Ja, du leste riktig i overskriften her. Det går altså an. I går stod jeg minst 20 minutter foran utvalget av lyspærer i butikken og vred hjernen over hvilke lyspærer jeg skulle velge. Før i tiden gikk det da an å vite hva en skulle kjøpe. Men den tiden er forbi. Halogenpærer, led, glødepærer, damplamper, sparepærer, lysstoffrør, ditt og datt. Videre står det utenpå lyspærepakken 46 W = 60 W, f.eks. Er det da liksom 46 W eller 60 W da eller? Jeg blir lettere småforvirra, og har den senere tid erklært å lide av lyspærefobi. Det arter seg slik at det blir stadig sjeldnere jeg går i butikken og finner lyspærer, og det må gjerne være mer enn en lampe som mangler pære før jeg tar turen. Så i hjemmet er det alltid en eller annen lampe som er mørklagt, he-he 😉
En vesentlig ting er at det er alt for mange å velge mellom. Før i verden måtte du kun forholde deg til tykk eller smal sokkel. Vi visste videre at på utendørslys og på taklys så kunne en gjerne velge 40 W eller 60 W, så på smålamper valgte du 25 W som regel. Enkelt og greit. Men nå……valgets kvaler; hvilke pærer var det nå igjen på den og den lampa. Skal jeg ha pærer med to skruelignende saker i enden, eller med to små pinner i enden? Så dette “WATT – tullet”. Nei, nå skal jeg sette meg ned å ordne en liste over hva vi trenger. Det er den eneste kuren for å bli friskmeldt av lyspærefobi, det er sikkert ;)))
Ja, ungdommen her i huset har gjort sine forberedelser til 80 – tallsparty, men han begynte litt seint. Min sønn Bendik på 19 år bestilte klær på en partyside på nettet på tirsdag, men de hadde tydeligvis ingen rask levering. Han undersøkte nemlig pr. telefon i dag og fant ut at klærne kommer med posten først til uken. Da var gode råd dyre. Hvilke klær til partyet skulle han greie og “hoste opp” på kort varsel? Men tror du ikke vi greide å spore opp den gamle rødrussegenseren til mamma`n fra 1983. På collegegenseren står det RUSS 83, så den ble jo midt i blinken for partyet. Så fikk han låne buksen til en gammel grilldress / treningsdress hos en kamerat. Så har han de siste dager unngått barbering. Det fikk jeg se når jeg kom hjem fra jobb i dag, fordi da hadde han gnidd inn sine små lyse skjeggstubber med mascara, mamma`ns selvsagt. Så nå har han både skjegg og bart til kvelden. Lurer på om det er noe mascara igjen 😉
Nå har en gjeng på rundt femten ungdommer hatt tilhold i kjelleren her og pratet, sunget etter musikk på full guffe, og forberedt seg på partyet. Tror dere mor i huset ovenpå hørte noe som helst av første del av idol på TV? Nei, er selvsagt riktig svar, innlysende med det lydnivået, he-he 🙂 Egentlig er det to jentevenninner av min sønn som har bursdag i disse tider, og de leide rett og slett et lokale / samfunnshus for sin fest. Det er mange innbudte i god gammeldags 80 – stil. Det blir sikkert superartig der til ungdommen utover kvelden. Tenk det, en del av gjengen som var her stilte også til fotografering. Så trivelig ungdom som gjerne kommer opp og slår av en prat med oss “gamle” i huset også. Nå har vi kjørt et lass med ungdom til festlokalet. Så har vi spist et bedre måltid med kylling. Puuuuhhh! Hvor stilt det ble i huset da 🙂
Hver måned bruker fotoklubben jeg er tilsluttet å ha fotokonkurransen; “Månedens bilde”. Det settes opp tema for hver måned, og vi forsøker å løse oppgaven med å ta bilder i det valgte temaet. Eller kanskje har en bilder liggende på harddisken som en finner fram til klubbmøtet. Vi leverer inn minnepenner med to bilder hver. Lederen for klubben legger inn på datamaskina som er tilsluttet storskjerm i klubblokalet, nummerer bildene fra en og oppover. Hvert bilde har et nummer altså. Det sikrer anonymitet og et rettferdige valg. Så stemmer vi medlemmer over de bildene vi liker best. Bildet som jeg liker best gir jeg tre poeng, bildet som jeg liker nest best får to poeng, så får det bildet jeg ønsker på tredjeplass ett poeng. Det er ikke lov å stemme på seg selv, selvsagt. Det bildet som får flest poeng vinner. Det hører med til historien at alle medlemmer innbringer ett poeng for deltagelse. Når fotoåret som varer fra januar til januar er gått, så får den fotografen i klubben med flest poeng en finere premie. Det kan være gavekort på 500 kr. for å handle på Japan Foto i Trondheim. Å konkurrere er artig og medlemmer strekker seg langt i kreativitet, kvalitet og i økt mengde fotografering.
Jeg legger ved førsteplassbildet, temaet var gult, og så legger jeg ut det bildet jeg fikk delt andreplass med i forrige måned på selveste kvinnedagen, temaet her var selvsagt kvinne. Så nå har jeg vært heldig med mine valg av konkurransebilder ei stund.
Jeg er ikke den som skifter ut ting i takt med tid / stiler / trender over en lav sko og er heller ikke ei som må ha spesielle merker når det gjelder interiør. Overhodet ikke opptatt av det. Når jeg ser etter noe nytt er det mer personlig smak som gjelder og selvsagt det at jeg virkelig trenger å skifte ut tingen. Inntil nå har jeg hatt et servise fra siste halvdel av 90 – tallet. Dette var er servise jeg mottok i vervepremier i en bokklubb. Jeg prøvde å verve flere for å få nettopp dette serviset fordi jeg likte det så godt. Dette serviset har jeg brukt både til hverdags og fest de aller siste årene. Men nå har jeg bare fat til ti personer pga. slitasje og knuseskader. Så det er modent for å bli hverdagsservise. Er det bursdager her i huset er vi gjerne over ti personer, og om mat skal serveres så må jeg legge til noen andre tallerkener, billigtallerkener fra IKEA. Jeg bør ha et ordentlig servise til minst femten personer.
De siste par årene har jeg vært på utkikk etter et nytt servise, men ikke funnet et jeg liker. Jeg tar meg gjerne god tid med å bestemme meg fordi jeg regner med å ha det lenge. Men plutselig en dag kom jeg over en annonse på internett fra firmaet Firkløveren, og der var det nye serviset mitt. Endelig fant jeg det 🙂 Etter jobb i dag var jeg innom og hentet ut velkomsttilbudet fra firmaet Firkløveren, to middagstallerkener og to forrettsasjetter til femti kroner. Men jeg har ikke serviset i hendene med en gang, for nå skal jeg samle ett slikt sett hver måned framover. Selvsagt til en noe høyere pris, men det blir bra. Jeg kommer til å få serviset tilsendt med post hver måned framover. Kanskje bestiller jeg til ekstra deler innimellom.
Så glad for at jeg fant serviset “Moments”, som det kalles. Det sies i annonse at det er den svenske Hollywoodfruen, fra serien som går på TV3 Maria Montezami som står bak designet. Helt greit for meg det, så lenge jeg liker det. Egentlig så synes jeg denne Hollywoodfruen har god smak i klesstil / stylig, men med ett unntak; den gyselige lyse lebestiften hun alltid bruker på leppene. Hun ser blodfattig ut, he-he 🙂 Ikke det at jeg følger med på serien, men TV`n står gjerne på og noen ganger på TV3. I dette servisedesignet finnes det både ulike glass, lysestaker, større fat og skåler bl.a. Så det er bare å samle. Tenk, soft rosa pastellfarget dekketallerken i tillegg til disse hvite tallerkener. I min første forsendelse får jeg med gratis som ledd i velkomsttilbudet jeg benyttet fire vinglass. De var superlekre. Gå gjerne inn og sjekk:
På tur hjem fra Trinidad besøkte vi byen Santa Clara og var blant annet inni togene der regjeringssoldater ble overrumplet av blant andre Che Guevara i 1958, og det var nok et viktig steg i revolusjonen for å ta over herredømme på Cuba. Che Guevara ble gift med en jente herfra ble vi fortalt fra guiden, så innbyggere her er ikke lite stolte av sin revolusjonshelt. Che er gravlagt her og vi besøkte det høytidige mausoleet og museet. Det var ikke lov å fotografere innenfra bygningene, så fotoapparat ble lagt igjen i bussen. Meget streng kontroll. Friske blomster, tente lys og tavler med navn i murveggen, med Che`s som det aller største, var det vi kunne se. Stort, mørkt, kaldt og mur / stein inne i bygningen. I museumsdelen fikk vi historien.
Les gjerne historien under, interessant. En kan overvinne en stormakt med små midler om en er lur og legger riktig taktikk. Så står det litt om hva du ellers kan forvente deg ved et besøk her
Santa Clara er den største byen i provinsen Villa Clara og ligger vel 30 mil øst for Havana. Tidligere lå Santa Clara i provinsen Las Villas. Ved en ny provinsinndeling iverksatt pr. 1. januar1977 ble Las Villas-provinsen integrert i provinsen Villa Clara.
Santa Clara var åsted for det siste store slaget i den cubanske revolusjonen i 1959. To gerilja-avdelinger angrep byen, den ene ledet av Che Guevara og den andre av Camilo Cienfuegos. Slaget begynte ved at Guevaras avdeling erobret militærgarnisonen ved Fomento sørøst for Santa Clara. Der tok de i bruk en bulldoser, ødela jernbaneskinnene og sporet av et tog med soldater og forsyninger som Batista hadde sendt for å unsette sine tropper i Santa Clara. Dermed var Batistas forsyningslinjer kuttet. Samtidig som dette skjedde, erobret Cienfuegos’ avdeling militærgarnisonen ved Yaguajay øst for Santa Clara.
Che Guevara’s Monument and Mausoleum.
Den 31. desember1958 samlet Guevaras og Cienfuegos’ avdelinger seg, og sammen med andre revolusjonære (som ble ledet av William Alexander Morgan) angrep de Santa Clara. Kampene ble temmelig kaotiske. Batistas soldater var demoraliserte. Noen ytte motstand, andre overga seg uten å løsne skudd mens andre igjen sluttet seg til de revolusjonære. I løpet av ettermiddagen ble Santa Clara erobret. I ettertid er dette slaget beskrevet som det mest avgjørende i den cubanske revolusjonen. Årsaken er at Batista rømte fra Cuba bare 12 timer etter at Santa Clara hadde falt. På torget ligger hotell “Santa Clara Libre” som fortsatt har kulehull i fasaden.
I Santa Clara ligger gravmonumentet som rommer levningene etter Che Guevara og 16 andre gerilja-soldater som ble drept i 1967 i Bolivia. Heriblant Haydée Tamara Bunke Bider. Che ble stedt til hvile i Santa Clara med fulle militære æresbevisninger 17. oktober1997 etter at levningene hans var blitt returnert til Cuba fra Bolivia. Noe senere ankom levningene til andre falne fra Bolivia.
Under gravmonumentet ligger et museum som er dedikert til Che Guevaras liv. I 2004 besøkte 205.832 personer ? herunder 127.597 utlendinger ? gravmonumentet og museet.
Andre trekk:
Parque Vidal (Vidal Park) i Santa Clara er trolig et av Cubas mest tradisjonelle sjekkesteder. Om ettermiddagene samles folk (især single) i parken. Etter tradisjonen skal man spasere rundt og rundt. Kvinnene går rundt den indre delen av parken og mennene rundt den ytre delen. På søndagene stiller også musikere opp i parken og akkompagnerer “svermerne” med tradisjonelle cubanske kjærlighetssanger og smektende gitar- improvisasjoner.
Santa Clara er vertsby for Universidad Central de las Villas (Universitetet i Las Villas) som tilbyr utdanning opp til master-nivå på mange ulike felt, herunder innenfor ingeniør- og veterinærfag.
Hver julaften foregår det en av Cubas største og mest spektakulære fiestas i Remedios som ligger noen få kilometer unna.
Egne bilder er det som er brukt her og det beskrives litt under hvert bilde:
Her fra togmuseumet, interessant
Ja, så var vi her
Her dyrkes helten, det er sikkert. Unnskyld kvaliteten, da noen bilder ble tatt gjennom bussrute i fart
Togmuseumet
Nærbilde
En bulldoser brukt i revolusjonen her
Molotov coctail brukt i angrep, små brannbomber. All denne informasjonen henger på veggene innendørs i togsettene
Her et fint bilde av en populær revolusjonshelt
Det ble et raskt besøk her
Her kommer “fotografen” med sin kone. Eldre mann i vår reisegruppe med meget stor interesse for fotografering. Jeg så han hadde blikk for detaljer 🙂
Her ser vi helten Che Guevara eller Ernesto Guevara som han egentlig heter
Bevoktet område
Staskar i metall
Minnetavle
Mur dekorert med historie
Stor plass rundt historisk materiale
En helt verdig
Seierherren
Det måtte til bilder sammen med helten til tross for at sola var utrolig vond til øynene
Jeg greide i alle fall ikke å åpne øynene mine, så tar jo min mann ofte bare to bilder, mer gidder ikke han, he-he 🙂
Da setter jeg sluttstrek for mine reisebrev fra Cuba. Takk for at du fulgte med og håper du ønsker å ta turen!
På den todagers turen vi tok til Trinidad var det satt opp privat innkvartering. Dette var en tur gjennom Apollo, og turen gikk fra Varadero hvor vi oppholdte oss i ni dager. Jeg var litt betenkt på forhånd om hvordan fasilitetene ville være i et privat cubansk hjem, men ble positivt overrasket. På Cuba kan privatpersoner leie ut deler av huset sitt til folk / turister mot at de betaler skatt til staten på inntekter. Så det var som å komme til et hotell, du må levere fra deg passet, og så blir du skrevet inn på et eget skjema, der du undertegner, så har huseieren det klart. Vi bodde hos snille og vakre Maria. Hun var enslig mor til en datter på 11 år. Vi pratet med andre i følget vårt også, så jeg tror vi var noen av de heldigste med hus og husvert.
Da vi kom til Trinidad hadde klokken passert 19.00 og guiden gikk ut av bussen, mens vi ble sittende og folk ble fordelt på husverter. Jeg og min mann, sammen med to svenske gutter i rundt tidlig 20 – år, fikk samme husvert. Det ble bestemt at vi skulle spise felles middag på en restaurant opp i gatene, så vi fikk mindre enn en time å ordne oss på. Litt lite tid, så det ble ikke grundig dusjing først. Men en trivelig middag, hvor jeg valgte fisk fikk vi.
På morgenen dagen etter var det husvert som skulle stå for frokost. Maria var superflink kokk og disket opp både med det ene og andre. Det eneste negative jeg kan si: Om jeg hadde fått tak i den hanen som galte i nabolaget rundt kl. 04.00 om natten, så hadde jeg ikke vært nådig…..liksom on and on and on and on, he-he 😉
Her kan du se bildene, alle tatt av meg. Jeg skriver som vanlig litt under hvert bilde
Her er husverten vår på sitt kjøkken
Tar med et bilde fra Havana her for å vise fram hvordan du kan finne de som leier ut privat. De hvite skiltene med et anker opp ned, er utleierom
Mannen min er sliten etter lang dag på buss og strekker ut på senga vår før middag. I og med at vi gikk først i en trang passasje inn til rommene, valgte vi det innerste rommet, men jeg tror det andre rommet var større, det de svenske guttene fikk. Men helt greit 🙂
Vakre fliser på golvet
Min mann kommer ut fra badet. Må innrømme at modellen ikke alltid vet når fotografen kommer på….stakkars ;)))
Et garderobeskap
Her fra badet. Vi hadde eget bad og delte ikke det med noen
Litt hard madrass
Her fra stua, koselig
Enda et bilde fra stua
Vi spiste frokost i bakhagen utendørs. Ingen ting å si på oppdekningen her. Den juicen fra nypresset eksotiske frukter, nam !
Fruktfat til hver
Nydelig omelett ! Jeg prøvde å smake på alt. Det var både ost / kjeks / brød / frukt / kaffebrødkjeks / annen kake til kaffen / omelett satt fram. Alt smakte godt ! Ingen ble syke på turen. Ta med adapter om du skal leie privat. Standarden er god 🙂
Jeg er i sluttspurten nå med mine reisebrev fra Cubatur. Jeg har fått mye respons her på bloggen på bildebrevene. Mange har sagt de ønsker å dra dit. Formålet med å vise fram Cuba fra sin beste side, var nettopp og få folk interessert i å reise dit.
Ja, jeg har antagelig fått litt solkrem eller smuss på fotolinsa. Det vises på noen av bildene, dessverre. Synd ! Så egentlig burde jeg dra tilbake, he-he. Ikke meg i mot for jeg bare <3 Trinidad. Alle bilder her er tatt av undertegnede som alltid. Under hvert bilde er det nærmere beskrivelse.
Denne herlige musikalske gjengen kom jeg over i en av gatene
Nydelige farger. Den byggemasten bak ødela litt av helhetsbildet her
Mønster på en husvegg
Vi rakk en Cristal, lokalt øl, her i varmen. Denne restauranten er meget populær og har levende musikk om kvelden, Casa de la Musica
Må ta med et bilde av denne fotografen. Han var med i samme turgruppe som oss. Meget ustø og gammel, nærmere 80 år antageligvis, men på stadig utkikk etter motiver. Var egentlig redd han skulle snuble, fordi blikket var opp, hit og dit hele tiden. Kona hans så også ut til å være bekymret til tider, men han var veldig sta, gjorde bare det han selv ville
Folksomt i denne gata
En ung skjønnhet fotograferes på tradisjonelt vis
En eldre dame kommer i vinduet og titter ut på seansen
Nydelig med blomstrer. Et band står oppstilt og spiller
Jeg tittet innom noen kunstutsalg
Typiske suvenirer
Mer vanlig kunst. Jeg kjøpte faktisk et maleri her
Lek på gata
Fotball spilles over hele verden. Her gatefotball
Det er ofte vanlig å ha fugl i bur utenfor hjemmene. Ofte tar de med seg buret også bak på sykkelen. Guiden fortalte om det. Fikk ingen god forklaring på hvorfor de velger å ta med fuglen om de går hjemmefra
Ikke uvanlig gatebilde, avslappet liv
Gateliv
Her bygges det
En jente som er stylet for tradisjonell fotografering
Joda, mamma`n har resten av stasen klar, kjole underdelen. Venter sikkert bare på fotografen her
Her var det lekkert med fargene på husene nedover. Jeg rotet meg inn i gater der det var nokså stille og folketomt
Gatene er gunstige for mindre kjøretøyer
Denne bussen dro vi på tur med. Sjekk “lokalguiden”som var med på hele turen. Han skal se etter at alt går fint for seg, antar jeg. Jeg hørte ikke han sa et ord på hele turen, men hadde kontakt med “Apollojenta”og buss-sjåfør enkelte ganger. Joda bussen kjørte litt inn i de smale gatene, men da det kom en buss i mot, trodde jeg det ble for smalt, men tror du ikke de snodde seg forbi hverandre når de tok tiden til hjelp
Mer gateliv
Her sitter det malere, de selger gjerne et bilde
Disse bygninger er jo koselige
Fra parken
Opp denne trappa ligger restauranten Casa de la Musica
Så traff vi plutselig på denne karen. Han hadde hørt at noen snakket norsk og tatt kontakt med guiden. Hun hadde sagt hvem som var norsk, så hadde de kommet i kontakt med de vi ble venner med på turen, og når han spurte om noen var fra Levanger, ble det jaggu blink. Verden er ikke stor fordi denne karen har studert i Levanger og har kjæreste der. Det er jo der vi bor. Han studerer til guide, og håper å bli den første som kan tolke på norsk
Samling for avreise i parken
Så er det samling i parken for snart skal vi dra videre til Santa Clara før vi vender hjem til hotellet i Varadero
Skal aldri si aldri! For det kan tenkes at undertegnede ønsker å reise tilbake 🙂 Trinidad <3
Cuba ruler og fra alle de fantastiske steder jeg har vært i landet har jeg varige minner i form av bilder. Jeg er spesielt glad for at mitt speilreflekskamera ble med meg da vi besøkte Trinidad. Trinidad er vidunderlig med sine fargerike bygninger og koselige gater. Sist men ikke minst det avslappende livet i gater med folk og fe. Lyder, musikk, lukter, smaker, ruglete steinunderlag, “fargebilder” og stemninger, er alle sanser en føler sterkt på her i Trinidad.
Alle bilder på bloggen er tatt av meg og jeg sktriver litt under bildene 🙂
På Cuba er det vanlig at jenter i 14 – 15 – årsalderen blir oppstaset; sminket, frisert og oppkledd, så blir de fotografert. Liksom en form for “vår konfirmasjon”. Fotoene som blir tatt er til bruk for familien. Her en utrolig vakker utgave som ble fotografert på gatene i Trinidad. En prinsesse. Både innleide fotografer og turister med kameraer på slep, fotfulgte seansen. Så også undertegnede. Jeg slutter dette blogginnlegget med flere bilder fra fotoseansen. Dessuten kommer det sikkert flere utgaver bilder, i nytt blogginnlegg om gatelivet, men nye piker.
Her er vår “turgruppe” til Trinidad samlet på dag to for sightseeing gående i byen
Guiden vår, utrolig koselig svensk jente 🙂 Her foran en restaurant vi spiste lunsj / middag på, buffet
Iglesia Parroquial de la Santisima Trinidad
On the upper end of the Plaza Mayor, the Iglesia Parroquial de la Santisima Trinidad wears a simple sun-bleached Neoclassical façade, which belies its interior treasures. This is the largest church in Cuba and houses a much-worshipped statue known as Christ of the True Cross orSenor de la Vera Cruz. This 18th-century wooden statue was bound for a church in Vera Cruz,Mexico from its place of origin in Spain. But strong winds thwarted the ship’s arrival at its destination and the ship landed in Casilda instead, just a short distance from Trinidad. The captain decided to leave the statue behind when he set sail, and the Senor de la Vera Cruz was brought here where it still graces the church today. Interior highlights of the church are the vaulted ceilings and a series of impressive altars carved from cedar and mahogany. Iglesia Parroquial de la Santisima Trinidad is also renowned for its fine acoustics.
Steinlagte trange gater i Trinidad
Iglesia y Convento de San Franciscobygget i 1813
A distinctive landmark in Trinidad, the Iglesia y Convento de San Francisco with its pretty yellow and green bell tower claims an eventful history. Built in 1813 by the Franciscans, this former convent was taken over and turned into a parish church in the mid 1800s and later became a jail before much of the structure was torn down in the 1920s. Only some of the outer buildings and the bell tower still stand.
Today, this picturesque building accommodates the Museo Nacional de Lucha Contra Bandidos (National Museum of the Struggle against Bandits). Fans of Cuba’s revolutionary history should devote some time to explore the intriguing exhibits here. On display are photographs, documents, and equipment associated with the counter revolutionary forces or ‘bandits’ of 1959 and the problems and battles that ensued. After browsing the museum, sightseers can lighten the mood atop the bell tower, which affords beautiful views over the city.
Address: Echerri 59
Disse to myndige menn stod utenfor bygningen
Der står de altså, vet ikke hvilken mission de hadde, men stående ble de, en til fots og en til hest
Rett nedenfor disse flotte damene ligger Casa de Aldeman Ortiz, lysegult bygg
The Casa de Aldeman Ortiz is a colonial mansion from 1809 that was originally built for Ortiz de Zuniga, a slave trader and mayor of Trinidad. The building now houses the Galeria de Arte, which contains an art school and offers paintings for sale to the public. Contemporary Cuban art dominates the collection. As well as viewing some of these vibrant pieces, a visit here is a good excuse to see the inside of the Casa de Aldeman. Note the frescoes and ornate ceilings, as well as the grand staircase.
Plaza Mayor, parken i forgrunnen. I bakgrunnen ser du utkikksplassen høyt oppe på toppen av tårnet på Museo Municipal de Trinidad O, Palacio Cantero
Ved inngangen til Palacio Cantero (Museo Historico Municipal
The Museo Historico Municipal in Trinidad is housed in the beautiful neoclassical Palacio Cantero. Built in the early 1800s, the mansion has an air of grandeur throughout with Italian marble floors and large open rooms. The museum explores the history of Trinidad and the surrounding areas. On display are documents and maps, as well as exhibits on the World Heritage-listed Valle de los Ingenios, the industry of slave trading, and the wars of independence. After browsing the exhibits, visitors should ascend the steep spiral stairs of the tower for a panoramic view of the city and Caribbean Sea. It’s particularly beautiful at sunset.
Address: Simon Bolivar 423
Fra museumet
Gedigne forseggjorte lamper
Fra et av rommene med eldre interiør
Kanoner
Flotte dekorerte veggspeil
Brigaden i Trinidad brukte visstnok disse våpnene
En kanon
Hva, må vi opp denne trappa for å komme på toppen og utkikksplassen ?…………..Ja. Fikk både klaustrofobi og høydeskrekk på tur opp jeg, he-he 🙂 Det knirket, bare så vidt trappa holdt
Men for en utsikt fra toppen
Her ser en ut til havet
Fra utkikksposten
Vakre Trinidad
Må være litt nysgjerrig og dukke med kamera ned i toppetasjen på et av husene
Her ser vi mot parken
Slutter som jeg begynte dette blogginnlegget med å vise bilder fra fotoseansen med den unge “damen”
Hvitt smijern er flotte omgivelser for portrettfotografering
Tror disse unge skjønnhetene har lest seg opp på modell-livet med hvordan en bør posere
For en ihuga fan av fiskeretter har det i dag vært en stor dag. Jeg viser til undertegnede 🙂 I dag spiste vi torsk eller skrei som en også gjerne kaller det på denne tida. Det er min “svoger” Marius som er fisker av yrke i Vikna kommune, Rørvik, som har stått for fiskemåltidet. Den var virkelig god, fersk, nesten sprell levende, he-he 😉 Vi var til Follafoss, Verran, og besøkte mamma og pappa i går, og da fikk vi med oss noen pakker med fisk, som de hadde fått fra Rørvik nylig. Måtte bare ta et bilde. Ser det ikke godt ut med bacon, poteter og gulrøtter til. Vet ikke om Marius leser dette, men takk !
Ellers har jeg som vanlig vært på jobb, og snart blir det korøvelse.
Info. fra Wikipedia: Skrei er torsk (Gadus morhua) som hver vinter og vår foretar gytevandringer i store masser til Norskekysten og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Skrei er også en betegnelse som brukes om den norsk-arktiske torskestammen.
Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i Nordland i februar-april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten, eller helt ned ved Haugesund, til Sørøya i Finnmark. Det årlige skreifisket er særlig omfattende i Nordland, og skrei regnes som Norges eldste eksportprodukt.Fisken blir tradisjonelt servert trukket i lettsaltet vann, med lever, rogn og kokte poteter som tilbehør (mølje).
Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer.
Den norsk-arktiske torsken lever pelagisk på et dyp ned til 200 meter. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, som er rikt på næring, før den i kjønnsmoden alder (rundt fem år) innleder sin årlige gytevandring til den norske atlanterhavskysten. Skrei er en rovfisk som særlig eter sild, lodde og brisling.
På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av DNA-markører ledet av professor Svein Erik Fevolden ved Norges fiskerihøyskole. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.
Skrei skiller seg også fra kysttorsken i utseende. Den er lengre og spissere i formen og har lyseretegninger.
På den todagers turen vi tok til Trinidad stoppet vi en liten stopp i Cienfuegos på ca. 1 1/2 time. Guiden vår, en svensk jente fra Apollo, fortalt oss at det var en av de nyeste byene på Cuba. Videre fortalte hun at denne byen ville stå i skarp kontrast til Trinidad som vi ville ankomme senere på kvelden. Jeg og min mann ruslet litt i rundt og inn i gågata, jeg med fotoapparat selvfølgelig 🙂 Så alle bilder på min blogg er selvtatte, og slik vil det alltid være 🙂
Cienfuegos er en havneby på sørkysten av Cuba. Den ble grunnlagt i 1819, ligger 250 km. sør for Havanna, har rundt 150 000 innbyggere og er provinshovedstaden i provinsen Cienfuegos. Byen regnes som en av Cubas vakreste med sine mange praktbygninger i spansk kolonistil. Smijernarbeidet på noen bygninger er blant det beste innen spansk smijernstradisjon, og det sier ikke så rent lite. I 2005 ble en stor del av byen fredet av UNESCO og ble erklært for å være det beste eksemplet på tidlig spansk byggeskikk og byplanlegging i den nye verden.[1]
På Cuba kalles byen gjerne «Sydens Perle» (Perla del Sur) eller «Havets By» (Ciudad del Mar). Oversatt til norsk betyr Cienfuegos de «hundre flammer». Dette grunnet alle smijernsdekorasjonene.
Her et lite utvalg bilder herfra
Palacio de Gobierno. “Rådhuset” i provinsen Cienfuegos
Cienfuegos
Dette er et hotell, Hotel La Unión. Kolonialstil
Detaljer i smijern på hotellet
Gågate, virkelig fin stein å gå på
Grønnsaksboden
Katedralen i Cienfuegos
Her styres provinsen Cienfuegos fra. Ikke lov til å fotografere innenfra
Parque Jose Marti. Parken hvor vi parkerte bussen vår ved siden av. Statue av Jose MartiJosé.
Julián Martí y Perez (født 28. januar1853, død 19. mai1895) var en cubansk filosof, tenker, inspirator og president [1]. Han var den store pådriveren for cubansk uavhengighet fra kolonimaktenSpania. Han anses også som den intellektuelle inspiratoren i den cubanske uavhengighetskrigen. Da krigshandlingene startet på nytt i 1895 var Martí og den cubanske generalen Antonio Maceo to sentrale pådriverne.På samme måte som Maceo returnerte også Marti tilbake til Cuba i 1895 fra landflyktighet i USA, nærmere bestemt New York. Marti ble straks utnevnt til president av de cubanske opprørerne. Han fungerte i denne rollen fra 5. mai1895 til 19. mai1895 da han red ut sammen med Los Mambies og ble drept i kamp med spanske tropper, vel 40 år gammel [2].
