Det første stedet verdt å ta turen innom på vår lille ferietur oppover kystriksveien var det lille stedet Sømna. Ta turen innom kan vel knapt sies, da veien går rett forbi butikk, kirke, omsorgssenter, hotell, idrettshall og Sømna bygdetun, det kalles Vik der. Skolen ligger lengre nord. Men stedet er langstrakt og det er nok jordbruk som er største næringa der. Du kan lese mer om kommunen nedenfor. Her kommer altså et lite reisebrev fra det lille stedet Sømna på Helgelandskysten. Akkurat nøyaktig den 25. juli satte vi snuten nordover på en liten bilferie. Jeg hadde planer om å se litt av Sømna, da min tippoldemor- og far kommer derfra. Distansen dit hjemmefra er omtrent 180 km, så ikke så langt dit. Egentlig var det ikke så mye å se egentlig. Det er en meget lite sted. Da vi kom dit var det “Sommardagan i Sømna”. Noe som byr på kunstutstillinger, messetelt med bodsalg og markeder med diverse husflid. Dessuten er det fiskefestival og forskjellige aktiviteter på bygdetunet. Vi stod over alt dette, men stoppet ved Kirka og gikk inn for å prøve å finne gravstedet til mine tippoldeforeldre. Videre så var vi på bygdetunet ved kirka og de hadde nydelig rømmegrøt, noe vi gjerne ville ha da.
Når jeg skriver innledningsvis, verdt å ta turen innom, så er det nok fordi jeg har aner herfra. Min tippoldefar ligger begravet her på Vik kirkegård. Hans navn var Jæger Angel Johannessen, født i 1859 og død i 1937, og gravlagt i samme grav ligger Hanna Alise P. Sivertsen, som jeg antar var min tippoldemor. Jeg skriver antar, da vi innad i familien har stusset på hvorfor det ikke står samme etternavn på gravsteinen. Derfor er jeg noe usikker på hvem det er, faktisk og hvordan det henger sammen. Jeg vet også at min oldefar fikk småsøsken etter at han nærmest var blitt voksen. Men med hele ni søsken er vel ikke det uvanlig heller. Vi mener og tro at Hanna er min tippoldemor. Det er det nok vanskelig å få svar på i dag, vil jeg tro. Det finnes også en bygdebok der hvor hele familien er avbildet. Men jeg har altså ikke etternavnet Johannessen, det har seg slik at min oldefar Julius (altså sønn av Jæger) byttet etternavn i sin tid. Ikke fått forklaring på hvorfor, men jeg er fornøyd med mitt navn jeg. Min oldefar Julius dro hjemmefra som 15-åring og fikk jobb på Midjo gård ved Steinkjer. Men under Getz ved By bruk senere, steg han i gradene og ble til slutt sliperimester på Byafossen ved Steinkjer. Tror det skrives By Brug, ved nærmere ettertanke. Det kan være at han som sliperimester ved By Bruk på Steinkjer, Byafossen i sin tid, ikke likte å hete Johannessen, som var et så vanlig navn. Det er så kjekt med historier om slekt og slikt. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å vite mer. Derfor en oppfordring til folk som lever i dag; vær flink og del historier videre med de som er yngst i familiene, og videre dere som er ung må gjerne spørre de eldste i familien, og skrive opplysninger ned. Under her noen få bilder fra vårt opphold på Sømna. Dessverre kunne jeg ha vært flinkere og tatt flere.
Intet slående førstebilde akkurat, he-he. Vi sitter her på terrassen på bygdetunet på Sømna. Jeg tok egentlig ikke masse bilder på Sømna. Her spiste vi en tallerken rømmegrøt som lunsj. Det var “Sommardagan i Sømna” når vi var innom, og de solgte rømmegrøt der. Det eneste jeg så som skjedde på den dagen, var at brannmannskapene hadde noen aktiviteter for barn. Ellers var det en meget koselig butikk i tilknytning til bygdetunet med meget tradisjonelle bakevarer, gode brød, lefser og annen bakst + hjemmelaget godteri med andre suvenirer, ting og tang
Men dette er utsikten fra terrassen på bygdetunet på Sømna. En litt grå dag dette.
Tippoldefar. Nesten en ikke kan lese hva som står på gravstenen. Noe slitt etter mange år. Men artig at den fortsatt finnes
Her er nok noen søstre av Jæger på nabograva. De som har stelt disse gravene heter Småeng er borte nå, så det blir lite stell framover
Men jeg måtte innom stedets butikk og kjøpe med to blomster å plante på min tippoldefars grav. Jeg satte også ned tre blomsterløker på yttersiden, og i mellom disse blomstene. Så jeg håper det kommer opp noen fine stauder som kan pynte grava enda litt til
Takk for alt! <3
Måtte skrive noen ord i gjesteboka på bygdetunet
Ja, ikke mye å se, men jeg tok de fleste bilder mens vi satt og spiste rømmegrøt. Ikke ett bilde av kirka, he-he (?) Hvor var jeg i “hodet mitt” 😉
Kjenner du din slekt, arv og historie fra langt tilbake?
Litt om Sømna kommune:
Sømna kommune er en av fem kommuner på Sør ? Helgeland og ligger helt sør på Helgelands-kysten. Kommunen har ca 2008 innbyggere (12. des 2017) fordelt over 193 km2, hvor landarealet utgjør 189 km2.
Tettsteder
Kommunesenteret Vik, ligger midt i kommunen og her finner du blant annet bibliotek, Sømna bygdetun, butikk, idrettshall, hotell, omsorgssenter, pensjonistskole og Helgeland rehabilitering. Kommer du fra sør, er Vennesund ditt første møte med kommunen. Stedet har lange tradisjoner som handelssted, og her finner du campingplass, kiosk, båtutleie, kulturminner og restaurert brygge. Berg er tettstedet som ligger nord i kommunen på grensen mot Brønnøy kommune. Her finner du blant annet barneskole, allbrukshall, bank, butikker, bensinstasjon, bilverksted, småbåthavn og restaurant.
Næring
Sømna kommune er en av Nordlands største jordbrukskommuner og har et aktivt landbruk. I tillegg er offentlig tjenesteyting en stor sysselsetter i kommunen. Nord-Norges største meieri ligger på Sømna.
Friluftsliv
I Sømna finner du fine muligheter for friluftsliv. Her kan du gå på fjellturer etter merkede løyper, fiske i fjellvann eller bruke en av landets vakreste skjærgårder til bading og fisking. Båt kan du leie hos Vennesund Camping eller Bjørnvika natursenter.
I Vennesund finner du Sømnas “Fotefar mot nord”: Olavskilden, og ikke langt unna ligger Kvennvika som kan by på en fantastisk strandopplevelse.
I Berg sentrum kan du spasere langs promenaden ved sjøen. Her er det også tilrettelagt en fiskeplass for bevegelseshemmede. Vest for Berg finner du Sømnes, et flott sted for friluftsaktiviteter i skog eller ved sjøen.
Ved Øyvannet og Holandsvannet er det mulighet for bading og fiske ved fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede.
Her kan du lese mer om friluftsliv i Sømna.
Kommune i utvikling
Sømna er en kommune i utvikling, både når det gjelder tilrettelegging av kultur og natur for allmenheten, og etablering av ny næringsvirksomhet.
#reise #trip #ferie #holiday #vacation #sømna #norge #norway #aner #slektsforskning #vikkirke #helgeland
Slett ikke værst at du fant graven etter så mange år, men da er det vel noen som fortsatt steller den? Ellers så blir graver her fjernet etter 20 eller 30 år om ikke familien ønsker å betale for å ha den videre. Om de ikke gjør det forsvinner graven og andre fjernere slektninger kan ikke lete frem disse gamle gravene. Litt dumt, men jeg skjønner jo at det er pga plassmangel.
Koselig det bygdetunet 🙂
Spennende med familiehistorie..Jeg kjenner jo til mye om mine besteforeldre..litt om oldeforeldre..men alt for lite dessverre..
Hyggelig å pynte litt på graven til tidligere slekt.. Og jeg elsker all grøt så den rømmegrøten frista :)) Kos deg med kvelden <3
margarites: Nei, det er utrolig. Men jeg tror den er blitt stelt inntil nylig, men nå tror jeg det omtrent er slutt. Det var ingenting av blomster eller planterester på grava da vi kom dit i sommer. Men nå blir det forhåpentligvis noen løker med flerårige stauder som kommer opp. En må “jukse” litt når en bor langt unna, he-he 🙂 Men de vil for evig stå i kirkebøker da. Ja bygdetunet med utsalgstedet var koselig. Vi kjøpte med oss et nydelig hjemmebakt brød, akkurat passe stort for kveldsmat og frokost til to stk. Ha en riktig så fin kveld! <3
annebe: Dessverre tror jeg det er slik i de fleste hjem. Men godt at du kjenner til noe historie og slektskap da. Eller hvis du har noen eldre i livet enda, løp og spør, skriv ned! En bør bli flinkere til å skrive ned det de eldre forteller. Jeg har noen ark nedskrevet. Dessuten har vi flere album spekket med bilder helt fra oldefars tid på farsiden. I tillegg har jeg også et bilde jeg fant om slekta til morfar, der de fleste på bildet er navngitt. Ja, jeg syntes det så stusselig ut med ingenting, så jeg måtte jo plante, selvsagt. Grøt, både havregryns- til frokost og rømmegrøt til middags med litt spekemat er slagere her også. Ha en trivelig kveld selv!
Flotte og koselig bilder! Kjedelig at du ikke har fått bilder av det du ønsket da…ja noen ganger får man ha minnene i hodet…Koselig det også da…
det hender nok att en glemmer å ta bilder,men rømmegrøten frista da :=) jeg er så heldige att jeg fikk være i min tippoldemors 100 årsdag,jeg gikk da i 5 klasse :=) vi har slektsbok og på min farmors side har dei funnet slektninger langt tilbake til flere tipper ,grunnen er att det fantes flere konglige og da er det lettere å spore slekten tilbake i tid
Toini: Takk! Det var egentlig ikke mye å ta bilder av da, skjønner du, he-he. Men i ettertid ser jeg at jeg kunne i det minste hatt et bilde av Vik kirke, og litt av de gode bakevarene som var utstilt i den lille hjemmebakstbutikken. minner er bra, både i hodet og i bildearkiv. En fin kveld til deg Toini!
fruensvilje.blogg .no: Må vel tiltale deg med “Deres kongelige høyhet”, nå da, he-he 🙂 Alltid fint å få med seg sin historie og arv. Det er en vakker skatt en bør verne om og formidle videre. Rømmegrøt er alltid godt, men det må være en saltsmak etter i form av spekemat, synes jeg. Klem <3
Dette var et spennende innlegg! Jeg liker “røtter” – og begynner å få ganske grei kontroll på morssida mi! Klem <3
Margrethe: Ja, slekt og historie er interessante teamaer, synes jeg. Når en dro den veien i sommer, så kan en jo bruke litt tid til å finne ut litt mer om sitt opphav. Hadde det ikke vært for våre forfedre, så hadde vel vi ikke vært her heller, he-he 🙂