Blomkarse er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å regne som legemiddel.

Medisinsk bruk av blomkarse

I Sør-Amerika har blomkarse lenge vært i bruk som medisinplante, mens urten i Vesten har hatt relativt liten anvendelse som medisin. Blomkarse kan fungerer som en desinfiserende og sårhelende plante. Alle delene av planten synes å ha antibiotisk virkning og urten brukes først og fremst som middel mot urinveisinfeksjoner og infeksjoner i luftveiene. Te av blomkarse kan brukes til å øke motstandskraften mot bakterieinfeksjoner og til å fjerne katarrer i nese og bronkier. Tilsynelatende virker planten både ved å dempe katarrene og ved å bidra til at slim løsner slik at det kan hostes opp. Pulveriserte blomkarsefrukter har en kraftig avførende virkning. Til forskjell fra konvensjonelle bakteriedrepende midler, skader ikke blomkarse tarmfloraen.

Ved urinveisinfeksjoner er urten virksom bare hvis urinen er basisk, noe som lett kan kontrolleres med pH-papir. Hvis urinen er for sur (under pH 7,0) kan man øke inntaket av rotfrukter eller basiske mineraler som kalsium og magnesium.

Blomkarse har ellers ry for å fremme dannelsen av røde blodlegemer. Planten har et høyt innhold av jern og vitamin C, og kan brukes i maten hvis man vil forebygge forkjølelse og dårlig hals. Blomkarse ble brukt i folkemedisinen som middel mot skjørbuk.

Utvortes bruk av blomkarse

Ved utvortes bruk er blomkarse effektivt som desinfiserende middel og urten har vært brukt ved mindre skader og hudutslett. Dessuten har den vært anvendt som middel mot håravfall og for å stimulere hårveksten. Påført utvortes virker blomkarse også mot ulike soppinfeksjoner, inklusive candida, og dessuten på muskelsmerter.

Blomkarse kan spises

Bladene, blomstene, blomsterknoppene og nektarsporene på blomkarseblomstene kan spises rå. De har en skarp, karselignende smak og kan sette en fin spiss på salater og smørbrød. Opphakkede friske blad gir en pepperlignende smak på kremoster og eggretter.

Fruktene kan hakkes og brukes i stedet for pepperrot (Armoracia rusticana) i tartarsaus. Modne frø kan males til et pulver og brukes som en peppererstatning. De umodne og ikke helt utvokste, grønne fruktene har en kraftigere smak enn blad og blomster. De kan sursyltes og være en fin erstatning for kapers. Vanligvis sitter to-tre frø sammen, og de deles fra hverandre, skylles og legges i saltvann over natten. Deretter fylles frøene på flasker med vineddik, og ifølge gamle oppskrifter bør flaskene stå et år før frøene er blitt nesten like gode som ekte kapers. På grunn av den kraftige smaken må blomkarse brukes med forsiktighet i matlagingen. Blomstene tar seg ellers godt ut som garnityr.

Ikke innta mer enn 30 g frisk blomkarse daglig.