I dag har jeg tenkt å presentere Geiranger fra sin beste side med fotoer, i del 1 fra selve stedet. Her var jeg i fjor sommer på bil- og hotellferietur med min mann. Det er mitt favorittsted i Norge hittil. Kanskje jeg skifter favorittsted etter å ha dratt kystriksveien nordover og besøkt Lofoten senere i sommer. Hvem vet? Det kommer vel ferie- og reisetips fra Lofoten og kystriksveien nordover etterhvert.

Da Geiranger med sitt vakre sted med fjorder, fantastiske fjell, vakre stemninger, farger og som er blitt en “turistmagnet” er et meget “fotogent” sted, med mye å fange i kameralinsen, kommer derfor bilder herfra i flere deler. Jeg knipset jo vilt da jeg var der. For en natur !!! Dette er stedet for fotografer, både profesjonelle og amatører. Så er det stedet for de som elsker friluftsliv, både høyt til fjells og på sjø. Det er også stedet for de som elsker kultur og historie. Så er det også stedet hvor en kan oppleve mennesker fra alle verdenshjørner, en smeltedigel.

Om du tror norsk er språket her, tar du feil. Turisinformasjonen hadde en gutt ansatt som bare snakket engelsk, og var fra et mellomeuropeisk land. Betjeningen på hotellet er fra Russland, Sverige, Danmark og flere østeuropeiske land, også på restauranter er det utlendinger som ansatt. Vi ble kjent med en eldre trivelig dame på vel 70 år som arbeidet på hotellet. Før i tiden ble hun  titulert som “Koldtjomfru” i jobben ved hotellet. Hun kom hit hver turistsesong for å arbeide, til tross for alderen. Hun kjente jo hotellet meget godt, etter å ha jobbet her i evigheter. Hun hadde i dag i arbeidsoppgaver å lære opp nyansatte og så gikk hun og stullet å stelte. En meget pertentlig dame, som ville ha kustus / disiplin og ville at hotellet skulle “skinne”. Det var bein i nesa på henne. Her måtte de ansatte sannelig ikke gå å drive dank. Jeg spurte om hvorfor ikke norsk ungdom jobbet her. Da sa hun at de svarte i intervju eller i søknad, at da og da skulle de ha fri. Enten skulle de på ferie selv eller på en eller annen festival. De var ikke interessert i å ansette noen som ikke kunne stå sesongen ut. derfor tok de inn utenlandsk arbeidskraft heller. Min søster, Anne Grethe,som  er året yngre enn meg jobbet her først på 80-tallet i en sesong sammen med sin venninne. Selv fikk jeg jobb ved Geilo Høyfjellshotell i september 1983, etter gymnaset / allmenne fag. Men jeg takket nei da jeg fikk en kjæreste den sommeren og valgte å heller ta jobben jeg fikk ved kiosken i Follafoss. Det var jo vanlig før, at vi ungdommer ville tjene noen slanter i ferier.

Stedet Geiranger ble i 2005 innlemmet i det som kalles Unescos Verdensarv, og det med rette. (Ligger mer info. om Geiranger nedenfor bilder).

Topp fem ting å gjøre

• Cruise og sightseeing på Geirangerfjorden
• Padle kajakk på Geirangerfjorden
• Se på utsikten fra Ørnesvingen, Flydalsjuvet og Dalsnibba
• Gå tur opp til Blomberg, Knivsflå eller Skageflå, som er fraflyttede gårder i fjellsidene rundt fjorden
• Besøke Norsk Fjordsenter

I første del konsentrerer jeg meg om selve stedet Geiranger, med hotellet vi lå på, samt litt utsikt. I andre del vil jeg presentere mer historie og kultur, samt vakre bilder fra sjøreise med ferge tur / retur mellom Geiranger  og Valldal. I tredje og kanskje fjerde del vil jeg presentere området ovenfor og i rundt Geiranger. Det er bare ett og si; uimotståelig vakkert sted. Hit bør du ta en tur !!!

 

Stor cruisetrafikk i fjorden. Vi lå på Hotel Geiranger i tre netter i juli og hadde et oppgradert panoramarom med balkong og utsikt mot fjorden. Det koster flesk, men det er verdt det den ene gangen i livet du besøker stedet. Blir det flere turer på oss dit evt. så blir det annen overnatting og med billigere rom. Det er fullt mulig å campere på campingplassen i nærheten også. Dette var utsikten som møtte oss da vi første morgen gikk ut på balkongen. Vakkert ! 

 

Campingplassen sett fra balkongen på hotellet, Geiranger camping

Kaien sett fra balkongen på hotellet vårt

 

Flere restauranter og noen få butikker, og suvenirer i fleng….troll, elg, ostehøvler og alt som kan forbindes med Norge

 

Nede ved kaiområdet

 

Innover mot Geiranger camping

Moods of Norway, med klær for alle

 

Hotel Geiranger består av to deler, om du går gjennom det smale passasjen som vises her fra hotelldelen vår, og tar heis ned / trapper, så er du i restaurant som ligger på kaiområdet med mye god mat. Med den utsikten over fjorden, den er populær. Bestill gjerne bord om du skal spise

 

Mye fin kunst, i ulike former

 

Turistmagnet. Cruiseskipene kommer og går. Passasjerer fraktes i mindre fraktbåter inn til kaien. For å oppleve noen timer her. På bildet, ikke uvanlig syn, eksotiske turister kokkelerer med medbragt mat på en benk på kaia.  Her går det an å sitte å se på livet

Å velge buffèet med mange retter anbefales på selve hotellet (Hotell Geiranger). Her fra kjøtt og sausavd. 

Desserter, kaker og frukt i fleng på buffèet

En kan gjerne starte opp med en tallerken fra koldtbordet, nam 🙂

Når solen i tillegg skinner, her er det godt å være

 

Å sitte å nyte et måltid på restauranten her, mens solen går ned anbefales

 

Geiranger inn, sett fra båt

(et lite knippe av alle de flotte bilder jeg tok av stedet)

 

#foto  #photo  #fotografi  #photography  #bilde #picture  #natur  #nature  #Norge  #Norway  #Geiranger  #fjell #montains  #fjord  #fjords #vakkert  #beautyful     #reise  #travel  #turist  #tourist  #hotel  #camping  #reisetips  #ferie

 

 Geiranger (fra Wikipedia)

Geiranger er en bygd i Stranda kommune, innerst iGeirangerfjorden, en sidefjord av Storfjorden i Møre og Romsdal. Navnet kommer antakelig av norrønt geirr(spyd) og angr som betyr fjord.^{[trenger referanse]}

Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen ogØrnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingenog fjellet Dalsnibba. Fjorden med fossefalleneBruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak.

Geiranger- og Nærøyfjorden ble i 2005 innlemmet iUNESCOs verdensarvliste. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinet National Geographic, til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.^{[trenger referanse]}

Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, som ligger ved gården Maråk. Ved gården Vinje ligger engravhaug fra vikingtiden. Den eldste gården i bygda er Gjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster iNidaros. 

Det er 255 fastboende i Geiranger (2012) og de fleste er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med over 700 000 besøkende hvert år.^{[trenger referanse]} Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.

Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). For å komme seg etter stress og dårlig helse ville han besøke det rolige og restituerende Norge. Nevøen Edward Backhouse Mounsey (1840-1911) tok bilder på turen. De besøkte også Geiranger.^[1]

Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig.^[2] Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. I 1930-åra var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo.^[3]Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet.^[4] I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider.^[5] Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.

Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. I 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.^[6]

Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.^[7]

Geiranger har årlig besøk av 150?200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.^[8] I 2011 kom 230 000 til Geiranger med cruiseskip, 20 000 flere enn i 2010.^[9] I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn.^[10] I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til Oslo^[11] mot 206 anløp til Geiranger.

På vinteren er både fergen til Hellesylt og Geirangervegen stengt og den eneste helårsforbindelsen til bygda er Ørnevegen på Fylkesvei 63.

• Ørnevegen går nord vestover og det er omtrent 25 km til fergestedet i Eidsdal, med vei videre til Valldal, og Trollstigen. Vestover går det vei til Ålesund.
• Geirangerveien er vinterstengt og går østover til Grotli, Skjåk og Lom. Det er forbindelse til Stryn og Nordfjord. På fjellovergangens høyeste punkt (Djupvasshytta) går det bomvei videre til Dalsnibba.
• Fergeforbindelse med Hellesylt og Valldal i sommerhalvåret. Fergeturen til Hellesylt tar omlag en time og til Valldal litt over to timer. Begge turene går forbi fraflyttede fjellgårder og flere fosser, hvorav den mest kjente er De syv søstre. 

  I fjellene er gamle dyregraver og bogesteller (buestillinger)^[17] fra steinalderen. Mye tyder på at enkelte av disse er fra slutten av siste istid og blant de eldste byggverk i Norge.

  Norsk Fjordsenter ligger i Geiranger og gir innblikk i fjordkulturen, særlig livet slik det var på de mange fraflyttede fjellgårdene ved Storfjorden.

  Geiranger har inspirert en rekke kunstnere. Sangen Å Vestland, Vestland skal være skrevet i Geiranger.

  Hvert år arrangeres Frå fjord til fjell, som består av halvmaraton, miniton, marsj og sykkelritt som går fra sentrum i bygden til toppen av Dalsnibba, 1497 moh.