Dette bildet ble tatt tilfeldig på en strand i sommer av undertegnede. Jeg holdt på å fotografere utover sjøen. Det var jo så mange fine skjær i horisonten. Plutselig kommer det et lite barn springende. Jeg knipset bare i all hast. Ikke spurte jeg foreldrene om å få bruke bildet med barnet på heller. Var glad det var motlys slik at ansikt ikke blir gjenkjennelig, og da er det nok lov, i følge lovverk. Så ser en en båt i det fjerne.
Dette får bli bakgrunnsbildet i dette blogginnlegget om flyktningekrisen i verden. Det står i skarp kontrast til et annet bilde som har svirret rundt i alle medier i det siste. Det er jo ikke slik vi ønsker å se barn på en strand. Men slik som på dette bildet. Springende barbent i ren fryd, over stunden.
Det første jeg vil si: La ikke flyktningekrisen bare handle ensidig om syrere! Flyktninger kommer hele tiden og har gjort det i lang tid. I dag snakker en om en krise, da det er mange som kommer. Beige, røde, gule, brune, sorte og hvite hudfarger kommer. Alle har møtt så store vansker i livet at de ikke har andre muligheter enn å flykte fra det som ikke er bra. Tragedier utspiller seg daglig. Med tanke på at folk må flykte fra sitt land, betale høye priser til kriminelle smuglere, risikerer både det ene og annet på ferden mot et forhåpentligvis bedre liv for seg og sine. For å komme til Europa må båtturer i skrale farkoster tilbakelegges. Hallo, hvem gjør det ut av ren glede og er såkalte “lykkejeger”, som mange ynder å kalle det? Det kaller vi gjerne flyktninger når vi helst ikke vil ha noe med de å gjøre? Hold dem unna! Sett opp stengsler, gjerder og piggtråd. Trenger vi å se dem?
La oss slå fast at ingen, jeg understreker ingen, flykter bare for moro skyld! Om du er med i den tankegangen er du litt på gli til å forstå noe av det som driver et menneske på flukt. Kanskje kan du da bli mer villig til å strekke ut en hånd til medmennesker i nød. Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv! Med verselinjer fra Arnulf Øverland, som sier noe om hvordan du ikke må sitte “på gjerdet” å beskue det som skjer, og helst ville betrakte det uten å være innblandet. Uten å ville ha noe med slike nye landsmenn å gjøre.
Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg! Heldige du, født i et land med demokratiske valg, rettigheter, du kan mene og si hva du vil, du sulter ikke, du har tak over hodet, du har klær på kroppen, du har skole- og jobbtilgang, du har trygghet og fred, og din eneste bekymring er å finne ut hvilke ingredienser du skal kjøpe inn til middagen i morgen eller om jeg skal gå for den beige sofaen eller den gråe sofaen, om hvilken sydentur jeg bør bestille til vinteren. Jo, vi har da råd til å dele av vår overflod. Den som mener noe annet, bør tenke seg om, ikke bare en gang.
Hallo! Vi er nødt til å begynne å ta innover oss at mennesker er i nød ute i den store verden. Kommer de hit skal du selvsagt dele med de som ikke har noe. Eller har du tenkt å henge på gjerdet å se på, mens noen sulter i hjel? Du må minske avstanden mellom deg selv og de som kommer. Vi er alle mennesker på en og samme klode. Så enkelt som det ! Nei, ikke så enkelt nei. Noe mangler kanskje? Hvordan er du som person? Viktigst er god oppdragelse og gode holdninger til hverandre. Så kommer det andre av seg selv, som oppriktige ønsker om å utgjøre en forskjell i flyktningekrisen. Samvittighet! Eller er du uten det sistnevnte, samvittighet. Så har du sikkert et gjerde å sitte på og bivåne det hele, om du ikke har noe gjerde hvorfor ikke bruke det som bygges for å holde flyktninger ut av Europa ?
#flyktningekrisen #flyktning #refugee #nød #distress #båtflyktning #båt #boat #krig #war #politikk #politics #fattigdom #poverty #sult #hunger #fred #peace #vg #dagbladet #adressa #trønderavisa #godtåvåttå #nrk #TV2 #mene #barn #children #pengegaver #donation #del #share #kjærlighet #love #samvittighet #conscience
Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Arnulf Øverland
-1937-
JA, DET VAR EN GANG………ER DET DU SOM MÅ BE OM EI UTSTRAKT HÅND I MORGEN?
DEL GJERNE DETTE INNLEGG (selv om det står copyright på bildet, så kan hele innlegget deles da bildet hører til. Men om noen vil bruke bildet uten denne tekst til, bør undertegnede spørres) !
Ja,nå er det mange som trenger hjelp, og kommer til å trenge det i lange tider framover..
frodith: Ja, dette er noe vi alle sammen som lever i overflod har råd til å følge opp, ved å dele av vår rikdom. Sist men ikke minst; vi må legge fordommer til siden (om en har noen).