Jeg fikk gladmelding pr. SMS i 10.30-tiden på jobben i dag om at min sønn hadde bestått førerprøven og nå har et førerkort i hånden (eller rettere sagt et førerbevis inntil førerkortet er ferdig ordnet). Såååå glad jeg ble, artig det. Senere på da og ordnesgen har den nybakte 18-åringen vært til Steinkjer en tur på biltema og i kveldingen en tur på Frosta, så han har da fått kjørt litt i ettertid. Nå “mekker” han bil.
Som det hoper seg opp med klær hele tiden, klær som skal vaskes, klær som skal henges opp, klær som skal legges sammen, klær som skal inn i skap og skuffer. Blir det aldri stopp ? Tror ikke det, he-he! Det hører vel med. Ellers har jeg ryddet og tjonet i huset. Så nå var det godt og dumpe ned i sofahjørnet. Jeg har ikke forberedt noe til bloggen i dag, men fant frem et bilde tatt i juni 2010, utenfor huset vårt. Vi har plommetre og det er sååååå vakkert når det blomstrer. Vårt plommetre kalles opal, og det er nok det som passer best her i Nord-Trøndelag med tanke på klimaet. Det gir i alle fall gode plommer.
Her er bildet av vårt opal plommetre i full blomstring, nå lengter jeg spesielt mye mot varmere vær og sommer :
#fotografi #photography #plommetre #plomme #blomst #vakker #sommer #sol #godt #natur #nature
plomme
- ETYMOLOGI
-
av angelsaksisk el. mnty., fra lat.
Plomme, flere Prunus-arter i rosefamilien. Dyrkede plommer er krysninger mellom flere Prunus-arter.
De fleste plommesorter som dyrkes i Norge stammer fra den vest-asiatiske vanlig plomme eller sviskeplomme, P. domestica, og den europeiske eller vest-asiatiske kreke.
Kirsebærplomme har hatt mindre betydning som opphav til sorter, men er viktig som grunnstamme. Mest brukt som grunnstamme i Norge er imidlertid ‘St. Julien’, som hører til Prunus omesticassp.insititia. En del nyere, «japanske» plommesorter stammer fra kapp-plommer (også kalt japan- eller ferskenbladplomme), Prunus salicina, med hjemsted i Kina, eller fra krysninger mellom denne og amerikanske og andre arter.
Dyrking
Dyrkingen er nå vanlig i hele Sør-Norge til og med Trøndelag. Lenger nord, og i høyereliggende strøk sørpå, er den begrenset til tidlige, hardføre sorter, gjerne som veggtrær. Ved rik bæring er det nødvendig med en kraftig (og tidlig) tynning av karten.
Plommetrærne var ofte rotekte, formeringen skjedde ved rotskudd. Dette brukes fremdeles for enkelte sorter, men poding foretrekkes vanligvis. Av både myrobalan og ‘St. Julien’ finnes et utvalg av klonstammer, ved siden av at frøformerte grunnstammer også brukes. Noen sorter er selvsterile, flere av hovedsortene i Norge er selvfertile. Eksempler på plommesorter som dyrkes i Norge er ‘Edda’, ‘Mallard’, ‘Jubileum’, ‘Opal’, ‘Reeves’ og ‘Victoria’.
Historie
Dyrkingen av plommer er gammel og kom fra Lilleasia over Hellas og Italia til det øvrige Europa. I Norge er plommer kjent fra 1000-tallet, med sikkerhet dyrket fra 1550.
Næringsinnhold
Plommer inneholder noe fruktsukker, stivelse og kostfiber, men for øvrig lite næringsstoffer: Ca. 7 mg vitamin C, 197 mg kalium, 2 g kostfiber, 85 % vann og 227 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Bruksområder
Plommer brukes ofte til produksjon av brennevin. Markedsføres under forskjellige navn, f.eks. mirabelle og prunelle (Alsace), slivowitz (Øst-Europa) og Quetsch (Alsace og Sveits).
Plommer tørkes til svisker.
så fint!
sarah: 1000 takk for flott tilbakemelding !
Gratulerer med førerkort til Tantegutten min! ♥ ~ Jeg er så glad på deres vegne også. :} Når russetiden er overstått, har dere jo sjåfør! ;} Så snedig da! :} Kommer på plommeslang til høsten;} Hihi!
Tone M.: Takk for det! Ja, nå er det hans tur til å kjøre oss 😉 Du trenger ikke å gå på slang, plomma ska det bli !