige helg i Trondheim med venner, men var ikke på konsert, men på “nachspiel” etter konserter på Olavs pub. Her var Geir Engen band, faktisk fra Levanger (hjembygda min), musikere som spilte til dans, de var meget gode.
I de nærmeste dagene vil jeg i flere blogginnlegg altså vise bilder fra fjorårets tur, og håper flere blir fristet til å besøke landet vårt i større grad.
Her et kjent bilde fra Atlanterhavsveien, et jeg tok selv
Mange turister stopper opp her i det nybygde senteret med turistinformasjon, suvenirer og cafè. Altså like før den broen vi ser over, ligger senteret
Her ser vi fra cafèen, litt utendørs også
Bak denne haugen hvor senteret ligger, går det en gangbro, hele veien rundt. Her ser en broer og vakkert havgap. Her spaserer min mann
Vakkert ut mot havet 🙂
“Sjøla” på spasertur, det blåser friskt. Rød i kinna fordi det var et stykke å gå rundt med frisk havbris 😉
Et monument over falne på havet
Ut mot havet
Vakker bro får veien til å henge sammen i den flotte naturen
LITT INFORMASJONEN OM ATLANTERHAVSVEIEN (Wikipedia):
Opprinnelig var atlanterhavsveien et 8 274 meter langt veistykke påfylkesvei 64 mellom Vevang i Eide og Kårvåg i Averøy som avløstefergesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i de to kommunene 7. juli1989. Dette anlegget består blant annet av åtte broer på til sammen 891 meter og går over en hel del holmer og skjær. Veien kostet 122 millioner 1989-kroner og var delvis bompengefinansiert. Bommen ble fjernet i juni1999.
